Alle har tatt hennes parti

Vennene mine tok hennes parti

Psykopaten lyver om alt

Jeg skal innrømme at jeg har lest mange av historiene på denne siden. Jeg er ute av mitt eget mareritt, men jeg har fortsatt arr etter mange års usunt samliv. Det er en lang og vond historie, like klassisk som mange av de historiene som fortelles av andre lesere.

LESERHISTORE: I dag er den største sorgen at så mye er ødelagt i kjølvannet av dette samlivet. Mange tette relasjoner er rasert. Min eks-samboer involverte alle i konflikten.

Hun var den sosiale

Hun innyndet seg hos mine foreldre, mine søsken og mine venner. Jeg ble hengt ut som den store syndebukken. Hun var den sjarmerende, hjelpsomme og den som brukte all sin tid etter bruddet på å være sosial.

I alle retninger. Jeg skjønte ikke hvor stor skade hun rakk å gjøre.

Jeg hadde ikke behov for å komme med noen forklaring. Brudd skjer, og denne gangen var det vårt samliv som ikke fungerte. Det var jeg som tok avgjørelsen.

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Dette gikk ikke lenger. Jeg har ingen innflytelse i mitt eget liv. Jeg ble overtalt til ikke å studere videre etter siviløkonomstudiene, jeg fikk ikke velge den jobben jeg hadde mest lyst på og slik fortsatte det. Hennes behov for å bestemme, friste med alternativer gikk etter hvert over i et vanskelig grep.

Det hadde ingenting med kjærlighet å gjøre. Det hadde kun med hennes behov for å ha kontroll. Over mitt liv. Og det var ikke til mitt beste. Det skjønte jeg relativt fort, men hvorfor gjorde jeg ikke noe med det?

Vennene mine forsvant

Studielivet var farlig. Samvær med andre studenter var upopulært. Etter hvert gråt hun og lagde stort oppstyr hver eneste gang jeg hadde lyst til å delta. Tilslutt orket jeg ikke å bringe det på bane. Jeg ble heller hjemme. For husfredens skyld. Slik gikk det i nesten to år. Kompisene mine ble antagelig lei av bortforklaringene mine. De sluttet å invitere meg. Det ble oss to. Hjemme alene eller med hennes venner.

Hun var den perfekte svigerdatter i min mors øyne. Hun gjorde det alltid koselig når de kom på besøk, og hun holdt masken godt mens de var hos oss.

Når de dro var alt galt. Hvorfor hadde de sagt det, hvorfor hadde de ikke hatt med seg blomster, hvorfor var min mor så knapp mot henne og hvorfor gjorde jeg alltid som hun ville?

Beskyldningene kunne hagle mot meg. Hadde vi ikke nettopp hatt det hyggelig? Jeg ble like forvirret hver gang. Hvorfor snudde hun så tvert om med en gang de forlot huset?

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Min mor var uvitende om dette. For meg ble det vanskelig. Jeg gruet for at gjestene skulle gå. Da kom den perfekte vertinnens vrangside frem. Den siden bare jeg så. Jeg satt på nåler og klarte ikke å slippe meg løs.

En feil kommentar var nok til at det ble et sabla helvete etter selskapet. Var det venner på besøk hadde jeg enten drukket for mye, lagt an på venninnene hennes eller flagget feil politiske holdninger. Ikke noe var greit.

Hun gråt og var fortvilet

En ettermiddag ble jeg kalt inn til sjefen min. Ville jeg ta en annen jobb i selskapet? Det ville innebære noe mer reising, men det ville være et betydelig karriereopprykk, mer ansvar og bedre lønn. Det første som skyllet inn over meg var hennes reaksjon.

Jeg hadde et nei klart. Dette ville ikke gå. Jeg orket ikke å ta denne diskusjonen. Sjefen tok ikke et nei for et nei og etter en lang samtale hadde han kommet inn til den egentlige meg.

Jeg hadde lyst og jeg takket ja.

Vel hjemme ble reaksjonen som jeg hadde fryktet. Dette passet ikke inn i hennes planer. Hun ville ha barn og hvordan skulle dette fungere? Hun var sint, hun gråt, hun var bunnløst fortvilet og hun frøs meg ut ved å ikke ville snakke.

