Å leve med en psykopat

Psykopatens mur av taushet

Psykopat og taus

Hun forsøker å få ham til å se på henne, hun snakker om noe som hun opplever som viktig. Hun er gravid og noen måneder på vei. Dette har de ventet lenge på begge to. Det skulle være den ultimate lykke, i stedet ble det hennes første møte med psykopatens mur av taushet.

Det burde vært et varsel, men hun forsto det ikke før mange år senere.

LESERHISTORIE: Nå 20 år senere har jeg et ord på episoden. “Silent Treatment”. Hadde jeg den gang visst det jeg vet nå, hadde jeg gått på dagen. Det eneste jeg nå kan gjøre, er å dele min kunnskap med andre: Som gravid med mitt første barn, kastet jeg opp mange ganger hver dag, jeg gikk sakte pga kraftig bekkenløsning, men greide å være i jobb.

Dette var likevel ikke så ille, lykken ved å være gravid var stor. Jeg skrev dagbok og gledet meg over hver dag med den lille babyen i magen.

Min ellers så kunnskapsrike mann spurte gang på gang hvorfor jeg gikk og kastet opp i ett, som om han trodde det var noe jeg gjorde for å få oppmerksomhet. Jeg forsøkte å forklare. Jeg prøvde å gi noen hint om at det å gi meg litt ekstra omsorg, det å kose med babymagen, gi meg massasje eller rett og slett snakke med meg om svangerskapet, ville ha vært flott.

Samtalemagi Veronica Linea Mortensen

BESTILL BOKEI DAG

Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt.  Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Dette fikk jeg aldri noen kommentar på. I stedet begynte han å klage på at han ikke følte seg velkommen i helgene. Han pendlet mellom to byer. Jeg ble lei meg fordi han var selvsagt velkommen. I dag ser jeg at han hadde rett, han var ikke lenger velkommen.

Etter en tøff arbeidsuke, ville jeg hvile i helgen ikke krangle.

Han gikk fra meg midt i samtalen

Han fortsatte å komme til meg de fleste helger og jeg følte meg mer og mer alene om å vente baby. En dag jeg gjorde nok et forsøk på å snakke om dette, gikk han som vanlig fra meg midt i samtalen. Han fylte i badekaret. Jeg fortsatte å snakke mens jeg fulgte etter ham. Jeg følte meg mer og mer idiotisk, lei, men først og fremst sint.

Kan du stå i ro og se på meg mens jeg snakker ferdig? Spurte jeg. Han ignorerte meg, kledde av seg og la seg i badekaret med et tilfreds smil! Det var som om jeg var luft.

Skulle jeg bare gått?

Hvorfor gikk jeg ikke bare, undrer du kanskje? I øyeblikket var jeg så fortvilet og ikke minst forvirret. Hvor var mannen som jeg giftet meg med? Kunne han ikke se at han såret meg? Ville han ikke at jeg skulle ha det bra, spesielt nå når jeg ventet vårt første barn?

Jeg bare stod der og så på ham og følelsene kom veltene inn over meg, med ett så jeg meg selv hoppe opp i badekaret med min gravide mage og fullt påkledd.

Min mann skvatt til siden, og ropte ut; er du ikke riktig klok?  Episoden endte opp med at jeg gikk til min første psykologtime, det måtte jo være noe galt med meg? Det gjorde det ikke bedre at psykologen begynte å le, da jeg fortalte om badekarepisoden.  Ingen god psykolog, ser jeg i ettertid.

Silent treatment i praksis

Dette er en av de første episodene der jeg i dag tydelig ser silent treatment i praksis. 

Senere opplevde jeg denne type manipulasjon fra min mann med jevne mellomrom. Jeg kunne ha noe jeg ønsket å ta opp og gå bort til ham der han satt og så TV, og han ville be meg gi ham fred.

Jeg kunne stille meg foran TV, og han ville si flytt deg, ikke ødelegg kvelden. Vi kunne krangle og jeg ville ligge i sengen og gråte, og han ville be meg holde opp, så han kunne sove. Han skulle tross alt på jobb. Jeg kunne sende SMS og glede meg over mine eksamensresultater. Og han kunne si; var det en overraskelse? Du har jo jobbet. I stedet for; så flott, stolt av deg!

Jeg endte opp forvirret og skammet meg, fordi jeg faktisk ble overrasket over gode karakterer. Min mann reiste også noen ganger bort, uten at vi visste hvor han var og uten å svare på verken mail, telefon eller SMS.

Les Når familiemedlemmer er fienden av Torunn Hansen som ble misbrukt av sin egen onkel.

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Det verste var at da han kom tilbake fortsatte han dagliglivet som om ingenting var skjedd. Igjen stod jeg med tusen spørsmål, og en usikkerhet når dette ville skje neste gang. Den siste silent treatment episoden var nå ganske nylig.

