Brudd med en psykopat

Jeg gjemte meg i skam

Skammen over psykopaten

I ren skam dekket hun over alle psykopatiske trekk hos sin eks-mann. Hun ville ikke at noen skulle vite at hun levde under slike forhold. Hun var så skamfull at hun tilpasset seg hans ondskap og gammeldagse nykker. Da bruddet kom, var det nesten ingen som trodde henne. Hun betalte en høy pris for det ekteskapelige narrespillet.

LESERHISTORIE: Da skilsmissen var et faktum var hans første reaksjon å servere løgnaktige historier til både venner og familie. Han projiserte sine egne handlinger over på meg. Brått og uventet var det jeg som hadde vært utro. Han spilte rollen som forsmådd ektemann og oppofrende far. Venner og familie hadde sett solsiden av vårt ekteskap. Jeg skammet meg over alle bånd som ble lagt på meg. I stedet skapte jeg en historie rundt vårt samliv som mange misunte oss. Bak den rosenrøde fasaden var virkeligheten en helt annen.

Ble venneløs – selv mine foreldre trodd på han

Jeg ble venneløs etter skilsmissen. Jeg prøvde i min naivitet å forklare, men oppdaget raskt at våre felles venner ikke trodde meg. Psykopaten hadde snarrådig løpt foran og fortalt løgner og skapt sympati for sin lidelseshistorie. Den følelsen vil sitte i meg for resten av livet. Ingen å betro seg til. Skylden var fordelt. Jeg ble stående igjen som skamløs og utro i vår vennekrets. Psykopaten var intens overfor de menneskene som betydde mest for meg, og de første som ble offer for hans manipulerende løgner var mine egne foreldre. Han visste nøyaktig hvilke knapper han skulle trykke på. I flere uker viklet han foreldrene mine inn i intime betroelser, manipulasjon og løgn. Noe var sant, mens mye annet var direkte oppspinn.  Jeg sto midt oppe i mitt livs største kamp. Jeg hadde gruet for et brudd i mange år, og nå var kampen i full gang. Jeg var nødt til å fokusere på vårt felles barn. Mine foreldre var derfor ikke det viktigste, tenkte jeg. Det gikk så langt at min mor ble skarp og irettesettende overfor meg. Nå måtte jeg ta meg sammen. Oppføre meg slik overfor den snille mannen.

Jeg ble overrasket over tonen hennes, men fortsatt forsto jeg ikke at min eks-mann sto bak og foret dem med ufordelaktige usannheter. Blod er allikevel tykkere enn vann. Noen uker senere fikk jeg satt meg ned med henne og fortalt min mor alt hun ikke visste. Min historie forklarte mange episoder for henne. Jeg fortalte henne om utroskapen hans, at han hadde ilagt meg yrkesforbud, venner som var svartelistet, sannheten om hans egen oppvekst og familie og store økonomiske mislighold. Han som alltid yndet å fremstille seg som velstående var i realiteten nesten konkurs. Det var mine penger som hadde blitt brukt til å opprettholde fasaden utad.

Alle løgnene og fantasifortellingene 

Min mor begynte å gråte. Så fikk jeg kjennskap til alle de løgnene han hadde servert. Jeg kjente at det kokte innvendig. Det var sannheter mikset med fantasifortellinger og direkte løgn. Han hadde utlevert meg og viderefortalt betroelser jeg hadde gitt ham om mine ungdomsforelskelser. Det ble en forvirrende fortelling der mine foreldre kjente igjen navngitte personer, men for et virvar av sammenblandinger. Min mor satt forskrekket tilbake. Jeg kunne ikke tro at han satt foran meg og løy, sa hun nesten unnskyldende.

