Hun vokste opp med en mor med en fin fasade utad, god utdanning og posisjon i samfunnet. Hennes mors våpen var manipulering, gasligthing og annen psykisk vold.
LESERHISTORIE: Hun fikk meg alltid til å føle at jeg var feil, jeg var aldri god nok. Da jeg var i midten av førtiårene sto hun og skrek til meg at hun aldri hadde klart å knekke meg.
Det ble en slags åpenbaring, fordi hvem ønsker å knekke sitt eget barn?
Sort blikk
Hun har også forsøkt å splitte meg og min sønn. Han var ikke så gammel før han lurte på hvorfor mormor ble så sort i blikket sitt når hun ikke fikk viljen sin.
Hun har manipulert han med penger og gaver. Nå er han så voksen at han ser hva hun driver med og har ikke kontakt med henne lenger.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Svertekampanjene hun har bedrevet har ikke ført frem hos han. Han er rystet over atferden hennes og han ser hvordan hun driter seg ut som han sier. Han ser også hvordan jeg blir når hun tar kontakt. Bare en SMS kan få meg stressa i mange dager.
Splittet min bror og meg
Dessverre har hun klart å splitte meg og min bror med sin manipulering. Hun ringte alltid til han og klaget over hvor fæl jeg var og diktet opp historier.
Idag sitter jeg og min sønn uten kontakt med min bror og hans familie. Det er trist, men for min del har det vært helt nødvendig fordi det har gått på helsa løs.
Kontaktet minn psykiater bak min rygg
Etter at min far døde har hun bare blitt verre, han klarte å stoppe henne innimellom. Hun har ødelagt forholdet til min sønns far. Jeg har fått tilgang til mailer hvor hun sverter meg, hun har kontaktet min arbeidsgiver og gitt dem en epikrise fra en psykiater jeg gikk til som ung.
Hun har kontaktet vennene min bak min rygg og fortalt løgner, det er slik at vanlige mennesker ikke tror på meg, fordi det er så ondskapsfullt. Det er disse metodene som er så skadelige for oss som rammes, men som også gjør meg sinna.
Ny forskning viser at det er sammenheng mellom barndomstraumer, vold og dårlig helse. Så prisen jeg har betalt har vært høy. Jeg har fått så mange helseplager at det nærmer seg en delvis ufør, kompleks PTSD. Slik ender jeg også nokså dårlig ut økonomisk.
I samfunnet generelt er det også svært liten forståelse for at man velger å ikke ha kontakt med egen familie.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg har også mistet endel av storfamilien, fordi folk tror på løgnene hun sprer. Hun fremstiller meg som om jeg er økonomisk ruinert på tross av at jeg eier egen bolig og har en god jobb.
Hun forteller også de som vil høre på at jeg har vært en dårlig mor. Min sønn er en godt likt og flott ungdom, flink er han også.
Jeg kan ikke besøke slektninger
Jeg bor i annen landsdel enn min mor og er glad i hjemstedet mitt, men kan ikke bo hos slektninger fordi da kommer hun på døren og det blir drama. Da er snørr og tårer, og offerrolle fordi hun ikke skjønner hva hun har gjort.
Poenget mitt er at det blir mange tap og omkostningene er store. Samtidig erfarer jeg at det er få fagpersoner som evner å forstå at for noen er kontakt og tilgivelse umulig og at det handler om egen omsorg.
Ønsker henne død
Jeg ser frem til den dagen hun dør, og det er også vondt fordi det får meg til å føle meg som et svært dårlig menneske. Det blir også en utfordring. Skal jeg gå i begravelsen? Skal jeg ha navnet mitt i dødsannonsen?
Det blir så mye unormaliteter som er skambelagt. Dessverre var jeg godt voksen før jeg forsto at hun nok er en narsissist med sterke psykopatiske trekk.
Det er alt for lite kunnskap om dette i Norge!
LES OGSÅ:
Når min mor er edderkoppen og jeg sitter fast i hennes nett
Min mor tok nesten livet av meg
Når din egen mor er psykopaten i ditt liv
Lucifers datter – den kvinnelige psykopaten
Finnes det kvinnelige psykopater?