Vi hadde blitt enige om å bo hver for oss en periode, men han kom likevel innom vårt felles hjem nesten daglig. Dette gjorde meg utrygg. Han kom innom for å si noe til barna, eller for å vaske klærne sine. Han overså meg. Ja hadde jeg ikke hoppet unna, hadde han rett og slett tråkket på meg. Han lirte også av seg noe slikt som; det ser jo ut som et helvete her…et narkoreir!

Hans sorte blikk

Ja, det var rotete og ja jeg sov mye, det er normalt når man har ekstreme ekteskapsproblemer. Jeg brukte tiden på det mest nødvendige, være mamma. Det var min bursdag, og jeg håpet at han i alle fall viste meg den godheten at han ikke kom innom denne dagen. Men, jeg hørte det ta i døren og han gikk målrettet mot kaffetrakteren. Han fant frem en termos og stod og stirret på kaffen som rente igjennom filteret, sa ikke et ord til meg. Han så ikke på meg heller, som om jeg var luft igjen. Dette hadde jeg opplevd så mange ganger, men nå hadde jeg lest hva det var. Jeg visste hva han drev med!  

Jeg stilte meg tett ved siden av ham, så på kaffen sammen med ham. Ingen ting skjedde. Da plasserte jeg meg foran ham, mellom ham og kaffetrakteren. Nå måtte han jo se på meg. Jeg så inn i noen svarte øyne. Bare de som har sett et slikt blikk vet hva det er. Det var absolutt ingen hjemme. Jeg så tvers gjennom ham.

Jeg grøsset og stivnet til, men stod rak og stirret ham rett i øynene. Vi stod slik et lite minutt, det virket som lengre. Jeg ventet på at han skulle si noe, kanskje gratulere med dagen eller jeg kom innom for å lage kaffe, jeg skal på tur. Men, han bare så på meg med de svarte øynene. Så sa han; flytt deg fra kaffen. 

Veronica Krisoffersen Jeg er fremdeles her

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Jeg stod litt til kanskje det var noen sekund, men nok til å føle at dette var slutten. I det øyeblikket lovet jeg meg selv at neste bursdag skulle tilbringes på en bedre måte. Jeg gikk ut av rommet og hørte at han fylte i termosen og gikk. 

Badekar seansen og kaffetrakter episoden var begynnelsen og slutten. Mellom der var det 20 år med silent treatment – emosjonell mishandling på sitt verste. Men, jeg ante ikke at det hadde noe navn. Jeg trodde alltid at det var min feil.

LES OGSÅ:

Jeg var ingen og jeg var aldri nok

Bare elsk meg du, så går det bra

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for “Anonym”. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (7)

  1. anonym

    Syns det var litt skummelt å lese. For kunne like godt være noe jeg fortalte selv…. min tok ikke på magen 1 gang under svangerskapet. Jeg prøvde si: kjenn det kommer spark. Men han kikket og sa ok…. utrolig vond kamp…. helt forferdelig. Og nå er det mange år… 🙁 jeg blir sett på som den gale i hans øyne. Flere som opplever det?

  2. Hei. Synes det var utrolig godt skrevet/beskrevet. Jeg har 18 år og 3 barn bak meg. Da jeg ble gravid med første barnet for 16 år siden reagerte jeg på akkurat samme type opplegg. Jeg endte også hos psykolog. Jeg forstår veldig godt hva du har gått gjennom.

  3. Mariposa

    Kjenner godt igjen det der. Silent treatment og svart blikk. Han kunne gå i ukesvik på den måten. Nå ble det aldri barn, heldigvis og vi var “bare” sammen i to år før jeg brøt ut. Det tok meg lang tid før jeg forsto at han straffet meg med dette. Jeg trodde det var noe jeg hadde gjort galt. Det resulterte jo i at jeg gjorde alt for å tilfredsstille han. Laget mat, vasket klær, vartet opp og gjorde alt for at han skulle bli i “bedre humør”. Det føltes som om jeg til enhver tid gikk på glass skår. Han hadde et voldsomt sinne og hvis jeg noengang forsøkte og ta opp noe, så ble han svart i øya. Det var jo selvfølgelig ikke noe feil med han, det var jeg som var gal. Jeg tror på slutten at om ikke jeg hadde gått så hadde han tilslutt slått. Han tok tak i meg etpar ganger mot slutten av forholdet. Jeg har brukt mye tid på og forstå en psykopat for å forstå hva som skjedde. Skulle gjerne visst dette tidligere. Selvom jeg ganske tidlig i forholdet forsto at noe var galt/rart. Men, han var så sjarmerende og sa så mye flott. Han kom inn i livet på et tidspunkt hvor jeg trengte akkurat det. Oppmerksomhet og kjærlighet. Skjønte etterhvert at dette var alt annet. Etter forholdet var over har han prøvd og kontakte meg flere ganger, men da hadde jeg lest meg opp om psykopater og visste hva jeg måtte gjøre. Problemet nå er og skulle gå inn i noe nytt. Det er to år siden nå og jeg føler fremdeles at bare tanken på det er vanskelig. Det har ikke bare med han og gjøre, da jeg ble bedratt av han jeg var gift med for mange år siden. Dette brukte psykopaten og han hatet min eks mann. Snakket stygt om han stadig vekk. Skjønner nå at det var for å stille seg selv i et godt lys. Dessuten gjorde dette meg sårbar og det kunne han jo bruke. Han visste dette tidlig og det jeg da ikke visste var at jeg var jo det perfekte offer for han. Jeg er også svært empatisk og er der alltid for mine venner hvis de trenger noen å støtte seg til. Jeg var “perfekt”. I tillegg hadde jeg egen leilighet og jobb slik at han kunne bo gratis på meg. Snylte på meg, helt enkelt. Nå tok det ene det andre, ville bare si noe om at jeg vet hva du har vært igjennom og at ingen som ikke har sett det svarte blikket, som du beskriver, kan forstå hva vi mener. Men, jeg gjør. Dessverre.

