Barn med en psykopat

Mammas mareritt

Politiet og barnevernet henter hennes datter

Du kom til verden en vakker oktoberdag tre uker før tiden. Fødselen gikk raskt, og du hylte når du ble født. Håret ditt var bustete, og du hadde den søteste lille nesen. Kanskje hadde du trengt noen ekstra kilo på kroppen, og de siste tre ukene i mammas mage.

Men nå var du endelig her, så etterlengtet. Lille jenta mi.

Lite visste jeg den kvelden om hvilket liv du skulle få, og hvor ofte jeg senere ville måtte beskytte deg. Det har gnaget meg mange ganger. Hvorfor akkurat deg? Hvorfor akkurat meg? Hva med storebror og storesøster?

Barnevernet to hun jeg elsket aller høyest

Livet kan føles så jævlig urettferdig noen ganger. Hvordan kunne et offentlig hjelpesystem rive deg og meg fra hverandre, jenta mi? Barnevernet tok fra meg det jeg elsket aller høyest. Det jeg var mest stolt av! Barna mine, og det fine vi fire hadde?

I dag fjorten år senere, ser jeg deg nesten aldri. Det hender du ringer for å for å få penger, når det er noe du trenger. Den lette stemmen din, den høye latteren, og humoren er der ennå. Du vet hvordan du skal sjarmere! Det har du alltid visst. Elsket som du er, får du som regel det du ber om. Jeg får et tusen takk mamma, glad i deg, ha det.

Så er det stille, altfor stille. Bare for de ordene, “glad i deg mamma”, kunne jeg betalt en million. Gjort hva som helst, bare for å få klemme deg, snuse deg inn, pakke matpakka di, lage middagen du elsker, heie deg frem på en fotballkamp, se en film med deg, rette norskstilen din, bare en gang til ,oppleve at du kommer løpende inn i armene mine. Alt det verdifulle jeg som mamma har blitt fratatt på verste vis.

Anita Angelica Meyer Fra offer til heltinne

FRA OFFER TIL HELTINNE

Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Barnevernet har ikke bare gjort meg urett, men også deg jenta mi. Mammaen din som du elsket over alt på jord. Søsteren og broren din som var så trygge og gode å ha. Som du selv sa:

“du er den beste mammaen i hele mitt liv”

“du er den beste søsteren i hele mitt liv”

“du er den beste broren i hele mitt liv”

Hva skjedde egentlig? Hvordan ble det å få rett for barnevernet, viktigere enn din trygghet? Jeg har tenkt og tenkt alle disse årene. For seks år siden tok du mot til deg. Liten og kun syv år, to tenner mistet i overkjeven, som førsteklassinger flest. Du sa det til damene, du sa det til psykologen, du sa det til krisesenteret:

“du ville ikke bo hos pappa, du ville bo hos mamma, sammen med storebror og storesøster, for du var redd pappa”

Dine rop om hjelp ble ikke lyttet til. Mammas forsøk på å beskytte deg nådde ikke frem. Mamma var visst fare for ditt liv og helse, så en aprildag for seks år siden, hentet de deg ut av armene mine.

Politiet kommer

To store politibiler, de to barnevernsdamene, stengte veien for oss. Du hoppet på fanget mitt, og klamret deg til meg, ropte mens du gråt til barnevernsdamene.

Jeg vil ikke bo hos pappa har jeg sagt, jeg er redd for pappa!

Den bristende gråtestemmen din, hjalp ikke. Det var visst mamma som hadde instruert deg til dette, skremt deg. Jeg visste så mye bedre, det gjorde du og jenta mi.

For pappa var ingen snill pappa og det så du, følte du. Fra du var en neve stor visste du det. Du har fått mammas gråt, og redsel for pappa inn med morsmelken.

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så lenge du hadde levd hadde du vært utrygg med pappa rundt deg. For du husket, hørte og så, hvordan pappa var. Det satt i sjela di. Hva gjør det med et lite barnesinn og bli røsket ut av armene til mamma, ført bort med to ukjente barnevernsdamer, til en pappa du er redd?

Hele din historie skal frem. Mamma lover.

Les også «Ditt hjerte er laget av stein» fra samme forfatter.

Dette innlegget er tidligere publisert på bloggen «Mammasmareritt». Les mer på denne linken.

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (2)

