Hun er en person som aldri har hatt noe med narkotika og kriminalitet å gjøre, forteller hun. Hun har alltid styrt unna folk som viser avvikende tendenser. Hun har et normalt forhold til alkohol og har gode venner, en kjærlig familie, barn, universitetsutdannelse, eier selv leilighet og bil. Møte med psykopaten skulle nesten ta livet hennes.
LESERHISTORIE: Jeg er opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra, og det går mange ganger på bekostning av meg selv. Jeg kan dessverre strekke meg langt for at andre skal ha det bra.
Jeg møtte Kjell da jeg var student og alenemor. Jeg var i en sårbar og stressende situasjon. Han virket som en voksen, seriøs og sporty familiemann.
Jeg la merke til at han hadde veldig grov humor, at barn kunne dø og han tullet med at han skulle dytte meg foran en lastebil. Magefølelsen min sa at han var gal og jeg holdt meg unna han i 2 år.
Trengte jeg å låne noe, eller hjelp var han der med en gang. Jeg takket likevel nei til å møte han flere ganger.
Jeg lo fryktelig av en melding han sendte meg, og venninnen min spurte hva jeg lo av. Jeg viste henne et bilde av han og sa at han var ingen jeg ville involvere meg med. Hun svarte at han er jo kjempekjekk, gå for han!
Drømmemannen
Det føltes som jeg hadde møtt meg selv i en manneversjon! Jeg kunne ikke forstå at det gikk an, og hvorfor jeg ventet så lenge? Han var alt jeg var! Han likte alt jeg likte, vi var enig om alt i livet.
Jeg ga han en sjanse og det var full klaff.
Han laget middag som sto klar på trappen når jeg kom hjem fra jobb og gjorde husarbeid akkurat på samme måte som me. Vii like sporty begge to, og han var med meg på alt av turer og opplevelser. Han støttet meg i alt.
Han hadde helt upåklagelig humør, var utrolig morsom. Jeg lo så jeg tisset på meg av alle de morsomme historiene hans.
Jeg kunne prate med meg om tankene mine og følelsene mine i timesvis.
Sjalusien
Han begynte tidlig å bli sjalu. Det startet med at han bare forlot meg på en fest, fordi jeg pratet med andre.
Jeg ble sittende med en klump i magen. Jeg sa unnskyld, selv om jeg egentlig skulle sagt at det var bedritent gjort at han bare dro og at jeg aldri ville se han igjen. Sånn fortsatte det. Iskald på sekundet og jeg sa unnskyld for at jeg så på andre mennesker, lo til andre eller bare snakket med andre.
Det som var rart, var at det ikke var noen tegn på sjalusi i starten av forholdet.
Sjalusien hans gjorde at jeg sluttet å gjøre mine vanlige ting med venner og kollegaer.
I etterkant kan jeg se at det ikke var noen klare meldinger i starten. Det var mer et psykisk spill for å se om jeg underkastet meg. Jeg hadde jo ingen erfaring med slik oppførsel fra tidligere forhold og forstod ikke da, det jeg forstår nå.
Likevel ble jeg veldig glad i han på kort tid.
Vi bodde heldigvis aldri sammen.
Sittet i fengsel
Etterhvert kom det fram at han hadde sonet en dom på grunn av en hendelse med våpen.
Det var noen bekjente som advarte meg, og de ble truet med å bli anmeldt av Kjell.
På dette tidspunktet burde jeg stukket av, men han forklarte det veldig troverdig, til hans fordel og han unnskyldte det med sykdommen han hadde.
Han snakket om kriminalitet i fortid, og han hadde lært mye av sine feil. Kom også fram at nære familiemedlemmer av han hadde drept hverandre med våpen.
Disse sakene sto det om i nyhetene, og alt var fortid. Jeg hadde ingen erfaring med mennesker som hadde en slik bakgrunn, og tenkte «alle kan gjøre feil». Han hadde også brukt narkotika tidligere, noe han hadde sluttet helt med. Han virket så velstående, pent kledd, smart, snill…så jeg trodde på han der og da. Etter noen mnd kom det fram at han hadde en sykdom som gjorde at han måtte ta det sterkeste som er å oppdrive av smertestillende medisiner(morfin). Svært avhengighetsskapende. Medisiner var noe jeg også viste svært lite om på dette tidspunktet, og syntes synd i han.
