Når andre i familien er psykopat

Når mor holder barnebarna borte

Barnas mor er psykopat sosiopat

Hun har vært gift med en som hun mener er psykopat, eller i alle fall svært kontrollerende. Hun skilte seg fra denne personen etter noen år, men skilsmissen skulle få store konsekvenser for henne og barna for resten av livet.

LESERHISTORIE: Vi har 2 barn sammen, de er voksne nå, men livene til begge er preget på forskjellige måter. Løftet min eksmann ga meg da jeg skiltet meg, var at han skulle bruke livet sitt på å ødelegge mitt, og han skulle få begge mine barn til å «hate» meg, og han har dessverre holdt løftet sitt. Han ga klart uttrykk for at han ikke brydde seg om hva som rammet barna, bare det rammet meg.

Dette førte naturligvis til mange vanskeligheter, men jeg vil si at jeg har hatt mange gode mennesker rundt meg som gir meg mye, og derfor klarer jeg meg bra. Det vil ta for mye tid og komme med en historie her, dette er ment som bakgrunnsinformasjon om meg.

Min sønn går i samme felle med en kvinnelig psykopat

Nå kommer jeg til det som har blitt min sorg, min sønn har fått en kjæreste som viser seg å være i samme gate, de har fått et barn sammen.

Anita Angelica Meyer Fra offer til heltinne

FRA OFFER TIL HELTINNE

Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

De møttes da han var i siste del av utdanningen sin, og barnet ble til ganske raskt etter det. Han ga uttrykk for at han ikke var klar for det, da han egentlig ikke hadde noe annet enn gutterommet å komme tilbake til etter endt utdanning. Utsikten for jobb var usikre, og han var naturligvis utrygg på situasjonen.

Min sønn og jeg har hele tiden hatt et svært nært forhold, vi har reist mye gjennom idretten, han har hatt min fulle støtte i alt, og han har vært en ansvarsfull, flink og målbevisst gutt, og idag har han en meget betrodd stilling. 

Så kommer dette barnet, mitt barnebarn til verden, jeg er naturligvis lykkelig farmor, og forelsker meg i dette lille nurket. Jeg tenker at vi får ta ting som de kommer å hjelpe å støtte så godt vi kan.

Han gjør ingenting riktig

Etter en stund viser det seg at de har store problemer i forholdet. Han forteller om at han ikke gjør noe som er riktig, han kan ikke være sammen med familie, ikke ha kontakt med venner, og hun overvåker telefonen hans, hun beskylder ham for å se på andre damer, at hun har for mye å gjøre, ved konflikt gjemmer hun datteren deres hos hennes familie, og bruker henne som et våpen mot ham.

Sabotasje

Hun saboterer når de er bedt til oss i hans familie, lager store scener, disse blir etterhvert også jeg og vi andre dratt inn i, og etterhvert blir de så alvorlige at jeg har satt foten ned og orker ikke å ha noe med henne å gjøre. Jeg klarer ikke å forholde meg til dette, det gjør heller ingen andre i vår nærmeste familie.

Vi opplever at hun har snudd min sønn mot meg, sine besteforeldre, og øvrig familie. De har også opplevd alvorlige krenkelser av denne damen, og greier ikke å forholde seg til henne.

Jeg er nektet adgang til mitt barnebarn fordi jeg ikke orker henne og hennes angrep. Hun har også god kontakt med min eksmann, han har involvert seg i saken, og han truet meg og hele min familie med represalier, og dette er nå politianmeldt og han har fått et såkalt besøksforbud.

Vi har vært vitne til at min sønn har bøyd hode mer og mer, uttalelser  om at det er synd på kjæresten hans, hun har vært utsatt for mishandling av tidligere samboer som hun har en sønn med, han har for øvrig også  mistet sin familie, og ordlyden i nærmiljøet der de er fra, går på at det sitter et sett besteforeldre og sørger over barnebarnet sitt.

