Hun beskriver sitt møte med en mann hun ble forelsket i, og veien frem mot å forstå at hun ikke var forelsket i mannen. Det var den falske presentasjonen av mannen hun ble forelsket i. Skadene hun ble påført fikk henne endog til å spørre seg selv: “Er det jeg som er psykopaten?”
LESERHISTORIE: Det foreligger et viss stigma til det å ha vært offer for en psykopat – offerrollen. Jeg assosierer det til at fler av mine gode medmenneskelige egenskaper som ”omtenksom”, ”ydmyk”, ”samvittighetsfull”, ”empatisk” og ”godhjertet” blir snudd om til noe negativ – til en svakhet. Det var jo nettopp disse egenskapene surret inn i fantasiverdenen om ekte kjærlighet som gjorde meg blind. Jeg ble ikke forelsket i psykopaten, jeg ble forelsket i personen han fremstod som i den første perioden hvor jeg falt pladask for å vikle meg inn i hans manipulerende og kontrollerende evner.
I starten var alt perfekt. Jeg var overlykkelig, og trudde jeg hadde funnet ”den rette”. Vi snakket om alt helt fra starten av forholdet og delte masse – svakheter, styrker, gode og vonde minner. Men livet er ikke perfekt. Det er normalt å være uenige om noe, så burde ikke denne litt for perfekte fasaden ha lyst opp varselsignalene? Det tok kun et par måneder før han begynte å tøyse om både forlovelse og barn. Når jeg tenker tilbake var nok dette kun enda en brikke i spillet for å få meg til å sette ned ”guarden” min.
Når jeg ser tilbake, så tok det ikke lange tiden før ting forandret seg. Personen jeg forelsket meg i utviklet seg smygende til å bli et møte med psykopaten. Uansett hva som ble sagt eller gjort, så klarte han alltid å vri det over til at det var min feil. Han spilte på samvittigheten min, og jeg føyde villig etter for å unngå at helvete skulle bryte løs. Alt var feil – hvordan jeg kledde meg i ulike anledninger, kostholdet mitt og følelsene mine. Tok jeg opp noe jeg følte for å snakke om ble jeg møtt av en vegg eller en som lo meg rett opp i trynet. Han kom fort innpå vennene mine med sin sjarm og karisma, men hjemme var saken annerledes. Temaet om hvem jeg ikke burde omgås med kom ofte opp i samtaler, og ble selvfølgelig godt begrunnet at det var for mitt eget beste, fordi de i hans øyne ikke var ”ekte” venner. Familien min var selvfølgelig heller ikke bra nok.
Veronica Kristoffersen
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Tiden gikk og alt ble bare verre. Det hadde nå også begynt å synes fra utsiden. Det var dette som begynte å få øynene mine opp for den stadig psykiske mishandlingen jeg ble utsatt for, og jeg begynte å konfrontere måten jeg ble behandlet på. Han taklet ikke konfrontasjonen og jeg husker enda den dag i dag kroppsspråket hans og det sorte blikket. Jeg ble redd for hva han kunne komme til å gjøre. Jeg har aldri noen sinne grått så mange tårer og hatt så vondt inni meg. Dette foregikk i over et halvt år før jeg endelig klarte å ta tak i meg selv og sakte men sikkert komme meg vekk.
Det er nå snart 2 år siden, men jeg sliter fortsatt med følelsen av at jeg aldri er bra nok, og frykten for å falle for noen igjen. Jeg har bygd murer så høye at jeg ubevisst dytter folk jeg blir glad i unna.
Aldri har jeg før følt meg så verdiløs
Ingen vet hvor ille det egentlig var, selv ikke mine nærmeste, og opplevelsen påvirker nå flere arenaer i livet mitt hvor perfeksjonismen og panikken for ikke å strekke til har tatt helt overhånd. Den livsglade og utadvendte jenta som ble forelsket, er etter møtet med psykopaten kun den jenta utad. Innvendig er hun nå den usikre og deprimerte jenta som føler seg alene selv i den nærmeste vennegjengen. Det har blitt bedre, men det tar tid å ta kontroll over seg selv igjen etter årevis av psykisk mishandling. Selv den dag i dag, kan jeg ha dårlig samvittighet å tenke at det var min feil at ting utviklet seg som det gjorde. Var det jeg som vekket psykopaten i han? Er jeg psykopaten?
Redaktøren kommenterer: I eget møte med psykologen stilte jeg samme spørsmål. Er jeg psykopaten? Svaret var at “bare ved å reflektere over problemstillingen viser at du ikke er en psykopat.” En psykopat er feilfri og evner ikke å reflektere over seg selv og sine handlinger. Psykopaten er feilfri og vil aldri se seg selv som en psykopat.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Dette kjente jeg meg veldig igjen i. Hvis du ønsker kontakt har redaksjonen min mailadresse.
mange hilsner fra Gina
Det er akkurat slik du beskriver. Takk for at du deler din historie.
