Brudd med en psykopat

Blir jeg aldri ferdig med psykopaten?

Det er flere år siden hun klarte å bryte sitt forhold til hennes psykopatiske kjæreste og samboer. Hun tenkte at så mange år senere, ville den psykiske mishandlingen kun være et vondt minne. Les hennes historie.

LESERHISTORIE: Jeg tenkte at dette var noe jeg ville komme over – så snart han var ute av livet mitt for godt. På samme måte som jeg har håndtert andre traumatiske hendelser jeg har møtt på min vei. Problemet er at psykopaten aldri blir borte. Hans gjentatte forsøk på å bevare enhver kontroll over meg og mitt liv, minsker av betydning for hvert forsøk, men han er fortsatt der.

Han er der hver eneste dag.

Han er der hver gang hvor tankekjøret begynner og jeg lukker øynene mine. Jeg kan fortsatt føle deler av smerten jeg følte de gangene hvor han virkelig var ute etter å bryte meg ned – de gangene hvor jeg virkelig mistet meg selv. Jeg ser fortsatt blikket hans når jeg lukker øynene mine. Blikket som han hadde når han fortalte meg hvor lite jeg var verdt, og at jeg aldri ville være bra nok til noe.

Psykopaten hjemsøker meg hver eneste dag!

Hva er det med denne psykiske mishandlingen i motsetning til den fysiske mishandlingen jeg har opplevd i tidligere forhold, som jeg ikke klarer å riste av meg? Jeg har jobbet i yrker med utfordrende atferd i hele mitt arbeidsliv, og aldri har jeg noen gang vært redd for en person, på den måten jeg var redd for ham. Denne frykten lever i meg den dag i dag.

Måten han fikk meg til å føle meg som jeg ikke var bra nok til noe har utviklet seg til presentasjonsangst og panikkanfall. Følelsen av at hjertet er på vei til å stoppe, samtidig som det dunker fortere enn noen gang, og at jeg ikke får puste mens tårene triller uhemmet ut av tårekanalen. Jeg kan ta meg selv i å skjelve ukontrollert i beina eller armene i pressede situasjoner, uavhengig av hvor betydelige de er, fordi jeg har satt likhetstegn mellom det å feile og det å være mislykket som person.

I vennegjengen var jeg alltid den sterke

Til å være en person som har opplevd en del, føler jeg at det er denne ene personen som hjemsøker meg og har tatt over livet mitt fullstendig. I lang tid har jeg trudd at jeg var over det, at jeg hadde kommet videre med livet mitt. Jeg innser nå at jeg fortsatt etter alle disse årene er i en fornektelsesfase – ikke over hva som har skjedd, men over hvordan dette har påvirket meg som person.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

I vennegjengen har jeg alltid vært den sterke og nesten umenneskelige maskinen når det kommer til følelseshåndtering. De fleste ville fortsatt beskrevet meg som den personen. Det de ikke vet er hvor mye det koster å være nettopp den personen utad – hvor mye det koster å leke maskin i alle år når en ikke er annet enn et vanlig menneske med så alt for tung bagasje.

Jeg har kanskje ingen arr som synes, men skaden er kronisk.

Den eneste måten jeg vil komme meg igjennom dette på er å være åpen med meg selv og mine følelser. Jeg må akseptere virkeligheten av skaden og forplikte meg til å gjøre hva enn som trengs for at dette skal bli et vondt minne med lærdom og ikke kun et vondt minne med ødeleggelse. Ettervirkningene av psykisk mishandling vil henge igjen, og forandre deg som person.

Det jeg ønsker å formidle med denne historien er at det er helt normalt etter et traume. Du er ikke den eneste som ikke har klart å gi slipp, eller kommet over det. Ikke mist troen på deg selv! Det er Ikke deg det er noe galt med! Du skal ikke føle deg ubrukelig, svak eller mislykket, for du er så mye mer enn hva denne ene psykopatiske personen definerte deg som.