Slik holdt hun det gående i flere dager. Jeg visste ikke min arme råd, og det hele endte med at jeg takket nei til jobben. Jeg gikk mot min egen vilje nok en gang, men denne gangen var det så sterkt mot min egen vilje at det gjorde noe med mitt forhold til henne. Dette var ikke greit. Dette føltes ikke riktig.

Nok en gang hadde hennes redsel og hennes angst satt en stopper for mine fremtidsplaner. Hun tjoret meg fast og jeg følte meg mindre og mindre i hennes nærvær.

En venn deler sin historie

Så traff jeg en gammel studieveileder. Helt tilfeldig på gaten. Vi satte oss ned og tok en kaffe sammen. Vi mimret og snakket om fremtiden. Plutselig kom hele historien. Han kjente henne ikke, så alvorlig på meg under samtalen og sa; du kan ikke fortsette å leve slik. Dette vil ikke forandre seg. Hun kommer til å eie deg med hud og hår.

Dette er ikke en sunn relasjon. Du kommer til å føle deg veldig liten sammen med henne. Tenk på det, du som var så lovende under studiene. Utnytt ditt potensiale. Ikke la et annet menneske styre deg slik. Får du barn med henne er livet ditt ødelagt.

Først likte jeg ikke at han var så direkte, men i dagene som fulgte endret disse ordene veldig mye. Jeg begynte å skjønne at han hadde rett.

Samtalemagi Veronica Linea Mortensen

BESTILL BOKEI DAG

Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt.  Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Jeg ringte ham og takket for samtalen. Han inviterte meg på en ny kopp kaffe. Han var tolv år eldre enn meg. Nå var det hans tur til å fortelle. Han hadde fått frysninger på ryggen når jeg hadde fortalt min historie. Hans eks-samboer hadde de samme trekkene. De hadde et barn sammen. I de siste fem årene hadde han vært i retten to ganger for å få samvær med sin datter. Moren ønsket ikke at han skulle ha samvær overhodet. Hun hadde laget et enormt sirkus, involvert både barnevernet, BUP, Familievernkontoret og barnehagen.

Hun hadde svertet ham etter beste evne, men hadde ikke vunnet frem. Han hadde fått omsorgen, mens mor hadde fått utvidet samvær. Jeg hadde ikke barn, men ellers var hans historie forbløffende lik min egen.

Nå satt jeg sammen med en bekjent som så varsellampene blinke rundt meg. Vi snakket og snakket. Endelig var det en som forsto meg som ikke bare viftet meg bort og sa; hun er da så søt. Heldig du, som har henne. Også det var typisk, i følge min studievenn.

Hun løy til alle

Det ble flere samtaler. Min beslutning modnet. Jeg brøt med henne. Det ble som min venn sa og hadde forberedt meg på. Hun tok seg til rette i delingen av felles bolig, men det jeg ikke var forberedt på var hennes tette omgang med alle rundt meg. Mine foreldre syntes jeg var dum. Bryte med henne. Hva var det jeg tenkte på? Hadde jeg vært utro? Det hadde de ikke trodd om meg. Jeg var heller ikke forberedt på at mine foreldre skulle innta denne holdningen. Støttet de henne? Det samme gjaldt flere av mine venner. Etter hvert gikk det ikke an å ha felles venner. Hva skulle jeg snakke med disse vennene om? Jeg var malt svart av henne. Hva skulle de tro? Hva var sant? Hva hadde hun i hele tatt fortalt?

Likegyldig

I dag sitter jeg her. Det er ett år etter bruddet. Jeg gikk inn i en depresjon. Jeg ble satt på antidepressiva av min lege.

Jeg sitter og kjenner på stor grad av likegyldighet. Hvorfor er alt så ugreit?

Hvorfor er det hun som ferierer med mine venner denne sommeren?