  4. monica

    Vet ikke! Det blir jo hele tiden sagt at likegyldighet er den verste straffen en kan gi en psykopat. Min mor har alltid skullet hatt meg usynlig. Men nå når jeg har kommet meg så langt og hun ikke eier noe makt over meg. Er m.a.o likgyldig, da stikker det I henne. Da har hun tapt!
    Husker som liten. Gaffelen skulle ikke treffe tallerkenen og lagt ae lyd. Hun tålte ikke at noen viste meg oppmerksomhet. Kjente hennes morske blikk I nakken. Smugtittet. Minnet meg opp til gjennomgangen på tomannshånd. Lukket øyene.
    Husker henne og min stefar. Kunne gå I 14 dager uten å si ett ord til hverandre. Hun skulle ikke gi seg. Hun skulle ha viljen sin. Oppfører seg som en bortskjemt drit unge I en voksen kropp.

    • Stigma

      Javisst fungerer likegyldighet ovenfor en psykopat. En anna ting som faktisk også fungerer er å snakke like usaklig tilbake. Litt sånn “God dag mann. Økseskaft” De blir en smule satt ut av den

  5. Kjempe bra skrevet, har aldri tenkt på det men det er en god beskrivelse av mamma og meg, jeg trodde alltid at det var meg det var noe galt med. Hun er over 80 nå og skrev til meg for et par år siden “det har vært noe galt med deg siden du var liten” jeg gjenkjente den følelsen som skam. Jeg vokste opp i skam over å være gal. Være feil og en gang sa hun at hun hadde ødelagt livet mitt. Da ble jeg rasende og spurte henne “hvem er du som forteller meg at livet mitt er ødelagt? ” hun svarte hun ikke hadde tenkt på det. Jeg oppfordret henne å tenke over det. Det er sårt, det er vondt og jeg strever fortsatt med en følelse av at det er noe galt med meg noen dager andre dager går det bedre. Og med trygge god venner rundt meg klarer jeg meg ganske bra ☺

  6. Anonym

    Jeg var sammen i 10 år med en ellers taus mann. Med meg som ikke er så snakkesalig heller så gikk det hele måneder uten ord eller planer sammen. Med min temperament på silent treatments , så måtte han svare men svarene hans påpekte « hvem jeg er og hvor rar jeg er» altså helt noe helt annet enn temaet jeg tok opp. Så vi kom aldri i mål om hvordan løse diverse utfordringer sammen. Heller aldri var han støttende eller forsvarte meg når jeg opplevde meg urettferdig behandlet av hans søster eller mor. Han sprang ut for å fortelle dem hva jeg fortalte og da måtte jeg stå og forklare dem om hvordan jeg opplevde dem. Mens ham skjulte satt og stirret. Det kunne gå opp til 1 år uten fysisk nærkontakt, og uten noe forsøk på å snakke om det. Alle samtalene måtte jeg ta opp og kjæreste Tilnærmingene var det kun jeg som gjorde. Å fortelle han om planer var så å blåse lift i en ballong som bare seilte sin sjø uten tilbakemeldinger. Sommeren jeg skulle flyttet ut så var det som om lyset kom på inne i hodet hans, han skulle ha møblene jeg hadde kjøpt inni stua si. Selv om jeg hadde fortalt at jeg har en leilighet og flytter. Han skjønte ingenting selv om flytting var noe jeg snakket lenge om og ga beskjed om i god tid om. I dag er det som en annen mann, svarer på meldingene og tar meg på alvor om jeg nevner noe som kan påvirke familielivet som feks at jeg flytter lengere unna. Jeg har skjønt at det som var inni ekteskapet var et spill for å trokke meg ned og gjøre meg usikker. Skal til pchykologen denne høsten.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.