Brudd med en psykopat

Terapeutens forklaring satt alt på plass

Min erfaring med terapi etter brudd med en psykopat

Hun har vært gjennom nesten ti års psykisk og fysisk mishandling. Hennes overgriper ble dømt til fire års fengsel for mishandlingen av henne og barna. Etter en stunds nøling innså hun at hun trengte hjelp og har gått i snart to års behandling for sine traumer. Nå vil hun dele sin lærdom med leserne.

Behandling hjelper, skriver hun. Selv om hennes historie er voldsom, håper hun at andre ofre med mindre traumer enn henne kan lære av hennes historie.

LESERHISTORIE: Jeg, som mange av dere andre kunne heller ikke forstå hvordan jeg kunne finne meg i alt dette, og hvorfor jeg gang på gang dro tilbake. Jeg savnet han, jeg syntes synd på han. Det er vanskelig å forstå hvorfor jeg følte at vi hadde noe spesielt sammen, når omtrent alt jeg kan si om hans handlinger mot meg var egoistiske og grusomme. Etter et halvt år i  behandling begynte ting å klarne for meg og et lys gikk opp.

Ja, jeg syntes fortsatt synd på han, men mange biter begynte å falle på plass. Mest av alt  fordi jeg tillot meg selv å være åpen for sannheten.

Hvorfor jeg ble i forholdet

Jeg vil gjerne dele de erfaringene jeg har så langt i min terapi. Dette fordi jeg mener at kunnskap er styrke i en slik sammenheng. De fleste som er en del av denne gruppen har etter hva jeg forstår, fått tilstrekkelig nok informasjon om psykopatens karaktertrekk, men vet vi egentlig hva som skjer med oss som gjør at vi blir i forholdet og hvorfor vi føler det vi gjør?

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Det er  ikke alle av oss som vil i utgangspunktet si at vi hadde en grusom barndom, at vi har rusproblemer eller at mor eller far var voldelige. Jeg er en av dem som tenkte at jeg hadde en så og si perfekt oppvekst.

Jeg var flink på skolen, jeg hadde gifte forelder og en god bror. Så hvorfor fant jeg meg i noe så langt fra hva jeg var vant med? Det skal i utgangspunktet ikke så mye til før en er fanget i en psykopats nett og blir der.

Det er nok

For meg var sannsynligvis mitt bekreftelsesbehov, at jeg ved en epoke i livet mitt følte meg litt utenfor. Andre forklaringer kan være at en har følt at en trenger å bevise noe for noen en gang og ikke følte det var godt nok utført, eller en har blitt mobbet eller hatt komplekser på en eller annen måte. Det er nok.

Psykopaten er som vi vet en ekspert på manipulering, nettopp fordi psykopaten er en egoist og skyr ingen midler for å få det som han/henne vil. Psykopaten eier ikke evnen til å sette seg inn i et annet menneskes følelsesliv og vil derfor aldri synes synd på andre enn seg selv. Hvis en psykopat velger deg som sitt offer vil psykopaten sette seg som mål å fange deg og kontrollere deg.

Normale mennesker som har opplevd en eller annen form for understimulanse på et eller annet felt vil kanskje se feilene til psykopaten som en svakhet. Heller dette enn som noe grusomt, selv om vi kanskje innerst inne vet at det er grusomt.

Dette går kanskje ikke opp for deg men en gang, men etter en stund når mishandlingen har vart en stund.

Ditt forhold til psykopaten kan sammenlignes med ditt forhold til eget barn

Det første de fleste reagere med er som regel sinne og nulltoleranse for det psykopaten utsetter deg for. Deretter forteller du kanskje om episodene til venner og familie om hvor syk  mishandleren er, og du får deres støtte.

Men siden psykopaten er en mester på skuespill, vil han/henne ikke gi seg etter du har dratt, han gråter, trygler, virker angrende, overbeviser, kun for å kontrollere det som han ser på som hans. Og du gir til slutt etter, men hvorfor?

Alle skruer løs Kjersti Marken

BESTILL BOKEN I DAG

Les Kjersti Markens samling av fortellinger som illustrerer liv i forhold, og annen livsvisdom. Noen av episodene er tatt fra eget liv, mange fra andres. Du finner livsvisdom, ironi, sorg og humor pakket inn i sjarmerende små historier som på underfundig og til tider fornøyelig vis illustrerer livet på godt og vondt.

Forlagshuset Vest sender deg boken. Pris kr. 229,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Et normalt menneske er innebygd med urinstinkter og et av dem er håp, vi vil alltid ha håp om det beste, at det finnes muligheter. Det ser du blant annet når det skjer katastrofer. Selv om alle løper og vi på utsiden ser at det ikke er til noen nytte, så vil de fortsatt prøve fordi de har håp. Det som siden skjer i en relasjon med en psykopat er at psykopaten knuser den andres håp for seg selv, på den måte at det håpet en skulle hatt for seg selv overføres til psykopaten.

