Frode Thuen er professor i psykologi og skriver sin faste spalte i A-magasinet. Der svarer han leserne på spørsmål om samliv og relasjoner. I siste leserspørsmål får vi høre historien til en tenåringspappa som er skilt fra barnas mor. Han forteller om en fortvilt situasjon der mor har manipulert barna til å vende ham ryggen.
Han beskriver en situasjon som er lett å kjenne igjen for andre mennesker som har levd med ektefeller som tyr til hevn og bitterhet etter en skilsmisse. Mannen skriver at han i perioder har vært så fortvilt at han har vurdert selvmord. I kjent stil blir dette brukt mot ham i senere anledninger. I sitt sterke leserbrev til Thuen skriver han;
“Det verste er tanken på hvordan barna mine har det. Hva skjer med dem, og hva lærer de av dette? De lærer å undergrave tillit i stedet for å bygge tillit. De lærer å lyve, og de lærer å hate istedenfor å elske.
Jeg når ikke frem til dem. Når jeg forsøker å fortelle hvordan jeg har det og at jeg er bekymret for dem, så er jeg dum, ond og manipulerende. Sender jeg bare korte kjærlighetserklæringer til dem og sier at jeg er her for dem, så spammer jeg dem”.
Det knyter seg i magen når jeg leser mannens historie. Jeg har opplevd mye av det samme, og jeg vet at mange lesere av psykopaten.info sitter med samme dyrekjøpte erfaring. Jeg har selvfølgelig respekt for en professorer i psykologi, men jeg har samtidig opplevd at hjelpeapparatet står ganske så maktesløse når de skal hjelpe ofre for narsissister eller psykopater. Har professor Frode Thuen stilt seg selv spørsmålet om kvinnen kan ha en alvorlig personlighetsforstyrrelse? Om hun har narsissistiske eller psykopatiske trekk? I hjelpeapparatet og hos psykologer som ikke har psykopati “på radaren” blir ofrene ofte møtt med krav om “velvillighet” og spørsmål om å “sette seg inn i den andres sted”. Man tar for gitt at man har å gjøre med rasjonelle, “normale” mennesker i en konflikt. Som lesere av psykopaten.info kjenner til gjelder ikke dette om den som sitter på andre siden av bordet er en narsissist eller en fullblods psykopat. Ofte blir vi bedt om å snu ryggen til, sette punktum, gå videre i livet eller vende det andre kinnet til. Det kan være gode råd å følge dersom du ikke har barn med vedkommende, men har dere felles mindreårige barn er det ikke like enkelt å komme seg ut av grepet. Mannen som forteller sin historie til A-magasinet sitter i dette grepet. Han soner en livstidsdom fordi han har barn med denne kvinnen.
Les: Frode Thuens spalte i A-magasinet: Moren får barna til å avvise faren
La oss ta ham på ordet, virkeligheten er som han beskriver. Hun straffer ham på verst tenkelig vis ved å manipulere barna til å tro at han er ond. Mange forsmådde ektefeller gjør nettopp det ved en bitter skilsmisse. De tenker ikke et øyeblikk på barna. De er drevet av hevn. Krenkede narsissister kan bli livsfarlige for den andre parten. De tar hevn og skyr ingen midler for å nå sitt mål. Mange menn mister kontakten med barna sine. Mange menn blir anmeldt for seksuelle overgrep mot sine egne barn underveis i bitre barnefordelingssaker. Eks-partneren vil ha sin tidligere ektefelle ut av livet. Barna er ikke felles, og de har ingen forståelse for at barn i utgangspunktet er glad i begge sine foreldre. I denne kampen blir absolutt alle midler tatt i bruk. Overgrepskortet er det aller kraftigste og det mest nedrige av alle.
Hjelpeapparatet står maktesløs
I begynnelsen forsvarer man seg så godt man kan, men du er stort sett dømt til å tape. Du blir sint, forvirret og utmattet. Alle disse reaksjonene blir brukt mot deg. Din egen selvrespekt ødelegges fullstendig. Stort sett slipper narsissisten unna. De blir tatt på alvor, de er notoriske løgnere og omgivelsene ender opp med å tro på deres overbevisende og tåredryppende historier. Hjelpeapparatet står også maktesløs i mange av disse situasjonene.
