Jeg valgte min sønn og en edru livsstil i kamp mot psykopaten - Psykopaten

Jeg valgte min sønn og en edru livsstil i kamp mot psykopaten

Jeg valgte min sønn og en edru livsstil

Hun er en av de mange som har blitt utsatt for både psykisk og fysisk vold av en forrstyrret person. Hun sto fast i ‘nettet’ hans i nærmere 10 år før hun, ved hjelp av en hun kjenner, skjønte at barnefar nok er en høytfungerende “covert narsissist”, Nå er hun midt i en krig om den daglige omsorgen for sin mindreårige sønn.

LESERHISTORIE: De psykiske påkjenningene og den enorme ensomheten fikk meg etterhvert i alkoholens klør – det ble min destruktive flykt. Da jeg for et snaut år siden gikk i behandling, startet marerittet og det blir bare verre og verre. Vi skal snart på vårt fjerde møte på Familievernkontoret, men da han ser at jeg fremdeles holder meg edru og tar testene, sier det seg selv at det provoserer en ondskapsfull, forstyrret person og grusomhetene ekskalerer. ‘Nåde meg som prøver å finne lykken!’

Jeg har skaffet meg en advokat med erfaring fra slike folk og han prøver å framskynde en såkalt ‘minirettsak’ der jeg håper på en midlertidig daglig omsorg før rettsak etter 2 år med rene prøver, om vi ikke klarer overbevise systemet til å se at dette er en person som overhode ikke bør ha ansvar for barn.

Dokumenter og vitner finnes i hauger og lass og heldigvis har jeg arvet min far’s evne til å snakke for meg og folk har lett for å betro seg til meg og stole på meg. De ansatte på skolen betvilte nok det jeg både sa og skrev om han, da han utad er en mann folk både liker og respekterer – barnevennlig og omsorgsfull.

Utad, vel å merke!

Jeg har altså en grusom historie å fortelle jeg også, som nesten kostet meg livet og om det går min vei vurderer jeg å skrive ei bok om historien, først og fremst for å hjelpe andre uskyldige folk.

Det er kontakten mellom min sønn og psykopaten som vil avgjøre om det blir skrevet om og min godhjertede sønn skal ikke tape på det – heller vinne!

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?
Min sønn er lykkelig uvitende om hvordan hans far er, fordi vi begge har skjult hans ondskap og krigen har stort sett skjedd bak hans rygg.

Jeg har måtte lyve til min sønn

Flere ganger har jeg løyet til min sønn, fordi jeg har ønsket at han skal føle seg elsket av sin far også. Jeg er sikker på at flere enn meg her inne er usikre på hvordan en skal håndtere det fakta at den andre forelderen mest sannsynlig ikke elsker sitt/sine barn.

Her tar jeg gjerne imot råd! Minn sønn har sett såpass at han ikke lengre har den samme tilliten til sin far og har uttalt at han har sett at han er urettferdig og dette har ikke jeg benektet.

Kommer dagen da min sønn forstår at det er makten gutten gir hans far, som er elsket, og ikke han som menneske – ja, da blir det trolig bok, men ikke før!

Det jeg har skjønt i senere tid er at jeg nok har vært et trekkplaster for forstyrrede folk og har en historie, folk som ikke kjenner meg, vil finner vanskelig å tro.

Flere i min omgangskrets ga meg beinhard kritikk, sendte ut usanne rykter, mobbet, truet osv. ganske enkelt fordi jeg viser styrke og valgte et edru liv. Misunnelse lenge leve… Som min beste venninne sier: Det er nå du får bruk for din styrke og du får se på det som et bonus at du nå får en opprydding i vennekretsen.

Personer som hun, mine barn og min mor, har gitt meg mye mer enn de aner, da jeg har vært svært deprimert til tider.

Jeg er nå i ferd med å bygge opp meg selv og livet mitt igjen og stoler på at det på sikt vil lønne seg for gutten og meg selv å leve et edru liv. 

For noen få uker siden spurte jeg min sønn om han hadde det best nå, eller når jeg drakk.

