Å leve med en psykopat

Tenåring svindlet, gravid og drapstruet i løpet av ett år

LESERHISTORIE: Hun var enda ikke fylt tjue da hun falt for denne sjarmerende gutten som lovet henne gull og grønne skoger. Hun bodde hjemme hos sine foreldre men ble samboer i egen leilighet etter tre måneder. Hvordan kunne hun bli gravid, svindlet, satt i bunnløs gjeld og drapstruet på under ett år? Les denne rystende leserhistorien og hvordan hennes foreldre og venner tilsynelatende klarte å redde henne fra undergangen. Er det over? Hun har levd i et helvete og har «bare» ett års erfaring, men mener hun kjenner igjen trekkene og vil dele med andre hva hun har lært.

«Det er et under at jeg fortsatt lever i dag. Et under at jeg fortsatt holder meg på bena. Det har vært ett år med et sant helvete. Jeg måtte ha hjelp fra venner til å innse alvoret i hva jeg var utsatt for. Hadde det ikke vært for venner, min familie og advokater hadde jeg ikke forstått galskapen. Det startet en sommer for noen år siden, en kveld jeg var ute. Jeg var sammen med en liten vennegjeng, og havnet på en fest. Da vi kom fram kom det en liten gjeng ut. Jeg satt på benken, nesten edru. Han kom bort til meg og begynte å prate. Startet fort med flørtingen og jeg flørtet tilbake. Han var jo så sjarmerende! Far til en liten gutt som han viste rørende omsorg for. Trodde jeg. Tiden gikk og gjengen min skulle tilbake til min veninne. Sa hadet og gikk, på vei nedover veien ropte han til meg, og spurte hva mitt navn var. Jeg sa ikke navnet mitt, sa et annet navn. Min veninne ropte navnet mitt. En halvtime senere, da vi var kommet oss hjem skulle jeg bare innom facebooken min å sjekke, jeg hadde fått en venneforespørsel. Det var han. Jeg godtok og han begynte å skrive til meg. Jeg svarte tilbake og begynte etterhvert å snakke. Vi snakket i en uke før jeg traff han igjen. Denne gangen kom han og en gjeng til min veninne. Vi pratet, drakk og koset oss. Etter den kvelden var vi mye med hverandre og til slutt bodde jeg hos han om nettene. Han bodde hjemme hos foreldrene sine, jeg tenkte aldri over hvorfor han gjorde det, eller spurte han om hvorfor. Jeg var forelsket. Tiden gikk og jeg ble mer og mer forelsket. Jeg bodde egentlig hjemme hos foreldrene mine.

Mine foreldre ble advart

Min familie hadde fått vite at jeg var med ham, de var nysgjerrig på hvem han var, og spurte rundt. Det var svar som foreldrer frykter.. «Bør holde henne langt vekke fra han». «Får du han inn i familien, blir han ikke lett å bli kvitt». «Han har vært voldelig mot sin eks kjæreste som han har unge med». Dette tok foreldrene mine opp med meg, og sa jeg ikke burde involvere meg. Jeg tok dette opp med han, han begynte å si at dette stemte ikke, han hadde aldri brukt vold. Dette var bare rykter! Jeg visste ikke helt hva jeg ville så jeg avsluttet det. Samme kveld fikk jeg melding, det var han. Han hadde sendt melding til min mor, der han skrev at de ryktene de hadde hørt var ikke sanne i det hele tatt. Han ville aldri brukt vold, og håpet min mor og far kunne finne det i hjertet sitt og tro på han. Han var blitt så glad i meg og hans sønn var blitt så glad i meg, skrev han til min mor. Min mor og far snakket litt og tenkte at de ikke kunne dømme han før de kjente han, så de ville gi han en sjanse. Han svarte med at han var takknemlig og han skulle ta godt vare på meg. Og han skulle aldri få meg oppi noe gjeld eller kredittkortgueld, for det visste han hva er. At jeg ikke allerede da forstod hva det handlet om..

Ville flytte sammen etter tre måneder 

Etter bare 3 måneder begynte han å prate om samboerskap. Han ville flytte i lag med meg for jeg var den jenta han ville ha og han hadde aldri følt sånn for ei jente før. Jeg ble sjarmert og revet med så etter en kort stund var jeg enig. Han hadde allerede funnet leilighet før jeg hadde sagt ja, dette var en helt ny leilighet. Jeg var lærling på den tid så jeg tjente ikke så bra. Han hadde gjeld. Da foreslå at vi kunne søke om kredittkort til å betale et depositum på leiligheten. Han ramset opp forskjellige kredittselskaper. Jeg hadde aldri hatt et kredittkort så jeg hadde ikke peiling på hvordan det fungerte. Kredittkortet måtte stå i mitt navn fordi han ikke var kredittverdig. Etter prating å smisking om hvor fint vi kunne få det i lag og hvor mye han ønsket dette med meg så ble jeg med på det. Han søkte for meg og kortet kom i posten kom etter noen dager. Da min post kom hjem til mine foreldrene la de merke til det uvanlige brevet til meg og spurte meg hva dette var for noe?