Du er heldig om du treffer en psykolog som skjønner deg. Det ble min redning. Jeg fant en psykolog som forsto. Og det er egentlig her min historie til Frode Thuen starter.
Veldig mange psykologer sier nettopp som Thuen; prøv å se saken fra hennes ståsted. Kom med en innrømmelse eller si deg enig i noe av det hun påpeker eller foreslår. En slik tilnærming vil forståelig nok sitte langt inne for deg, ikke minst fordi det sikkert føles helt urimelig, og kanskje har du heller ikke tro på at det vil ha noe for seg. Men ikke glem at konflikten blir opplevd og oppfattet på en helt annen måte fra din ekskones perspektiv. Og at det som virker urimelig og håpløst fra ditt ståsted, nettopp kan være det som gjør at hun begynner å se på deg med et litt mindre kritisk blikk. Klarer du først å skape en ørliten åpning hos henne, er det håp om at også barnas fiendtlighet vil avta. For det er hun som sitter med nøkkelen til barnas hjerte – det er kanskje bare gjennom henne du kan nå inn til dem.
Derfor vil jeg anbefale at du virkelig prøver å se konflikten fra hennes perspektiv, og at du virkelig viser vilje til å komme henne i møte. Du har mye å vinne og lite å tape på å prøve”.
Kjære Frode Thuen, for meg ser det ut som om du rett og slett ikke tar denne mannen på alvor! Du lytter ikke til ham. Hva er det egentlig du sier? Glem deg selv, vær hyggelig med din onde narsissistiske eks-kone. Bli med på hennes lek. La henne herje med deg videre på hennes betingelser. Du trenger ikke å ta hensyn til dine indre følelser eller dine egne behov. Jeg leser at du går i selvmordstanker og er dypt fortvilet over hennes manipulasjon, men legg nå dette til side og la katten få leke videre med deg.
Psykolog-samtalen som endret mitt liv
Katten lekte lenge med meg også, Thuen. I flere år faktisk. Jeg var så langt nede at jeg hadde mistet all respekt for meg selv. Jeg var ikke verdt noe som helst. Jeg var i ferd med å gå helt til grunne. Jeg møtte grøftekanten. Det var da min psykolog tok tak i meg, lyttet til meg og sa noe som ble helt avgjørende for meg; du er så etterrettelig, begynn å ta igjen!
Først trodde jeg nesten ikke hva jeg hørte. Han ga meg lov til å ta igjen. Gå henne i møte. Si fra til andre at hun sprer løgn. Si fra om at dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Konfronter henne i møter med andre; Hva mener du nå? Gi bakgrunn for hennes motiver. Ikke la henne slippe unna med løgn etter løgn.
Jeg ble sittende å høre på ham. Plutselig kjente jeg at det gjorde godt. Han tror meg. Han forstår hvor fortvilt jeg er. Jeg drives ikke av hevnlyst, men du verden så godt det var å høre at nok var nok. At dette ikke var noe jeg bare skulle finne meg i. At det var lov å sette ned foten!
Denne samtalen i fjor sommer ble begynnelsen på et helt nytt liv for meg. Jeg rettet opp ryggen. Jeg trenger ikke å finne meg i alt. Det har til og med psykologen min sagt. Jeg kan forsvare meg mot løgnene som kommer.
Ofre for psykopater og narsissister er de første til å lute nakken, vike unna og trekke seg vekk fra både venner og familie. Psykopaten får råde grunnen alene. De infiltrerer hele livet ditt. De ødelegger og raserer med sitt hat, løgner og sin hevngjerrighet. Veldig mange ofre har ikke krefter eller en personlighet til å ta opp en kamp på disse premissene. Vi vender det andre kinnet til. Gang på gang. For hver eneste ødeleggelse psykopaten gjør, jo mindre blir du. Tilslutt er det mange som aldri reiser seg igjen.
Innrømmelser til en psykopat blir aldri brukt i beste mening
Slik beskytter også hjelpeapparatet psykopaten og narsissisten. Veloppdragne og etterrettelige ofre tar ikke igjen. Ingen tar ondskapen ved roten.
