Brudd med en psykopat

Selv etter han døde er jeg ikke fri

Selv etter at psykopaten døde er jeg ikke fri

Det var en sommerkveld i Oslo. Hun inviterte han til vin, musikk og solvegg på verandaen. Hun husker da hun åpnet døra og han sto og ventet på henne. Hun synes han var så kjekk, forteller hun i denne historien.

LESERHISTORIE: Vi hadde snakket sammen mye tidligere. Etter mange år bestemte vi oss for å ta det vinglasset vi hadde snakket om lenge. Jeg husker at jeg var veldig nervøs, for jeg likte denne mannen veldig godt, hadde gjort det lenge. Sommerfugler i magen, var jeg allerede litt betatt? Ja, det var jeg.

Kvelden gikk i sol, solnedgang, latter, prat, vin og musikk. Jeg husker spesielt godt at Kygo med Cut your teeth ble spilt. Jeg klarer ikke helt å høre på den enda, minnene til den sangen er altfor sterke enda. Kvelden endte arm i arm under en god og varm dyne, vi sovnet fort begge to. Jeg var lykkelig, kjente på tryggheten der jeg lå og hørte på hjerteslagene hans. Husker jeg tenkte «Herregud.»

Oppfører seg rart

Etter det, ble det mange sommerkvelder sammen. De blander seg sammen i hukommelsen min, vi var mye sammen. Men jeg merket at han noen ganger oppførte seg litt rart mot meg, spesielt når vi var på avstand fra hverandre. Han trakk seg unna, svarte ikke, ble utilgjengelig. Bedyret at det ikke hadde noe med meg å gjøre, la ut om sin tidligere kjæreste og hvordan hun hadde vært. Fikk skrudd på empatien min, tålmodigheten min, jeg var så betatt, så forelska. Jeg kunne ikke fatte hvordan noen kunne være så slemme mot han.

Lite visste jeg at jeg i løpet av tiden min med denne mannen skulle få meg en så hard, tung, sårende men allikevel en av de mest viktigste livserfaringene ett menneske kan få.

Da jeg flyttet nedover til han var det først med glede. Jeg var alltid velkommen hos han. Det stusser jeg nå over i ettertid, det var «hos han», ikke «vårt hjem». Etterhvert så skulle han krangle på at jeg hadde flyttet inn hos han uten invitasjon om å flytte til han. Det var bare en av de mange tingene han skulle krangle om.

Jeg husker ikke den første krangelen, for det har vært så mange. To år var jeg med denne mannen og aldri har jeg kranglet så mye som jeg har gjort da. Under en av krangelene, så skjøv han meg først oppå kjøkkenbordet og deretter dyttet meg ned på gulvet. Jeg husker jeg var livredd da jeg hadde han ropende oppå meg over det bordet. Frem til da hadde jeg stått i de kranglene og hevdet mitt. Men etter det ga jeg etter. Jeg var redd for hva han kunne komme til å gjøre med meg.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Etterhvert som tiden gikk, så ble han mer og mer paranoid. Det gikk fra at jeg skulle ha vært utro med kollegene hans, til at jeg var utsendt av noen for å spionere på han og hans liv og gjøre livet hans vanskelig.

En av de tingene som tipset mine venner og familie om at det var noe på gang, var den dalende aktiviteten min på sosiale medier. Jeg var jo daglig innom Facebook, Twitter og Snap. Men etterhvert som paranoiaen hans utviklet seg, så fikk jeg mindre og mindre lov til å være på telefonen. En gang min mor ringte meg, så måtte jeg sitte å snakke med henne i telefonen mens han hørte på og instruerte meg til å si det jeg skulle si. Da hadde vi kranglet i flere døgn og jeg var så nedbrutt og ødelagt. Jeg fortalte min mor det han sa jeg skulle si. Og jeg forsto på min mor at hun ikke trodde på det jeg hadde sagt og at hun spurte meg ett kontrollspørsmål. En sånn liten greie bare jeg og hun hadde viten om, og jeg visste at jeg måtte svare feil på dette for at hun skulle skjønne at dette var noe jeg gjorde uten at jeg ville.

Ingen blåmerker

Den siste tiden med han, så gikk jeg på nåler. Jeg hadde ingen blåmerker eller skader å vise til, men de sårene han lagde på min sjel, mitt selvbilde, min psyke og min tiltro til mennesker, de er og har vært dype.

Jeg husker natt til 1. april. Da fikk jeg hjerteinfarktlignende symptomer. Stress. Jeg hadde så vondt. Jeg husker at han bare sa «Jeg vet hvilken dag det er idag». Smertene gav seg etter noen timer, men vissheten om at han trodde dette var en aprilsnar, den stakk dypt. Vi hadde kranglet i tre dager. Den 3. april hadde vi kranglet i 2 dager til. Det var også dagen jeg ringte min mor og min far, ba de ta med seg varebilen, komme og hente meg og tingene mine og hjem til barndomshjemmet mitt, til foreldrene mine og trygghet.

Det var siste gangen jeg var hos han. Men det var ikke slutt. Ikke på langt nær. 

Han ringte meg støtt og stadig, sendte meg meldinger og kontaktet meg på alle plattformer han kunne. Takk og lov, så hadde jeg min mor, min far, bror og ei venninne som kunne være hos meg en god stund. De snakket med meg hele tiden, trøstet meg når jeg gråt og holdt meg når jeg var livredd. For redselen, den hang i ganske lenge, kroppen min var i konstant stress modus, i konstant kamp modus.