Vi var på visning i leiligheten og pratet etterpå. Jeg visste det var noe jeg egentlig ikke ville, da jeg syntest det var tidlig i forholdet. Men jeg ble lovet ting jeg ville høre i fra han, så jeg ble med på å flytte. Det var ikke hvitevarer i leiligheten så det måtte vi skaffe selv. Verken jeg eller han hadde råd til det. Han kom med en ide om en handlekonto på Thorn, der vi kunne handle alt av hvitevarer å betale ned i måneden. Dette hadde jeg ikke lyst til da jeg ikke var kjent med kredittlån. Igjen ble jeg overtalt og tusenlapper brukt der og. Tiden gikk og vi hadde det fint. Jeg hadde funnet drømmemannen i mitt liv, uten tvil. Alt jeg hadde ønsket meg av kjæreste, romanse osv. Etterhvert la jeg merke til at han satt mye på datarommet på pc’en. Han spilte poker på nettet. Han var hver uke å spilte poker med en gjeng og, og dette skjedde hver gang han hadde sønnen, så jeg ble sittende å passe på han. Jeg prøvde å ta det opp med han, men han sa alltid at han måtte vinne for å få vekk gjeld. Ettersom vi hadde fellesregninger så foreslo han at det var enklere hvis han hadde tilgang til nettbanken min for å betale husleie osv. Så dum og lite smart jeg var der og da så gikk jeg med på det, vi var jo samboerere. Vi skulle jo forlove oss å gifte oss så jeg så på det som normalt.. Oktober  2013 kjøpte jeg min brors bil. Jeg hadde en annen bil  som jeg skulle selge. Siden kjæresten min måtte kvitte seg med bilen sin på grunn av gjeld så ville jeg at han skulle låne min, for å være snill med han. Etterhvert så begynte han å ta bilen min til jobb og så irritert jeg var fordi jeg nettopp hadde kjøpt bilen, spurte jeg hvorfor han tok den. Da fikk jeg til svar at han kunne ikke kjøre den gamle og han krasjet ville ikke det vært bra for hans lille sønn. Han ville gjerne ha egen bil, men kunne ikke fordi han ikke var krdittverdig. Han foreslo at jeg kunne ta et billån i banken som jeg ikke var kunde i? Jeg svarte at jeg ville høre med faren min om dette da jeg alltid har spurt faren min om råd når det gjelder økonomi og lån. Han ble irritert og spurte hvorfor jeg måtte til han for å snakke om det, jeg var jo voksen nok selv å hadde flyttet ut så da måtte jeg kunne ta egne valg uten å gå til faren min!

Gravid!

Jeg begynte å føle meg uvel, samme tid som samboeren var på tur på pokerturnering. Jeg var gravid! Jeg turde ikke å si det til han med en gang for jeg visste han ikke var klar til å få en baby. Da jeg fortalte det til han så jeg det på han at det var en nyhet han ikke var glad for. Han begynte å snakke om abort. Dette var ikke noe jeg hadde lyst til. Jeg ville beholde barnet selv om det ikke var planlagt. Sommeren kom, vi skulle på ferietur med familien min. Han spurte om han kunne låne litt og det var greit for meg. Da jeg skulle sjekke var over titusen kroner ført ut av min konto til hans nettpokerkonto. Ferien begynte, dagene gikk og stemningen ble bare verre og verre. Vi spilte minigolf hele gjengen, når jeg var sur var han overlykklig. Når jeg var i godt humør var han pottesur. Jeg ville kjøpe litt pynt til å ha i leiligheten og da begynte han å irritere seg og synst det var unødvendig bruk av penger. Den turen levde vi tross alt på mine penger, som jeg fikk for å selge den gamle bilen min. Han kjøpte mye leker og ting til sønnen sin og til seg selv for pengene mine. Noen dager før hjemreise ville han til dyreparken for at vi skulle få litt tid sammen alene. Dette hadde ikke jeg lyst til da jeg ville være med familien min resten av turen. Endte med at jeg ble med på det da jeg fikk høre hvor fint vi skulle ha det å hvor kjekt vi skulle få det bare vi to. På vei hjem fra dyreparken kranglet vi om alt mulig, hele veien hjem. Da vi var kommet oss hjem hørte jeg ord som jeg aldri trodde jeg skulle få høre. Han visste ikke om han elsket meg lenger og ville at jeg skulle sove et par dager hos mine foreldre. Jeg var helt knust! Familien min var fortsatt på tur, men de kom hjem tidligere fordi jeg var helt fra meg. Et par dager gikk og han ville ha meg tilbake. Pakket baggen og gikk tilbake igjen, alt var fint igjen. Han angret, han klarte ikke å leve uten meg. Vi levde i skyer og jeg var igjen forelsket.

Jeg fant ti kredittkort i mitt navn

Jeg hadde fri så jeg tenkte jeg skulle rydde litt, på datarommet. Ryddet overalt, avsluttet med å rydde opp i skuffen. Under alle papirene å rekningene finner jeg en bunke med kredittkort. Alle sto i mitt navn. Jeg var helt i sjokk. Klarte ikke å tenke, klarte ikke å få fram et eneste ord. Tok opp telefonen og ringte til bestevenninnen min for å si det til henne. Samboeren min var på jobb så jeg og venninnen min lette og lette, og fant brev der kortene kom i fra.

Samboeren min kom hjem i fra jobb og jeg hadde mannet meg opp til å spør hva dette var. Jeg fikk til svar at dette var jeg full klar over, jeg hadde gitt beskjed at det var greit?! Jeg måpte. Turte ikke å si mer. Satt lenge å tenkte på hva som egentlig skjedde, har jeg blitt svindlet? Hva gjør jeg nå? Hvem kontakter jeg? Tør jeg dette?. Jeg endte opp med å få tak i passorder å gå innpå hver kort for å se hva det har blitt brukt til. Europay. Alt sammen. Trodde det ikke gikk an å bli mer sjokkert. Nesten hundre tusen på nettpoker med kredittkort i mitt navn! Er det mulig!?

Da startet galskapen. Dette var jeg så redd for at det skulle komme fram til mine foreldre. Jeg fortalte dette til min barndomsvenninne. Hun fortalte det videre til min mor som ringte til far og fortalte hvordan det sto til. Den kvelden skulle jeg ha personalmøte og samboeren min var på kveldsvakt. Plutselig så smeller dørene opp å min far står i stuen og brøler hvor min samboer var. Fuck. Nå vet han det, nå vet han det tenkte jeg. Den kvelden skulle han ta han, slå han for det han har gjort. Min far gikk i full raseri å jeg sprang etter. Han konfronterte meg at han visste det, så redd jeg var så sa jeg det ikke var sant. Jeg våget ikke at sannheten skulle komme frem, jeg visste hvor alvorlig dette var, visste godt hva han hadde gjort mot meg. Han hadde svindlet meg.

