Foreldrefiendtlighet - når barna bedras - Psykopaten

Foreldrefiendtlighet – når barna bedras

Forlate psykopaten

«Pappa, du bedro meg også», leste jeg i Dagbladet 14. mai. Nå var datteren 24 år og student og stor nok til å fortelle pappaen om sine følelser fra da han var utro mot moren. Denne leserhistorien er ei viktig, oppklarende og rørende fortelling om hvordan barn rammes av voksnes handlinger.

LESERHISTORIE: Det er 17. maimorgen 2016 og små og store flagg er heist for å markere dagen vår.

Jeg lyttet til de kloke ordene fra talerstolen, like etter det første, tidlige 17. mai toget. Han snakket om samholdet, om godheten, om samtalen, om tilgivelsen, om respekten for hverandre og om viktigheten og viljen for å møtes på halvveien. Og at ingenting er virkelig vårt før vi deler det med noen.

Disse holdningene som vi i Norge har vært velsignet med og levd med og vernet om i årevis. Kanskje er det denne tenkningen som gjør at vi sies å leve i verdens beste land.

Konfliktene her på berget, er minimale i forhold til det mange andre opplever. Det står i alle fall ikke om liv. Flyktninger fra Syria, Irak, Afghanistan og andre land, har lenge latt oss høre fra der hvor uenigheter markeres med gevær og bomber.

Mens jeg lytter til ordene fra talerstolen, minnes jeg noen år tilbake.

Mitt forsøk på forsoning

Jeg minnes da jeg gjorde mitt siste forsøk på å få til en forsonende samtale. Den som ble fatal.

Da mor til ungene mine heiste sitt høyst personlige og imaginære flagg. Helt til topps. Da hun satte inn sikkerstikket, seiret og endelig fikk tatt ungene våre fra meg.

Jeg kjemper med tårene, alene midt i menneskehavet på 17. mai. Jeg gråter stille. Flere år etter at jeg sist møtte ungene mine. De er snart 15 år nå. De siste årene har de knapt villet vite av meg.

Heldigvis har jeg solbriller. Jeg greier knapt å la være å strigråte. Jeg forlater stedet og går hjem. Jeg tror aldri jeg kommer ut av savnet og sorgen. Omsorgen for ungene mine har ingen grenser. Heller ikke i tid.

Jeg grunner ofte over hvordan de har det?

De små SMSene og mailene besvares ikke lengre. Kvelden på nasjonaldagen bruker jeg til å skrive disse ordene. I håp om å nå dere to med min fortelling.

Dere var begge godt planlagt og ønsket.

Vi var ikke gift. Det ble umulig med ekteskap med alle de omvendte opplevelsene jeg fikk erfare. Mamma hadde en egen evne til å ta gleden og kjærligheten fra meg. Og etter hvert fra dere også. Noe av det siste mamma sa til meg før jeg dro, var at dere ikke ville treffe meg mere. Dere hadde selv sagt det, sa hun.

Dette kalles manipulasjon av egne barn. Noen snakker om overgrep. Jeg selv kaller det for ondskap, både mot dere og meg. Og mot hele min familie som også ble inkludert i klanen som ville dere og mamma vondt.

Egentlig starter min fortelling før dere kom til oss. De ubegripelige opplevelsene kom  til syne allerede da dere var nyfødte. Fra da av skulle dere være hennes eiendom. Helt alene. Hun ville ikke ha meg ved sin side i oppveksten deres.

Mamma ønsker å bestemme det meste. Helt alene

Uenigheten mellom oss ble etter hvert så vanskelig at den ikke var til å leve med. Hun benyttet de usleste metodene for å ta meg ut av papparollen. Ingenting stoppet henne. Hun gav seg aldri på noe.

I årevis levde jeg med trusler om at hun skulle ta dere med og flytte langt fra meg.

Hun var ofte sint og plaget meg helt til jeg ikke klarte mer. Jeg måtte stadig forlate huset for å få fred og for å sikre meg for ikke å ta igjen. Da jeg kom tilbake holdt jeg meg mye i kjellerstuen.

Mange ganger jaget hun meg på dør og ba meg aldri komme tilbake.  Og jeg dro med dyna, klesskift og tannbørsten i en bag. Dere observerte krangelen før jeg dro. Og jeg fikk de beste klemmene da jeg fant roen og ruslet rolig ut. For deres skyld forlot jeg. Det var det eneste som nyttet.