Da så han ned i gulvet og måtte innrømme at det var en del bedre da jeg drakk, men var rask med å tilføye at han trodde det ville bli bedre etter hvert og at han allikevel ikke ønsket at jeg skulle begynne å drikke igjen.

Angret bittert på at jeg ga far daglig omsorg

Jeg har angret bittert på at jeg gikk med på å skrive daglig omsorg over på hans syke far for noen år siden.

Jeg trodde i min manipulerte tilstand at det var jeg som var den farlige forelderen og hadde ikke skjønt at det var han som sto bak de kraftige blåveisene gutten hadde fått på overarmene etter at han hadde vært ei uke hos sin far.

Min sønn nektet å si hva som hadde skjedd, men sa i en bisetning ‘at pappa hadde blitt kjempesint. Vi hadde da 50/50 på papirene, men 60/40 til meg i praksis.

Dette skjedde for noen år siden og nå forteller han gutten at det var meg som hadde gjort det i fylla og dermed ikke husket det etterpå.

Da min sønn kun har sett meg småpusset noen få ganger (noen få ganger for mye, ja…) og vet at jeg aldri har brukt vold mot hverken han eller hans søsken, var det meg han trodde på.

Det jeg derimot er usikker på er om han har glemt det, eller beskytter sin far, slik jeg selv gjorde da jeg var liten.

Som andre ofre for slike sadister vet, har en blitt utsatt for et narsissistisk raseri – ja, da glemmer en det ikke før en går i graven! Punktum.

Jeg passet meg inderlig for å påstå at det var hans far, men fortalte historien slik den var og sa jeg håpte det fantes en forklaring på at det ikke var hans far, men ba han om å bruke sitt eget hode.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?
Jeg vet ikke om det var rett av meg, men jeg fortalte han at siste dagen jeg bodde i hans far’s hus så gjorde han det samme med meg. Jeg unnlot å fortelle om kveletaket som etterfulgte og også de ufortjente, groteske ordene som kom.

Jeg håper min sønn er våken

Jeg vil at min sønn skal være våken ang hans far og komme til meg om det blir mer vold, eller trusler, slik at jeg kan beskytte han.

Min sønn tilpasser seg sin far og her støtter jeg han, da jeg vet hvor farlig jævelen kan være. Jeg har beholdt min barnetro og bruker normalt sett ikke slike ord om folk, men her vil jeg forsvare meg med at det skal stå i Bibelen at folk uten samvittighet eller anger, ikke vil få tilgivelse og dermed ikke innpass til Himmelen. Så hva kan en kalle slike ‘folk’? Jo, jævler!

Nå må jeg si at jeg fremdeles har et ørlite håp om at far til min sønn har et snev av samvittighet – men dessverre er det lite som tyder på det…

Nå ønsker jeg å gjøre som tidligere offer: Anita Sweeney, mm. har gjort – å spre informasjon!

Sannsynligvis er det mange av dere som har sett både hennes og andre’s You Tube videoer og lest bøkene som er blitt gitt ut om emnet.

Jeg har tilegnet meg såpass med kunnskap, at jeg nå kan komme min eks i forkjøpet og dermed få det samværet jeg har rett på. Politiet er informert, uten at jeg har villet anmelde noe før gutten er sikret.

Han løy til meg om at barnevernet hadde sagt at jeg ikke skulle ha noe som helst samvær før en eventuell rettsak og da jeg ringte kontoret deres for å få det avkreftet, ga jeg beskjed om at jeg kom til å ringe politi neste gang han nektet samvær.  – Da fikk pipa akutt en annen tone, feig som han er.

Til slutt må jeg takke dere som har lest alt dette og er tøffe nok til å brette opp armene å gå til motangrep mot ondskapen! Da dette er mitt første innlegg her, vet jeg ikke helt hvordan dere kan komme i direkte kontakt med meg – via redaksjonen, kanskje?