Alle skruer løs Kjersti Marken

BESTILL BOKEN I DAG

Les Kjersti Markens samling av fortellinger som illustrerer liv i forhold, og annen livsvisdom. Noen av episodene er tatt fra eget liv, mange fra andres. Du finner livsvisdom, ironi, sorg og humor pakket inn i sjarmerende små historier som på underfundig og til tider fornøyelig vis illustrerer livet på godt og vondt.

Forlagshuset Vest sender deg boken. Pris kr. 229,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Min sønn gikk også rundt med dårlig samvittighet for at han tok utdanning og «levde livet» mens hun tok vare på barn, alle konflikter de har vært i, er pga av at han er umoden og ikke tar nok hensyn til at de er en familie nå, og han unnskylder alle hennes stygge opptredener med at hun føler seg misforstått.

Hun annonserte etter vårt siste møte at hun ikke føler seg vel i vår familie, til tross for at alle har stilt opp, åpnet sine hjem, vært gjestfrie og ikke blandet oss inn i disse kranglene de har hatt.

Satt foten ned

Vi kom altså i en situasjon hvor vi satte foten ned, og min sønn er rasende, og trusselen er at jeg ikke får se mitt barnebarn hvis jeg ikke godtar hans kjæreste. Men jeg er klar på at dette mennesket vil jeg ikke ha inn i livet mitt, dette blir for mye for meg.

Savnet er veldig vondt, alt i livet er preget av det, jeg tenker at min sønn må finne sin egen vei, men savnet av barnebarnet mitt er uutholdelig. Det preger alt.

Konfliktrådet

Etter ett og et halvt år tok jeg kontakt med konfliktrådet får å forsøke å nå min sønn, og få han til å forstå at det er feil og bruke barnet mot oss, og jeg ville oppfordre ham til å la henne få oppleve vår kjærlighet, og jeg mener oppriktig at det er et overgrep mot barnet at hun skal fratas familien sin. Men han er klar på at hvis jeg ikke godtar hans kjæreste, kan hun ikke få ha noe med oss å gjøre, fordi det vil gjøre at familien hans ikke fungerer.

Han kan heller ikke ha noe med sin familie å gjøre. Fordi det vil ødelegge hans lille familie. Han bruker ord som at datteren hans ikke kan besøke oss uten sin mor, fordi det vil ødelegg mitt barnebarn, men hvis jeg blir enig med kjæresten hans så skulle vi bli en stor lykkelig familie, for det er deres høyeste ønske.

Etter et langt møte kom det til at jeg skulle få treffe mitt barnebarn, mot at jeg traff hennes kjæreste i konfliktrådet.

Jeg var desperat og godtok avtalen

Jeg fikk møte henne hjemme hos mine foreldre noen timer, og det gjorde godt. Jeg var spent på om hun kjente meg igjen, hun er tross alt bare et lite barn. Det er noe rart med kjemien, hun var fullt fortrolig med meg fra første stund, og hun holdt rundt meg og ville være med meg hele tiden. Det var en god følelse.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så kom avskjeden, og jeg ba min sønn om ikke å ta dette bort fra hennes liv, men jeg fikk et iskaldt svar tilbake, og at det er opp til meg, og at det kommer an på.. Han hadde på forhånd lovet meg at jeg også skulle få treffe henne hjemme hos meg, men det gikk han nå bort fra, og sa at de hadde ikke noe med å oppfylle flere krav i forhold til avtalen.

Jeg snakket  med ham i telefonen noe senere, og det kommer frem at hun har truet ham med at de ikke kan flytte sammen hvis ikke han ordner familiesituasjonen, hun vil inn i familien, og han sier at han vil aldri se meg mer hvis det blir slutt, for da mister han sin datter.

Han kan ikke be om delt foreldreansvar pga hans arbeidssituasjon, og det blir tydelig for meg at han lever under en trussel.

Så, noen dager før møtet i konfliktrådet kommer en tekstmelding om at han kan komme hjem med mitt barnebarn og overnatte en natt.

Jeg blir veldig glad og gir tilbakemelding på at jeg gleder meg til det, og at jeg er glad han har snudd.

Så kommer møtet

Der sitter hans kjæreste og min sønn. Jeg har med meg min samboer, vi har vært sammen siden mine barn var små, de har et veldig godt forhold, han har vært som far for dem, og helt naturlig at han var med.

