Barn med en psykopat

Alenepappa: Hun driver oss til vanvidd

Hun driver oss til vanvidd

Han er alenepappa med to barn etter et forhold som varte i over ti år. Det startet som de fleste forhold, forteller han – der følelser og lyst styrte alle sanser. Alle sorger og den enorme følelsen av trygghet var det eneste han kjente. I hennes nærvær fikk hun han til føle seg unik og viktig. Sakte snudde det til en håpløs situasjon som han måtte ut av.

LESERHISTORIE: Måneder hadde gått etter at jeg traff henne første gang. Ingenting var forandret, men etter og ha vært fra hverandre noen dager så skulle jeg besøke henne for første gang, hos henne.

Eksen hennes var så god i sengen, fortalte hun

Etter dager uten nærhet endte vi raskt inn på soverommet. Etter en stund ønsket jeg luft. Det var ikke hennes plan. Hun sa klar i fra at jeg måtte komme tilbake med en gang, for mer. Da sa jeg at jeg må ha en liten pause. Det er ikke mange så klarer så mye. Da kom det momentant fra henne at jo, eksen hennes klarte det flere ganger. Jeg har blitt fortalt flere ganger hva og hvor gode og flinke eksene hennes er i sengen.
Sakte men sikkert har hverdagen min bestått av å høre hvor lite jeg gjør for henne, hvor lite jeg bryr meg. Jeg klarte liksom aldri og gjøre noe rett, og fikk høre det ofte. Nesten hver dag sa hun at det var noe alvorlig galt med meg. Jeg var syk i hodet og emosjonelt død, med kun en tanke i hodet – og det var meg selv. Mente hun.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Som den morgenpersonen jeg var, var vekkerklokken innebygget, og jeg våknet samme tid hver dag. Etter kort tid fikk jeg beskjed om å legge meg igjen. Kom jeg ikke krypende med en gang fikk jeg sinne og beskyldninger om ikke å bry meg om henne. Sto jeg ikke opp igjen innen kort tid, fikk jeg beskjed om at jeg ikke brydde meg og ikke elsket henne. Det ble sagt så mye at jeg ikke orket og stå opp til slutt, og samme var det og jeg ikke la meg når hun la seg.

Stor endringer kom fort

Nærhet og sex, her var det hyppig aktivitet i starten. Her skulle jeg merke store endringer, med krav som skulle oppfylles for at vi skulle ha samleie.
Jeg skulle finne meg i alt og ettergi alt hun ønsket og ville, om jeg sa nei eller prøvde og prate om det så kunne det gå måneder uten.
Det var jeg som hadde all skyld. Jeg kunne bar glemme mitt ønske om å prate om savn og nærheten og tryggheten det ga. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke var normal, og igjen fikk jeg beskjed om hvor udugelig jeg var.

Jeg skal ta mitt liv

Hun sa ofte at om jeg hadde gitt henne det hun ønsket og trengte ville alt bli bra, men det ble aldri det. Periodene varte lengre og jeg orket ikke og prøve mer, for jeg gjorde bare feil og avslagene hang fra taket som bestilt sammen med alle mine mange feil og mangler. De gangene jeg hadde litt energi og ga beskjed om hva jeg mente og syntes, så forlater hun oss med ikke mindre enn ordene jeg skal ta mitt liv.
Barna og jeg kunne oppleve at det kunne gå dager, uten at vi fikk vite eller høre noe fra henne. Når hun endelig returnerte hjem forsøkte jeg å si at jeg var redd og bekymret for henne. Jeg sa hvor mye hun betydde for oss og hvor høyt jeg elsket henne. Svaret var alltid at alt dette var min skyld. Jeg drev henne til slike tanker fordi jeg ikke brydde meg om henne og hennes behov.

Barna sliter psykisk

Barna har også levd med kjefting og trusler og bli forlatt på samme måte De ble ikke inkludert og mistet privilegier eller annet, uansett hva de forsøkte på å gå mellom henne og meg. Alt som har pågått over lengre tid gjør at barna sliter psykisk med alt de har sett og opplevd.
GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Barna har mistet mye av gleden de hadde inni seg. Det smilet som alltid lå der og ventet på meg, ble borte. Deres barndom gikk fra å være bekymringsfri, til og gå med redselen for hvordan min helse er hele tiden. De ser rett forbi mitt falske smil, de ser tåren som alltid ligger og venter på og komme  ut.

Mine venner er borte

Jeg har mistet mine venner. Om jeg var så syndig å ha venner av motsatt kjønn så kontaktet hun dem og vipps så var de borte, fordi de orket ikke dette.
Jeg turte nesten ikke gå ut, for jeg klarete ikke gi slipp på tanken av konsekvenser som venter på meg hjemme.
Selv om hun ikke er der lengre, klarer jeg ikke å handle på den lokale butikken, for jeg vet ikke om jeg ser henne eller treffer henne der.
Jeg kjører til nabokommunen for å handle, selv da må jeg se meg om i frykt for å treffe henne.
Jeg klarer nesten ikke å sove. Det kan gå dager mellom hver gang jeg får skikkelig søvn.
Jeg følger at hele meg visner vekk, 20 kilo har jeg gått ned på to måneder. Jeg rør ikke snakke med noen, for hvem vil tro meg? Hvem vil tro at hun med smilet som stråler, kan være sånn?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Har du et råd til denne fortvilte mannen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (3)

  1. Torild

    Hei.Jeg skjønner godt hvordan du har det da jeg har vert involvert med en mannlig narsisist/psykopat.Og det eneste som fungerer er og komme seg ut av relasjonen snarest.Jeg har barn med min og slipper ikke helt unna men jeg har funnet en måte og fungere på som fungerer tålig bra.Heldigvis er det også avstand mellom oss.

