Du er utslått, ulykkelig og full av angst. Traumatisert. Helt uten ork til å gjøre noe.
Tankene vandrer fra eksen, den nye kjæresten til eksen, deg selv, jobben du for lengst er sykemeldt fra, alle du kjenner. Venner og familie. Hva tror alle om deg?
Hva har han fortalt? Plikter og barn. Du føler deg elendig. Du hater han og du savner han. Du er redd han.
Du kan ikke fatte at han er en psykopat
Er det du som er psykopat? Hva nå? Du vet at dette ikke kan fortsette. Du vet at det er nå du må ta deg sammen og bevise for deg selv at du kan finne seg selv igjen, men hvordan?
Jeg lå der, forteller hun i denne historien. I kjellerstua. I uker og måneder uten å orke noe. Jeg så på Netflix og spiste epler.
Jeg spilte dumme spill på mobilen i uformelig og halvskitten kosebukse og med småfett hår.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg googlet «hvordan ta hevn over psykopat», «hvordan kan psykopater lure deg» og «kan psykopater elske noen». Dagene forsvant og jeg måtte ta meg sammen for å orke lage middag til ungene som kom hjem fra skolen.
Jeg hadde konstant dårlig samvittighet overfor barna.
Dette kunne simpelthen ikke fortsette. Jeg sa det så ofte til meg selv, men jeg var så tom. Som om all energi, livsglede og pågangsmot hadde forsvunnet.
Jeg hadde vært ei dame som var bra. Ei dame med sunne verdier, sunt utseende, sunn økonomi og et velstelt hjem.
Jeg likte å se bra ut. Fitness hadde vært min lidenskap i årevis. Folk likte meg. Menn, kvinner og barn.
Mannfolk oppfattet meg som real, tøff og flott, og kvinner søkte råd hos meg. Jeg sto for det jeg mente og turte si det til de som måtte trenge det. Jeg likte å snakke med alle og jeg lo masse og fikk folk til å le.
Jeg var trygg på meg selv. Jeg likte meg selv, fordi om jeg hadde svake sider så hadde jeg for lengst innfunnet meg med disse og godtatt hvem og hva jeg var. Jeg var sterk og trygg. Stolt!
Hvem var du og hva skal til for å komme tilbake?
Jeg tvang meg til å orke og tenke på dette. Jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke trente mer og dårlig samvittighet fordi jeg så ut som ei skitten og grå mus. Du må! Ta tilbake den du var!
Kutt ut eksen. Blokker han! Dette er så viktig.
Jeg hadde brukt masse tid på å tenke på at han kanskje ringte. Kanskje sendte melding. Sa at han hadde vært dum og angret på at han ikke alltid var snill.
At han skulle si unnskyld for alt, at han elska meg og ville ha han tilbake, og i hodet mitt skulle jeg ta en avgjørelse på dette hvis det skjedde.
Jeg planla meldinger jeg skulle sende selv. Jeg planla hevn, savn og patetisk romantikk.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Slutt! Det fører ikke til annet enn at livet ditt blir satt på vent og du bruker unødvendig lang tid på å komme over alt sammen!
Jeg blokkerte han og alle som hadde hatt med han å gjøre. Jeg sluttet å tenke på hva våre felles bekjentskaper måtte ha hørt om meg, for sånne ting er egentlig ikke viktig og sannheten vil komme for en dag.
Jeg nektet meg selv å tenke på det som hadde vært bra i starten. Tvang meg selv til å tenke på han når øynene hans var mørke og sinte og han brølte, slo og trua.
Tvang meg selv til å tenke på all sjalusi han hadde, all mistenksomhet og offerrollen han bar som en krone for å misbruke meg og min samvittighet.
Jeg tvang meg selv til å le av alle de rare tingene han sa og gjorde. At jeg på mystisk vis hadde skylda for alt drama i livet hans. Hvor patetisk og grunn han var.
Alt det ulovlige og totalt umoralske han gjorde. Jeg tvang meg selv til å dra paralleller mellom han og alle artiklene jeg hadde lest om psykopater og til slutt skjønte jeg for alvor det jeg visste inni meg; – at jeg var GLAD for at det hele var over!