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Hun snur opp ned på alt

Vi blir himmelfallen over den seansen som nå skal komme, hun vrir på alle settinger som vi har vært i, fremstiller det som at jeg er  en fryktelig person som bevisst går inn for å ødelegge forholdet deres, hun direkte lyver og finner opp ting, hun gråter over situasjonen hun har kommet opp i, hun føler seg tilsidesatt og ubetydelig, all kommunikasjon når det gjelder mitt barnebarn går via min sønn, og når jeg forsøker å fortelle hva vi har blitt utsatt for, avbryter hun meg slik at jeg ikke får fortalt, og jeg føler etter hvert at det er jeg som er trollet her.

Jeg ville gjerne rette fokuset på det som er viktig for meg, og det er mitt barnebarn, men jeg får ikke gehør.

De fastholder at barnet ikke kan være vitne til at hun og faren besøker sin familie uten henne. Hun er så knyttet til sin mor, og de blir «nødt til» å fortelle henne at jeg hater hennes mor og ikke kan være med. De har rett til å ta slike avgjørelser, og vi som besteforeldre har jo ingen juridiske rettigheter.

Jeg blir også beskyldt for å sette andre familiemedlemmer opp mot henne, det hjalp lite å si at de har trukket sine avgjørelser på egne opplevelser. Det ble avblåst som at de er inhabile, og er lojale mot meg.

Lyver og lager drama

Jeg er nå helt sikker på at jeg har tatt riktig avgjørelse når det gjelder henne, det er også min samboer klar på. Det var skremmende å være vitne til at man kan uten å blunke, lyve så mye og lage så mye drama rundt sin egen person, og få alle til å være troll, og hun selv et offer for oss. Jeg er meget bekymret for mitt barnebarn som skal vokse opp i dette forholdet, jeg frykter at hun skal få like store psykiske vansker som sin halvbror.

Han er et veldig utrygt barn, som hun for det meste har overlatt ansvaret for hos sin mor, de bor sammen. Min sønn har fortalt at hans kjæreste har hatt store psykiske vansker, med selvmordsforsøk, spisevegring, og hun er veldig lite selvstendig.

Vel, etter hvert ble det opplyst om at det var hun som hadde tatt initiativ til at min sønn skulle besøke meg med sin datter en natt, fordi hun skulle ut på en liten tur sammen med jobben, og at da kunne de fortelle at det var grunnen til at hun ikke kunne være med.

Det ble etter hvert lagt frem forslag om at barnebarnet mitt og min sønn kunne få besøke sin familie hvis hun skulle foreta seg andre ting, slik at det var» naturlig «at hun ikke var med, men at det selvfølgelig blir vanskelig nå når de skal bo sammen mange titalls mil unna. Det ble gjort klart og tydelig at min sønn ser seg nødt til å bryte med sin familie hvis vi ikke tar kjæresten i familien, for det ble understreket av henne, at min sønn faktisk er samboer med henne, stefar og far, og ikke kunne ha solo tur til sin familie.

Sammenbrudd

Møtet tok slutt, og jeg gikk ut med forferdelige følelser i kroppen. Jeg brøt sammen, og nå ser jeg ingenting positivt. Hun brukte det overnattingsbesøket for å sette seg selv i et bedre lys og vise medmenneskelighet, mens det ble gjort klart at eventuelle besøk i fremtiden skal være i hennes regi.

Jeg klarer ikke nå og ta imot min sønn og barnebarn, fordi jeg greier ikke avskjeden. Jeg greier ikke å se henne, og samtidig vite at jeg kanskje ikke får se henne igjen. Situasjonen er helt uholdbar, jeg har ryddet bort alle bilder av mitt barnebarn og sønn, jeg vil kvitte meg med minner.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle hverdagen 

Som tidligere nevnt er jeg bekymret for barnebarnet mitt som er isolert bort, og har hatt lyst til å snakke med barnevern om saken.

