Han er stolt av seg selv. I går ringte han Familievernkontoret for å forhøre seg om det var mulig å få til et møte om hvordan han kan samarbeide bedre med sin ekskone om deres felles barn. For sikkerhets skyld snakket han med sin psykolog før han sendte SMS til sin eks med spørsmål. Men han er livredd. Han vil egentlig ikke møte henne, men føler han må. Han reagerer med angst og kroppen forteller han at han er i livsfare når han tenker på å møte henne fysisk. Les hans sterke historie.

LESERHISTORIE: Jeg ordnet meg en ny advokat i tilfelle hun går amok. Nå har jeg bare “nerver” for om hun svarte ja til timene på Familievernkontoret fordi hun tror at det blir slik som under mekling, at hun får 45-60 minutters frihet til og skrike, rope kjefte å skjelle meg ut. Jeg for min del håper at hun forstår at hun fortsatt ikke får kontakte meg på annet vis enn skriftlig. Besøk eller telefonsamtaler er ikke aktuelt på noe nivå. Jeg ønsker egentlig bare at hun bestemmer seg om en ferieuker begynner på en fredag eller en mandag, om hun skal telle feriedager eller ukenummer. Men starter hun ferieuker sin med ungene på en fredag skal de komme til meg på fredagen og ikke mandagen.

• At likt er likt, at samvær som hun fjerner skal jeg ha tilbake.
• At jeg får beskjed når ungene ikke kommer, før de uteblir.
• Slik at jeg slipper og sitte å vente på noen som ikke kommer.
• At vi får en hente/bringe avtale.

Nå må jeg bare kjempe mot kroppen min sin reaksjon, for helt ærlig så sier alt inni meg at jeg er i livsfare og må komme meg vekk og bort så fort jeg ser henne! Så hele meg er i alarmberedskap slik som jeg så ofte var i før. Jeg har problemer med og puste, føles som om noen har slått luften utav meg, må bevege meg og kan ikke sitte i ro. Jeg føler for og både skrike, gråte, kaste opp og trygle om å slippe på samme tid.

Jeg hater når jeg føler det slik.

Fordi jeg vet at det ikke er sant at jeg er i livsfare. At kroppen min bare reagere på “gammelt” vis.

• At det er tillært.
• At jeg er trygg, at jeg ikke skal dø, at jeg har “erfaring” med ikke å slå uansett.
• At alarmberedskapen kroppen er i, er et resultat av at frykten jeg har for og sprekke og miste besinnelsen og slå, er tilstede.
• Samtidig så vet jeg at jeg hadde det slikt daglig over mange år, uten og slå.
• Så derfor klarer jeg fint noen minutt, at FV har livet at de denne gangen skal klare og stoppe henne når hun begynner.
• Men jeg vet også at jeg har lov å si stopp, forlate rommet til jeg er rolig.
• At vi ikke er alene så hun kan ikke ta tak i meg for og holde meg fast, slik som det var i ekteskapet.

Men det er skremmende og møte henne slik.
De gangen vi har vært på Familevernkontoret før for mekling har jeg vært proppfull av angstdempende og beroligende medisiner. Nå derimot har jeg ikke noe hjelp fra beroligende. Jeg har kun meg selv og tanken på at jeg kan forholde meg til utbrudd slik jeg gjør på jobben med utagering.  Så jeg får sette meg i “jobbmodus” og betrakte henne som en ustabil bruker som kan utagere. At hun er verbalt utagerende og at jeg må være “profesjonell”. At terapeuten har den rollen jeg så ofte hadde i min gamle jobb, og vil dempe og stoppe utageringen. Jeg må bare ikke reagere, passe på at jeg ikke bidrar til eskaleringen.

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 

Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

• Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Ja, takk!

Forstår du hvordan det er å bli skreket og spyttet på?

Jeg tror mange ikke helt forstår hvordan det føles og bli skreket til så spyttet står ut av munne på en person, fordi man sier OK, vi kan gjøre det slik du vil.  Det er greit for meg, vi gjør slik du sier. Jeg har bestemt meg for 1 ting i det minste. Hvis hun denne gangen også skriker at jeg må oppføre meg som en mann og ta igjen. Så skal jeg bare si stopp! Dette godtar jeg ikke, så hvis du skal snakke så får du forholde deg rolig og ikke skrike. Forklare at nå forlater jeg rommet, frem til hun igjen er rolig og at når hun har roet seg ned så kan vi prøve igjen. Men rop og skrik er jeg ikke med på!

Min huskeliste før møtet

Jeg må ikke tenke for mye på hva som skal skje.

• Sette på meg “den profesjonelle hatten”
• Slik at de signaler jeg sender ut til henne ikke “trigger” noe hos henne.
• At jeg møter henne slik jeg møter brukere på jobben.
• Tålmodig, rolig og passe distansert uten og være for distansert.
• At jeg tross alt har jobbet med “mennesker med utfordringer” i to år, at jeg tross alt “kan” dette fra arbeidslivet.
• Selv om jeg nå har et annet yrke, så ligger “evnen” inni meg.
• At jeg er flink med “vanskelige”/utagerende mennesker.
• At jeg ikke må ta angrep personlig.
• Bare være tydelig, klar og ha tydelige “faste” grenser.
• At jeg ikke må gi henne en tro at hun kan “tøye” grenser.
• At jeg ikke gir henne noen “gråsoner”.
• Gi tydelig varsel om at hun beveger seg mot grensen, og at vi bør bytte “emne” slik at ting får roet seg ned.