Så tok jeg tak.
Jeg plukket fram et basic syrketreningsprogram. Jeg begynte å trene 4-5 ganger i uka igjen.
Styrke og muskelvekst kommer raskt enten du er helt nybegynner eller har trent hardt tidligere, men latt kroppen totalt forfalle over en god stund.
Jeg merket snart at kroppen og hodet satte pris på dette. I tillegg gikk jeg turer hele høsten. På morgenen og på kvelden. I skogen og ved vannet.
Det gav meg ro og jeg følte på glede. Litt av den samme uovervinneligheten jeg hadde hatt tidligere kom tilbake.
Jeg unngikk fremdeles folk så godt jeg kunne. Jeg var ikke vant til folk lenger. Jeg ble nøye med hud og hår igjen. Skrubbet kroppen, klippa tuppene og farget håret.
Jeg tok hårkur to ganger i uka. Jeg var nøye med at neglelakk skulle se bra ut og at sminken skulle se nøytral ut, men gjøre meg naturlig fin.
Jeg fiksa maten min. Sunn og god mat. Jeg liker å spise etter matplan og den tok jeg opp igjen. Jeg tok min omega tre og drakk alt vannet mitt.
Jeg begynte å føle meg bra.
Jeg tror det er litt viktig akkurat i perioder du føler deg grusom inni. At du kan se folk i øynene uten å tenke på den tørre huden på beina, skjeggstubbene rundt trusekanten og det feite og slitte håret. Folk hadde ingen grunn til å se på meg som sliten og mislykka lenger. Jeg så ut som jeg hadde det bra uten at jeg så ut som om jeg forsøkte «for mye».
Jeg følte meg fresh.
Jeg satte meg mål om å si noe fint til, hjelpe noen, eller smile til minimum fem ukjente hver dag.
Jeg retta meg opp i ryggen igjen og gikk målretta inn i butikken i beste middagsrush. Det gir så mye!
Mennesker som smiler tilbake. Kommenterer utstråling og prater. Jeg begynte å ringe venninner igjen. Møte gamle venner og få tilbake livet mitt.
BESTILL BOKEN I DAG
Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt. Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Huset ble malt fra topp til tå inne. Jeg kjøpte maling på Finn.no. Jeg skrudde fast lister, hang opp nye bilder og festet dørhåndtak som hadde vært på halv tolv over lengre tid. Hagen fikk en skikkelig høstoverhaling og jeg solgte/kasta og gav bort alt jeg ikke trengte. Min eks gjorde sitt til at jeg var i økonomiske vansker da jeg kastet han ut fra livet mitt. Jeg hadde lånt og gitt han mye penger, samt tatt opp forbrukslån for han.
Alt for at han skulle være fornøyd og ikke sinna og vanskelig. Jeg hadde skippet egne regninger til fordel for hans.
Jeg hadde i tillegg brukt mye penger på klær, sko og sminke for at han virkelig skulle se hvor bra jeg så ut. Patetisk! Sannheten er at man ikke trenger å bruke mellom 2 og 3 tusen på en enkel frisyre minimum en gang hver andre måned hvis man egentlig må prioritere andre ting. Får du en lærling til å ta tuppene av og til og farger håret selv så har du spart 15000 i året uten at noen ser forskjell!
Shoppingstopp
Jeg gav meg selv shoppingstopp de neste fem årene og solgte klær og sko for 27000 på nesten to måneder. Jeg begynte med vannflaske i veska og kjøpte ikke kaffe ute med mindre jeg skulle på kafé med venner.
Jeg betalte ned forbrukslånene han hadde i mitt navn vel vitende om at jeg aldri vil få de pengene tilbake. Han dreper meg heller enn å betale de pengene. Jeg gikk igjennom alt av forsikringer og lån og regninger. Telefon-, strøm- og internettabonnement ble bytter til rimeligere alternativer. Satte opp strenge budsjett og spareplan. Solgte bilen og kjøpte en billigere, nyere og mer energieffektiv bil.