Neste dagene gikk det ikke bra med meg og samboeren. Jeg sov hos foreldrene mine, på sofaen. Gravid! For han skulle ha leiligheten min, han mente det var bedre han hadde den fordi han hadde en sønn som trengte et hjem.

Meldinger haglet inn og desperat var han, han ville ha meg tilbake. Han klarte ikke å leve uten meg. Denne gang bodde jeg hos mine foreldre over lenger periode. Han skrev til mine foreldre og. Klarte ikke å leve uten meg, ønsket meg kun godt. Etterpå ønsket han meg ingenting godt, om en annen. Jeg var helt knust. Jeg falt ned i en mørk side, jeg begynte å bli deprimert. Etter lange meldinger, krangling fikk jeg han ut av leiligheten så jeg kunne flytte fra mine foreldre og tilbake. Nå er det over tenkte jeg. Jeg måtte sove på sofaen, 6 måneder på vei i svangerskapet. Han hadde tatt sengen med seg for den påstod han at var hans, sengen hadde han kjøpt for pokerpenger. Hadde ikke tatt alle klærne sine, men jeg tenkte ikke over det. Jeg var så sliten. Stresset mye, tenkte mye. Dette gikk utover graviditeten, prinsessen som jeg bar på. Etter en stund med meldinger og unnskyldninger, klarte han å komme seg tilbake. Jeg var glad, tenket at nå har han tatt seg i sammen. Nå har han forandret seg.

Men der tok jeg feil, sjalusien hans steg, kraftig. Trodde jeg snakket med gutter, spørsmål om ting jeg likte av bilder, statuser på facebook, av motsatt kjønn. Det måtte bety noe, jeg var interessert mente han. Det ble krangling, det ble stadig hissigere å hissigere. Til slutt fikk jeg nok. Jeg måtte få hjelp til å få han ut. Min far hjalp meg, min venninne hjalp meg. Jeg måtte til og med true med å få hjelp av politiet. Endelig tok han alle tingene sine og gikk. Med seg tok han alt bestikket, gryter, fat, tven, jeg hadde nesten ingenting igjen. Jeg måtte låne en TV av mine foreldre, jeg fikk bestikksett av min farmor.

En natt jeg lå og sov ringte han. Han hadde vært ute på fylla å trengte å bli kjørt hjem. Så svak som jeg var så gikk jeg med på det. Midt på natta hentet jeg han, han ville være med hjem, han måtte snakke med meg. Vi kom hjem, satte oss i sofaen å han begynte å snakke. Unnskyldte seg, han savnet meg, han angret. Telefonen min lå på bordet, den lyste. Han tok opp telefon for å kikke på den, av refleks så tok jeg den i fra han. Han fikk raserianfall og tok telefonen min og spurte om jeg skjulte noe. Jeg ble redd. Han gikk inn på badet og låste seg inne for å sjekke hvem jeg hadde snakket med på telefon. Jeg gikk ut i gangen å ga beskjed om at jeg skulle til min far for å gi beskjed om oppførselen. Idet jeg skulle ta på meg skoen ble døra låst opp, jeg ble redd, jeg begynte å skjelve. Han tar tak i skoen min, kaster den over gangen, låser døren og tar tak i hånden min. Vi trenger å snakke. Jeg tryglet å ba han om å la meg gå så skulle jeg ikke nevne dette til noen. Jeg ble livredd. Han dro meg inn til soverommet, han skulle til å lukke døren da jeg skulle til å løsne meg å løpe forbi. Han tar et hardere tak i hånden min, drar meg vekk å slipper meg så jeg vender magen mot gulvet. Jeg klarte akkuratt å vri på meg så sidekroppen traff gulvet. Jeg begynte å skjønne alvoret, redselen ble mer og mer, tårene trillet og jeg krøp forsiktig og satte meg opp i sengen helt inn til hjørnet. Han satt seg ved siden av meg med telefonen min i hånden hans. Han spurte meg hva dette var, jeg kikket ned. Turte ikke å se på han, han ble sintere i stemmen. Spurte meg hvorfor jeg hadde snakket med disse guttene. Jeg våget ikke å svare, han ba meg om å sette meg i sofaen. Jeg visste ikke hva han var i stand til så jeg gikk rolig inn i sofaen og satt meg. Han skulle ta seg en røyk så skulle vi snakke. Han kom og satt seg, pulsen steg, hjertet slo fort. Tankene slo gjennom hode, jeg ville bare vekk der i fra å aldri snu meg igjen. Han begynte å ta hånden på magen å legge hodet ned på magen min. Han snakket til henne, fortalte at det gikk fint med meg, sa at «mamma gråter fordi hun har gjort noe dumt». Han snakket og jeg sa meg bare enig. Jeg ville bare ut der i fra. Han slapp meg ut etterpå, jeg har aldri følt meg så lettet før. Jeg kjørte rett hjem til mine foreldre, jeg begynte å kjenne jeg hadde smerter i foten. Jeg prøvde å skjule det for familien min da jeg ikke våget å fortelle hva som hadde skjedd. Jeg sovnet til slutt å våknet med intense smerter i foten, jeg klarte så vidt å gå. Shit tenkte jeg. Hva gjør jeg nå?