Han kjøpte meg og barna masse dyre ting, masserte meg daglig, pjusket meg i søvn, laget middag, gjorde husarbeid og var med meg på alt.
Han var hjelpsom, kjærlig, overøste meg med komplimenter og ga meg flere tusen i kontanter før han sendte meg på kjøpesenter. Jeg husket ikke koden på kortet mitt en periode, fordi han betalte alt!
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg lurte på hvor han fikk alle kontantene i fra og alle pengene. Han sa han jobbet svart for en kompis og han solgte medisinene sine til han. Han poengterte at han ikke var avhengig av medisinen og tok det ikke selv. Der og da tenkte jeg «jaja, det er vel ikke så ille». Tenkte det bare var Paracet han solgte, så uviten som jeg var.
Kompisen døde av en overdose
Jeg fikk mye informasjon fra Kjell som gjorde at jeg ble redd han hadde medvirket og hensatt han i hjelpeløs tilstand.
Han fortalte selv at han en gang hadde drept en katt med nevene. Det var til kattens beste sa han. Og at han hadde skutt familiehunden sin.
Dette var helt utenkelig for meg, jeg elsker dyr.
Jeg jobbet fulltid, mye overtid, tok meg av barna, så hadde ikke så mye tid til å bry meg om hva han gjorde når han ikke var med meg.
Jeg begynte å høre pillebrett som ble åpnet, fant pillebrett rester på kjøkkenbenk, masse pillebrett som han bare kastet bak en kommode i gangen. Jeg la merke til at han svettet mye.
Jeg lot det passere, fordi jeg ikke turte konfrontere han, ikke før jeg visste mer.
En dag han dro på butikken så jeg i «manneveska» hans. Der var det sterke beroligende medisiner. Jeg konfronterte han, og han sa han skulle slutte og forklarte alt med medisiner, kropp, sykdom, reseptorer i hjernen, og at det ikke var noe problem å slutte.
Han sluttet aldri. Han bare skjulte at han tok og prøvde å få meg til å ta tablettene hans og støtte hans syn på tabletter.
Alle kranglene våres handlet om hans sjalusi, mine xer, mine kollegaer, min bestevenninne var han i tottene på fra dag en, mine venner, mine familiemedlemmer (kvinner og menn), bekjente og uskyldige personer på gata.
Jeg kunne ikke se på andre, snakke med andre og jeg kunne ikke se på TV hvis det var en mann der. Han kontrollerte øyebevegelsene mine ute også, til slutt måtte jeg se på tegnefilm og bare dra på hyttetur/skogstur.
Da var han snill.
Han var sjalu på døde familiemedlemmer, jeg fikk ikke ha bilder av de.
Han sa jeg var for glad, for utadvendt, for seksuell, pervers, han bestemte hva jeg tenkte, tenkte bare perverst om alle rundt meg, han kalte meg hore, løs og kalte meg feit før jeg dro på jobb.
Han var sjalu på min jobb, det var han som skulle jobbet der, ikke jeg.
Hver gang han var sjalu så svettet han, vugget fram og tilbake, faket «hjerteproblemer», rev seg i håret, ristet og skalv og var kjempelei seg.
Jeg syntes så synd på han og tenkte at min væremåte og personlighet måtte være helt grusom siden han reagerte så alvorlig.
Dette ble dagligdags, og jeg ble mer og mer nervøs. Alle sosiale aktiviteter ble et helvete. Jeg måtte slutte å være den glade jenta, slik at han skulle leve på grunn av hans hjerteproblemer og ikke få psykiske sammenbrudd.
Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg begynte å unngå sosiale situasjoner. Han var eldre enn meg, jeg så på en måte opp til han siden han var så «voksen». Jeg forsto ikke at det gikk an å virke så oppegående i et sekund og neste totalt mentalt sammenbrudd. Det svingte så fort at jeg stusset på virkeligheten.