Vi tre var så nære. Vi så alle de nye barnefilmene som kom. Karsten og Petra, Albert Åberg og Roald Dahl kunne dere nesten helt på pugg. So –Ro, Trollmor og mange flere barnesanger var våre. Stadig koste vi oss sammen med kakaoen i skiløypa og jeg var minst like stolt som dere da dere etter hvert suste ned slalåmbakkene.

Grenseløs kjærlighet

Etter hvert ble dere redde for å være alene med henne og ba meg slutte med joggeturene mine, jobbreisene mine og så videre. Dere ringte meg når dere var på overnattingsturer med mamma. Jeg måtte komme for å være sammen med dere eller for å hente dere.

Kollegene mine på høyskolen og universitetet overhørte frykten i stemmene deres når dere ringte meg.

De var sjokkerte og ba meg ta dere med og flytte fra mamma. De hadde aldri hørt på maken, sa et par av de jeg kjente best. De var fagfolk med spesiell kunnskap om forholdet barn og foreldre.

Men mamma bygde allianser med rette personer og etater. Mamma snakket med noen og fortalte helt motsatte historier. Hun frikjente seg selv og løy om at jeg ikke var snille med henne og dere. Mamma var så flink til å overbevise andre.

Jeg ba om støtte fra en kjent advokat. Jeg diskuterte med en barnepsykolog og jeg snakket med Foreningen 2 foreldre. Som pappa er det best at du trekker deg unna, sa de. Alle sammen.

Ikke fordi jeg ikke dugde som forelder. Men fordi jeg var pappa. Mammaer er fortsatt foretrukket som nærmeste omsorgsperson i dette landet, sa de. Jeg fikk lese fra rettssaker som viste at pappaer har lite å stille opp mot ei mamma. Nesten uansett hvor mye uro hun lager i familien.

Berre ein pappa

«Berre ein hund», skrev Per Sivle. «Berre ein pappa», tenkte jeg da jeg erkjente at barneloven ikke var laget for meg. Jeg tenkte aldri å gå til rettsak mot mamma. Det ville bare gjøre ting verre, sa de.

Vis klokskap og trekk deg bort fra uroen med den dama. Ungene må ut av skuddsonen mellom dere, sa de. Alt til barnas beste.

Jeg lyttet til disse beste rådene og trakk meg unna. I dypeste kjærlighet til dere flyttet jeg ut fra mamma. Jeg lyttet til de klokeste hodene for å skape minst mulig uro for dere.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

En periode delte vi annen hver helg og en ukedag, men det ble vanskelig etter hvert. Dere visste ikke hva som var sannheter og løgner. Jeg tolket noe av praten vi hadde sammen. Mye av det som kom fram var direkte løgn om meg. Jeg merket godt at dere ikke tålte mine eventuelle korreksjoner. Mammaer er hellige. Jeg vet det.

Jeg slo ingen. Jeg kjempet for redeligheten og kjærligheten, men ble ikke trodd.

Jeg gråter ennå

Det var så vondt å se redselen deres under innslaget i dagsrevyen om alkoholismens forbannelser. Dagen etter at mamma igjen høylytt anklaget meg for å være alvorlig alkoholisert. Og da hun fortalte dere om sin frykt for hva jeg kunne finne på med henne og dere, i fylla.

Dere ble informert om min pengegjerrighet og om alle pengene jeg lurte bort fra familiens felleskasse. Og at mamma måtte spinke og spare for at endene skulle møtes. Hun løy.

Fagfolkene ba meg om ikke si noe ufordelaktig om mamma til dere.

Jeg ba mamma være med til felles samtale hos en psykolog for å finne ut hva som var til det beste for dere. Hun sjarmerte han i senk og hun fikk forståelse for alle lidelsene jeg hadde påført henne. Mamma er så flink med andre mennesker. Men hun løy til psykologen. Helt uten å blunke. Det virket som om hun mente at egne løgner var eneste sannheten.

Han hadde noe kjennskap til at sannheten var helt motsatt av det mamma fortalte.

Han visste om blåflekker, sjikanene og krenkelsene av oss alle.  Han var orientert om slag og blod og at også dere kunne bli tatt hardt. Hos oss var det mor som krenket og sjikanerte, slo, sparket og løy.

Men hun snudde alt opp ned og ble trodd. Han ga henne støtte.

Det var den kvelden mamma heiste sitt imaginære flagg til topps. For henne var det den siste, store seieren. Da fikk hun aksept for sine løgner og kontrollbehov med fagetatens velsignelse.