LES OGSÅ:

Mitt møte med psykopaten

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (5)

  1. Monica

    Det kan føles sånn I mange år etter. Men det vil dempe seg etterhvert. At en noen gang vil glemme, tviler jeg på.
    Det vil vel, som med så mye annet, sette sine spor. En må vel våge å bearbeide. Så sporet ikke får etse seg fast og brenne en opp, innvendig.
    Det er skummelt og oppleve hvor totalt forsvarsløs en kan være. Hvor liten og livredd en kan bli. -0 I selvtillit. Det er det aller første de må fjerne. Strengt forbudt!

    Det er rart, men når jeg skriver dette nå, så må jeg nesten le. Hadde noen fortalt meg det på det verste, så hadde jeg nektet.

    Ikke vær redd for å høre på hjertet ditt. Innse at du trenger hjelp. Da har du våget å ta det gedigne steget som de aldri vil Gjør.

    Legg kortene på bordet. Våg å være svak. DET krever styrke. Innse at du ikke er en robot som desperat skal oppfylle alle de ytre kravene. Hør på intuisjonen. Underbevisstheten.

    Vanvittig spennende. Føler meg bortskjemt som har fått lov til å gå så grundig til verks. Ikke fortrenge noe mer. Våge å se meg selv I øynene. Finne min identitet og være stolt!

  2. Anonym

    Sann er det! Klarte å komme meg ut av ekteskapet etter 24 år, et sant helvete! det 22 år siden nå. kjenner fortsatt at det sitter i.

  3. Endelig fikk jeg bekreftet at dette er normalt. For jeg har også det slik som du beskriver det. Enda etter 23år. Men det er ingen som forstår hvordan det er. Og jeg kan helleristninger ikke forvente det. Ser også at i jobb situasjonen min så preges jeg. Særlig i forhold til mine arbeidskollegaer og min sjef som jeg føler at hun drar meg ned isteden for å bygge meg opp. Føler hele tiden å måtte forsvare meg sjøl, og det er så slitsomt. Føler at eksem min.står og prikker meg på skuldra. Vi har en sønnen sammen på 24år og eksem bruker vår sønn til å synes synd på seg selv. Har sagt til vår sønnen at han får holde avstand.

  4. Endelig fikk jeg bekreftet at dette er normalt. For jeg har også det slik som du beskriver det. Enda etter 23år. Men det er ingen som forstår hvordan det er. Og jeg kan helleristninger ikke forvente det. Ser også at i jobb situasjonen min så preges jSærlig i forhold til mine arbeidskollegaer og min sjef som jeg føler at hun drar meg ned isteden for å bygge meg opp. Føler hele tiden å måtte forsvare meg sjøl, og det er så slitsomt. Føler at eksem min.står og prikker meg på skuldra. Vi har en sønnen sammen på 24år og eksem bruker vår sønn til å synes synd på seg selv. Har sagt til vår sønnen at han får holde avstand.

  5. Var selv totalt uforbredt på kampen med meg selv i etterkant av bruddet. Venner av meg gjorde meg bevisst på at jeg ikke kunne fortsette å ha det slik (selv trodde jeg det var normalt). Endel av meg elsket den mannen, lenge etter at jeg hadde tatt ut skilsmisse – så på en måte kjempet jeg med meg selv, og var klar for å gå tilbake hele det første året. En ufattelig tøff prosess som jeg aldri hadde klart å gjennomføre uten venninner. Så mange emosjonelle nedturer, så mange forvirrede øyeblikk og så mange krevende tankerekker! Mistet mye av håret og mange kilo, og ikke minst livslysten. Følte jeg hadde mistet så mye, og var i perioder sint på venninnene som hadde fått meg opp og ut av gjørma. Nå er det fem år siden, og jeg kjemper fremdeles. Ikke med følelsen av å elske han, men med opplevelser som jeg prøver å begripe noe av!

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.