Han snakket mye om angst, hjerteproblemer, selvmord, og at jeg ga han angst og han hadde prøvd å ta selvmord en gang han ble forlatt. Jeg turte ikke gjøre det slutt med han på grunn av dette.
Rett etter sammenbruddene var han den sterke, og jeg satt igjen med stygge tanker om meg selv, alle rundt meg og alt jeg måtte endre i livet mitt for at han skulle ha det bra.
Hvis jeg lå i sengen alene i et mørkt rom, var han «frisk», fornøyd og sterk. Til slutt lå jeg i sengen, i et mørkt rom uten telefon, da hadde «vi» fine dager. Men jeg kunne ikke leve sånn.
Voldtekten
I den første voldsepisoden voldtok han meg. Det var fantasi og sjalusi som utløste hele hendelsen.
Han var sjalu, for ingenting. Han ristet, svettet, skalv, satt og vugget på kjøkkengulvet.
Vi hadde drukket alkohol den kvelden og vi var begge litt fulle. Før jeg visste ordet av det var jeg kastet rundt i rommet. Jeg landet på rygg og rumpe, ble kjemperedd. Han var helt stille og svart i øynene. Jeg løp inn på badet og låste døra. Det var helt stille i leiligheten. Jeg var lei meg, redd og full. Sovnet på badet og våknet av at jeg fikk vondt av at han hadde sex med meg. Han hadde bare låst seg inn og hadde sex med meg rett etter å ha kastet meg rundt.
Dagen etter var jeg blå på armene og redd.
Han var så snill, glad og forgudet meg dagen etterpå. Ville ikke si noe til han i frykt for et nytt sammenbrudd fra han. Noen dager etterpå sa han selv «jeg gjør ting jeg ikke skal når jeg er full, jeg skal ikke drikke mer».
Dette var siste gang vi var ute blant folk. Jeg begynte å få angst. Skjønte ikke at det var voldtekt der og da, men følte meg så ødelagt. Trodde det bare var noe som skjedde i en bakgate av en fremmed. Fikk panikk angst på jobb, måtte gå på do å gråte, kunne ikke si noe til noen, jeg trengte hjelp.
Jeg prøvde å gjøre det slutt flere ganger etter denne episoden men da skulle han ta livet sitt, og fortelle mine betroelser til andre, sa han. Det ble flere trusler for hver gang jeg prøvde å avslutte.
Hvis jeg begynte å gråte, satte han seg på kne i sofaen, en spesiell stilling og presset fram tårer, jeg merket at det ikke var ekte og det passet aldri inn i situasjonen at han skulle gråte.
Han latet som han gråt hver gang jeg gråt.
Det var et skikkelig skuespill, jeg syntes han bare var rar.
Det ble flere voldsepisoder der han ikke trengte å gjøre mer enn å slå meg i armene, slå telefonen ut av hendene mine, kaste telefonen min etter meg, og rett etterpå ha sex med meg eller sitte på kne foran meg å fortelle meg hvor høyt han elsket meg.
Han kunne slamre med dører hvis jeg ikke la meg samtidig som han. Ble så redd at jeg gikk og la meg med han. Etter første voldtekt visste jeg at sjalusi førte til psykisk sammenbrudd, vold/voldtekt, hadde klart i minnet hva han var i stand til. Så han trengte «bare» å slå.
Jeg måtte ha sex med han i 4 timer en gang, fikk brist i brystbeinet og var så sliten og hadde så mye angst av alt, og turte ikke stoppe han.
De gangene jeg ikke ville ha sex, sa han at han skjønte jeg hadde hatt sex med noen på jobb den dagen, det var derfor jeg ikke ville.
Jeg kunne velge psykiske sammenbrudd, trusler og vold, eller ha sex med han. Jeg valgte dessverre ofte det siste, og ble mer og mer ødelagt inni meg. 4 voldsepisoder der vi «køddet», hvor han slengte/kastet meg i bakken på rygg, slo meg kjempe hardt med knyttneve og beit meg i fingeren. Moroa ble brått avsluttet og det ble bare vondt og skummelt.