Senere den dagen skulle jeg være med bestevenninnen min. Der gikk det ikke lange tiden før hun la merke til det. Jeg prøvde å skylde det på meg selv men hun så gjennom smertene, hun så redselen i øynene mine, hun merket at jeg slet med noe. Til slutt fortalte jeg henne hva som skjedde. Hun ble rasende. Hun ba meg om å si det til familien min, men jeg nektet. Jeg visste hvor sint det ville gjøre min far. Etterhvert bestemte jeg meg for å forteller hva som hadde skjedd. Hele gjengen satt der, jeg satt på gulvet med hendene over kneet. Hodet ned mens jeg fortalte. Jeg kikket opp idet jeg var ferdig med å fortelle, så opp på faren min. Han så ikke blid ut, jeg kunne se sinnet hans ose seg opp. Kunne se skuffelsen hans at jeg gikk for å hente han. Samme kveld hadde jeg så mye smerter at jeg måtte til legevakten. Den kvelden gjorde meg bare enda reddere. Hjertet til jenta mi slo svakere, jeg var alt for stresset.

 

Psykopaten truet henne med kniv
Hun var enda ikke fyllt tyve år. Drapstruet og livredd for sin ufødte datter

Verste dagen i mitt liv. Min eks samboer og jeg kranglet, kranglet hele tiden. Han skulle ut på fest. Litt poker, det endte aldri bra. Han ville at jeg skulle kjøre han men det orket ikke jeg så jeg gav beskjed at det hadde jeg ikke lyst til. Han begynte å true med at da måtte han kjøre bort med bilen som jeg hadde kjøpt til han og så måtte han kjøre hjem igjen etter å ha drukket. Fint sa jeg, bryr meg ikke. Trodde jeg. Natten kom å jeg lå på sofaen å slappet av, så film. Livet er herlig tenket jeg, avslappendes. Jeg sovnet under filmen, å klokken nærmet seg rundt ett da telefonen min ringte. Nå ville han hjem, jeg prøvde å si jeg måtte slappe av å ikke stresse, men han gav ikke opp. Jeg tenkte at han ikke burde kjøre i fylla, spesielt siden han kjørte den andre bilen min. Jeg ville ikke være ansvarlig hvis han skulle krasje i noen på vei hjem. Så jeg sto opp for å hente han. I det han satte seg inn i bilen skjelte han meg ut. Hva har jeg gjort nå? Han begynte å snakke om babyen, stemmen ble sintere. Han var sint for jeg skulle få feire jul med prinsessa mi, å ikke han. Vi kranglet hele veien hjem. Nå begynte jeg å bli redd. Vi nærmet oss hjemmet til foreldrene hans da han ville hente noe hjemme hos meg, langt på natten. Jeg sa jeg ikke orket å svinget inn på eiendommen og stoppet. Han nektet å gå ut av bilen min, jeg ble rasende. Han ville ikke gå før han hadde fått tingen sine i leiligheten. Jeg klikket å ba han dra seg til helvete ut! Han nektet. Jeg tok av han beltet, åpnet døren å begynte å skybbe han ut men han skulle ikke flytte på seg. Jeg sa til han at hvis han ikke går så kommer jeg til å fløyte med bilen sånn at faren hans kunne komme ut å hjelpe. Han flyttes seg ikke, å jeg fløytet. Han ble forbanna å tok nøklene i fra meg å kastet de ut i gresset. Vi kranglet å kranglet, han var på vei for å lete etter nøklene da jeg sprang opp trappene, til ytterdøren og ringte på. Jeg begynte å bli livredd, jeg hadde aldri sett han sånn før. Jeg snur meg og ser han kommer springende bort, hjertet mitt slår i tusen. Jeg prøvde å brøle etter faren hans men lykkes ikke. Han tar tak over munnen min sånn at jeg ikke kan brøle, jeg stoppet og han gikk for å lete videre. I et forsøk på å redde meg ringte jeg på igjen, denne gangen var farten hans enda større. Han tok tak i armen min, peket på meg og sa «vekker du sønnen min så dreper jeg deg» jeg følte på meg at han var på vei til å dra meg mot trappene så jeg satte meg forsiktig ned. Jeg stivnet helt, tårene trillet. Angsten steg å frykten ble enda større. Han begynte å brøle, si stygge ting til meg. Jeg var desperat til å ringe til min far etter hjelp. Noen måtte hjelpe meg. Etter en stund sa min eks samboer at jeg måtte bare ringe til far så skulle det bli slosskamp. Jeg følte meg heldig. Jeg fikk lov til å ringe etter hjelp? Hva var det som skjedde nå? Hva er det han vil? Jeg sprang til bilen, satte meg inn og fant fram telefonen. Da jeg kikker opp ser jeg han kommer ut med en kniv, en biffkniv. Hjertet mitt sank, dette er ikke mulig! Jeg ringte til faren min og hylgrein å sa han måtte skyde seg. Da jeg hadde lagt på sendte jeg en melding til pappa «han har kniv. Ring politiet». Jeg ble sittende i bilen for å prøve å holde meg rolig, hans mor kom ut å spurte hva som foregikk,han begynte å kalle meg for bitch, hora å la all skyld på meg. De ble sittende å prate mens han satt på trappen, med kniven i hånden. Jeg hørte en bil, det var faren min. Jeg ble lettet, følte meg litt tryggere allerede. Han parkerte ved siden av min bil, gikk ut av å spaserte til bagasjerommet, åpnet luken å tok ut en trestubbe. Han stod med den å kikket bort på eksen min. Eksen min reiset seg, begynte å være frekk, det kom ord utav munnen til eksen min så jeg aldri kommer til å forstå hvordan han kunne si sånn. «Håper den ungen der dør så jeg slipper å betale barnebidrag». Han gikk mot faren med kniven i hånden, faren min tok opp trestubben og holdt den mot han i magen som beskyttelse. Nå dør faren min tenket jeg, hva er det jeg har satt han opp i? Mange tanker surret rundt i hodet mitt. Min eks prøvde å stikke faren min, men han bommet hver gang. De gikk rundt bilen til far, å min eks tok kniven langs speilet på bilen til faren min å skrapet. Min far hadde ringt til min bror på vei opp å sa han måtte komme, så han kom rett før eksen min gikk mot faren min. Min mor ringte og spurte hva som skjedde, «han har kniv» brølte jeg. Jeg snakket med min mor mens jeg følgte med på kniven og plutselig roper jeg «slipp kniven». Samtalen ble brutt. Moren min var helt fortvilet og sprang ner å banket på til søsteren min som bodde nede i leilighet. Hun åpnet til slutt å ble bedt om å ringe politiet. De var på vei til heie, der det skjedde. Broren min stod med meg med bilen, jeg skalv, jeg gråt å jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg måtte jo gjøre noe, dette er jo min feil. Jeg skulle til å gå i midten av min far å min eks da min bror stoppet meg. Min bror skulle til å fyke i eksen min da han oppdaget at han holdt på en kniv. Eksen min begynte å komme me sårende å usaklige ting mot min far, å etterhvert begynte å snakke dritt om meg og min mor å hele familien. Moren til eksen prøvde å snakke til han for å få han til å slippe kniven. Dette ville han ikke.