Jeg har «uoffisielt» snakket med min lege, og hun mener at det er et overgrep disse foreldrene driver. Jeg har også eksempler på situasjoner som har vært meget betenkelige, som min sønn har fortalt om, som han nå benekter, og jeg kunne hatt lyst til å snakke med fagpersoner om dette. Men jeg er redd konsekvensene.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Dette ble et langt brev, jeg vet egentlig ikke målet med å skrive til dere nå. Jeg bare synes alt er svart. Oppe i det hele har min far blitt alvorlig syk, vi vet ikke hvordan dette går, og jeg føler ikke jeg klarer å være den gode støtten jeg skal være, jeg har vondt  av at han også er utsatt for dette, de har jo også mistet sitt oldebarn og barnebarn, samtidig som han kjemper for livet. Det gjør bare vondt. Jeg kan ikke bære all min sorg hjem, for de har en alt for belastende situasjon nå, de er veldig bekymret for meg, og jeg må prøve å vise at jeg klarer meg.

Men jeg vil gjerne få si at jeg synes det er en fin side dere har, det gir oss som er utsatt for disse menneskene en trygghet på at det ikke det  er oss det er «feil» på, at følelsene om det som skjer er reelle, en slags «gjenkjenning» som er godt, selv om man ikke unner noen og oppleve dette.

Jeg har alltid fått høre at jeg er sterk

Jeg har en aktiv fritid i idretten, det er noe som gir meg mye og får meg på mange fine turer og blir kjent med mange spennende mennesker, men nå er alt svart. Sorgen er så stor at jeg føler behov for å legge meg å sove å ikke våkne opp igjen.

Det er tungt

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, mine foreldre sier at jeg bare må la tiden jobbe, alle i min familie sier at livet deres vil bli annerledes når de flytter sammen, og at det er umulig å bo sammen med noen som skal ha så stor kontroll på andre mennesker.

Jeg ser den, det har jeg erfart selv, men jeg vet også at du kan gå duknakket å tilpasse deg i årevis for  husfreden, og i en evig optimisme på at hvis du bare justerer deg, så skal alt gå bra.. De har forsøkt å bo sammen før, det varte i noen få måneder, så flyttet hun til sin mor under dekke av at hun skulle fullføre en utdannelse.

Hun mistrivdes, var mye alene fordi min sønn har et spesielt yrke, og hun er utrygg .Hennes sønn trenger også mye oppfølging pga. store psykiske vansker, og min sønn var klar på at han ikke mestret det sammen med det han var nyutdannet, mye å sette seg inn i jobben, mye reising og uvanlige jobbtider, og det at han tross alt ikke hadde noe erfaring med barn, jeg husker jeg sa at det skulle han overlate til mor, fordi det og håndtere barn med så store vansker, er en oppgave man vokser med, det er ikke noe en ung mann bare kan ta på strak arm. Resultatet ble at hun flyttet tilbake til mor, men nå skal de altså flytte sammen igjen.

Kampen mot meg er drivkraften

Min samboer mener at nå er det kampen mot meg og hele vår familie som er selve drivkraften i forholdet deres. Han mener også at jeg må la alt ligge, fordi min sønn lever imot alt han egentlig står for, Vi kjenner han som et veldig familiekjært menneske med stor samvittighet, men det er jo totalt fraværende nå. Vi kjenner ham ikke igjen, det er en total personlighetsforvandling, det er helt uforståelig.

Jeg er sikker på at hun har fra første stund har sett på vårt gode forhold som en trussel, og at jeg måtte først ryddes av veien.

Jeg avslutter  dette brevet nå, men finnes det tid, vil jeg gjerne høre fra deg, hvis det finnes noen råd eller tips jeg kan følge. Sorgen er overveldende, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

LES OGSÅ:

Jeg mistet barnebarna

Min mor bak fasaden

Skal du hedre din mor og far?