Ser de ikke hvem hun er? Hvor lang tid skal det ta før de også får se hennes vanskelige side? Kunne jeg ha håndtert dette annerledes? Hadde jeg hatt en sjanse til å få fortalt min historie? Vennen min advarte meg. Ingen vil tro deg, men mange vil komme til deg etter en tid og og ønske deg tilbake som venn.

Noen vil føle seg lurt. Ikke nødvendigvis fordi hun viser den vanskelige siden, men hun kommer til å miste interessen for dine venner. Hun skal bare såre deg, hun har ingen genuin interesse av disse vennene.

Dermed vil hun trekke seg unna. Når det skjer vil de begynne å snakke om deg og kanskje se deg i et annet lys. Alt vil ta tid, men ondskap og manipulasjon har en tendens til å avsløre seg selv.

Det sitter jeg og tenker på. Jeg sitter og tenker på at jeg har hendene fri til å gjøre hva jeg vil. At jeg bør riste av meg denne depresjonen, men at jeg ikke klarer det.

Jeg ønsker at mine foreldre skal snu henne ryggen. At de skal tro meg. Jeg ønsker meg mine venner tilbake. At de også skal tro meg.

Hvorfor sitter jeg her og føler at hun ødela alt rundt meg?

—-

LES OGSÅ:

Er de fleste psykopater menn? | forskning.no

Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater?

Slik er den kvinnelige psykopaten

Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.

Kvinner slipper unna psykopat-stempel

Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2

Hun har ødelagt mitt liv

Kvinne og fullblods psykopat

Hun slo og truet meg

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Vær den første til å kommentere! 

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. E-post på oppgis, men blir ikke vist noe sted. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som «Leserhistorie – med egne ord»? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer den og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt og vil gjøre det under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut.

Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er for mange en stor hjelp å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

10 Comments

  1. anonym

    april 6, 2015 at 8:36 pm

    Gått 7 år her nå, siden jeg skilte lag fra ex kona,, Driver på like ille om ikke værre, enda. Har kuttet alle gammle kjente men det hjelper lite.Flyttet til et annet sted. hjelper lite. kommer etter å driver et sant helvete. Felles barn, hittil her det vel en 6-7 rettsaker der hun kommer dårlig ut, men nå har hun fått barnevernet på sin side, så da er det nye rettsaker på gang igjen. Vil ingen ende ta.

  2. Anne

    april 7, 2015 at 4:30 pm

    Det jeg synes du skal gjøre er å vise familien din det du her har skrevet. Begynn med dem! Bare gi dem det i en konvolutt og si at dette er noe det er nødvendig at dere leser, og så går du, så de får lese i fred og la det synke litt inn før dere snakker om det.
    Deretter ville jeg valgt ut en god venn å gi det til. Velger du riktig venn er det kanskje tilstrekkelig at en får lese det, og diskutert det med deg etterpå. Ord sprer seg, og etter å ha snakket med en venn ville jeg gi ordet noe tid til å spre seg.

    Om du er heldig tar noen venner kontakt etterhvert, men min erfaring er at det ikke skjer fort nok når man allerede har kjent på ensomheten en stund. Jeg vil derfor anbefale deg å melde deg inn i Venneklubben på FB, eller lignende, for å sitte og vente bare bryter deg ned.

    Jeg gjorde det da jeg til slutt erkjente for meg selv at jeg var ensom, og at mine år med store problemer hadde ført til at andre hadde gitt meg opp og gått videre. At de ikke lenger kom på å invitere meg med, og ikke forsto at jeg satt med klump i magen og kikket på oppdateringene på FB. Alt de hadde gjort sammen… og meg hadde de «glemt» å be!
    Jeg var kjempenervøs første gang jeg var med Venneklubben ut for å spise. Følte meg som Viggo Venneløs, og lurte fryktelig på hvilken andre raringer som ville møte. Det var ingen raringer, bare en gjeng kjekke folk! 🙂

    Shit happens… og så kan man la seg slå av det eller tvinge seg på bena igjen. Det finnes ingen enkel kur, man må rett og slett bare bestemme seg og TVINGE seg selv. Men tro meg, det går! 🙂

    Lykke til!!!!