Poltiti med hunder og ambulanse kommmer – full utrykning

Jeg begynte å kjenne smerter i magen min, noe var galt. Jeg kan føle det, prinsessen min har det ikke bra. Jeg begynte å få panikk. Jeg lente meg over døren i bilen å prøvde å slappe av. Jeg slet. Eksen min slapp kniven til slutt og begynte med at han ville snakke med meg i bilen, alene. Jeg visste ikke om jeg våget, faren min var skeptisk til det. 5 minutter sa faren min. Jeg stod der med moren min og skalv, forsto ikke helt hva som hadde skjedd. Etter et kvarters tid kom flere politibiler kjørende med politihunder, mange politifolk med våpen og en ambulanse. Da svartnet det helt for meg, dette var skremmende, jeg gikk inn i sjokk. Det gikk opp for meg at de var her for og ta eksen min med seg. Jeg brølet at de ikke måtte ta han med seg. Moren min trøstet meg og sa at de var nødt til å ta han med seg. En politikvinne kom til meg for å ta et kjapt avhør av meg. Vi satte oss i bilen min og jeg begynte og fortelle. Plutselig hører jeg av en politimann «nå kommer han». Jeg snur meg forsiktig å ser han kommer gående med politifolk iført håndjern. Han passerer familien min som stod der å kikket på de og sa «for en fantastiske familie!» Politiet tok han med seg og jeg var lettet. Endelig var det over tenket jeg.

Politiet kom og hentet han
Han drapstruet henne. Politiet rykket ut med hunder og ambulanse

Ambulansepersonelle kom og tok meg med for å sjekke mitt ufødte barn. Jeg takker gud for at alt gikk bra med henne, det kunne gått skikkelig galt. Samme morgen hadde jeg kun fått en time og to med søvn, masse tanker gjennom hode. Hva hadde skjedd hvis faren min ikke hadde tatt telefon? Hvor hadde jeg vært da? Hadde jeg vært like hel som jeg er i dag?. Jeg sov i leilgheten min de neste dagene, sov med tven på, livredd for han skulle komme tilbake. Politiet kom for å ta et siste avhør av meg. Min eks svigerinne var der med meg som støtte. Det ble også opprettet et besøksforbud sånn at han ikke kunne kontakte meg.

Kredittkortselskapene vil ha pengene sine – jeg er dum og fjerner besøksforbudet

Kredittselskapene ville ha pengene sine så hadde jeg ikke råd til å bo i leilgheten lenger.

Jeg flyttet hjem igjen. Jeg var så sliten, ble mer og mer deprimert. Men det hjelpet på og være hjemme, da var jeg rundt familien. Jeg fikk hjelpen jeg trengte med dattera mi og moren min hadde henne litt av og til så jeg fikk litt avlastning. Tiden gikk. Jeg var sammen med en gammel venninne, da hun fikk en melding fra eksen min som lurte på hvordan det gikk. Dum som jeg var så gikk jeg med på å møte han. Den dagen grublet jeg over hvorfor jeg hadde gått med på dette, men han trengte å snakke med meg. Dagen kom og jeg og venninnen min kjørte bort, jeg så bilen hans å jeg fikk en vond følelse i magen. Skal jeg snakke med en som ønsket meg og datteren min død? Angret han? Vi stod med kaien å snakket, eller han snakket. Jeg kikket ned i sjøen, turte ikke å se på han, dette var helt feil tenket jeg. Han begynte med at han mente ikke noe av det han sa, å håpet at jeg kunne fjerne besøksforbudet sånn at vi kunne snakke om det. Jeg ville ikke det, men endte jeg opp med å fjerne det? Ja! Neste dag gikk jeg til politistasjon å sa jeg ville fjerne det. Politimann kikket bestemt på meg å spurte om dette var noe jeg selv hadde bestemt, om jeg hadde blitt påvirket av noen til å fjerne det. Jeg turte ikke å si sannheten så jeg forklarte at jeg var klar til å fjerne det. Det endte opp med krangling, trusler etterhvert, da begynte jeg å tenke hva i all verden som feilet meg. Hadde jeg virkelig klart det igjen? Var jeg så dum som trodde han hadde skjerpet seg? Han skyldte på meg store grunner for han hadde oppført seg sånn som han gjorde. Jeg kuttet han ut og avviste meldinger å telefoner. Så begynte han med å true med å komme på døren hvis jeg ikke svarte han snart, redselen min slo inn så jeg begynte å svare, frekt å spydig. Jeg ville ha fred, jeg var tross alt gravid å hadde lyst å nyte siste tiden av svangerskapen da hele svangerskape hadde bestått av vold, trusler og løgn. Men det sluttet ikke, jeg fikk ikke fred. Sjalusien steg og han var så sikker på jeg flørtet med masse mannfolk å søket trøst, noe jeg ikke gjorde. Jeg måtte om og om igjen forklare han at jeg ikke gjorde det, men det var ikke lett. Verste med dette var at jeg måtte holde det skjult fra familien, det gjorde vondt. Etter en stund fikk familien min rede på jeg hadde kontakt med han, han hadde sendt meldinger til faren min. Stygge meldinger, trakassering, trusler om alt. Dette gjorde han kun for å splitte meg fra familien min. Jeg kuttet ut å svare han men han ville ikke gi seg, prøvde å ringe, sende meldinger, facebook og email.