Jeg gikk rundt på jobb og latet som ingenting, vondt i brystet, vondt i halebeinet, livredd hver dag. Gråt på do, skalv, klarte ikke konsentrere meg. Han kom å hentet meg på jobb og kom jeg ikke ut akkurat kl 16, hadde jeg hatt sex med noen på jobb.
I Stedet for å spise lunsj med kollegaer, ringte jeg han og gikk for meg selv å spiste for å unngå beskyldninger og sjalusi. Hver dag var det noe seksuelt som hadde skjedd med meg (i Hans hode). Det var som en seksuell gisselsituasjon som varte i et år.
Barnefar måtte dø, sa Kjell.
Han var voldsomt sjalu på faren til barna mine. Faren skulle hente noe til barna en dag, og Kjell gikk opp i ansiktet hans og de begge sto og brølte til hverandre. Jeg fikk stoppet det, og merket at jeg ble redd for at han skulle skade faren til ungene. Barnefar begynte å bli bekymret for meg og merket at jeg var blitt nervøs, han ble mer påpasselig og sjalusien til Kjell eskalerte.
Jeg sa at jeg hadde angst, og han manipulerte meg til å ta beroligende som han fikk på resept. Han sa han hadde prøvd å ha sex med meg mens jeg sov. Han skulle liksom «hjelpe» meg med angst, og utnyttet meg mens jeg var hjelpeløs. Jeg fikk mer angst og ba han aldri tilby meg noe sånt igjen.
Frieriet
Han fridde, gikk ned på kne så barna så det, midt i byen. Med en lapp som barna holdt fram «si ja mamma». Jeg kunne ikke si nei, og det visste han.
Han var bare voldelig og slem når barna var hos far, og barna likte han.
Jeg hadde prøvd å gjøre det slutt men han manipulerte og truet meg så mye at jeg ikke turte. Han skulle kidnappe ungene mine, drepe barnefar, ta livet sitt, fortelle betroelser og søke om våpen igjen. Han var ikke snill hvis jeg sa noe. Alle truslene ble svært reelel når jeg visste hva han var i stand til.
Varslet min mor
Vi skulle på hyttetur, jeg ringte min mor og sa at jeg var redd for å bli drept og forklarte hvor vi skulle.
Hun trodde jeg spøkte fordi utad var han så ordentlig, jeg følte meg illojal mot han og sa at det sikkert var jeg som overreagerte.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg dro på hytteturen, og overlevde.
Sykemeldingen
Jeg oppsøkte min lege for å sykemelde meg. Jeg unngikk kollegaer fordi jeg ikke kunne fortelle sannheten, og får ikke til å lyve.
Han satt i bilen og ventet. Han sa jeg måtte sjekke meg for bektherev pga smerter i halebein og brystbein. Jeg turte ikke si noe om han til legen i starten. Unnskyldte alt med andre ting. Jeg brukte god tid for å se om jeg kunne stole på legen. Opererte en føflekk for å ha en unnskyldning for å gå til legen.
Jeg ville ha en Paracet og spurte om Kjell hadde det. Han tilbydde meg oksykodon som er et legemiddel nært i slekt med morfin og heroin. Det er sterkt avhengighetsskapende. Jeg sa nei!
Han manipulerte, jeg var redd jeg sa OK, jeg kan ta en halv. Han sa jeg kunne dø pga en kapsel som er inni som ikke måtte deles, men lot meg «gjøre» det.
Jeg dro hjem og tenkte at han vil drepe meg. Han lar meg ta en halv tablett selv om jeg kan dø. Kompisen hadde dødd av denne medisinen. Jeg turte ikke ta den halve. Googlet bivirkninger og virkning av tablettene og la meg i senga og latet som jeg hadde tatt en halv.
Han kom hjem å sto inne på rommet, lyttet og stirret på meg.
Jeg var så forbanna og redd og latet som jeg sov, kunne ikke gjøre noe annet fordi jeg var livredd.