Det ble en god prat med min mor. Endelig var det én person i denne verden som trodde meg og som gjerne ville høre resten av historien. Det er tre år siden dette skjedde nå. Siden den gang har jeg fortalt historien min til en psykolog. Han tror meg også. Jeg har grått, ventilert ut sinne og tømt meg. Fortsatt kan jeg begynne å gråte når jeg snakker om hans manipulasjon, trusler om selvmord, hans svarte øyne som med ett eneste blikk satte meg på plass. Som fikk meg til å trekke forslag tilbake, som fikk meg til å krympe meg når jobbtilbud kom, som fikk meg til å skamme meg over at livet var blitt så stakkarslig og kjærlighetsløst. Mang en gang hadde jeg trillet vårt lille barn og tenkt; var dette selve livet i min beste alder? Skulle jeg aldri mer kjenne på kjærlighet? Skulle jeg aldri få oppleve frihet til å gjøre det jeg selv hadde lyst til?

Jeg studerte mennesker og hus på disse trilleturene. Var det flere som meg her ute, eller var jeg den eneste som gikk rundt med en følelse av å bli sakte men sikkert strupet? Jeg satt i et lammende grep jeg ikke klarte å komme ut av, men det verste av alt var skammen og spillet overfor omgivelsene mine. Jeg ga inntrykk av at livet var fint. Hvor kunne jeg finne krefter og styrke til å synge ut?

Nektet å unnskylde utroskap

Den første trassen til å bryte ut fikk jeg da han ble tatt med buksene nede sammen med en annen kvinne. Han blånektet. Hvorfor nekter han, tenkte jeg. Ikke ville han flytte ut heller. Jeg ble overtalt til å tenke på barna. Jeg fikk ikke én eneste unnskyldning. Han viste heller ingen anger. Det ble den erkjennelsen jeg trengte for å ta det endelige bruddet. Han ønsket bare å fortsette som før. Like kjærlighetsløst.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så kom bruddet. Jeg tror det kom uventet på ham. Hans perfekte fasade ble ødelagt, og det viktigste for ham var om jeg kunne holde bruddet hemmelig. Først masse smiger og løfter. Når dette ikke førte frem kom hatet, løgnene og kampen om barna. Det ble en tøffere kamp enn jeg kunne forestille meg. Både det økonomiske skiftet og fordelingen av barna ble tatt til retten. Årene med pågående rettssaker var tøffe, uforutsigbare og fylt med mye redsel. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at jeg har vært utsatt for en fullblods psykopat. Min psykolog er heller ikke i tvil. Det er ikke mulig å komme til en fornuftig avtale med ham, han er uforutsigbar, går fra løfter og lyver om både stort og smått, ofte helt uvesentlige ting. De mange hundretusen kronene han hadde lånt av meg nektet han å betale tilbake.

Fire år i redsel 

Det har tatt meg nesten fire år å skilles. Jeg har aldri vært så redd noen gang. For meg ble redningen at noen trodde på meg og min historie. Jeg har blitt et sterkere og mer åpent menneske. Jeg har blitt bedre til å betro meg til andre. Jeg har fått nye venner og en helt ny start i livet. Jeg har ingen felles venner med min eks-mann. Det ti år lange ekteskapet ble en dyr erfaring. Jeg vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser finnes over alt.  Jeg skal ikke inn i et nytt dysfunksjonelt grep. Jeg kan ikke leve mitt liv ved å synes synd på andre. Min eks-mann var en mester til å spille på min samvittighet. Alt var så vanskelig, spesielt om jeg hadde lyst til å gjøre noe han oppfattet som truende. Dermed lot jeg være. Tilslutt hadde jeg ikke noe liv.

Alt skjedde på hans premisser. Jeg ble sakte men sikkert et offer. Uten å forstå alvoret. Utad virket alt så bra. Derfor ble fortvilelsen ekstra stor da nesten ingen trodde meg. Det ble en dyr lærepenge. 