Når mor stjeler fra vårt barn


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne hsitorien? Kjenner du deg igjen?  Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Latest Posts
  • Narsissistisk raseriutbrudd
  • Lenge etter skilsmissen opplever hun en tsunami av følelser
  • Hvor ble det av mannen jeg elsket?
  • Er hun en Facebookpsykopat eller et bygdedyr

Comments (5)

  1. Hei kjære Bestemor.

    Jeg har dessverre havnet i samme situasjon. Ser at det er bare sammenligninger her og at jeg kjenner alt igjen-min sønns forandring, svigerdatters totale kontroll og manipulasjon. Jeg har satt foten ned for dette uten å konfrontere henne direkte men vi min sønn-da tok alle bilderne hun sendte av barnebarnet slutt=straff-se hvordan det går når du ikke lar meg holde på. Men hvordan gikk det med deg? Om du vil kan du kontakte meg. Jeg vet jo ikke hvor gammel denne historie er, om det er lenge siden.

    Kontakt meg gjerne på mail.

    Varm hilsen en bestemor

  2. 😱
    Høres virkelig ut som du har rotet det veldig til for de unge med ditt indre kaos. Du skriver ingen ting om hva du har tilbudt av støtte og på hvilken måte du har gitt dette.. Skjønner godt reaksjonene til din kommende svigerdatter. Vær stolt av sønnen din, han har gjort det eneste riktige i å støtte mor til datteren sin! Måtte de slippe flere møter i konfliktrådet med «bestemor».
    MAKAN!!!
    Hilsen tidligere svigerdatter

    • Bestemor på papiret

      Mor Theresa?!? En skal så inderlig vel tåle den urett som ikke begås mot en selv, men med den kommentaren der vanærer du et flott menneske. Min magefølelse er at du var en av disse svigerdøtrene, og følte deg trigget. For disse menneskene som her blir beskrevet er ikke noen annen støtte enn total underkastelse godt nok. Men du mistet kanskje mannen din fordi han også etterhvert skjønte dette? Selv har jeg trukket meg tilbake, og lar familien og min sønn være i fred, og lærer meg å leve med sorgen over å ikke få lov til å være bestemor. Livets dessert ble tatt fra meg før jeg rakk å smake på den. Forhåpentligvis vil også min sønn våkne opp fra kjærlighetens blinde slør, og da vil jeg nok få være bestemor.

  3. Hei
    Takk for at du deler din historie. Min historie er dessverre helt lik. Og sorgen er nesten for tung å bære. Det å både miste barnebarnet og sønnen min samtidig, er så utrolig vondt
    . Det er skremmende å være vitne til å se på at ett menneske klarer å få så stor makt og manipulere andre. Og det å bruke barnebarnet som ett middel, er ikke bare vondt, men også svært skadelig for barnet. Det bør komme en lov om retten til å ha kontakt med sine barnebarn.
    Jeg går rundt med en stor klump i magen hver dag, og tenker på dette lille barnet som vokser opp med denne mammaen.