  3. Tom Helgesen

    april 7, 2015 at 5:36 pm

    Kjenner meg godt igjen her ja, selv fem år etter skilsmissen er hun like sint. Heldig at du fant en å snakke med. Frustrasjonen er jo at ingen tror deg. Sitter nok mange rundt i landet med denne opplevelsen. Mitt spørsmål er bør man fortelle til barna at mor er psykopat når de kommer opp i 18-20 års alderen ?

    • barn av en

      april 9, 2015 at 10:15 am

      De kommer til å se det selv. Før eller siden. Da må en bare være klar for samtalen når en blir spurt.

  4. Anonym

    april 7, 2015 at 6:41 pm

    Tror ikke det er så lurt, men antagelig finner barna det ut selv etterhvert.

    • PK

      mai 2, 2019 at 8:16 am

      Har ei ex som driver og har kontakt med, noen i min familie og sprer løgner om meg, har ellers sperret henne, over det hele, så hun får ikke kontakt med meg, for har ny dame nå. 👍 Bare og ignorere slike mennesker flytte langt bort.

  5. Stein Pettersen

    april 8, 2015 at 9:30 am

    Vittig. Kjente meg så inderlig godt igjen her. Tydelig psykopatiske trekk som du ikke ser før – etterpå, og da er det gjerne for sent.
    Joda, var gjennom både depresjon og tanke på selvmord, men var utrolig heldig og traff på en dame som er verdens herligste. Har ennå ikke tillit til alt rundt meg, men det går fremover. Tør ikke stole helt på noen ennå. verste er jo all praten og kommentarene fra alle de hun har pratet med og hvor uskyldig hun selv er oppe i det hele. Går se nok til. Bor i en annen by nå for å slippe unna verste dritten.

  6. Susanne

    april 9, 2015 at 7:30 pm

    Hei min venn- det er som å lese min egen historie. Jeg trodde det var meg selv det var noe galt med, og utifra hans bemerkninger begynte jeg å tro at det var meg som var psykopat. Så jeg begynte lese meg opp på det og innså at det var han. Jeg brøt umiddelbart. Og når jeg sier umiddelbart må jeg likevel innrømme at det lå en lang tung prosess på flere måneder før jeg endelig kom meg helt fri. Han er ute av livet mitt nå. Og det er som en svart sky er borte fra over hodet mitt. Jeg begynte innse at jeg er god nok, jeg måtte bare bort fra ham hvor ingenting noengang var godt nok, med verken meg, familien eller de rundt meg. Jeg måtte bygge opp igjen hele livet mitt rundt meg- og det er slik jeg har kommet meg. Jeg måtte gå inn i meg selv og se hva jeg har lært av dette, hva er mine verdier, hva vil jeg selv framover, hva kan jeg gjøre framover. Jeg måtte gi slipp og aldri se meg tilbake. Ta opp igjen ting jeg likte, møte nye mennesker i nye miljøer. Holde meg opptatt og lære nye ting. Dette klarer du også, jeg har troen på deg. Vær tålmodig, men finn et mål og jobb mot det, og flytt fokuset ditt på det som gjør deg glad og gir deg noe tilbake. Mestring. Tålmodighet. Og tenk på deg selv. Pust godt inn og ut og finn tilbake til deg selv.

  7. anonym

    april 10, 2015 at 6:14 pm

    Kjenner meg så godt igjen. Var sammen med den første kjæresten min i 6 1/2 år Etter ca 3 måneder hadde jeg tenkt å gå – han hadde slått meg i fylla. Men dagen etter klarte han å overtale meg til å bli, og overtale meg til å «unnskylde for oppstyret jeg hadde lagd» til de som hadde vært vitne til hendelsen. Jeg var aldri bra nok eller pen nok for ham, og han prøvde å isolere meg fra venner og familie. Han ringte foreldrene mine midt på natta med de villeste historier. Han truet og voldtok meg. Jeg prøvde å gå utallige ganger, men hver gang klarte han å snakke meg ut av det. Jeg begynte å føle meg så verdiløs som han sa jeg var. Etterhvert truet han med selvmord, eller å drepe meg, hvis jeg gikk. Etter 6,5 år tenkte jeg at om han virkelig dreper meg, er det faktisk bedre enn å bli her resten av livet. Han knuste en flaske og sperret veien for meg han sa:» Jeg er dobbelt så sterk som deg, og jeg har lynraske reflekser. Du kommer ikke levende ut herfra.» Jeg låste meg inne på badet, hoppet ut vinduet og løp for livet. Jeg kom levende fra det! 🙂

  8. S*

    juni 21, 2020 at 12:24 pm

    Min historie

    Hei kjære deg! Dette høres ut som min historie, bare det at min eks er en mann.