Alt mens jeg sto nybarbert, nytrent, nydusja, rakrygga og smilende oppi det hele.
Ungene merker ikke om karbonadedeig er bytta ut med kyllingkjøtt i tacoen og om paprika er FirstPrice og toalettpapir ikke er Lambi.
De merka at det lukta reint i huset, at plantene igjen var flotte, at mamma spilte glad musikk, smilte og dansa mens hun lagde mat. Vi lo igjen og klemte og leste bøker og dro på telttur med fiskestang. Ikke fordi jeg synes det er deilig med sovepose, men fordi vi får fine minner og blir litt stolte alle tre.
Den nye kjæresten
Den nye kjæresten hans tok kontakt med meg. Hun hadde selvfølgelig hørt at hun måtte holde seg unna.
At jeg var veldig sjalu og at jeg helt sikkert ville forsøke å ødelegge for dem. Men hun følte at noe skurret med han.
Jeg gikk litt forsiktig ut, men fortalte henne om den første perioden vi var sammen.
Hva han hadde betrodd meg for at jeg skulle føle vi var nære og hvilke kallenavn han brukte på meg. Hvor like jeg følte vi var. Hun var sjokkert fordi han hadde kjørt helt identisk løp med henne. Men så lo vi av det hele. Hvor tom han var og hvor patetisk og selvsentrert han var. Hun gjorde det slutt med han noen dager seinere.
Hun takket meg og sa hun trodde meg og at hun var glad hun ikke var dratt dypere inn i dette.
Jeg begynte å mestre livet igjen.
Jeg skal imidlertid ikke late som om all angst var forsvunnet. Om natta lå jeg våken og løp til vinduet hver gang jeg syntes jeg hørte en bil stanse utafor. Jeg var livredd da det ringte fra telefonnummer jeg ikke kjente til. Jeg unngikk butikker jeg visste han kunne være på og steder jeg kunne se han. Jeg fikk panikkangst da jeg satt i bilen på bensinstasjonen og trodde jeg så bilen hans. Jeg klarte ikke gå på jobb. Jeg følte jeg hadde sviktet mine kollegaer ved å gjøre en dårlig jobb for så å sykemelde meg. Jeg spurte ungene om hva de syntes om å flytte til det stedet der pappaen deres kom fra og besteforeldrene bodde. Det ville de gjerne, så vi solgte huset og flytta i overkant av 220 mil. Jeg kjøpte et nytt hus uten å ta opp lån og jeg søker nå på jobber her. Endelig puster jeg igjen.
Jeg har orden på livet mitt og meg selv, og jeg er ikke redd mer.
Jeg har lært endel av hele suppa og psykopaten. Jeg har lært at jeg er for empatisk, for samvittighetsfull og for dårlig med grensesetting. Dette må jeg ta på alvor og bli bedre på. Samtidig har jeg lært hvor vanskelig disse giftige personlighetene er å skille seg fra. Jeg har fått forståelse for at dette kan skje alle og jeg skal aldri spørre noen om «hvorfor gikk du ikke bare?»
Noen mennesker er bare ikke verdt det! Når folk jeg ikke er helt sikker på spør hvorfor det blir slutt så svarer jeg bare at jeg ikke likte den personen jeg ble da jeg var sammen med han. Det er sannheten.
Gi deg litt tid til å være sliten og forvirra. Men så! Så skjerper du deg! Det gir energi. Jeg lover! Og meninga med livet, latteren og selvrespekten kommer tilbake. Det koster og gir samtidig, men hvis du ikke tar i et tak og gjør de endringene som må til så vinner de!!! Ikke la dem vinne. De vil nemlig det. Høre at det ikke går bra med deg. De vil ikke høre at du ser bra ut, at du smiler og ler, omgås folk og har kontroll. Det er som de sier på alle disse nettsidene, – den beste hevnen overfor dem og det beste du kan gjøre for deg selv, – bygg deg opp og ikke bry deg mer om sånne mennesker! Jeg tror man må ut av offerrollen, og nei, det er ikke lett, men man må gjøre det for å komme videre.
