Jeg har en tendens til å komme for sent til skolen. Jeg sliter med å sove. Jeg opplever ikke aktiviteter som givende lenger, bortsett fra hester, forteller hun i denne sterke historien.
LESERHISTORIE: Jeg er vanskelig å forstå seg på. Jeg blir stille, og jeg husker dårlig. Alt virker tåkete.
Jeg føler meg tung, heavy, men jeg er liten. Jeg våker over for å rekke skolen tidsnok, men det fungerer ikke i lengden.
Vold kommer i flere former.
Emosjonelt, mentalt, fysisk, psykisk, materielt, seksuelt, mobbing, maktovergrep og økonomisk.
Jeg innser at jeg har opplevd dette gjennom hele livet. Omgivelsene og hjemmet mitt, de jeg skal oppsøke for råd, støtte, hjelp, omsorg, har ignorert mine lavmælte rop om hjelp.
Jeg husker øyeblikket jeg slutta å se en fin fremtid for meg selv. Det tidspunktet jeg tenkte at fremtiden ikke finnes for meg.
Jeg er ødelagt.
Jålete.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg forsto ikke hvorfor, jeg visste bare at jeg følte det og opplevde det.
Jeg hadde ikke gjort noe galt, men jeg kom meg ikke tidsnok på skolen.
Alt pekte på meg; et problem, et mysterium – var jeg lat? …Jeg dusjet av og til 5 ganger etter hverandre, og bruker alltid lang tid på badet.
Livet sluttet da jeg var 15
Jeg bestemte meg for at livet mitt var over da jeg var 15 år. Jeg husker at jeg var fredfull etter å ha bestemt meg. Jeg regnet ikke med å våkne dagen etter, men det gjorde jeg.
Min mor fant meg, vekket meg, var redd og jeg glemmer aldri at hun var så redd. Det gjorde at det tok mange år før jeg godtok å høre på stemmen som sa at jeg skulle ta selvmord.
Jeg hadde angst og depresjon og søvnproblemer. Jeg visste ikke hvorfor og omgivelsene mine fortalte meg ikke stort om det.
Pappa var aggressiv når han drakk
Mamma og pappa kranglet mye. Stemningen var alltid tungsinnet hjemme. Jeg kunne bli mobbet hvis jeg reagerte, blikkene ble sendt rundt.
Jeg var stille, underkuet, lat og uansvarlig.
Fortalte ingenting til mine lærere
Jeg begynte å oppleve vansker på alle hold. Jeg søkte jobb, fikk ikke lønn; ingen voksne hjalp meg. Jeg fikk tannlegeskrekk.
Når lærerne snakket om fravær, nevnte jeg ikke hvordan det var hjemme. Jeg fortalte heller ikke at jeg var utsatt for seksuelle overgrep av to voksne menn. Dette var ikke noen i familien.
Jeg hadde mange symptomer på at noe var galt, men jeg klarte ikke å forstå dem selv. Jeg sto midt i gjørma, helt alene.
Jeg hadde tak over hodet, mat og klær; nok til å overleve.
Den følelsen av å akkurat ha nok til å eksistere, men uten mål og fremtid og i det hele tatt hjelp.
Maktesløsheten.
Jeg er skamfull
I dag er jeg midt i 30-årene og kjenner meg skamfull. Skamfull fordi jeg må lære meg selv ting som jeg burde ha lært meg tidligere.
Jeg har ikke vært i stand til å hjelpe meg selv; det innebærer å ikke bli trodd. Det betyr å ikke bli forstått. Jeg kan ikke snakke med noen jeg er glad i. Jeg har skyldfølelse av å legge skylden på andre.
Så jeg har heller bare godtatt at jeg er som jeg er og at jeg ikke får til noe.
Inntil jeg nok engang må nøste opp i egne problem og undrer på hvor roten av dette ligger;
Psykopat, vold. Jeg får angst av ordene
Jeg vet hvordan urettferdighet, og mishandling oppleves. Jeg har kjent på hjelpeløsheten offeret står igjen med.