  2. Kjenner meg igjen i alt.
    Synd at en skal føle slik skam av å ha levd så lenge med en søik person og se at barm er blitt skadet selv om em trodde en beskyttet de. Tragisk

  3. Slipp Jimmy Fri

    En interessant historie for meg dette. Hvordan takler du det nå? Terapi, ekstern hjelp?
    Alenepappa, hvordan har barna det nå? Får barna hjelp til å bearbeide.
    Jeg har mye av det samme i livet.
    Holder hun sirkus? Lager støy?
    I mitt tilfelle som kan virke likt, gjorde jeg alt for fred, men endte somoftest med jokeren. En vond følelse i magen. Vi var gift nesten 20 år og etter å ha vært esel med gulrota hengende foran, ble jeg syk, utbrent med flere diagnoser som skulle kreve flere år med behandlinger. Man tror ikke at det er så skadelig å bli tilført gift i et giftig forhold, før man må innse hvor galt det har blitt. Vi fikk fire barn som jo var en del av motivasjonen til å utholde.
    I dag etter fem runder med henne i rettssystemet med søksmål og anker som hun har tapt hele veien, har jeg vært alenepappa i halvannet år.
    Barna får hjelp, og støyen har lagt seg.
    Til sommeren skal vi i Lagmannsretten igjen. Tror ikke det fører til annet enn det resultatet som har vært utfall de foregående rettssakene.
    Hun ser ikke at det er ungene som blir skadelidende.
    Det virker som om det ikke går inn at år med manipulering, løgn og konflikt skader hennes egne barn.
    Det skremmende er at hun trolig vet at nye søksmål ikke endrer noe, ut over at livene våre, det vil si, hennes, hennes venninne (som lyver for henne i retten og sender sjikanemeldinger til barneverntjenesten uten at det har endret noe), moren og faren hennes, barna våre og deres totale livssituasjon. Og ja til slutt meg og de få som er igjen i mitt nettverk etter snart syv å under «beleiring».
    Vårt vendepunkt kom etter siste mekling på familievernkontoret. Det har vel vært ca 14 slike meklingen.
    I samtale med Familievernkontoret fikk jeg råd om å holde fokus på høy terskel for å gå inn i urolige farvann og å bite på agn som er ment for konflikt.
    Jeg måtte be om tre enkle regler. Alt skriftlig, på mail, sms og om så brev via advokater. Det har gått greit. Ikke involvere barna i negativ omtale av hverandre. Det har gått mindre greit, men man kan jo ikke forlange fullkommenhet heller. Barna spør jo hvorfor mamma sier dette og dette, og så blir min oppgave å fremsnakke mamma og ivareta barnas psykiske behov. Samarbeide så godt man kan om det praktiske. Det har ikke vært lett. Det er utfordrende når man ikke vet hva som er og ikke er sant eller reelt. Derfor skriftlig. Lettere å holde det saklig og oversiktlig sel om det selv da fremkommer tilsiktede unøyaktigheter og fisketurer.
    Når jeg skriver følger jeg rådet om å se henne som en som har en lidelse man må forholde seg til, ved ikke å la følelsene løpe av sted, bli sint, eller konfrontere.
    Det har gått greit det siste. Halvannet året. Og selv om hun har sine ting hun holder på med i kulissene, så ser jeg at ungene har fått det bedre. Det er som om de i større grad fokuserer på detgode fra samvære e og klarer å filtrere det andre bort.
    Jeg hadde stor nytte av å tilgi, aksepter og gå videre. Jeg kunne båret på nag og hat, men tilgivelse setter fanger fri. Den største fangen er deg. Å akseptere at det er som det er. Man kan kun endre på seg selv og gjennom det stimulere omgivelsene. Å gå videre i livet, med de lærdommen og den visdommen livet så generøst gir oss.
    Det er derfor jeg ser på alt hun steller med som noe hun synes er viktig, og som jeg synes er unødvendig.
    Det er mulig å forholde seg, og vokse selv om man har barn sammen med en som ikke vil deg og deres felles barn godt, ganske enkelt ved å være tro mot det man søker og ønsker.
    Det handler om fokus. Fokuserer man på hva man ikke vil, eller fokuserer man på det man vil?
    Når jeg ble syk av relasjonsstress I 2009 bestemte jeg meg for å akseptere at det er som det er, og rette fokus mot set jeg så inderlig drømmer om, så sårt trenger og innerst inne vet at jeg ønsker.
    Et lykkelig liv, med de gode flotte, kloke og snille barna mine.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.