NarsissistenPsykopaten

Har jeg vært utro med en narsissist?

Jeg var utro med en narsissist

Hun er en innadvendt, rolig, empatisk, følsom og usikker «jente» som han ville kalt henne, han hun skulle komme til å elske av hele sitt hjerte. Men hun ble lurt.

LESERHISTORIE: Det hele startet med en flørt på byen. Det er over tre år siden, jeg husker det som det var i går. Jeg er ikke stolt, da dette var utroskap fra min side. Hjemme satt min ektemann og barn som jeg elsker over alt. Min unnskyldning er min usikkerhet. Jeg har slitt psykisk hele livet. Bunnløs ensomhet og på stadig søken etter meningen med livet. Kunne han virkelig merke dette fra dag én? Jeg undrer fortsatt.

Min historie er tung nok uten denne nye mannen i mitt liv. Alt jeg trengte var å føle meg elsket, noe denne nye mannen absolutt skulle klare. Det var bare at det var så forferdelig slitsom å skulle bli godkjent av denne mannen, uten at jeg helt skjønte det selv.

Utroskap er min største synd

Etter første møte med P var jeg helt satt ut over mine handlinger, da utroskap er min største synd. Aldri hadde jeg trodd dette var noe jeg skulle kunne gjøre mot min partner. Jeg forsikret meg om at det ble mellom oss og ferdig med det. Jeg ville videre. Men etter en stund kom første melding: «jeg er betatt av deg».

Jeg fnyste, men i underbevisstheten gjorde det noe med meg. Dette var spennende, jeg hadde ikke kjent denne følelsen på år og dag. Jeg kan ikke egentlig huske hvor hyppig kontakt vi hadde, det hele er som en tåkete drøm. Vi møttes igjen, på byen. Sendte mye meldinger, men dette var utelukkende av seksuell sort. Det var aldri noe mer og det tenkte jeg heller aldri det skulle bli.

Mannen er 20 år eldre enn meg, han er gift og har 3 barn. Vi har barn i samme skole og kjenner hverandre godt. Egentlig syntes jeg heller ikke noe særlig om han eller familien. Utad virket de så innmari viktig og måtte passe fasaden. Det var ikke noe de ikke eide for å si det sånn. Men han gjorde noe med meg, det blikket! Det blikket som i dag gjør at jeg grøsser. Et og samme blikk som forteller at deg skal jeg ha! Jeg tar hva jeg vil!

Vil du møte meg edru?

Så kom spørsmålet om jeg ville møte han etter vi hadde levert barna. Edru.. jeg tenkte jeg ikke skulle være «feig». Jeg ville egentlig ikke, men dukket opp. Siden fortsatte det. Vi møttes på byen og ellers edru. Uten at jeg tenkte meg om gikk det måneder og år.  Jeg var sugd inn i livet hans, eller rettere sagt en drømmeverden som var vår, som han bevisst kalte det.

Det var plutselig en dag vi var på konsert at jeg merket hvor mye denne mannen egentlig betydde for meg. Hele veien hadde det handlet om meg og oss bare vi to, men denne kvelden var han av. Han hadde invitert en kompis og behandlet meg som luft. Da de begynte å snakke om alle damene de hadde erobret fikk jeg nok. Jeg gikk!

Jeg følte endelig jeg fikk bekreftet mine tanker om han. Dette var starten på helvete. Alt hadde vært så greit da vi begge var i forhold og ingen ønsket mer enn sex, trodde jeg. Men så måtte selvfølgelig følelser dukke opp, som ikke er unaturlig for oss vanlige dødelige. Jeg tok opp at jeg ønsket å avslutte da jeg merket følelser og det ble vanskelig. Han svarer med fine meldinger om hvor trist dette var da vi hadde det så fint i lag og at han ikke trengte gå noen andre steder så lenge han hadde meg. Jeg ønsket heller ikke han skulle finne andre så jeg klamret meg fast og prøvde stenge ute følelser.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Tiden gikk, og meldinger ble sendt. Jeg kan ikke egentlig forstå hvordan ting kunne fortsette som det gjorde. Jeg var bare opptatt av han. Tenkte på han dag ut og dag inn. Mens han svarte og sendte melding akkurat når det passet seg. Sjekket mobilen hvert sekund. Han gjorde meg gal. Han holdt alltid avtaler, men når jeg snakket om dagligdagse ting eller spurte hva han tenkt om situasjonen kunne det gå dager mellom svarene. Det holdt på å klikke for meg. Dette til tross for at mannen gav meg frysninger fra dag en. Jeg kjente igjen typen, jeg liker ikke utroskap og han var kald som en fisk.