Innertier, tenkte jeg. Dere to og jeg tapte.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Litteraturen bekrefter disse opplevelsene mine i møter med fagetatene. Jeg er ikke alene.

Det er ikke til å tro. Det ble for mye.

Jeg er redd at toget er gått for oss tre. Jeg vet ikke lengre om vi vil finne tilbake til den store roen vi hadde sammen. Den gang da diafragma tillot oss å trekke de dypeste innhalasjonene. Uten noen form for anstrengelser. Tiden vi hadde sammen med Albert Åberg, Karsten og Petra og alle de andre.

Foreldrefiendtlighetssyndromet

Fagmiljøer snakker om foreldrefiendtlighetssyndromet, eller foreldrefiendtlighet. Noen fagmiljøer underkjenner dette syndromet og kaller det kvasivitenskap. Jeg er ikke fagmann. Men jeg har masse kunnskap og erfaring om dette. Jeg er ekspert. Jeg har levd med det i snart 16 år. Jeg kan de mest utspekulerte og hjerteløse metodene som benyttes for å hevne den andre forelderen. Metodene som egentlig rammer barna like hardt og kan påføre dem uhelbredelige skader.

Undersøkelser viser at kvinner er de desidert mest aktive når det gjelder å sette barna opp mot den andre forelderen og hele dens familienettverk. Mødre står for 85 – 90%% av denne utspekulerte og planlagte ondskapen.

Historiene som fortelles inneholder mye vondt, skam, redsel, ensomhet, fortvilelse, sinne, smerte, sorg og savn.

Og litervis med tårer.

Lidelser som varer i årevis, ja, kanskje livet ut.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Der hvor far eller mor gjemmer seg i bilen eller andre steder for ikke å bli oppdaget i det de vil  ”stjele” seg et glimt av barnet sitt.

Når det manipulerte barnet forteller om sitt hat og sin avsky mot den andre forelderen.

Der finnes også fortellinger om barn som sårt savner sin mamma, sin pappa, sine halvsøsken, besteforeldre, søskenbarn, tanter, onkler etc . Noen av disse barna som ikke tør oppsøke den nærmeste familie på «gal” side. Dette savnet som får et tårefylt og stille utløp under dyna.

Med ønske om kun det beste.

LES OGSÅ:

Nok en jul alene

Kvinne og fullblods psykopat

Hun slo og truet meg

Finnes det kvinnelige psykopater?

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

6 Comments

  1. Den andre

    May 21, 2016 at 5:58 pm

    Det er som å lese min manns historie. Skremmende, men jeg kjenner igjen det aller meste. Kontakten svinner hen, sms besvares helst ikke lenger, det er aldri tid til å gjøre noe sammen, ingen besøk, ingen ekte glede. Hans bekymring går også på barnas ve og vel, hva gjør dette med dem? Får de psykiske problemer av mors behandling og løgner, eller blir de likedan som sin mor og ovenfor sine barn igjen? Alt er prøvd, han blir ikke trodd hos verken den ene eller andre instansen, så det å gå til rettsak er ingen vits. Dessuten skader det jo barna, som du sier. Jo flere sms eller telefoner som blir tatt, jo mer strupes kontakten av, så han har skjønt at han gjør det vondt verre når han forsøker å holde en slags kontakt med dem. Det er så forferdelig at kvinner kan få holde på sånn, ustraffet! Det begås forbrytelser, men det er lov, ingen gjør noe som helst med det. For som du sier, en mor er hellig.

  2. anonym

    May 28, 2016 at 3:50 pm

    Hei. Jeg kjenner meg helt igjen i historien. Bare at det er omvendt. Mitt elskelig barn som før var full av latter og vi gjorde så mye hyggelig sammen er nå hos faren. Til jul kom hun ikke, enda det bare er tre km imellom. Ingen svar på sms lengre. (Jeg jobber med barn og alle svarer meg. Jeg har gjort det meget lenge)
    I retten fikk jeg høre at tenåringen og faren mente jeg truet når jeg sto på bussholdeplassen. Og ville gå på kIno eller kino. De har sendt meg melding om anmeldelse fordi jeg er på bussen. For å se mitt barn.. Han har fått med seg leder i fritidsaktivitet til å sende meg beskjed om at jeg er uønsket fordi jeg plager henne. Har møtt oppfor å snakke og gi lommepenger. Jeg har og hjulpet til der. Han sier i retten at jeg gav gamle skitne klær Ibursdagsgave. Jeg laget flotte barnebidraget. . Og har mange mange bilder av hennes varierte klesplagg. Han sier
    i retten at jeg er sånn ” psyk” og himler med øynene. Men jeg hadde forberedt meg, hadde hørt han Før. Jeg viste flott helseattest og den har vært flott meget lenge.
    Men tenåringen hadde blitt spurt ut og sagt hun vil bohos han. Jeg tror hun har blitt det fortalt. Vet at nye kona vil ha henne og.Han har sagt nei til å skrive avtale om ssamvær i fire år og krevde all foreldrerett . Og fikk det. J