Dette skjer etter bruddet med en psykopat
10 regler for et endelig brudd med psykopaten
Flygende aper – psykopatens medhjelpere og medskyldige
Når du blir utsatt for en svertekampanje
Flykt eller kjemp
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om dette innlegget? Har du et råd til denne fortvilte kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Er du på LinkedIn? Legg gjerne til Tom Aage i redaksjonen på Facebook og LinkedIn.
Hei. Kjenner meg igjen her, bare at i min familie er det min far som er slik. Jeg ente opp med å trekke meg bort for mange år siden. Dette av hensyn til mine barn, men også meg selv, ungene var redd ham, og jeg gjorde og har heller aldri gjort noe riktig. Han bruker penger som lokkemat, tror at alle har en pris. Jeg har avslått, det har også mine barn gjort. Siste gang jeg snakket med ham er vel 3,5 år siden, resultatet ble at jeg fikk beskjed om at de har ingen datter lengre! Prøvde snakke med min mor da jeg gikk, men hun har ingen meninger og ingen stemme lengre. Dessverre ikke mer jeg kan gjøre der, han har brutt henne helt ned. Han har snakket om at han snart skal dø, siden han var i 40 åra, dessverre så er han mer enn 40 år på overtid, og jeg vil aldri kunne få min mamma eller ungenes “besta” tilbake. Mine barnebarn vil heller aldri kunne huske sin oldemor, for henne ( oldeforeldrene) har sagt de ikke er ønsket på besøk. Så jo, sånne mennesker har man lov å ønske bort! De gjør ikke noe annet enn å ødelegge livene til de rundt seg! Jeg ønsker og min far død! OG det er ikke på grunn av farsarven!
Wow… så utrolig lik min mamma. Var skremmende å lese.
Min mamma slo hånd av meg for 3 år siden, men skjønner ikke hvorfor. For hu klarer ikke la meg være. Hu har gjort så alle har snudd meg ryggen. Hu har ødelagt mellom min bror og meg. Jeg står ganske aleine. Men jeg klarer meg heldigvis.
Men er utrolig dårlig at Norge ikke ha mere kunnskap og fanger opp disse menneskene. De som er syke, ikke vi. Vi blir syke av sånne mennesker rundt oss. Vi er ikke.
Sender en klem
jeg føler meg også som ett dårlig menneske når jeg tenker at det vil være godt når min mor dør. men det er tross alt ikke jeg som er problemet. jeg har bare lyst til å få være i fred. jeg er skuffa over psykiatrien fordi dem har ikke hjelpa meg til å forstå hva jeg har vært utsatt for og hva jeg egentlig står overfor. jeg har mått finne ut alt selv. jeg har forlatt familien for å få slutt på mishandlingen. det er mange år siden. jeg fikk det mye bedre etter. verdifølelsen, selvfølelsen og selvtilliten er på plass igjen. det eneste som plager meg nå er at hun sender meg besøksforbud hvert år. i begynnelsen trodde jeg hun var redd for meg fordi jeg tok igjen litt vel hardt, men for noen år siden fikk jeg på følelsen at hun ikke vil slippe taket. det syns jeg er ekkelt og skremmende. de normale i familien er døde. det som tynger meg er at hun klarte å splitte meg og sønn min og han er garantert blitt hjernevaska og vil ikke se meg mer. min eldste søster er gullungen og ett hakk verre enn min mor. jeg har alltid vært syndebukken for jeg forstod tidlig at noe var galt og gjorde opprør. min mor har ødelagt livet mitt gang på gang. det rare er at de kan påføre ett menneske ufattelige skader uten at du skjønner det selv og når du ikke klarer livet tar barna av disse alt på sin kappe. jeg har nesten rusa meg til døde mens jeg har tenkt. det hele er så ondskapsfult at det ligger langt utenfor min forstand. jeg er bare glad for at jeg ikke er sånn selv og den prossessen jeg har vært i som en psykolog satte i gang har jeg blitt ett bedre menneske og kvitta meg med men som jeg bar med meg fra oppveksten. jeg har stått så aleine mot ondskapen så jeg vil påstå at jeg har fått hjelp ovenfra. jeg tror det starta når jeg bestemte meg for å ta ansvar og se på hva som var galt med familien. en død søster og jeg sleit. noe måtte være galt. en svak familie og meningen min var og gå tilbake til sønn min og hjelpe han med sine barn for i fremtiden skape sterke familier. alt har blitt ødelagt på veien fordi jeg viste ikke at så mye ondskap skulle stå i veien.