Han truet meg, min familie, mine venner. Etter det, så var politiet på vei til å involvere seg, men jeg nektet.

Jeg turte ikke, orket ikke. Jeg samlet opp det jeg kunne av bevis, i tilfelle dagen kom at han gjorde alvor av det og jeg bare kunne vise til det han hadde skrevet og sagt til meg og si «Her, se her, han sa at han skulle gjøre det.»

Jeg gikk lenge hos psykolog for å få rettet opp deler av skadene han hadde gjort på mine tankemønstre. Jeg var redd for skygger veldig, veldig lenge. Jeg var redd for alle mennesker, jeg så han i alle jeg traff.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Grunnen til at jeg endelig skriver om det?

På en måte, så har jeg allerede befridd meg selv fra denne mannen, ved å flytte bort, kutte kontakt og bare jobbe med å se fremover.
Men verden er ett lite sted og nyheter om folk reiser fort. Uten å gå inn i detaljer, så døde han.

Jeg kan aldri bli helt fri

Den dagen jeg fikk høre om hans bortgang, så lærte jeg noe nytt om meg selv: At jeg egentlig aldri kommer til å bli helt fri. Jeg vet at jeg har kommet ganske langt. Jeg elsker ikke mannen lenger. Men det å høre at han døde gjorde meg trist. En stund, så klarte jeg ikke å skjelne mellom tårer av savn og glede, for de to følelsene der, de smeltet inn i hverandre.  Nå har jeg fått det hele på avstand og jeg er mer glad enn jeg er trist.
Jeg ble vel trist fordi jeg ikke så for meg at det skulle ende på denne måten, at det var sånn jeg skulle bli fri.

Og det som gjør at jeg aldri kan bli helt fri, er at det irriterer meg at det endte på denne måten.  Og det faktum at jeg kan jobbe med meg og mitt, men aldri bli kvitt arrene han påførte min sjel og min psyke.

Som jeg skrev lenger opp, denne opplevelsen var noe av det mest sårende og (unnskyld språket) jævligste jeg har opplevd.
Men også en erfaring. Ikke en god erfaring, men jeg merker at jeg drar nytte av den hver eneste dag.

Jeg har lært å stole på meg selv mye mer. Når min radar går av nå, så er det ikke uten grunn og da må jeg ta to steg tilbake og spørre meg selv hva det er som gjør at radaren går av?

Jeg vet at jeg kommer til å treffe på denne typen igjen.  Men denne gangen, så er jeg forberedt. 

 

LES OGSÅ:

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene

10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten

Dette kjennetegner psykopaten

Mangel på empati er gjerne et typisk kjennetegn på en psykopat, og ifølge psykolog og fagdirektør hos Psykopaten.info, Dag Øyvind Engen Nilsen, er det den følelsesmessige empatien de mangler og ikke den kognitive. Det er gjerne ikke noe galt med intelligensen til psykopaten, de kan kjenne igjen følelser når de ser dem, men de kan ikke kjenne på andres smerte, sier han til KK.no

Flere tusen Nordmenn er psykopater

Psykiatrispesialist Randi Rosenqvist har til NRK ett råd til dem som lever med en psykopat: – Dere burde springe!

Mitt liv som psykopat

Ordet «psykopat» får folk til å løpe vekk i frykt. Men psykopati er ikke så enkelt og svart-hvitt som de fleste tror. Og alle psykopater er ikke konebankere eller mordere. Om Fallon i NRK ytring.

Nyter andres smerte | forskning.no

De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir …


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn

Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (2)

  1. Eg kjenne meg igjen i denne historien eg har ei søster som er psykopat.Nei dei så ikkje har vært sammen med ein psykopat kan ikkje for stå for
    ein psykopat.
    Ein psykopat kan gjera folk sjuke så det sto i denne historien så kan ein psykopat gjera sånn at folk kan få hjerteinfarkt og kreft.

  2. Tove Selbo

    Føler virkelig med deg! Min mann i 25 år, fant en annen! Da jeg søkte skilsmisse, nektet han å skrive under! Selv om han bodde hos den nye dama si! Jeg ønsket at all kommunikasjon mellom oss skulle gå gjennom advokat, pga at han aldri forholdt seg til avtaler! Blant annet, la meg være i fred! Når den nye dama hans var på jobb, kunne han ringe hele dagen og plage vettet av meg! Jeg blokkerte nummeret hans på mobilen min, men da sto han plutselig på døra og ringte på! Natt som dag! Dette endte med innleggelse på psykiatrisk for min del! Da ble jeg fratatt telefonen! Han fant stadig nye måter å plage meg på! Etter et par år med den nye dama, ble d slutt! Bare 6 mnd etterpå døde han! Flere år etter dette, kan jeg bli kvalm av feks samme ringetone som jeg hadde i den tiden! Eller lukter som påminnet meg om han! Det å bli brukt og misbrukt går nok aldri helt over, dessverre! Det er nok arr i sjelen som alltid vil være der! Men, der vil blekne etterhvert! Tiden vil hjelpe deg, og kanskje en ny og forståelsesfull mann! Det hjalp meg! Og mange gode venner! Lykke til videre! Ikke mist motet, det blir bedre!

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.