    • Monica Anette Nymann

      March 18, 2018 at 11:13 pm

      Uff dette er jo helt forfærdelig.Det som slår meg at akkurat det samme opplever jeg og,men at det er barnevernet og fosterhjemmet som har skapt dette mot meg.Jeg føler meg maktesløs.Og tenker på min datter som må sitte i dette! Jeg selv har store erfaringer fra min egen barndom og vet hvor vondt det var,når min Mamma satt meg opp i mot pappa ;O( Men så døde pappa da jeg var 12,så da slapp jeg unna av fortsettelsen på hva som kunne ha kommet! Nå sitter jeg å ser at min egen Datter blir offer for denne ondskapen og får ikke gjort noen verdens ting:O( De er bare så fornøyde for at jeg blir holdt utenfor,de har oppnåd det de ønsket hele tide… å bli kvitt meg Mamma

  3. Anonym

    June 1, 2016 at 10:09 am

    Kjenner meg på en prikk igjen med denne historien. Foreldrefiendtliggjøring er ondskap satt i system. Det er ikke vanskelig å forstå at en person som får seg til å gjøre sånt mot barna og den andre foreldren, lider av alvorlig form for personlighetsforstyrrelse. Det er bemerkelsesverdig hvor likt symptomsbildet er hos de berørte barna – som tilsynelatende ser ut til å elske å konkurrere om å være mest mulig spydig mot far. Noe av det mest ubehagelige med en sånn situasjon er at barna er i hendene på en psykopat (eller narsissist) som ikke evner å elske, heller ikke sine barn! Det blir en slags mobbekampanje der barna konkurrerer om å være mest ondskapsfulle ovenfor den andre foreldren, i dette tilfellet far. Tenk på den smerten barna utsettes for, for samvittighetskvalene de kommer..

    Mor som er alkoholiker og ødelegger familien. En mor som manipulerer omgivelsene rundt seg, inkludert manipulerte selvmordsforsøk. Barn som ikke får sove om natten fordi “noe” plager dem. De klager begge på en klump i brystet som ikke går bort. Når far endelig forstår hvor skadelidende barna har blitt tar far grep og bestemmer seg for at alkoholismen og familiehemmeligheten skal bli gjort kjent. Far orker ikke mer og bestemmer, etter råd fra bla. al-anon, seg for å gjøre familiehemmeligheten kjent. Mor heiser “flagget til topps” og kommer seg inn på et krisesenter der hun blir værende i hele 30 dager. Herfra ringer hun rundt til venner og familie og bekjentgjør hvor hun er, og hva hun har måttet “gjennomgå”. På denne tiden greier hun å manipulere alle rundt seg, inkludert familievernkontor og venner. Hun setter i gang en “drepende” hatkampanje mot far, i det denne blir fremstilt som både farlig og utilregnelig. Kontakten med barna svinner sakte hen og stopper helt opp til slutt. Til og med politiet greier mor å manipulere, for etter å ha tilbrakt 30 dager på et krisesenter har hun nå all empati. Fra krisesenteret politianmelder hun far hele 4 ganger, for påståtte trusler. Alle disse anmeldelsene blir henlagt som grunnløse.

    Etter flere måneder uten kontakt med barna forsøker far å oppsøke barnas hjem, i håp om å få treffe dem. Faren treffer ikke barna, men derimot husverten der de bor, sin kan fortelle at hun “tror ikke de er hjemme”. Far drar skuffet hjem med uforettet sak. Han har gitt opp. Neste dag ringer det på døren og der står to politifolk med besøksforbud som de vil ha signert(!) Det viser seg at mor kontaktet politiet og lyver om at far skal ha truet mor, via denne husverten.. Politiet etterforsker ikke saken. Husverten blir aldri avhørt, enda far insisterer på at denne må avhøres for påstandene som ble fremsatt er basert på ren løgn. Far når ikke frem på noen områder. Etter en tid drar minstejenta til skolen. Denne dagen har hun en veldig viktig nyhet å formidle til klassen og klasseforstander. – De bor nå på hemmelig adresse og det er ytterst viktig at denne adressen aldri blir røpet! Mor vikler inn den ene institusjonen etter den andre og hun får alle inn på sin side. Det er ingen som tviler på det hun sier lenger, for hun har tross alt vært på et krisesenter i hele 30 dager! Hun har også lykkes med å besøksforbud! Det er nå snart 5 år siden far mistet kontakten med barna sine og han var nødt til å starte et nytt liv, uten barna denne gangen, for å i det hele tatt klare å overleve. Sorgen, fortvilelsen, urettferdigheten og ondskapen ble til slutt for mye for han. Takk.