    I tillegg til din opplevelse har vi tre barn sammen. Jeg hadde en sønn som var 5år da jeg traff «R». «R» var utrolig flink med min sønn helt til vi fikk en datter. Holdningen hans endret seg katastrofalt da våres datter ble ca 1år. Da skulle min sønn straffes for alt. Han ble låst inne på rommet sitt, han fikk kjeft for alt han sa og gjorde. ALT han gjorde var galt. Noe jeg selvfølgelig ikke kunne finne meg i. Han lovet hver gang det ble en krangel at nå skulle han forandre seg og alt skulle bli så mye bedre til å ta vare på min sønn. Dette holdt bare en liten stund så var vi tilbake til det samme som før. Sånn holdt vi på. Jeg ble gravid med nr to og da var det vår datter han startet med. Samme fortsatte. Han flyttet ut for vi kunne ikke ha det slik. Han kom tilbake og tryglet om at nå skulle han endre seg, han lovet dette, flere ganger. Vi var til familierådgivning og han sa at: nå skulle han endre seg. Jeg var dum og trodde på dette. Jeg hadde jo fått to barn med han og vi måtte jo klare å ta vare på disse barna på best mulig måte. På et tidspunkt her så hadde min eldste sønn skrevet i en skrivebok på skolen «stakkars mamma som må feire jul med «R». 

    Jeg var da allerede gravid med mitt fjerde barn. Jeg var sint og fortvilet over meg selv, hvor dum går det ann å bli? Det ble selvfølgelig brudd mens jeg gikk gravid med nr4 flere ganger, og lovet flere ganger at NÅ skulle han forandre seg. Fikk beskyldninger for å være utro mens jeg var høygravid og var på arbeid. Jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg fikk jo ikke lov å ha kontakt med noen andre, mistet alle vennene mine, og alle hadde sluttet å komme på besøk til oss fordi de synes at alt var så ubehagelig når «R» kjeftet og hakket på barna i alle situasjoner. 

    Dette skal jeg prøve å gjøre kortest mulig, for jeg kunne skrevet i det uendelige om historier.

    Jeg og barna flyttet noen timer unna, men «R» flyttet etter. Han manipulerte meg og barna hele tiden. Han lovet at barna skulle få komme til han, brøt avtalene gang på gang. Og prøvde å avtale andre helger en det som ble satt opp. 

    Dette var for å ødlegge for meg, for han var sykelig opptatt av hva jeg skulle gjøre når barna var hos han. Og hvis ikke jeg fortalte han noe så spurte han barna.

    Dette fortsatte i det uendelige. Var bare dønn utslitt.

    Min eldste sønn hadde begynt å ruse seg, jeg prøvde å hjelpe han så godt jeg kunne, med 3 barn hjemme og jobb. Hadde han på privat avrusning, og flyttet til oss etterpå. Han havnet utpå igjen etter noen mnd. Kjørte rundt der han var med mat, reine klær og fikk sjekket hvordan tilstanden hans var. 

    «R» var til stadighet og manipulerte grensene til min datter som hadde blitt 14 år. Hun var Norges Mester i kicksboksing når hun var 13 år og bodde hos meg. Sommeren når hun hadde blitt 14 år så orket jeg ikke den manipuleringen og en ungdom som til stadighet stakk av fordi faren hadde gitt henne lov til det. Da ble hun sendt opp til faren i skoleferien, men hun kom aldri tilbake for far mente at jeg ikke klarte å ta meg av henne så han hadde ordnet med «gjesteplass» på skolen der han bodde. 