Jeg skulle så gjerne ønske at professor Frode Thuen hadde vinklet svaret sitt annerledes. Hva om han hadde startet sitt innlegg med; Kjære deg. Jeg tror deg! Takk for at du sender meg din historie. Dette skal ingen måtte leve med. I stedet lager han en generell betraktning rundt mannens historie, og fritt etter min tolkning, konkluderer han omtrent som dette; Kan du ikke bare se litt stort på det. Kom med noen innrømmelser, jatt med psykopaten, så kanskje du kan få noen smuler.
Frode Thuen burde vite at psykopater og narsissister aldri forandrer personlighet. En kvinne som behandler barnas far på denne måten vil aldri bli fornuftig, imøtekommende eller real å forholde seg til. Innrømmelser blir aldri brukt i beste mening. Det burde en professor i psykologi vite.
Les også:
Professor Frode Thuen svarer: “Eneste farbare vei er å prøve å få til en dialog med moren”
Før skilsmissen var det jeg som var syk. Nå er det barna som blir sykeliggjort
Jeg var gift med frøken feilfinner
Artikkel i Aftenposten: Hvor kommer hatet fra?
Legen som pasientens advokat – om lojalitetens grenser
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for “Anonym”. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Narsissister og psykopater hadde aldri klart å holde på slik om det ikke var for at hjelpeapparatet faktisk hjelper dem, og ser på disse som “ofre”.
Virkeligheten snues på hodet, kildekritikk opphører… men om offeret beskirver sin situasjon, ja da er man kritisk da. Psykopatens beste hjelper er et kunnskapsløst hjelpeapparta og naive psykologer som benekter at narsissister og psykopater finnes.
Helt enig Rune. Hjelpeapparatet inkludert politiet går i tjeneste hos psykopaten. De er alle manipulert av dette tåredryppende syke menneske som kun tenker på sine egne interesser. Giften til denne spres rundt og barna blir til slutt så indoktrinerte og hjernevasket at de ikke engang kan fortelle hva galt far har gjort dem. Jeg har også sett psykologer som er helt manipulert og som faktisk føler stor sympati for psykopaten. Et politi som lar seg blende av dramaet hennes, i det hun forsvant inn på krisesenter, da hun følte sin “eksistens” truet. Hold dere langt unna psykopater/narsissister. Det indre hatet i disse folkene er så overveldende at de kun går rundt og spekulerer på hvordan de skal få gjort ende på deg!
Sitter med tårer I øynene. Å bli mishandlet med hjernen I full narkose av min mor. Takk GUD så var det EN person som gjennomskuet min mor over en telefonsamtale. Men bare en.
Når en for første gang åpner seg for slekt og venner. På toppen har operert I hjernen. Vel, en blir fort stemplet.
Glemmer ikke kommentarer som; Jeg syns at hun er snill jeg! En viser ikke sine beste sider når en er langt ned og har blitt mishandlet. En er ikke perfekt da. Sinnet, hatet og bitterheten er sterkt. Forbudte følelser. Da er det jo vi som er den slemme. Da har jo psykopaten helt rett. Stakkars lille!
Som i et innleg over:
“fagekspertisen ba meg vise klokskap og ro for barnas beste selv om de hadde god kjennskap til mors manipulasjoner”
Jeg har i mange år undret meg over hvorfor de er så naive i møte med slike forstyrrede mennesker. Det er åpenbart at fagfolk ikke forstår. deres naive tilnærming er farlig.
Jeg har kommet til at grunnen må være at de prøver forstå det irrasjonelle med rasjonell tenkning. Desverre, det går ikke. Man kan ikke forholde seg til slike forstyrrelser på samme måte som man forholder seg til normale logiske og rasjonelle menensker. Det går alltid galt. Den terapeutiske tenkning står i vegen.
For å synliggjøre: Vile man behandlet Breivik som en normal person før 22/7?
Ja, for man klarer ikke gjennomskue slike med metoder beregnet på normale.