Livsfarlig psykopat
Siste gangen han slo meg, var barna mine ute å lekte. Da turte jeg å stikke. Tok barna med og kjørte hjem. Mine barn skulle ikke oppleve noe slikt. Det ene barnet mitt sa noe «hemmelig» om Kjell og nå var det på tide å planlegge hvordan jeg skulle komme meg bort.
Søsteren min hadde fattet mistanke og ringte eksene hans.
De sa han var en livsfarlig psykopat og at jeg måtte komme meg vekk.
Krisesenter
Ungene måtte til faren, og venninna mi fikk meg på krisesenter. Jeg gjorde det slutt på melding. Måtte begynne å åpne meg, nå var det kanskje trygt. Jeg måtte gi beskjed til skolen til ungene at han ikke skulle hente ungene under noen omstendigheter.
Han fulgte etter meg og ungene på sosiale aktiviteter og fritidsaktivitetenei et halvt år ette bruddet. Han visste godt hvor vi var. Dette opprettholdt angsten min, og gjorde så jeg ble redd for å fortelle. Han stalket meg på sosiale medier der jeg fikk varsel om det et år etter bruddet.
Jeg fikk god hjelp av to av eksene hans. De hadde opplevd liknende, men aldri turt å anmelde han.
Han gråt til vennene mine og begynte å være sammen med våre bekjente, og la det ut på Facebook. Vennene mine visste alt, og ba de ikke fortelle til meg hva han sa.
Han er og var blokkert på alle kanaler. Jeg har aldri åpnet det og kommer aldri til å gjøre det heller. Når jeg så han besvimte jeg nesten. Jeg måtte sette meg ned og komme meg vekk.
Anmeldelsen
Jeg fikk diagnose PTSD, og klarte først å levere anmeldelse etter nesten to år. Politiet kodet min forklaring og han ble siktet for voldtekt, vold og muligens hensynsløs atferd. Jeg fikk voldsalarm og besøksforbud. Han ble pågrepet, ransaket og sluppet løs med en gang etter avhøret.
Saken ble henlagt. Han anmeldte meg for falsk anmeldelse, men denne ble henlagt der verken subjektive eller objektive vilkår var oppfylt.
Jeg var ikke mistenkt engang. Advokaten sa vi kunne klage siden jeg hadde over nok bevis, blant annet flere tekstmeldinger der han innrømmer voldsepisodene.
Jeg var så sliten og orket ikke. Han ble ikke siktet for hensynsløs adferd, men så konkluderte de med at all informasjonen han ga meg angående tabletter og dødsfall ble en egen sak. Siden det var lenge siden var det nok ikke noe å gjøre.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Politiet sa at jeg ikke trengte å være så redd fordi det hadde dukket opp noe. Jeg leste i avisa at han var dømt i en annen sak.
Jeg angret på at jeg hadde anmeldt, der og da. Kunne kanskje følt meg tryggere hvis jeg ikke gjorde det.
Når de ransaket han fant de flere forbudte legemidler. Jeg forstod bedre hvorfor jeg ble utsatt for voldtekt og seksuell vold.
Jeg lurte på hva som var vitsen med å pågripe en person for så å bare slippe han løs.
Hvorfor bruke tid og ressurser på å avhøre så mange vitner som jeg hadde, meg og han, for å bare henlegge saken?
Jeg forsto etterhvert at det kan virke forebyggende, og jeg begynte å kjenne på en styrke og at jeg ble mer trodd av politiet enn han ble.
Ikke nok bevis
Det var ikke nok bevis for å dømme han, men nok bevis til at det var mer sannsynlig at han hadde gjort det enn at han ikke hadde gjort det.
Jeg måtte lære meg at slik er det i Norge. Enormt mange som går på frifot, og man kan bare stole på seg selv.
Jeg forstår at voldtekt er vanskelig å bevise, men volden kunne bevises godt nok med tekstmeldinger hvor han innrømmer vold, så jeg synes ikke alle sakene skulle blitt henlagt.
Angrer ikke
Når jeg har fått saken på avstand angrer jeg ikke et sekund på anmeldelsen. Jeg var så tøff som leverte den.