    Han fortsatte med kontrollering av meg gjennom barna, og pratet «drit» om meg hver gang guttene var på besøk hos han. Min datter var nok så vant med dette nå og godtok og trodde på det han sa om meg. Men guttene ville ikke reise til han lenger. 

    Min eldste sønn havnet i fengsel, satt der i ca 8 mnd. En fyr min sønn ble kjent med i fengselet betalte min sønn ut av fenselet ca 14 dg før endt soning, og sto da selvfølgelig i gjeld til denne personen. Han stoppet hos han og startet med rus umiddelbart i 2 dg før han kom hjem til meg og guttene. Første natten hos oss tok han overdose.

    Jeg skulle da ringe min datter for å fortelle at broren var død, min datter fikk ikke lov å snakke med meg, så «R» hadde ordnet med advokat til henne. Jeg ringte til advokaten hennes for å snakke meď min datter, advokaten nektet meg det. Da fortalte jeg advokaten hva som hadde skjedd, mén da ville hun gi meg tlf nr til min datter. Da svarte jeg advokaten at da måtte advokaten fortelle at min datter hadde mistet sin bror.

    Dette var rimelig tøft for både meg og guttene. 

    Mens min eldste sønn satt inne ble min datter missbrukt av treneren sin, og «R» sa at dette måtte vi ikke si noe høyt om. «R» beskyttet treneren som hadde gjort dette.

    Noen mnd etter at min eldste sønn døde startet «R» rettsak for å få de to minste guttene, for han mente at jeg ikke klarte å ta meg av de.

    Min datter var i et siderom til rettssalen under første rettsmøte og spør meg om ikke jeg kan si hvor hun skal bo? Hvorpå jeg svarer: du er så gammel at det må du svare på selv. 

    Dommeren sier at ALLE barna skal bo hos meg, da svarte jeg at dommeren må spørre min datter på da 15 år, hin må få si selv hvor hun skal bo. Dommeren går og spør, min datter svarer da, at hun vil bo hos sin far.

    Jeg sa at jeg kan ikke motarbeide det, med manipulering av grenser til barna til enhver tid fra «R»

    Dette var en tung periode på alle mulige måter.

    Han jobbet hardt for å svartmale meg i sin egen familie, min familié og tok kontakt med de vennene jeg hadde igjen for å svartmale meg. 

    Jeg kom meg gjennom dette på et vis men hadde liten og ingen tro på meg selv.

    Da guttene vare var 18 og 19 år klarte han å vende de også mot meg. Da var guttene i opprør, han ene hadde kjærlighet sorg, og var forvirret. Da var «R» på med en gang for å svartmale meg ifht det jeg sa til mine sønner. Hos «R» fikk guttene medhold i alt de sa. Og han klarte å manipulere de også. 

    Men begge guttene har fått seg en utdannelse, mens min datter gikk og fikk en sønn når hun var 17 år og trodde hun kunne erstatte sin eldste bror som døde når han var 21 år.

    Dette er en forkortet versjon av noe av det jeg har opplevd med min eks.
    Jeg har lurt mange ganger på hva som feiler meg selv og hva jeg har gjort feil, men jeg får ikke noe svar fra noen.

    Jeg har flyttet til en annen kant av landet for å få fred og jeg må passe meg for hvem jeg snakker med, eller så får min eks info og lager enda mer kvalme for meg. Har ingen kontakt med min familie eller gamle venner for jeg er livredd for at min eks skal få noe info. Og starte igjen. 

    Helsen har blitt veldig dårlig på alle mulige måter etter all denne trakasseringen. Har fått flere diagnoser etter alt dette med eksen. Politiet kaller det psykisk terror.

    Det er utrolig trist at det finnes så mange av denne type mennesker rundt oss. Og de er mange som ikke klarer å gi fred.
    Var på et foredrag som går på psykisk helse og da sier foredragsholderen at alle typer psykisk helse kan gjøres noe med hvis de søker hjelp i tide, med unntak av en type, og det er psykopaten, for de vil aldri innrømme at de har noe feil. Det er bare alle andre.
    Håper alt ordner seg for deg😊

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.