  4. Anonym

    August 7, 2016 at 10:55 pm

    Vet ikke helt hvor jeg skal begynne…..
    Det er som å leve i en skrekkfilm. Meldinger blir ikke besvart , ikke svar på telefonen.
    Alt er snudd på hodet. Som der står her på disse sidene. Nk. Null kontakt.
    Jeg er mor, blir utestengt.,
    Har blitt det i flere år. Er det noen her som har en positiv historie å fortelle?
    Hvordan er det mulig å nå inn til disse barna? Mine er nå voksne og burde ha egne tanker. Det er helt låst. Virker som en sms bara trigger til mer taushet. Mobbing.
    Jeg synes synd på dem, i neste øyeblikk er jeg rasende.
    Slitsomt. Alt jeg ønsker er å være mamma. I oppveksten hadde de bare meg. Faren var helt fraværende, var aldri hjemme. Mye alkohol.
    Nå er det han som er perfekt.
    Mitt inntrykk er at det er det samme som om de var med i en lukker sekt. De samme mekanismene. Hvordan kan de fungere ibforhold til kjærester?
    Jeg er så fortvilet……
    Er det noen som kan komme med et råd eller flere?

    • Anonym

      September 18, 2017 at 2:41 pm

      Kjære deg.
      Jeg kjenner meg så godt igjen i tankene du deler her. Jeg er også mamma, men etter en konfliktfylt skilsmisse forsvant guttene mine veldig brått, de var da 10 og 12 år gamle. Helt ubegripelig for meg da, jeg var delvis hjemmeværende for de i oppveksten og de kom stort sett til meg om det var noe. En vanvittig uvirkelig tid fulgte, de flyttet etter hvert med far til en annen by, det var ikke mulig å få gehør i hjelpeapparatet, ble bare anbefalt å ligge lavt – så kom dekanskje tilbake en dag.
      I årene som fulgte sendte jeg jule og bursdagsgaver, brev, sms. Var nøye med å skrive at jeg hadde det bra, men at jeg selvfølgelig savnet dem. Fokus var på en måte å ikke påføre mer skade eller skyldfølelse, og samtidig få de til å se at de betydde masse for meg.
      Jeg fikk kun noen få drypp i respons, men sendte allikevel brev 3-4 ganger årlig på Messenger, tenkte far ikke hadde kontroll på den kanalen. Det er forferdelig vond å ikke få svar, det er vanvittig smertefullt.
      Så til den positive delen av min historie. Høsten 2016 skrev jeg igjen til min yngste sønn som da var 18 år, og jeg fikk et skikkelig svar. Det ble til brevveksling og etter hvert telefonkontakt, han kom på besøk flere ganger, og flyttet til slutt hjem til meg. Han er snill og omsorgsfull, men vi har ikke hatt en ordentlig samtale om hva som har foregått. Jeg vet ikke sikkert hva som utløste hans avgjørelse om å komme tilbake. Jeg tenker at de må vi ta over tid.
      Min andre sønn ville ikke ha kontakt, men det snudde for ikke så lenge siden da jeg og flere nære ble utsatt for en alvorlig hendelse som kunne tatt liv. Han var så redd da han kom, kanskje for å bli avvist, eller tanken på aldri å muligheten til å treffes igjen. Det er selvfølgelig mye å jobbe med for oss alle, det er veldig trist når barn blir manipulert av en foreldre slik at livet deres vider blir basert på en konstruert løgn. Jeg tenker mye på hvordan jeg skal løse opp i disse løgnene på en skånsom måte slik at de kan oppnå et mest mulig sunt følelsesliv, trygghet – og tillit til omverden.

      Jeg har inderlig medfølelse med deg. Jeg kjenner så godt den altoppslukende sorgen og savnet. Jeg håper inderlig at barna dine greier å gjenoppta kontakten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.