Grusomt å lese. Akkurat samme jeg har vært gjennom, bare at jeg i tillegg endte med å gifte meg og få barn med han.
jeg har akkurat flyttet ut fra en syk mann, jeg kjenner meg helt igjen.. føler meg helt ødelagt og klarer ikke stole på noen akkurat nå.. alle løgnene, og de andre damene han hadde på si… et sykt spill.. jeg er ødelagt som menneske..
Du føler deg kanskje ødelagt i øyeblikket, men om en tid er du klar til å reorientere deg. Det kommer en tid etter dette, hvor alt er nytt og skal erkjennes. Du behøver ikke være redd for å forbli der du er nå – du kom deg ut av forholdet, og du kommer deg ut av den situasjonen du står i nå. Ikke mist motet, du har tatt noen steg allerede, så dette vil du klare.
Du klarer deg, du er sterk, du vil reise deg igjen – bygge opp deg selv og få et godt og sunt forhold til en god mann i framtiden.
Stå på, dette klarer du!
Dette kunne Vært min historie,bare bytt ut han med hun.
Nei det var ikke du som vekket psykopaten i han. En P er en P i alle forhols han/hun prøver seg på -ikke ta det personlig.
Da det aldri er personlig for en P – du er et objekt som alle andre.
Jeg tror det er helt vanlig når man kommer seg ut av et traume bond forhold -å være nedkjørt, utslitt, i sorg og kognitiv dissonanse og – både vanlig og normalt å spørre terapauten man begynner hos om man er psykopat, narsissist, overfølsom, borderline, ustabil, osv osv…. det kan tilogmed trenges lengre overbevisning fra en dyktig terapaut – før man forstår hva man har opplevd og er normal.
Du har vært i en så infam manioulering at du vil gjerne trenge tid og ord og hjelp til å bygge opp selvverdet og troen på at du ikke er overfølsom eller utilgivende eller nermest gal som psykopaten heller satser på at du virkelig skal tro enn å se på egne beviselige handlinger og ord.
Ta godt vare på deg og med tid og avstand fra psykopaten som du bør totalt blokkere – vil du en dag ha funnet deg selv igjen.
Det er ikke din feil. Det er psyke mennesker som har glede av å knuse andre. Også i retten med fantastiske løgnhistorier. Og de blir ofte trodd. De vil at man skal ta på seg skylden . De gaslighter. Man får Stocholm-syndromet.De er fantastiske til å manipulere folk mot deg. Reis deg og gå videre uten skyldfølelse.Du er offeret som ikke møter medfølelse. Derfor er det lett å rette anklagen mot seg selv . Det er ikke din feil. <3
Dette kunne godt vært min historie. ..bare byttet ut han med min mor. Kjenner veldig på hvordan du har det følelsesmessig…. 🙁
Veien ut av helvetet er jammen meg både kronglete og farlig.. Det er ikke rart at man var så redd som man var når tiden for å ta sine første steg ut av det var inne.. Det var vel underbevisstheta som advarte om hva man har i vente.. Utenfor helvetesporter fortsetter jævelskapen, ikke for å få en innenfor igjen, men for å knuse og ødelegge fremtida til både den som kom seg ut og evt barns!!?? Det er noe de ynkeligste apene hannes og alle dere i min nære familie som lot dere lures trillrundt uten å gjøre en tøddel av research, samtidig som dere er patetisk nok, sannhetssøkere i utgangspunktet.. dere burde vende blikket inn i deres eget indre for å kjenne etter om dere virkelig vil være med på å ruinere følelseslivet og selverkjennelsen til uskyldige unge mennesker på terskelen til den store vide verden for å skape sin egen fremtid? Det er nemlig det som foregår bak kulissene nå.. og dere bidrar! Den dag kommer når han dolker dere alle i ryggen og lar dere bære all skylda han selv er ansvarlig for..bare vent og se hva dere får i gjengjeld for det..! Tro meg, jeg kjenner han etter 30 år, kjenner han bedre enn selv foreldrene og søsknene hans kjenner han..men deres naivitet misbrukte han på det groveste så selv det helt åpenbare og helt logiske i alt at spydde i suppa dokkers ble nedtonet til uviktig!! At dere bistod han i forsøket på å vende mine barn mot meg tilgir jeg dere aldri i evighet om dere ikke på ærlig og oppriktig vis forklarer meg grundig for hva som fikk dere til å bli så D U M M E, så korttenkte så latterlige naive? Noter dere bak øret: jeg er den dere må søke hjelp hos den dagen han vender seg mot dere, og den dagen nærmer seg for hver time som går! Jeg er sterk og sta og ubøyelig når sannheten vries på..og det vet dere som kjenner meg..