Jeg hadde alltid en følelse av at jeg ikke vill tråkke på hans meninger eller invadere hans liv. Selv hvor mye jeg følte for denne mannen. Jeg så ikke hvordan han alltid ignorerte når jeg var «barnslig» som han kalte det, og prøvde å finne ut av ting. Han fortsatte bare sporadisk å overøse meg med komplementer og gode ord.

Han trengte aldri noen annen når han hadde meg

Jeg var verdens vakreste jente og han kunne ikke ønske seg noen andre. Aldri ville han trenge noen andre når han hadde meg. Jeg tok det med en klype salt, men følelsene vokste på dette. Jeg elsket det vel, deilig kjærlighetsrus. Følte jeg svevde på en rosa sky, men langt i fra hele tiden. Det var egentlig bare en berg og dalbane, når jeg ser tilbake.

Dette klarte jeg bare ikke mer. Kontaktet han igjen og bekreftet at jeg ikke klarte mer. Jeg blottla meg fullstendig. Jeg hadde gått ned mange kilo og klarte ikke spise, var depressiv og forsømte familien min. Og dette klarte han å lire ut av meg. Han bekreftet sin kjærlighet men sa det nok var best med avstand til det hele hadde roet seg, slik at vi kunne treffes for sex. Men meldingene fra han fortsatte. Han passet vel på å sende melding på min 40 års dag med mange fine ord og mye trøst. Dette fikk meg til å sende enda en melding om at han måtte holde seg unna. Jeg sa jeg trengte hans hjelp for å kunne klare dette. Han «godtok» dette uten stress og så ble det stille. Jeg undret meg over hvordan han kunne klare dette da vi begge tilsynelatende ville være hos hverandre, men ville ikke plage han.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Det gikk tre uker så fikk jeg en smily. Jeg skrev på spøk at «her har du sextlfnr» snakkes…. Han svarer med ny melding om hvor mye han savner meg. Etter flerfoldige meldinger sa jeg at nå er det nok. Han ber på sine knær om å få ringe meg. Jeg godtar. Vi snakker i 2 timer hvor han åpner seg litt og vi snakker om hvor dette kan bære hen. Kom aldri frem til noe. Bare mer usikkerhet fra min side. Plutselig var den kåte gamle grisen interessert i meg på ekte? Kunne dette stemme, jeg kunne ikke la det ende her. Jeg levde i håpet. Ironisk nok et håp som jeg egentlig ikke ønsket, da jeg aldri ville kunne bygge på noe slikt. Jeg bare ønsket så sterkt at han skulle elske meg. Så det fortsatte.

Jeg brukte som vanlig, all min tid på å se så godt ut som mulig, før et møte med han. Etter byturer ble det ofte tull da jeg føler på sjalusi pga hans intense tilstedeværelse overfor andre kvinner. Han ber meg oppføre meg som en voksen og at vi vel må kunne klare å få til å treffes uten å lage så mye drama. Jeg lagde aldri drama, det turte jeg jo ikke, var jo livredd for å trå inn i hans område. Jeg stilte bare fine spørsmål. Men jeg konfronterte han på dette og han unnskyldte seg. Jeg sa dette må han forvente etter snart tre år med intim kontakt og mange møter. Han er med på det men virker uinteressert og lar det gå dager igjen før kontakt.

Som om noen skrudde på en bryter

For siste gang sa jeg at når orker jeg ikke mere. Plutselig forandret han seg som om noen skrudde på en bryter. Han ba meg møtes for en tur. Jeg tenkte jeg skylder han såpass men er ferdig likevel. Dette skulle jeg aldri gjort. Han erklærer sin kjærlighet for meg. Han beundrer meg, liker meg er forelsket i meg, men har ikke turt å si det før. Det hele er nærmest som en speeddate og veldig intens og merkelig.