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (4)

  1. Monica

    Jeg ser på det som klassisk at de sliter innerst inne med en stor skam. Derfor er de så enormt opptatt av å hevde seg. Kunne kikke ned på andre. De seirer når de finner seg offer. Slår til når de er svak og skal designe dem til å brukes. Utnyttes for å vise frem seg selv. Folk som spiller på lag med dem når kortene blir lagt på bordet – ingenting å samle på. Ikke kast bort energi på luft. Konsentrere seg selv og komme seg på bena. Problemet da er at en kan oppleve misunnelse og sjalusi. De tåler ikke livskunst I øynene.

  2. Blir så innmari frustrert over å lese denne type innlegg…. Jo flere jeg leser, jo mer føler jeg på mine egne erfaringer med å leve – og ikke minst å forlate en psykopat.Det gjør man bare ikke. Jeg leste et sted «at har man barn med en psykopat, så må man sone en livslang straff». Dette føler jeg virkelig på kroppen nå om dagen. Det er bare uker igjen til min andre rettsak, der min eks.mann har stevnet meg for å ikke medvirke til samvær mellom ham og barna. Sannheten er at barna har stukket av fra han, og flykta hjem til meg – mens de egentlig skulle være hos sin far, psykopaten. Barna har prøvd å fortelle helsesøster om ting de opplever hos faren. Han truer dem, og utsetter dem for stygge hendelser, spiller ut sitt psykologiske spill – kaldt og beregnende, akkurat som han i sin tid gjorde mot meg. Men vi blir ikke trodd. Hverken barna eller jeg. «Nei, den flotte mannen kan ikke ha gjort sånn, han er da så omtenksom og snill.» Hvor ofte har vi ikke hørt denne type utsagn?! Akkurat som hun i innlegget her, så føler jeg skam. Skam over at jeg ikke så denne personligheten før vi fikk barn. Skam over at jeg ikke kom meg derfra i tide. Enda verre er det at han kommer seg «fram over alt» med sin «flotte framtoning- og uniform». Alt fra Barnevern, lege og skole lar seg manipulere av han. Mens vi står frustrerte og redde tilbake. Hva rettsaken bringer denne gang, er ikke godt å vite… Men lever i håpet om at han EN DAG skal bli avslørt – slik at jeg og barna kan få et liv. Et liv som ikke består av redsel, sorg og smerte.

    • anonym

      Jeg har vært gjennom det, og mistet datteren min til en mann som er full av løgner og psykopatiske trekk. Seinest i dag ringte hun, først var hun glad, men jeg hørte på stemmen hennes innimellom at hun hadde det vondt. Så gråt hun stille.. Han klager og kritiserer, kjefter og smeller, hun blir aldri god nok for han! Hun er snart tenåring, selvfølelse og selvtillit skal bygges opp, men han river henne ned! Mitt beste råd til deg er å kalle en spade en spade, dersom du mener han er psykopat så ikke nøl med å få det fram i retten. Psykopati er så tabubelagt, men du vinner ingenting på å være forsiktig. MIN advokat ville at jeg ikke skulle snakke skitt om han, mente det bare ville skade meg og saken min. Tror hun egentlig bare var ute etter en ankesak, så hun kunne tjene enda mer penger. Verden er gal, men jeg ønsker deg all lykke til!

      • Tusen takk for lykkeønskninger på veien. Trist at du har mistet din datter til en sånn far.Føler så inderlig med deg. Jeg er jo livredd for at det samme skal skje meg. At psykopati er tabubelagt, er det ingen tvil om. Vanskelig å ha tillit til folk, når man har prøvd og prøvd i årevis – å få fram hvordan denne faren EGENTLIG er. Stiller meg det samme spørsmålet dag etter dag: «HVORFOR er det ingen som i det minste, stiller spørsmålstegn til at han er så innmari perfekt på alle områder?» HVORFOR tror alle blindt på han, og ingen som tror på meg eller barna? Ser de ikke redselen vår? Aner de virkelig hva vi har vært gjennom- for i det hele tatt å komme oss ut «av grepet hans»? Unner ikke min værste fiende det livet vi har vært gjennom – og er livredd for at det heller ikke denne gangen i retten skal være rettferdigheten som rår….

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.