Hvorfor henlegger politiet økonomisk svindel og drapstrusler – alt var jo bevist!

Moren min og jeg gikk til politiet for å anmelde eksen min for svindel. Jeg kunne dokumentere hvor pengene hadde gått og leverte inn alle beviser jeg kunne få tak å politiet skulle etterforske saken. Etter dette tok jeg kontakt med en advokat for råd å veiledning da det kom til å bli en rettsak utav kniv truingen. Det meste var for det økonomiske han hadde fått meg opp i. Det ble mye truing å trakassering på meldinger å mer og mer timer hos advokaten. Så fikk jeg brev i fra politiet, de valgte å henlegge saken! Jeg var så sint og frustrert, det var så mye beviser og tydelig hvem som hadde brukt pengene. Eksen min skrev til og med under på en gjeldserklæring der han ekjente at han var ansvarlig for gjelden på kredittkortene. Utenom kortene så hadde han og fått meg til og låne nesten to hundre tusen som han lovet og betale tilbake etter 1 månede. Det var den eneste utveien for at vi kunne gifte oss og få hus…Ikke nok med det men han fikk meg og til å være kausjonist på et lån på 100 000 kr! Det og måtte han få for at vi kunne gifte oss, å leve lykkelig i alle våre dager. Og han lovet han skulle aldri misbruke lånet sånn at det falt over på meg. Den dag i dag er det lånet havnet i mitt navn han nekter å betale det som hevn for han ikke får se dattera si.

Det nermet seg fødsel, doktor og  jordmoren min sa jeg ville føde tidligere pga all stresset og alt jeg hadde gått gjennom i svangerskapet. Eksen holdt fortsatt på med å mase å grave i alt. Livredd for jeg skulle få en ny i livet mitt. Fødselen var tøff men endte bra til slutt. Eksen min hadde fått med seg at han hadde blitt pappe og skrev en sympatistatus på facebook. Patetisk! Han fortjente ikke å få noe sympati! Uheldigvis var det folk som synes synd i han, folk som hadde hørt hans versjon. Det var folk som spurte meg hvorfor jeg var så stygg i meg som nektet han samvær med dattera hans? Faren min hadde fått en melding av eksen min, han ville komme til sykehuset og treffe dattera si. Jeg hadde ikke lyst til og ha noe drama da jeg vet hva som hadde skjedd hvis han hadde kommet når faren min var her, å jeg hadde ikke lyst til å ha han der heller.

Dagen kom der vi skulle reise hjem. Jeg var spent! Ro og fred å bare nye tiden med jenta mi! Men neida, han var tilbake med meldingene. Denne gang ville han at jeg skulle synes synd i han for at han ikke fikk være der med meg. Helt ærlig så var det ikke synd i han i det heletatt, dette hadde han lagt opp til helt selv. Han skrev på facebook, meldinger, emailer. Leste noe av det, ignorerte det meste. Noe av det jeg leste begynte jeg å falle for, igjen. Han hadde tenkt mye på skaden han hadde gjort, jeg var den første jenta han hadde følt noe sterkt for, jeg var jenta han ville gifte seg med, gi meg et hjem og et hus. Mine største ønsker, han kom aldri til å takle at noen andre mannfolk vant hjertet mitt, det kom han til å ødelegge for det var hans kjærlighet for meg! På facebook sendte han venneforespørsel, aldri om jeg kom til å godta. Men da kunne han ha meg som nær venn sånn han kunne følge med på hva jeg likte av statuser og bilder. Likte jeg bilder eller statuser av motsatt kjønn så ble han aggresiv å ville vite hvorfor jeg likte det og det måtte være noe på gang. Det ble slitsomt ettehvert, jeg følte jeg ikke bare hadde en unge og ta hensyn til, men to. Han oppførte seg som han var en liten unge som trengte oppmerksomheten hele tiden, og gikk det ikke hans vei så kom truslene. På julaften kom politiet på døren hans med et papir, besøksforbud. Han spurte meg hva det var for noe, jeg trengte ikke noe besøksforbud for han var ikke noee farlig osv. Jeg fortsatte å ha kontakten, svarte han inn i mellom, mye krangling, mye sinne fra min side. Jeg hatet han av hele mitt hjerte, hvorfor snakker jeg med han da? Hvor lenge skal jeg måtte holde dette for familien min? Jeg begynte og få dårlige samvittighet, skikkelig dårlig samvitighet ovenfor familien min. Jeg gikk bak ryggen på de etter alt det de hadde gjort for meg. Hvordan kan jeg velge en person som har lagd så mye skade istedenfor familien min som kun ville meg godt? Jeg ble lovet forlovelse, romantiske date, hus, hjem, alt jeg ønsket meg. Skrev det ned på et ark med alt det han hadde lyst og oppfylle av ønskene mine i livet. Han kunne jo aldri gi meg hus han, han hadde jo bunnløs gjeld? Han kan jo ikke fri til meg hvis han ikke visste om han elsket meg? Jeg var så forvirret og såret og behov for å ikke føle meg alene i foreldrerollen steg å steg. Jeg ville ha mor og far forholdet som alle andre venner av meg hadde, jeg var sjalu på de. Måtte de alltid vise meg den følelsen? Jeg var såklart glad på deres vegne, men det gjorde så vondt.