Han virker nervøs og skjelver i hele kroppen når han innrømmer dette for meg. Jeg spør hvorfor han plutselig er så interessert i livet mitt utenom sex, når han aldri noen sinne har sendt en normal SMS om hva jeg holder på med? Han bekrefter at det er fordi han synes det er vanskelig å snakke om følelser men merker han holder på å miste meg, og det klarer han ikke. Han har det så vondt når han ikke er med meg og orker det bare ikke. Han vil bare være med meg men situasjonen er vanskelig og han gjør alt for barna skal ha det bra.

Vi bestemmer oss for å bli kjent som vanlige folk.. Vi møtes for å gå tur da jeg er av det aktive slaget og trener ofte. Dette virker malplassert og hele settingen er rar. Men mannen er jo fortsatt mannen i mitt liv,tror jeg. Han virker bare interessert i å se på meg, ta på meg og ikke et eneste personlig spørsmål.

Etter flere møter spør jeg igjen hvordan han kan bli kjent når han aldri spør og at han virker uinteressert. Påpeker at jeg ikke trenger at han vil bli det, men at han heller kan si rett ut om det bare er sex han vil ha. Jeg trenger å bli kjent med deg skriver han så. Jeg må vite alt om det og lære deg å kjenne jeg vil bare ha deg. Når jeg ser det i ettertid kan jeg ikke skjønne hvordan jeg gikk med på dette. Men det gjorde jeg altså. Det skal sies at jeg ofte påpekte at jeg ville videre i mitt liv og fokusere på de gode tingene jeg holder på med. At jeg har det best uten han og at jeg vil fortsette med mine fremtidsplaner. Ofte etter slike uttalelser skrev han at «det får vi nå se på» og mange merkelig kommentarer om at jeg må se på «vår» fremtid ol.

Tiden etter disse samtalene eskalerte til skyene. Meldingene pøste på og han er så forelsket vi er det fineste paret i verden, vi er så like, vi skal gjøre så mye sammen, savner meg sånn, jeg er verdens flotteste nydligste….. alt hva man kan finne på. Vel og bra det men det er fortsatt noe som ikke stemmer.

Så en dag treffer jeg han tilfeldig ut på byen. Han hadde ikke svart meg på meldinger denne helgen og han visste jeg var ute, så da jeg traff han ble jeg skuffet over at han ikke sa fra. Jeg var på veg ned på do og kom opp igjen da satt han ved min venninne. Han enset meg ikke. Han var som en annen mann og virket uinteressert i å snakke. Jeg gikk og satte meg hos en kompis og kvelden endte i trøbbel. Dager etterpå sender jeg melding til venninna mi og synes det er rart hun ikke kontakter meg etter byen. Hun bekrefter og sier jeg må slutte å se denne mannen, da han er en idiot. Han hadde overfalt henne og tatt for seg da jeg var gått derifra. Senere sender hun bilde av meldinger han har sendt henne. Han skriver at han vil ha henne og om ikke de kan møtes for en kaffe eller øl. Han beundrer henne og synes hun er så flott. Det stopper liksom ikke.

Løgnene

Bare dager før dette var han så veldig opptatt av mitt vennenettverk, jeg syntes det var merkelig,  men tenkte ikke mer over det. Han nevnte plutselig at det var noen han hadde snakket med som mente jeg hadde annen legning. Jeg fnyste da dette var tatt rett ut av det blå og gav ingen menig. Jeg sa jeg trodde han løy til meg nå. Han ville ikke si hvem som sa det og nærmest elsket at jeg ble nysgjerrig. Til slutt sa han det var denne venninnen min (som han hadde prøvd seg på). Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, men tenkte det ikke var så viktig og synes det var usaklig. Sendte likevel melding til henne hvor hun avkrefter dette, men påpeker igjen at han lyver og sender henne meldinger. Om at det var unødvendig av henne å sende meg bilder av det han hadde skrevet og at han var ferdig med meg osv.