Med vennlig hilsen fortvilt mor

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Har du et råd til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

7 Comments

  1. Solveig Rønningen

    May 19, 2019 at 9:57 am

    Skulle gjerne komme i kontakt med henne som har skrevet dette innlegget

    • Øyvind Hagen

      May 27, 2019 at 9:38 pm

      Jeg og. Jeg begynte å oppdage at PST plaget meg sannsynligvis hele livet ved at jeg tok kontakt med en dame (nå omtrent 22 år gammel) med amerikanske verdier så det ser ut at politiet samarbeider frivillig tett med hun for å skade meg og til fare for min eget og andre sine liv. Denne artikkelen handler egentlig om banantre og sin bananunge som h*n elsker så høyt og som holder fortet og meg i live. Uten dem vet jeg ikke hvor jeg kunne ha vært, kanskje begått selvmord eller noe tilsvarende. Kanskje i lukket avdelig og hvert sekund vært livredd og kroppen utslitt både av dårlig ventilasjon og anspenhet.

      • Forfatter av innlegget

        June 6, 2019 at 3:08 pm

        Hei, og takk for svar fra deg også. Må si jeg igjen er skuffet over det offentlige som bevisst eller ubevisst støtter sadistene. Ser ut som vi begge har opplevd det og desverre så utallig mange flere enn oss! Jeg prøvde å finne deg på Facebook, men da jeg ser det er flere med samme navn oppfordrer jeg deg til å kontakte meg der, da jeg har et sjeldent navn og er lett å finne.

    • Forfatter av innlegget

      June 6, 2019 at 2:10 pm

      Hei. Jeg ble veldig glad da jeg så denne meldingen og i min iver kontakter jeg deg på Facebook. Så ikke denne meldingen før i dag, da jeg igjen hører på en av godeste Anita Sweeney’s You Tube videoer, som jeg også sendte et venneforespørsel til i dag. Jeg antar at du også er et tidligere offer, eller iallefall har interesse for denne forferdelige personlighetsforstyrrelsen. Ser du er født i samme tegn som min sønn og antar du også er en fighter, som han – lille, gode, Løvegutten min!

  2. Thomas

    June 1, 2019 at 10:31 pm

    Tak for din historie.

    Gør alt, hvad du kan, for at lære din søn, at lige meget hvad hans far eller nogen andre siger, er han god nok! Alle mennesker er noget værd.

    Men psykopaten/narcissisten mener derimod, at man skal gøre sig fortjent til at være værdifuld. Ganske vist er psykopaten et offer for sin egen dårlige barndom —hans problem— men han skal ikke have lov til at terrorisere andre også. Vær på vagt, når din søn spørger “er jeg god nok?” Han skal lære at stille et andet spørgsmål: “hvordan har jeg det?” Det er det vigtigste at kunne mærke sig selv for at få det godt med sig selv.

    Hvor er det flot, du blev ædru. Jeg har stor respekt for dig og ønsker dig lykke til i din kamp.

    • Forfatter av innlegget

      June 6, 2019 at 3:39 pm

      Hei og mange takk for svar og gode råd. Jeg tror jeg har lykkes med å få min sønn til å føle seg verdifull – ubetinget og uten å måtte prestere noe som helst. Kompansering, kan en vel trygt kalle det! Rådet du ga meg om å få han til å spørre seg selv om hvordan han har det, har jeg aldri tenkt over, må innrømmes. At jeg ofte spør, både han og hans eldre søster på over 20, er jo noe helt annet. Spørsmålet skal jeg be både han og hans storesøster om neste gang jeg er så heldig å få litt samvær. Ønsker også deg, lykke til!

  3. Anonym

    July 14, 2019 at 9:13 pm

    Tusen takk for at du deler..

    Jeg skulle også VELDIG gjerne ha kommet I kontakt med noen av dere som har det sånn som forfatter beskriver.

    Én ting er at jeg er ubetydelig.. men at min nydelige, vakre,;uskyldige lille sønn er det også.. det er hjerteskjærende. Jeg forstår det ikke. Stakkars liten sitter igjen med en usikker,;ganske ødelagt mamma. Men med mye kjærlighet og omsorg da. Men er så utrygg og usikker I meg selv. Har hatt sånne menn I livet siden jeg var liten. Vil så UTROLIG gjerne gi sønnen min en TRYGG OG GOD oppvekst.. jeg bare skjønner noenganger ikke hvordan det skal gå..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.