Det er åpenbart at fagfolk har lest om dette i bøker men aldri erfart det i praksis. “Klokskap og ro for barnas skyld” fungerer ikke over hodet! Slike forstyrrede forstår bare ett språk og det er makt. Det nytter ikke “få til avtaler”, “være fleksibel” og vise normal forhandlingsvilje og kompromiss med slike.
Barn må fjernes fra slike umiddelbart, fagfolk må slutte fatte beslutninger på bakgrun av hva slike SIER, det er deres ADFERD som avgjør barnas skjebne, ikke den fantsipregetde grandiositet de lirer av seg i retten eller til familiekontor eller sakkyndige.
hei Rune :). Godt å se du er her inne . Har du lest det siste ang empati ? Det er helt logisk at psykopater er fulle av empati …. . Det er linken til sympati som mangler . Torturredskaper ville ikke blitt oppfunnet om det ikke var for empati .
Og trist at historien ikke inneholder så mange historier om mennesker som har lært av sin egen historie .. Brevik er jo bare det samme om igjen .. Same shit new wrapping … Psykopatene lærer av historien da . De er forran . Ungdom ! Et tidsskrift som kom ut i 45-46 , ville ikke vite noe av ” den mystisismen som dannet den psykologiske bakgrunnen for nazismen og fascismen ” . Altså det samme som psykopati . Så lenge den er noe mystisk , så er det et helvete . og psykopatene er lette å forstå ; Tenk på Brevik slik : Han føler ikke menneskeliv er noe verd , fordi han ikke føler seg noe verd .. Lett å forstå akkurat han pga hans mor og psykopatpappa . Ikke mye ekte kjærlighet der i gården .
Og det er så mange rundt oss som har det slik . Vi ser det ikke før vi tror det . De av oss som tror , ser det tydeligere . Men et minimums krav : straff for fagfolk som ikke kan psykopati og manipulering ..,..
på tide medprotesttog ??
Ja, Rune det er mye sannhet i det du skriver. Man kan ikke forholde seg til en psykopat logisk og rasjonelt. Det er komplett umulig. Jeg er nok ikke like glad i Thunes innlegg i A-magasinet som bl.a Jatt med en psykopat. Jeg var så heldig å komme til Øyvind Enger Nilssen ved Volvat medisinske Senter som vi også kan kontakte gjennom dette forumet. Jeg fikk han tilfeldig fordi jeg bodde i denne byen. Det var absolutt ikke “å jatte med psykopaten”. Kom deg unna få fort som mulig noe han hjalp meg med. Det har vært et innlegg fra en advokat i Psykopaten som virkelig ga inntrykk av å forstå hva et slikt menneske er og hvilke problemer vi kan få i f.eks Tingretten. Vi måtte bare ha hatt flere av slike advokater, f.eks alle de som stiller opp i Me-too kampanjen. Der finner vi ofre som lider, men prøver man å forstå et liv med en psykpat og/eller redde et ekteskap/samboerforhold ender man opp som et offer. Pakk kofferten og forsvinn. Det takler en psykopat dårlig og vil sannsynligvis røpe seg på en eller annen måte.
Takk for godt innlegg. Tydeligvis skrevet med et klart hode og et godt hjerte. Jeg er også spesialist i dette “faget”, etter årevis som pappa og deltaker i denne galskapen. Jeg fyller gjerne på med egne erfaringer.
Jeg glemmer aldri fagfolket i barnevernet som skulle hjelpe da jeg kontaktet dem for å få noen kloke innspill. Dette etter årevis med manipuleringer,sjikaner, løgner, blod, krenkninger av mine viktigste verdier som egen moral, empati, kjærlighet osv. Der hvor både barna og jeg var mest sårbare, der trampa hun. Det hendte også med barna som tiskuere. Det var så mye, altfor mye.