Dette var toppen på kransekaka for min del og jeg fikk plutselig bekreftet alt jeg hadde trodd og tenkt om han, dette til tross for en intens måned i forveien hvor vi snakket om barnefordeling og hvor vi kunne bo om vi en dag ble et par. Det var egentlig utenkelig og veldig vondt. Jeg skjønte ikke noe. Da jeg konfronterte han beskyldte han meg for å ha vært utro. På samme tid forandret han seg helt og la ut om hvor mye han og venninnen min hadde gjort i lag osv. Noe hun hevder er løgn.  Jeg skriver en fin melding med at jeg er skuffet men glad over å endelig ha fått opp øynene for hvem han er og ønsker god sommer til «han jeg trodde» jeg var blitt så glad i. Da klikker det for hele mannen. Han kunne aldri synke ned på et sånt nivå som meg, så forferdelig lite voksen og uten empati. At jeg var så utrolig god til å såre andre mennesker. Jeg måtte bare passe meg og sannheten skulle komme for en dag. Jeg valgte å skrive så mye som «patetisk + et smilefjes» og ventet på reaksjon.

Han ringte og ringte og tryglet om fem minutter på telefonen. Han skrev han var forbannet ++++. Jeg blokkerte han til slutt i alle kanaler. Jeg hadde vel innsett hvilken drittsekk han egentlig var og tenkte det nesten var greit å få vite det, slik at jeg endelig kunne gå. Da dukket han opp dagen etter der hvor jeg pleier å gå på tur. Selv går han aldri tur så dette var ene alene for å snakke med meg. Jeg går forbi og sier bare hei. Han drar i meg å ber meg stoppe, jeg fortsetter å gå mens han babler om sannheten og om at han ikke kom her for å få meg tilbake for det ville han aldri verden ha ekle meg. Men at sannheten måtte frem og jeg var en løgner. Jeg satte meg i bilen men han prøver å dra meg ut. Jeg sier jeg er uinteressert og at det stopper her. Siden har jeg ikke hørt noe.

To dager er gått etter denne hendelsen.

Jeg er lettet men trist, føler meg lett, men tung. En byrde er borte. Jeg har lært hva jeg ønsker i livet, jeg har lært at ytre bekreftelser kan skade mer enn det motsatte. Jeg har lært veldig mye om meg selv, men jeg er tom. Det har vært en lang reise og jeg føler meg lurt. Jeg er i transe. Jeg skjønner ikke hva som skjedde. Plutselig er han borte fra livet mitt, på denne dumme måten. Hva nå? Jeg savner han og misliker han. Men mest av alt skammes jeg over hva jeg har gjort.

Og er nå livredd for å stå i fare for å miste alt hva jeg har, som jeg ikke visse da, men som jeg faktisk verdsetter og elsker. Jeg har gitt slipp og gått glipp av så mye på grunn av denne mannen. Hvordan begynne å leve igjen? Hvordan godta at han aldri elsket meg? Gjorde han aldri det?

Historien min er kort fortalt da det naturligvis blir for mange detaljer å ta med. Men alt som skriver om narsissister stemmer overens med det jeg har opplevd, selv om han aldri var fysisk. Jeg lurer bare så forferdelig på om han virkelig var det. Ønsker så sterk at han skal komme til meg med en normal forklaring på alle rare løgner og historier. Dette til tross for at jeg aldri vil ha denne mannen. Hvordan klarer jeg nå å komme tilbake i mitt normale liv og gjøre det jeg liker? Jeg har mistet meg selv.

 

LES OGSÅ:

Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille 

Noen av våre artikler vi anbefaler spesielt

Kan du forstå hva en psykopat er uten å ha vært sammen med en?