Jeg vil si jeg er godt på vei ut av denne rollen selv. Nå kan jeg prate om det uten at jeg får noen form for fysisk eller psykisk reaksjon, men det hadde tatt mye lengre tid dersom vi hadde hatt barn sammen og ikke hver våre.
Jeg kunne ønske at det var mindre tabubelagt å prate om, for dette er alvorlig. Selv visste jeg fint lite om psykopater og hvordan de virkelig opererte. Jeg trodde psykisk mishandling kun var å bli kalt stygge ting. Jeg ante ikke at jeg selv skulle bli sykemeldt i ett helt år med massevis av merkelige fysiske plager, miste meg selv, nesten ta livet mitt og slite økonomisk etter å ha hatt en kjæreste som viste seg ikke å være det kuppet jeg trodde han var.
Nå er det over for min del. Finn tilbake til den du var før du møtte han, og oppgrader enda litt til! Vit at du kan og vis at du kan!
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om dette innlegget? Har du mer på listen over gode ting du kan gjøre etter et brudd?
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Hei.
Takker for mange gode råd om det å komme seg videre på livets vei.
Det gjør godt å lese hvilke grep du har tatt, små men viktige skritt.
Sakte men sikkert, så har du kommet deg ut av det grepet han har hatt på deg.
At du har hatt fokus på deg, på ditt eget ve og vel, og at du har funnet tilbake til din egne stolthet og verdi, og at livsgleden og overskuddet har kommet hjem til deg igjen.
Det gjør noe å føle at man igjen kan puste inn frisk luft, slippe å undres på hva er det neste du blir beskyldt for eller “speilet.”
Jeg har kommet meg igjennom den første fasen med alle frustrasjonene, tausheten og bitterhet.
Nå er jeg klar til å begynne å få orden på mitt egne liv igjen, og da er det godt å lese din historie.
Jeg har lest alt jeg har kommet over av artikler, og har også hørt mange podcaster.
Det er utrolig å ha fått innsikt i hvor tomt og intetsigende psykopatene har det på innsiden, at den eneste drivkraften de har, er den de plyndrer og stjeler hos sine ofre. Hvordan de “brenner” landet rundt deg.
At de hverken har empati, samvittighet, eller kjærlighet, for andre enn seg selv.
At de faktisk nyter å påføre deg smerte og ydmykelser.
Det gjør på en måte godt å vite at de har varig svekkede sjelsevner. Ikke noe hjelp eller medisiner.
Det gjorde det enklere for meg å slippe håpet, på at ting ville endre seg.
Skjønner hvor heldig jeg er som har hele følelsesregisteret mitt i behold,
Takk for at du delte din gode og positive historie med oss som trenger håp og motivasjon.
Dette var veldig gjenkjennelig, bortsett fra at det i tillegg har blitt kjørt en masse juridiske saker mot meg. Det verste er at retten bruker en arbeidsmetode som de kaller “Fra konflikt til forsoning”. Det blir lagt tungt press (og nærmest tvang) på at det skal settes en strek over fortiden, og at jeg skal vektlegge hans “gode sider” for å finne en løsning rundt barna. Men når det har vært en eneste stor løgn fra dag én, og barna også har sine negative erfaringer med far som tidlig fikk dem inn i hjelpeapparatet?
Vi er fortsatt ikke ferdig med retten, men jeg velger å stå på mitt – om det så blir en hovedforhandling. Saken er godt dokumentert, og jeg kan ikke gå med på en avtale som går direkte utover barna (selv om jeg også ønsker at det skal være begrenset samvær). Barna skal vite at jeg er på deres side, og at jeg gjorde alt jeg kunne for å beskytte dem!
Jeg har også begynt å trene, har gått ned en masse i vekt, har begynt å pynte meg mer, gå til psykolog og ser mer framover enn tidligere. Men samtidig klarer jeg ikke helt “å slippe fri” før det er tatt en avgjørelse i retten. Det er tross alt barna mine det handler om.