Barnevernet som røsket opp, henla saken og ble borte. Manipuleringene og løgnene fortsatte og barna ble mer og mer tatt med i kampen mot meg som pappa. Rådgiverne mine, fagekspertisen ba meg vise klokskap og ro for barnas beste selv om de hadde god kjennskap til mors manipulasjoner. Så, etter flere år i lojalitet til fagfolkenes råd, ba jeg om møte med mor hos en offentlig familierådgiver. Dette etter år med savn, selvanklager, sinne, gråt, bekymring og mye mer. Det var på tide for meg å igjen melde meg som pappa for barna mine. Familierådgiveren som var godt informert om mors voldelige adferd gjennom flere år, lot seg manipulere i senk av hennes utstråling og sjarm. Løgnene hennes i møtet burde vært i rettsvesenets hender. Han trodde på henne. I møtet stemplet denne offentlige tjenestemannen MEG som voldsutøver. Jeg har aldri utøvd noen form for vold. Aldri. Der satt jeg, stemplet som voldsmann og skulle forsvare meg. En absurd situasjon. Basert på ei løgn fra ei som ikke vet forskjell på virkelighet og fantasi. Jeg vurderte å politianmelde denne tjenestemannen som uten noe bevis turde å komme med denne beskyldningen. En klok mann ba meg la være. Også for barnas beste. I ettertid vet jeg sannelig ikke hva som var riktig. Han var så trygg bak pulten sin. Men den som strålte aller mest trygghet, var den velfriserte løgneren i rosa. Hun som fikk alt dit hun ville. Jeg er trygg, men tar meg stadig i å gå med bøydd hode. Jeg gråter fortsatt i savn og kjærlighet til mine barn. Jeg gråter også over tyngden av all kjærligheten jeg bærer i meg, den som er uforløst. Den som er til mine barn. Fra Pappa.
Godt innspill! Det er mulig svaret til Thuen er skivebom i familier hvor narsissistiske trekk eller pyskopatiske trekk er årsaken til problemene.
Hva om det negativ fortolkning (og kanskje en alvorlig depresjon) som fører til at oppfatningene til kona blir vrengt noen ganger, så mannen ikke kjenner seg igjen? Blandet med faktiske krenkelser og “åpne sår” fra tiden i parforholdet? Det vil jeg anta er mer vanlig.
Når du snakker med en alvorlig deprimert person er det også riktig å virkelighetsorientere, motsi løgner og forsvare seg selv. Men faktisk kan det være at Thuens råd er akkurat det som skal til!
En deprimert person er veldig ofte sint, og har ikke blitt hørt.
Jeg skulle ønske fraskilte foreldere i sterk konflikt kunne gå til rådgivning for å bli venner igjen…
Det er nok mye mulig at personer her er deprimert, men det er vel ikke dermed sagt at han har en depressiv personlighet. Å gjennomgå det som beskrives her kan gjøre den mest oppegående personen deprimert. Jeg tror at jo mer oppegående en person er jo verre kan det være å bli utsatt for det som denne personen utsettes for, fordi det er langt ifra det som en oppegående persons virkelighet.
Det at en sterk og oppegående person blir deprimert, fortvilet, sint fordi han/hun ikke forstår skal så brukes imot denne personen og trykke han/henne ennå lengre ned. Og det er det offentlige hjelpeapparat som benyttes til dette. Hjelpeapparatet som er der ordne opp i vanskelige situasjoner er med på å forsterke problemet og blir utestengte forelderens fiende, og dermed også barnas fordi disse dras ennå lengre inn i galskapen.
Det ser for meg ut til at denne personen har prøvd det meste, også å forstå, gå i dialog og gi etter. Men det hjelper ikke, snarere tvert imot. Det blir brukt for det det er verdi imot han.
Jeg tror rådgivning kan hjelpe, men først må de som gir denne rådgivningen forstå hvordan de kan brukes av de som ikke ønsker løsning. Slik det er i dag er rådgiverne ennå et nyttig verktøy som enkelte bruker for å ramme sin eks-partner.
Deprimert??
Jeg er en kronisk/klinisk depressiv person. Har alltid vært det, noe som gjør at folk kimser av mine uttalelser når jeg prøver å påpeke at Jo, jeg har faktisk vært utsatt for en psykopat.
Blir avfeid både av slekt og “hjelpeapparat” med at dette er såkalte vrangforestillinger..
Nei! Depresjon har såvisst ikke noe med vrangforestillinger å gjøre. Men det fører jo til at jeg mer eller mindre gir opp å prøve å forklare noe som helst!
Rådgivning for å bli venner igjen ?????