Jeg kan og jeg vet alt dette. Jeg må bare få kroppen og følelsene mine til og “lytte og lystre” før samtalene. Få kropp og ansikt til og være avslappet og nøytralt. At kropps språk og stemmeleie er rolig og avslappet. At jeg tross alt har “lært” endel, ikke minst henne. At hvis hun tror hun er på mekling og går ut fra at referat ikke kan brukes senere så tar hun feil denne gangen. Jeg må huske på at jeg har fått hjelp og skal ha lært hvordan jeg motvirker manipulasjon. Jeg må huske at jeg etter flere år med hjelp, bør være istand til å møte henne. Mest av alt må jeg huske på at hun ønsker at jeg skal være i følelsesmessig ubalanse, fordi hun da vet at hun har kontroll. At hennes sinne og utagering kommer fordi hun ikke klarer og sette meg i ubalanse.

Mest av alt må jeg huske på at jeg har krisesenter, terapeut, lege og advokat som står klar til og hjelpe meg hvis timene ikke fører frem. At jeg ba om fred, samarbeid og stabilitet rundt samværet. Men jeg har også bestemt meg for at hvis ikke dette skaper ro en gang for alltid. Ett års prøvetid har jeg bestemt meg for. Så neste sommer vil vi se om det har hjulpet. Hvis ting går bakover vil jeg takke ja til besøksforbudet de tilbudet meg. Og da blir det en full rettsrunde. Nå har vi bare et rettsforlik hun omskriver slik det passer henne.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

• Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Ja Takk!

Det føles merkelig å forberede seg slik som dette. De første årene etter bruddet var det hun som forberedte og planla ting, i følge det barna sa. Selv om jeg visste hva som kom, ble jeg likevel satt ut og falt rett i spillet hennes. Jeg klarte simpelthen ikke bryte ut av planleggingen hennes.

Er litt skremt av meg selv når jeg har bestemt at denne gangen skal jeg ikke møte “tom i hodet”, men vite akkurat hva jeg ønsker, vite hva jeg skal si, forholde meg og svare. Jeg har en liten ekkel følelse av at vi bytter rolle? Jeg må bare minne meg selv på at til forskjell, så legger jeg ikke opp til konfrontasjon og møter med aggresjon. Selv om jeg vet at hun trigges av at jeg ønsker fred og samarbeide. Men etter flere år der jeg kun har ønsket fred, så blir det annerledes nå. For denne gangen får hun også krav tilbake og NEI, til ting jeg ikke vil gå med på. Tiden med å gi uten og få er slutt. Nå er det stabilitet, fred, ro og samarbeid i den rekkefølge som gjelder. Så får familieterapeutene finne veien til mål.

For første gang vil jeg ikke gi henne noe på tross av terapeutene og advokat, anbefaler meg å si nei. Jeg behøver tross alt ikke lenger være redd for at hun kommer inn i huset og drar til meg hvis jeg sier nei.
Hvis hun gjør det, eller slår ungene 1 gang til så er det en Politisak. Så hennes “bare vent til vi er alene” blikk skal ikke få påvirke meg. Ganske enkelt for at jeg nå er vant til å være alene uten henne. Så vi vil ganske enkelt aldri være alene i et rom eller noe sted, noensinne.  Men jeg tror jeg enda må jobbe litt med å lære å ikke se på øynene hennes. For vårens foreldresamtaler ble belastende da jeg gjorde akkurat det. Og se hennes normalt blå øyne bli kullsvarte er fortsatt skremmende for meg.

Hva andre har lært meg

Ikke se henne i øynene når jeg registrere at hun begynner og bli sint, men se på mekler/terapeut/lærer eller andre.

Bruke ordene jeg føler, jeg opplever

Unngå ordene du må, nå må vi, jeg synes.

Snodig. Ordene Du, må, nå, synes. Er ord som ofte tillegges negative ting, selv om de er i en setning som er ment som det stikk motsatte. Du må ta det rolig, nå må vi roe oss ned før vi begynner og krangle, jeg synes at vi bør heller snakke rolig og høflig til hverandre.

Nå har jeg skrevet mye og utrolig nok har jeg selv blitt roligere, kroppen har sluttet og skjelve, kan puste normalt, litt hodeverk er det eneste som er. Jeg ønsker alle en rolig, fredfylt lykkelig dag. Må alt det beste komme akkurat din vei. Husk alltid på at du er verdifull, at du har et eget liv, en egen fremtid fri fra voldelige kontrollerende mennesker.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Har du et rd til denne mannen?Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

• Author Details

Redaksjonen Administrator

Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

email

tgrobstock@gmail.com

×

Redaksjonen Administrator

Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

email

tgrobstock@gmail.com