Hvorfor du er dømt til å tape mot psykopaten

Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene

10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten

10 kjøreregler du bør følge for å sikre at bruddet med psykopaten blir endelig

 

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (1)

  1. Anonym

    Jeg er helt enig med venninnen din, han er en idiot,- en grådig egoistisk ignorant som utnytter folk og kaster bort både andres og eget liv med det tarvelige spillet. Psykopati blir kalt moral insanity.
    Det du beskriver høres ut som typisk narsissistisk oppførsel.. Overøsing av komplimenter, så silent treatment, mye triangulering, lite interesse for andre enn seg selv, så hoovering når du har avsluttet, dager eller år senere. DU må tilslutt blokkere denne personen, han vil ellers forsøke med jevne mellomrom å starte utnyttingen igjen. Og når det skjer er det ikke fordi han har reflektert eller savner deg, mer å sjekke om du lar deg lure igjen- og du er aldri den eneste som han tester ut.
    Høres ut som du har møtt en typisk evig klovneballong, en som trenger konstant reaksjon fra andre for å holde seg i lufta -det slutter aldri og er totalt ødeleggende psykisk og emosjonelt å bli hengende på den karusellen en sånn person er.

    Godt å lese at du har bestemt deg for at nok er nok! Det er -du- som må ende dette og endre deg. Han vil ikke endre seg eller ende noe som helst -så lenge han får -hva som helst -av hvem som helst.
    Å leve med en sånn meatsuit er helseskadelig mildt sagt. Pris deg lykkelig for at du kan avslutte det nå!
    Se Sandra Brown – Psychopathy is number 1. health risk: https://www.youtube.com/watch?v=I3EAh7-bXjk

    En sånn manipluator kan lett sjarmere seg inn og spesielt når du er i en sårbar situasjon.. -Savner noe i livet, opplever krise eller død i nær familie, kjenner usikkerhet eller som du beskriver du trengte å føle deg elsket..
    Men som både Sandra Brown og Robert Hare beskriver -ingen slipper unna å møte disse utnytterne.

    ..Legg merke til at noe i deg faktisk ikke likte denne personen i utgangspunktet. Lær av dette og lær de røde flaggene nå, neste gang en annen forsøker å marsjere inn i livet ditt – brems og gå veldig rolig fram eller stopp.
    En sånn person har lang erfaring i å «ta andre med storm», og gjør deg gjerne perplex og satt ut med jevne mellomrom, skaper kognitiv dissonans i deg noe som er så stressfullt at du blir også fysisk syk etterhvert.

    Om denne mannen er «bare» en notorisk løgner og utro drittsekk uten empati for familien sin eller andre han utnytter og ødelegger for -eller en narsissist/psykopat/sosiopat – spiller ikke noe rolle egentlig for deg – du kom deg vekk.
    En sånn person vil aldri bli noen god partner for noen.

    Livet ditt vil ikke bli som før etter dette. Men du kan og vil finne deg selv igjen
    Nå begynner en lang og vanskelig vei fram til healing. Les og studer alt du kan -og skriv dette ut av deg, ofte tenger man å snakke og skrive ut dette gang på gang. Begynn å kalle en spade for en spade. Ikke godta noe fra andre som du ikke ville at en datter skulle oppleve fra andre – ta vare på deg selv framover på ordentlig.
    Lag en liste over opplevelser som satt deg ut, såret deg, gjorde deg perplex osv – og les den hver gang du vakler. Det tar tid å helbrede kognitiv dissonans.
    Lær hva som ligger bak disse ordene: Triangulering, hoovering, cognitive dissonance, love bombing, silenttreatment, devalue, discard, entilement, flying monkeys osv.. begynn å se mønsteret.

    *Tips: Finn en god terapeut som har erfaring med cluster-B personlighetstyper og traumeforhold. Finn noen å snakke med over tid. Du trenger å tilgi deg selv og bygge opp selvverdet ditt nå.
    Mannen din har sannsynligvis også sår fra dette… og trenger kanskje noen å snakke med han også.

    Anbefaler deg å lese boken :Psychopathfree -av Jackson MacKenzie, When love is a lie -Zari Ballard. les alt av Roberth Hare og Sandra Brown osv osv
    Christine Louis de Canonville er også en terapaut det er vel verdt å lære av synes jeg:
    https://narcissisticbehavior.net/narcissistic-victim-syndrome-what-the-heck-is-that/

    Alt raser nå -men fortsett å gå framover og gjennom dette. Vær glad det ikke tok flere år av livet ditt.
    Ta godt vare på deg.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.