  1. Anonym

    Hele historien bør frem!
    Fedre og mødre som driver med forldrefiendtliggjøring når de egentlig burde samarbeide om barna, må hindres i å fortsette å traumatisere barna sine. For egen del har jeg gått gjennom seks år med jævelskap fra en som sa til barnevernet, psykologene, helsesøster, lærere, naboer og venner at jeg er ond mot barna vi hadde sammen. Jeg ble nektet samvær i flere år. Noen ganger tok barnevernet parti og fikk vedtak i fylkesnemnda på mistanker om at jeg var ond, alvorlig psykisk syk, sykopat og til slutt at jeg skulle være en pedofil og incest overgriper. Alt var ondsinnede angrep på meg! Og det rammet ikke meg men barna! Fire runder i tingrett og lagmannsrett. To runder i fylkesnemnda. En sakkyndig barnevern sakkyndig psykologspesialist og to barnelovrettslige psykiatere, en barnelovrettslige psykolog. En utredningsgruppe ved et psykiatrisk sykehus. Barnevern. BUP. Flere tusen sider med saksmateriale slo til slutt fast at barna kunne ha samvær med den forelderen som hadde traumatisert barna og skadet dem. En av barna bor på institusjon under barneverntjenesten omsorg etter å ha blitt så skadet av foeldrefientliggjøringsteknikker at hun må behandles oh hjelpes til å forstå at faren, jeg ikke vil henne noe vondt og at angst og depresjon og traumer stammer fra plantede minner i et hav av stablede gamle og nye PTSD reaksjoner. Hun er så traumatisert at hun ikke tør eller vil møte meg. Moren uttalte i siste rettssak at hun ikke trengte inngå noe forlik, og heller ikke hadde interesse av noe samarbeid, for hun har jo fått samvær med offeret sitt. Det ble etter at hun avviste forlikstilbudet fra meg besluttet at omsorgen for barna skulle overføres fra henne til meg. Retten gav henne en dårligere ordning enn jeg foreslo. Til barnas beste ble dommen endelig. Jeg vil ikke, til tross for at involverte fagpersoner haruttalt at den andre forelderen har manipulert barna, traumatisere dem og hindret samvær over en årrekke, og til slutt at det ble konkludert at det var øvd forldrefiendtliggjøring overfor barna inne i bildet, vanskelig for å si ordet psykopat om henne. Jeg tror at det feiler henne noe alvorlig. Nå har barna endelig muligheten til å få en normal oppvekst. De seks årene med grusomhet og psykisk terrorisering er over.🥰 Jeg vant fram. Ikke for meg. Ikke fordi jeg har noe utestående med mor. Men for barna. Jeg har ikke hatt noe mareritt slik tittelen i bloggen sier. Men sorg, lengsel og skuffelse. Til slutt gikk det fint for barna.
    Mitt råd til deg er å få frem alle de faktiske forholdene. Og dokumentere dem. Deretter reise et nytt søksmål når tiden er moden, uten å gå i den fella å involvere barna i dette. På samværene streber du etter å være en trivelig og en normal mamma som har barna i fokus.
    Det gjorde jeg og barna takker meg for det i dag. Vi har snart bodd sammen i to år, og etter traumebehandlig i samarbeid med skole, helsesøster, barnevern og BUP, vil alt det vonde være bearbeidet, slik at ungene kan leve gode liv. De er i dag glade for jeg når det var vanskelig var en positiv trygg havn for dem.
    I en konflikt verserer mange sannheter og mange sjelsettende beretninger. Unger er lett å manipulere, og har tillit til foreldrene.
    Det som er viktig i et midlertidig nederlag er å ikke bli bitter. Om du ikke er en psykopat I fornektelse, vinner du til slutt om du har barnas behov i fokus og søker hjelp til å håndtere hatet eller det naget du bærer til faren. Profesjonelle ser fort hva som er ditt fokus. Les bloggen din en gang til og spør deg hva som er fokuset ditt. Deretter vil en sunn tilnærming om du evner å nære det, gi styrke i hverdagen og det du står overfor. Jeg bruker egen erfaring som bakgrunn for det jeg sier. Ikke fokuser på deg og fars konflikt, men barnas behov.
    Lykke til! 😊

  2. Jeg kunne gråte blod for deg og dine barn! Min elskede datter har blitt utsatt for nöyaktig det samme, pappa fikk ved hjelp av vekselvis syting og sjarm med seg naboer og venner på laget. Min datter forsto at slaget var tapt, hun ville ikke » lage bråk» slik at barna ikke skulle bli helt revet i filler i en lokalitet konflikt. Jeg som er mormor ga alt jeg hadde i försöket på å hjelpe, men fikk höre at’ klart at du ikke er objektiv i denne saken». Det ble ingen solskinnshistorie og god slutt, min datter gikk under da ungene ble tatt fra henne, hun kalte dem sitt livsverk, og en bedre mamma kunne ingen hatt. Söskenkjärligheten som var så sterk ble også svekket. Alle tre barna går til psykolog jevnlig har jeg hört. Har jeg hört! For mormor og mamma har ikke sett dem på ni år, den eldste blir myndig på nyåret. Tre barnelov, ett mammaliv, et mormorliv fullstendig smadret av sorg og lidelser. Så er det en kjent sak at barnevernet i Norge er veldig dårlig. Ingen land i hele verden har så mange barnevernssaker i menneskerettsdomstolen! Før man må faktisk gå til internasjonal domstol for å bli hört og trodd. Det verste ved likestillingen er at kvinner har fått dobbeltarbeid og svekkede rettigheter mens menn er vinnere når det gjelder likestilling i Norge. Det ble ikke vektlagt at kvinner skulle väre likestilt med menn, men omvendt. Og barna, de er det ingen som hörer på i det hele tatt. Önskar den amerikanske modellen til Norge, at besteforeldre tar over og bestemmer når det er trygt for barna å väre hos mor. Da hadde saker og ting sett annerledes ut, barna mister halve slekten! Og vi dem. Det er ikke til å bäre. Ber alle fortvilede kvinner der ute om å kjöre saken inn for internasjonal domstol, jeg visste ikke om den muligheten den gangen, hadde det värt nå, så er det ingen måte far kunne fått omsorg på, for der bryr de seg ikke om naboen. Sånn som i Norge! Ingen ting jeg kan si til tröst, mitt hjerte er knust.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.