Han ville treffe oss, han savnet jentene sine. Bare en liten time sa han, please. Jeg hadde ikke lyst, visste ikke om jeg våget å treffe han etter alt det vonde. Tenk hvis jeg knakk i sammen? Etter masing å det sjarmerende trekkene hans så ble jeg med på det til slutt. Det gjorde vondt, skikkelig klump i magen av å se han, jeg våget nesten ikke å se på han. Etter en stund begynte han og true meg med å sende melding til faren min om hemmeligheten jeg holdt hvis jeg ikke sa til de at jeg elsket han og ville være med han. Jeg ville egentlig ikke det, jeg hatet jo han. Men hver gang han fikk kontakt med meg, smisket, brukte ord jeg ville høre så ble jeg svak for han. Han visste hva som ville gjøre meg svak. Så min far fikk melding av han, de burde ikke brøle til meg når jeg prøvde og åpne meg til de, de måtte høre hva jeg hadde og si, hun elsket meg, det er meg hun ville være med, det måtte dere bare akseptere. Er der mulig og være så syk? Hva er det han tror han driver på med? Han trodde virkelig jeg valgte han foran familien min, skal si det at jeg har vært på vippen til å gjort det pga han men fikk heldigvis hjelp til å få øynene opp. Han ville bare få meg vekk i fra familien min og de vennene som holdt meg sterke og modig gjennom dette. For uten de hadde jeg ikke vært så sterk, og da hadde han kontroll over meg, mine følelser og meninger. Når han ikke hadde det mistet han helt kontrollen og begynte å true å være frekk. Jeg var akkuratt som dopen hans, hvis han ikke fikk meg så mistet han kontroll å prøvde å gjøre alt for å få meg, true, trakassere, stalke å angripe alle rundt meg. Når han hadde meg var han den snilleste personen som jeg kjente.

Etter en stund politiameldte jeg brudd på besøksforbud og inkluderte truslene og trakasseringen. Det ble opprettet nytt et. Jeg traff en ny mann som jeg forelsket meg i. Vi holdt på litt, så fikk han rede på det og han begynte å trakassere igjen. Hvorfor han, hva jeg likte med han? Om han var fint. Ble så slitsomt og følte meg så fanget at jeg uheldigvis avsluttet det. Han jeg holdt på med fikk meldinger av eksen min. Han måtte holde seg langt vekke fra meg og dattera hans. Jeg så syner om nettene og var deprimert. Synene og depresjonen stemte men det var jo pga han! Han skrev og skrev, ga ikke opp. Jeg gav beskjed at han måtte kutte ut, jeg hatet han for det han hadde gjort og kom aldri til å ta an tilbake å skulle finne meg en mann som ville behandle meg fint, han mistet mer og mer kontroll over meg. Han prøvde alt av ord å sjarmerende trekk, ganske tydelig hvordan han holdt på. Det var han det var synd i, alle måtte forstå hvordan han hadde det. Han angret jo på det han gjorde. Da kunne vel ingen dømme han? Ingen kunne vel hate han for det? Hva visste han om å ha det vondt?. Han holdt på med trusler og trakassering til faren min. Dere ødelegger henne, hun elsker meg men hun våger ikke å si det til dere, dere styrer jo henne å hva hun skal velge var litt av innholdet i meldingene.

Så kuttet jeg han endelig helt ut. Foreldrene mine grep inn for siste gang. Takk gud jeg er så glad for de ikke hadde gitt meg opp. Ble en del anmeldt for brudd på besøksforbud før den tid og jeg anmeldte han for grove trusler og det samme gjorde min far.

Psykopaten i fengsel
Psykopaten måtte inn til soning av fengselsstraffen

Han ble stilt for retten og dømt

Dagen jeg hadde gruet meg til kom til slutt, Han måtte møte for retten for  knivtruing og brudd på besøksforbud. Jeg var inne og vitnet, han måtte ut av salen når jeg skulle inn. Jeg våget ikke å se han, klarte ikke tanken på å være i samme rom som han. Han ble dømt til noen måneders fengsel og måtte betale oppreising til meg.

Etter rettsaken så har han ikke kontakten meg eller faren min. Jeg går ikke ut alene, jeg går så vidt på trilletur med dattera mi da jeg er livredd for å treffe på han. Jeg går kun på matvarebutikk og handler da min mor jobber der. Jeg har alltid dørene låst, persienne igjen. Jeg våkner ofte om nettene med mareritt om han som jeg føler er virkelig og noe som kommer til å skje. Jeg føler jeg ikke kan leve et normalt liv med en psykopat som far til dattera mi. Jeg må alltid se meg over skulderen før jeg går noen plass, jeg sliter med å sosialisere meg da enkelte folk har hørt hans versjon hvor jeg har blitt til den stygge ulven. Jeg går ofte til psykolog for å snakke ut om det, det har jeg gjort siden knivtruingen skjedde. Jeg sliter med å gå inn i et nytt forhold, jeg har prøvd men har ikke lykkes. Det har etterlatt seg psykiske skader det eksen min har gjort å sliter hver dag med å ikke tenke på alt jeg har gått gjennom, å til det økonomiske så er det ufattelig urettferdig at jeg skal sitte med gjeld som ikke er min og svindleren skal slippe unna!

Nå er jeg ofte hos advokatene mine da han har tatt meg for retten for delt omsorg for dattera mi, noe han ikke kommer til å klare. Jeg skal kjempe for at han får minst mulig samvær med dattera mi og med tilsyn.