Kjenner meg igjen, det du skriver bekrefter hva jeg selv har opplevd og følt.
Nå, akkurat nå, er jeg så heldig at narsissisten er død. 9 dager siden i dag. Hun ble 90. Var innful til det siste.
Da jeg var baby ble jeg glemt igjen på et fjøsgulv – jeg lå med ansiktet ned i halmen og torde ikke puste inn insekter og muselort. Da jeg var 3 overså de en meget alvorlig virussykdom som ga senskader og gjorde meg funksjonshemmet.
Jeg flytta tidlig hjemmefra og gifta meg med feil person; jeg gikk rett inn i armene på en som var lik de jeg kom fra.
I bryllupstalen sa min far til sin nybakte svigersønn at nå hadde han tatt fanden på ryggen, og måtte bære meg helt fram. Mange gjester ble rystet og reagerte; de forsto jeg ikke hadde hatt greie oppvekstvilkår. Jeg var vant til lignede uttalelser, for meg var det dessverre normalt.
Etter 10 år kaset jeg den mannen ut. Fysisk. Slengte alle klærne ut i snøen. Han flyttet rett inn til elskerinnen og sutret over at han hadde blitt fratatt hjemme sitt.
Løy om at jeg hadde blitt fradømt barna. Ga forfalsket lønnsslipp for å slippe unna med et lavt bidrag. Men jeg hadde tilgang til ligninga, og fikk rettet opp.
Han krevde psykologisk undersøkelse av barna våre; han kunne ikke begripe at de ville bo hos meg. Han kjempet hardt for å få foreldreretten, men reiste til utenrikstjeneste i flere måneder på få timers varsel.
Heldigvis traff jeg en ny mann, og min yngste sønn sier han er den beste faren han har hatt.
For 23 år siden skjedde en stygg sak som gjorde at jeg måtte sette strek; jeg fikk en gave fra de gamle, pent innpakket, med bånd og gavelapp. Gaven inneholdt 5 ruller dopapir. Da gikk det for alvor opp for meg at det var sånn jeg hadde følt meg, som dopapir for dem. De hadde hatt en datter, jeg hadde ikke hatt foreldre.
Da døde de to gamle for meg. Jeg følte sorg over foreldre jeg aldri hadde hatt, men som gikk levende omkring og krevde oppmerksomhet.
Jeg nærmer meg 70 og har hatt problemer med mitt opphav fram til nå. Jeg kjente hun ga slipp da hun døde, jeg har ikke lenger en unødig tyngde på skuldrene.
Jeg hadde ikke mitt navn i noen av dødsannonsen. Og kommer ikke til å være tilstede under hennes seremoni.
For to uker siden døde den andre forelderen. Bisettelsesdagen satt jeg og mannen min et annet sted med god matpakke og pen utsikt.
Familien er splittet. “Alle” har blitt hjernevasket med at jeg er “vanskelig”.
Sannheten er at pga omsorgssvikt bruker jeg rullestol i dag.
Verden er et bedre sted uten henne.
Vi søsken ble splittet. Broren ble gullungen. Men han er ulykkelig og psyk, og husker ingenting fra sin barndom. Jeg håper han finner seg selv nå når heller ikke han har unødig tyngde på ryggen.
Så langt har vi samarbeidet godt med arveoppgjøret. Et hus og ei hytte er stappfull av de gamles eiendeler – og ingen vil ha noe fra dem.
Jeg plukker noen bilder og personlige ting. Det får plass i ei eske på størrelse med ei bok.
Jeg hadde aldri våget å tro at jeg kunne bli så lettet og glad. Det er en helt ny følelse. Og jeg fortjener det. Og jeg unner alle å få oppleve noe lignende.