Jeg leste statistikken og skjønte at min sak mest sannsynlig ble henlagt, men jeg ville levere for min egen del og var forberedt på henleggelse.
Godt å plassere det der det hører hjemme. Jeg har det mye bedre enn jeg ville hatt det hvis jeg ikke anmeldte.
Jeg har i ettertid også klart å være ærlig med sjefen min, familie, venner, kollegaer og bekjente. Alle har merket den store forskjellen med at jeg bare forsvant fra samfunnet, så har blitt mange spørsmål.
Jeg har fått så mye støtte og forståelse, og åpenhet har vært min måte å komme meg tilbake på.
Hva jeg har vært gjennom
I ettertid ser jeg tilbake på alt. Etter bruddet var det Krisesenter, sykemelding, selvmordsplaner for å slippe unna, angst så jeg spydde, jeg turte ikke gå utenfor døra, dro på legevakten, prøvde en halv antidepressiva i desperasjon, (fikk mer angst og tok ikke mer) – jeg hadde mørke tanker om meg selv, verden og folk rundt meg.
Jeg stolte ikke på noen, klarte ikke å konsentrere meg på jobb, PTSD på jobb, livredd, søvnproblemer, muskelproblemer, isolerer meg, redd for å bli skutt plutselig, redd for barna mine, utrolig mye skam for at jeg har vært kjæreste med et slikt menneske, redd for andre mennesker, tror alle er syk og slem.
Psykologen min anbefalte meg til slutt å anmelde og det er jeg glad for at jeg gjorde, selv om han helst skulle blitt dømt.
Jeg har gått tre runder i traumebehandling, og er fortsatt delvis sykemeldt.
Jeg enda en lang vei å gå.
Han er der fortsatt
Jeg tror fremdeles det blir konsekvenser av å være meg selv. Kjell lusker fremdeles i sosiale medier, og kommenterer på bilder til venner som har bilder av meg. Han liker å vise at han fremdeles vet hva jeg gjør.
Han er løs nå, i samme by som meg. Det er vanskelig å klare å leve normalt, men jeg skal klare det!
Det må ha vært utrolig slitsomt for en kriminell å bli i lag med en jente som var sosial, hadde mange ekte relasjoner, anti kriminell og ærlig som få. Han er avhengig av å ikke bli sett sammen med «rusmisbrukere» som han selv er, fordi han må ha fasade
Følg magefølelsen
Mine beste råd i etterpåklokskapens navn er: – Følg din første magefølelse angående mennesker du møter!
Folk som har så alvorlig bakgrunn, burde man styre unna uansett hvor troverdig de forklarer seg.
Advarer folk deg om at noen er kriminell, hør etter! Ikke tro det beste om alle, kriminelle er nærmere enn du tror og i jobber man aldri skulle tro tidligere kriminelle kunne jobbe i.
De finnes ikke bare på film, og det kan ramme alle.
For meg var åpenhet det viktigste for å klare å fungere sosialt. Vær åpen med de rundt deg, og prøv å ikke være redd truslene. Jeg vet det er vanskelig og det tok lang tid for meg.
Jeg er så glad jeg har alle de fine folkene rundt meg, folk som han har prøvd å isolere meg fra og som han har prøvd å få meg til å mislike. Han har ikke klart det.
Hvis han tar kontakt med meg, sa politiet at jeg skulle si ifra med en gang. Det gjør jeg!
Han har nesten ødelagt psyken min og livet mitt.
Jeg har fått en skikkelig skade og jeg savner den gamle meg. Likevel føler jeg meg fredet, og tøff som bare det!
LES OGSÅ:
Når du blir utsatt for en svertekampanje
Narsissisten gir deg skylden for alt
Flykt eller kjemp
Er det vanskelig å bryte med narsissisten?
Narsissistens verktøykasse: triangulering og gaslighting
Slik oversetter du det narsissisten sier til deg
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om dette innlegget? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Er du på LinkedIn? Legg gjerne til Tom Aage i redaksjonen på Facebook og LinkedIn.
Som å lese om min egen x
Sånne mennesker skulle ikke sett dagens lys igjen.