Jeg valgte å dele min historie da jeg har lært masse av og leve med en psykopat og hvordan jeg klarte og komme meg vekk. Hadde det ikke vært for min fantastiske familie og bestevenninnen min så vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det. Jeg har lært hvordan han mister kontrollen over meg. Jeg valgte mye feil men jeg kom meg på rett spor til slutt.

Nå sitter han i fengsel og soner straffen sin. Den dagen han måtte inn til soning følte jeg meg for første gang fir, jeg kunne slippe å se meg over skuldrene, slippe å være redd for å treffe på han.

Hadde det ikke vært for min fantastiske familie som har vært ser for meg og løftet meg opp hver gang jeg har tatt feil valg, min bestevenninne som har støttet meg gjennom dette hele tida, og ikke minst for at jeg har min fantastiske datter som lyser opp dagene mine, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i livet mitt.

 

——————————————————————————————————————————————-

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget.  Klikk helt nederst på «Leave a reply.» – Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med en gang med det navnet du oppgir.  (Vil du være anonym skriver du «anonym» som navn.)

NB! Teksten blir da ikke gått gjennom av oss med tanke på anonymitet. Tenk selv på hva du skriver i forhold til å være anonym om det er det du ønsker. 

Vil du vi skal gå gjennom din kommentar og sjekke den av for detaljer med tanke på anonymitet før den legges ut? Ikke bruk kommentarfeltet, men send en mail til tgrobstock@gmail.com og vis til hvilken artikkel du vil kommentere.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som «Leserhistorie – med egne ord»? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi kan hjelpe deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Disse historiene blir illustrert. Se på sidene om du vil hente inspirasjon til din egen historie. Send en mail til leserhistorie@gmail.com Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (6)

  1. Tom Aage Grobstock

    Anonym Kommentar: «Du e ei fantastisk jenta. Godt at han ikkje har klart å ødelegge deg heilt. Du blir nok sterk med tida. Tiden leger alle sår. Husk at nå må du var sterk for deg og jenta di. Klem.»

  2. Tom Aage Grobstock

    Anonym kommentar: «Hei Misforstå meg rett nå:) Jeg tror jeg kjenner denne personen og vil bare få fram et viktig poeng!!! For ikke så lenge siden så poengterte du Tom at det er forskjeld på en fullblods psykopat og en avhengig/rus??!! Mitt poeng her er at denne personen har et kjent spilleproblem og har rotet det til med økonomi. Så mye at det nesten ikke er noen utvei økonomisk. Hadde denne personen hatt stabil økonomi og et normalt liv kan jeg og vil jeg garantere at han hadde vært det snilleste menneske du kan tenke deg. En person med masse godt og komme med. Men hva gjør en person som ikke har noe igjen utenom kjørligheten til dama og ungene??? Frykten for og sitte helt blank og vite at det ikke er mer og hente er farlig og sjalusien som kommer for han vet at hun kan finne noen som har alt og gji mens han er blakk og blank. Føler ikke den rette historien kommer frem her og vil bare poengtere forskjellen på en ekte psykopat og en som sitter presset opp i et hjørne av problemer!!!! Som sagt Misforstå meg rett Dette er ikke et forsvar for han og de gjerningene han har utført Men en ting og tenke på før han blir stemplet for livet på kansje litt feil grunnlag?!! Å nei det er ikke greit at noen skal oppleve dette som hun har opplevd for det. Og personen må straffes for sine handlinger Og det gjør han i dette øyeblikk. Ønsker og håper at livet ditt blir bra igjen, og at livet igjen blir normalt som alle fortjener og ha det.»

  3. Tom Aage Grobstock

    Anonym kommentar: «Godt du har delt de, sa jo du kom deg gjennom de 🙂 klem»

  4. Anonym

    Te den lange komentaren fra anonym! Jeg også kjenner denne personen, jeg har personlig fått trusler, sjeldsmelinger og diverse, ja han har et spille problem, men det gir han ikke rett til og svindle, skade sin gravid kjæreste, true henne og set ufødte barne på live, true faren hennes me kniv, trakassere henne og gi trusler på at hennes liv kommer til og bli et helvette !! Må for all del komme me alle forsvare du kan, men den gutten trenger hjelp ! Og han har gjeld langt opp etter ørene som kun er hans egen feil.. Men grunnen for an klikket så masse er for an møtte motgang .. Og du kan sitte og si noe som helst om situasjonen fordi du har hørt hans løgner betyr det ikke at du kan si at det er okey for at han har et problem!

    • Tom Aage Grobstock

      Anonym kommentar: «Til anonym som mener jeg unnskylder ham!!! Jeg har ikke sagt at det er greit og ber deg om og lese mitt innlegg en gang til!! Det jeg sier er at det er veldig viktig og skildre mellom en fullblods psykopat og en avhengighets situasjon som lager en psykopat under press. Vist du kjenner personen så vet du at han er en meget rolig og grei person i utgangspunktet. Jeg vet nøyaktig hvor mye og hvordan gjelden hans har oppstått og jeg har mye innside info m. Også om hva han har gjort i denne saken. Jeg sier også i min komentar at det er ikke greit det han har gjort og at det fins ingen unnskyldning. Sier også at slikt må straffes noe han sitter og soner for i dette øyeblikk!!! Poenget mitt igjen er at det må komme tydligere frem hva som utløser psykopaten i dette tilfelle og ikke stemple før hele historien er på bordet!!!!!!!!! Ber deg derfor igjen om og lese nøye gjennom hva jeg skrev og ikke dømme så fort. I dette tilfelle fins det mulighet for terapi og hjelp til og bli seg selv igjen Noe jeg deltar i med denne personen!!!! Mens en fullblods psykopat er og blir det med ingen mulighet for rehab. Mitt siste innlegg i denne saken»

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.