Ja der er en interessant kurside : HVORDAN BLI VENN MED EN PSYKOPAT :).
Book spektrum … Dette trenger hele verden akkurat nå .
En kan ALDRI bli venn med en som er psykopat!!! psykopater og mennesker med psykopatiske trekk/narsissister og sosiopater er egoistiske, selvsentrerte mennesker som KUN har seg selv og sine egne interesser i tankene, de bruker til og med barna som midler til å oppnå det de ønsker! Dette er selvopplevd så har over 20 års erfaring med å prøve å forholde meg til personer med disse “farlige” trekkene, nytter heller ikke å “jatte” med dem de forstår ikke at de gjør noe galt! I egne øyne er det alle andre det er noe “galt” med, så min erfaring sier: “LØP FOR LIVET”. Prøv IKKE å bli venn med en/ei med psykopatiske trekk livet ditt blir aldri det samme igjen etter et møte med en psykopat!
Vår sønn var gift med en psykopat.Hun har rasert livet til han,men nå tar hun kontakt med våre venner og lager til uvennskap med våre venner med løgnhistorier.Hun er en notorisk løgner.Hun blir trodd på av alle.Hvor får en hjelp for å skjerme oss.Politi og andre lar seg lure av henne.Hun har en ledene stilling og vakkert utseende.Vi lot oss også bli lurt av løgnene hennes.Hele familien vår er rammet.Hvem kan hjelpe oss?Legene vi går til har hjelpt oss.men det må være noen som kan stoppe henne før det går helt galt.Sønnen vår måtte gå til psykolog når han var gift med henne.Psykologen ringte hjem til oss når hun var her,sa at vi måtte få henne til å reise hjem for hun var farlig psykopat.Jeg nektet å tro det,men nå har vi fått kjent det på kroppen.Er det noen som har erfaring med,hvordan en kan få hjelp
Jeg leser innleggene og ser ingen deprimerte som skriver. Jeg ser kloke innlegg fra folk som er i stand til å tolke og analysere. Jeg ser tristheten og hjelpeløsheten som er sunne og friske reaksjoner. Sannsynligvis kommer innleggene fra friske og oppegående personer med verdier og moral som langt overgår plageåndene. Det virker sånn!
Hei, jeg blir deprimert med tanke på hva mitt barnebarn som nå er 20 år ikke kan/vil eller er I stand til å forstå hva han blir utsatt for! Manipulert og dominert av sin “syke” mor I alle disse årene! Dersom han ikke klarer å bryte ut vil hennes påvirkning fortsette og livet hans bli fullstendig ødelagt, hun får han til å lyve for seg, anmelde sin farmor til politiet osv., hvordan skal en forholde seg til sånt? Det er en fortvilet og deprimerende situasjon for ikke bare har hun tatt sønnen min fra meg, han orket ikke mer. Men også barnebarnet!
Jeg er klinisk depressiv OG psykopatoffer. Dette gjør at jeg ikke blir tatt spesielt på alvor, hverken av familie eller “hjelpeapparat”. De må jo bare vbæree negativ innbilning.. Nei, selv om man er depressiv, så har man ikke vrangforestillinger!
Men ironisk nok; det faktum at jeg er depressiv har kanskje hjulpet en smule til å komme over psykopaten fortere enn for andre folk, da jeg har et helt liv med depresjon og er vant til å deale med det på mer eller mindre daglig basis!
Go figure
Huff, dette er så trist… Det går opp for meg nå, mange år etter bruddet, at ja – faren til datteren mi er faktisk en psykopat. Jeg har skyldt på meg selv i alle disse år, og i mellomtiden har min datter vært mye hos han. Innerst inne har jeg visst sannheten, men det var ikke før han nesten tok livet av en annen dame at jeg virkelig forstod hva jeg har hatt med å gjøre. Hva skal man gjøre, når ikke engang hjelpeapparatet kan gjøre noe…. Hva skal jeg gjøre for min datter? Han lurer alle på sin vei, er virkelig en mester i å manipulere sannheten… De sier kvinner har så mye makt i barnefordelingssaker osv i Norge i dag? Jeg sier kom og ta en prat med meg. Jeg er, og har alltid vært, totalt sjanseløs.