  4. Trist lesning, og ganske lik min egen historie. Jeg er bestefar til 5 herlige barnebarn, min eldste sønn og hans kone fikk sitt første barn og mitt første barnebarn for 13 år siden, senere kom det nok ei lita jente for 9 år siden. Disse to ble mine hjertebarn og vi var så heldig å få lov til å passe disse to prinsessene både titt og ofte, vinterferien,høstferier,juleferie påske samt sommerferier delte vi barnebarna med foreldrene. Vi fikk et helt unikt og varmt forhold, flere sa at de sjeldent hadde sett besteforeldre med et så varmt og ekte forhold til sine barnebarn som det vi hadde. Foreldrene benyttet oss som barnevakter i helger osv, vi var på alle tilstelninger og aktiviteter de var med på. Min svigerdatter sa at vi var de store heltene til jentene. Dessverre hadde de det litt tøft i forholdet sitt og bestemte seg for å separere seg, det var en trist periode. Vi hadde jentene annenhver helg (min sønns helger, han levde livet og trodde gresset var grønnere på andre siden)så under denne perioden ble vi de som fikk de tøffe spørsmålene,usikkerheten og tårene. Nå ville det seg sånn at etter et år ble min svigerdatter gravid med min sønn på nytt, jeg tror nok dette var ment som et forsøk på å reparere forholdet. De flyttet sammen igjen og alt virket like fint som før den vanskelige tiden, vi snakket ofte sammen og jentene fortsatte sine besøk. Tilfeldigheten ville det dessverre sånn at jeg sendte de et innlegg som hadde tittelen 9 gode grunner til å ha besteforeldre, den 3dje grunnen skulle bli mitt livs store mareritt. Der sto det at besteforeldre i de fleste tilfeller var det mest stabile punktet i barnebarnas liv, vi var godt gift og har 5 barn sammen vi også, bostedet vårt er laget for oss til å bli gammel i, så ja jeg var enig i den beskrivelsen som det stabile punktet. Ikke i min villeste fantasi tenkte jeg at den meldingen skulle resultere i at vi fra den dagen ikke lenger fikk lov til å passe jentene lenger, dette er nå 3 år siden. Min svigerdatter som vi har tatt i mot som vår egen datter, og vi hadde et veldig godt forhold til henne noe hun takket oss for med kommentaren «dere er så varme og gode» vi var også veldig klare på at det var hennes side vi kunne stå bak da de var separert, kort sagt hun var vår datter. Jeg hadde titusen spørsmål om hva og hvorfor, hadde jeg gjort noe galt, sagt noe? Null forklaring. Etter flere måneder fikk jeg endelig svar på hvorfor, da min svigerdatter nr 2 fortalte meg at jeg hadde fortalt min svigerdatter nr 1 at hun var en dårlig mor og at barna ville ha det mye bedre hos oss!?!?!?!?!?! Hva i alle dager er det du sier? Jo, jeg hadde skrevet at vi hadde det mest stabile hjemmet for ungene??? Jeg klarte ikke i min villeste fantasi å koble reportasjen «9 gode grunner til å ha besteforeldre» til den beskyldningen, Da jeg spurte om hvor i alle dager de hadde fått det fra, fikk jeg bare halve svar som ikke klarte å sette meg på sporet til artikkelen. Disse beskyldningene kunne vi jo bare svare at det ikke stemte, dette er noe jeg aldri har sagt eller kunne tenke meg å si til noen av mine. Det var helt uhørt, tiden gikk uten besøk og je ble som deg bare mer og mer desperat, humøret,søvn ja hele livssituasjonen ble vanskelig. Etter ett år uten så mye som et lite dagsbesøk, vi hadde heller ikke fått lov til å møte mitt nye barnebarn som da var 4mnd. Så etter spørsmål nr xxxxxx fikk jeg svar, hun hadde tolket «det mest stabile punktet i barnas liv»som et angrep på henne som mor og at ut ifra dette da var en dårlig mor???? Jeg har dessverre ikke tid til å fortelle om alt som har skjedd de to siste årene men for å gjøre historien kort. Hun rikker seg ikke, min sønn har etter hvert latt seg farge av denne vrangforestillingen og er da på hennes side. Tro meg, vi har prøvd….ingen ting nytter, ikke kan vi skjønne hvordan vår svigerdatter totalt forandret syn på oss uten en forklaring. Nå har også jeg ryddet bort bilder og ting som minner meg om de, det har gått tre år uten besøk. Vi kjenner heller ikke vårt 5 og siste barnebarn på litt over 2 år. Smerten er ubeskrivelig, den river og sliter i meg hver dag,hver time og minutt. Jeg trengte profesjonell hjelp og gikk til psykolog i 6 mnd, tung depresjon og søvnmangel, samt når jeg sover har jeg vanvittige mareritt. Da var det ikke mer hjelp å få. Jeg ble tidlig pensjonist(44år) og fikk mitt første da jeg var 40 år, nå er jeg 54 og folk som ikke kjenner meg omtaler meg som pensjonist, som jeg faktisk er men de mener «pensjonist pensjonist 65år» gleden med livet er ikke tilstede og det har dessverre fått følger for resten av familien min som jeg vet jeg burde ha gjort mer for, men jeg klarer ikke å involvere meg i noe, smerten er for stor og jeg har så lett for å ta til tårer at jeg snart ikke kan snakke om noen ting…….beklager, nå må jeg slutte. Takk for meg

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.