FRA OFFER TIL HELTINNE
Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Og Stockholmsyndromet som bare er skamfullt oppå det hele.
Det ble fremstilt som husbråk og krangling mellom et par.
Jeg klarte ikke å stå opp for meg selv i rettssaken mot eksen.
Jeg var ikke flink nok til å reagere på vold. Jeg failet.
Jeg var forsent til skolen. Failet.
Jeg anmeldte ikke de seksuelle overgrepene. Failet.
Jeg forsto ikke at jeg var mishandlet. Failet.
Jeg var vanskelig – mente han
Jeg klarte ikke å ta meg av vanlige omsorgsoppgaver lenger; dro nesten ikke til lege. Jeg var lat.
Og alle de “oppussingene”. Jeg innser nå at det ikke er oppussing.
Melding til svigerfar; det var å skjule vold og trakassering i hjemmet mitt. Det var å ta bort nedslåtte dører etter din sønn.
Jeg har gjeldsproblemer.
Jeg husker en mann som bestemte om jeg skulle ha egen PC, stuebord, vegger og dører. Han bestemte om jeg skulle være forelsket i han eller ikke. Jeg husker en mann som bestemte om jeg skulle få reagere og ha lov til å oppleve det jeg opplevde.
En mann som bestemte om jeg skulle leve eller ikke, som tok kvelertak.
Jeg reagerte for mye på utroskapet hans
Jeg vet ikke hvordan denne dynamikken skal forklares; men jeg lurte jo på om det var jeg som var gal? Var det min skyld?
Jeg ser rundt meg at andre mennesker kan reagere sånn som jeg gjorde, uten å bli slått. Jeg lurer på om jeg lever i et annet land, eller i en annen tidsepoke?
Uføretrygdet
I dag er jeg uføretrygdet, med mye gjeld og diagnose PTSD.
Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg oppe, men jeg har aldri makten. Det er så vanskelig å be om hjelp!
Og jeg har blitt mistrodd fordi ting kan ikke bevises.
Er de psykopater?
Jeg vet ikke om noen av disse menneskene er psykopater. Jeg vet bare at det som har blitt vanlig i pandemien, med bølge på bølge med utrygghet, isolasjon, mistro, konflikter, skolemangel og press; – det har vært mine omgivelser i mange år allerede.
Og plutselig er det noe som forstår så himla godt at menneskene rundt meg synes corona er vanskelig, å gå med munnbind fordi man er smittsom og kanskje er feil, aldri vite hva/når man kan bli rammet. Ja, det går utover skolegang, jobb, økonomi.
Så forstår jeg plutselig at jeg at jeg har reagert normalt på unormale hendelser.
Det er ikke normalt og ingen kunne vente av meg at jeg skulle fungere bra under lang isolasjon, vold og det mentale press jeg var utsatt for.
Endelig et hjem hvor jeg er trygg
Akkurat nå har jeg mitt første hjem hvor jeg føler meg trygg. Konsekvensene etter det jeg har opplevde, er her enda. Maktesløsheta mot dette er der enda.
Av og til er det vanskelig å se en fremtid. Helt ærlig.
—
Savner mer hjelp til psykopat-ofre
«En kamp». Slik beskriver mange ofre etter psykopater sitt søk etter noen å henvende seg til for hjelp og forståelse. – Det er et skrikende behov for hjelp, sier lederen for Norges eneste hjelpesenter for psykopat-ofre.
Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser
– I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen til www.adressa.no.
Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder
– Hvorfor er det så vanskelig for sakkyndige psykologer å avsløre narsissistisk, psykopatisk dynamikk? spør Rune Fardal i denne kronikken i Dagbladet.
Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig | forskning.no
… av etnisk norske som lider, og som kanskje skulle vært prioritert i stedet for å stempla som håpløse, som bråkmakere, som tja basically psykopater/anti-sosiale . |
Synes du at godklumpen er bedre enn andre barn og fortjener spesialbehandling ? I så fall kan du bidra til at gullet blir narsissistisk, mener forskere.
|
—
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Comment here