Jeg synes synd på ham

Og la meg minne deg på hva jeg skrev innledningsvis: At jeg syntes synd på han, følte vi hadde noe spesielt sammen, savnet han, uansett hvor mye stygt han gjorde mot meg og sa til meg. Hvem andre i verden føler vi sånn for? Hvem andre i verden gir vi instinktivt ikke opp håpet til andre enn psykopaten?

Jo, barna våre. De elsker vi høyere enn oss selv, og uansett hvor mye stygt de sier til oss, vil vi alltid elske dem. Instinktene våre forteller oss at vi skal hjelpe barna våre å kontrollere seg selv, lære dem normer og regler, men også at de skal ha lov til å feile. Uten oss til å vise dem hva som er rett, ville de feilet uansett.

Alltid andres feil

Jeg mener det er riktig å sammenligne ditt forhold til en psykopat med det forholdet du har til dine egne barn. Vi synest på en måte synd på psykopaten og unnskylder svakhetene. Vi blir litt flaue på deres vegne fordi de ikke har utviklet disse normale egenskapene som for eksempel empati.

En Psykopat er i grunnen som et lite barn som aldri tar feil, fordi de mener at det alltid egentlig var noen andres feil. En psykopat tar ikke konsekvensene for sin egen handling. Men i og med at psykopaten har utviklet en hel del andre voksne egenskaper, har de blitt ufattelig flinke til å spille skuespill. Psykopaten lærer hva som er forventet av dem, og hva som funker og ikke funker, til sin fordel.

Anita Angelica Meyer Fra offer til heltinne

FRA OFFER TIL HELTINNE

Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så tilbake til at offerets første reaksjon til psykopatens mishandling på tidlig stadium der offeret reagerer med sinne, og nulltoleranse, hvor den fortelle andre hva som er blitt utsatt dem av psykopaten. Dette er jo helt normalt, fordi vi ikke har utviklet nok kjærlighet til barnet i psykopaten. Men så fort vi er tilbake igjen, det er da spillet til psykopaten virkelig begynner. Man gir psykopaten for første gang rett, i at en selv er hans eiendel, fordi vi lot oss manipulere.

Så skjer det igjen, stygg ordbruk eller i verste fall fysisk vold. Noen gir null toleranse igjen, forteller andre om opplevelsen enda en gang, mens andre har alt fått tilstrekkelig kjærlighet for barnet i psykopaten til å finne seg i det selv om de vet det er galt.

Offeret vender tilbake etter at psykopaten tilsynelatende viser anger og lover det aldri skal skje igjen.

Så starter forandringen. Psykopaten forandrer seg muligens ikke så mye, men offeret gjør.

Du synest det er vanskelig å igjen måtte fortelle andre om alt som skjer, fordi de som blir fortalt historiene er leie av at du likevel går tilbake etter mishandlingen.

Du forsvarer psykopaten

Du som er offer føler deg kanskje dum  som lar deg finne deg i dette. Kanskje vil du som offer i stedet forsvare psykopaten, slik mange foreldre forsvarer sine barn dersom de har svakheter. Og slik fortsetter det gjerne, alle spør hvordan det går, og svaret vil være at alt går bra. Fordi du ikke orker å vise at du sliter med å hjelpe barnet i psykopaten. Psykopaten har på det tidspunktet tatt mye av energien til offeret også, slik at offeret ikke orker å ta grep.

De er kontrollert. Du som offer  begynner å skyve vekk familie og venner som du nå ser på som en trussel for ditt eget forhold. Du vet nemlig at psykopaten vil bli rasende dersom noe kommer frem, eller om andre blander seg.

Samtalemagi Veronica Linea Mortensen

BESTILL BOKEI DAG

Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt.  Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så i steder for å se på psykopaten som en trussel, ender du opp med å se på alle andre rundt deg som en trussel for ro og fred i forholdet. Siden psykopaten har så mye kontroll over deg, vil du også ønske en form kontroll: Du kompenserer kanskje ved å skaffe deg en følelse av kontroll ved å eksempel analysere trekk og humøret til psykopaten for å muligens kunne forutsi hva som kommer til å skje.  Jeg opplevde nevrotisk vasking og rydding og jeg forsøkte febrilsk å leve nøyaktig slik som jeg trodde psykopaten ønsket.

Og hva har skjedd da? Da har man forandret seg, for hvis man på dette tidspunkt hadde sett tilbake og tenkt på hvilken person en var før forholdet, ville jeg selv ha svart at jeg var en annen.

Hva om du bryter og lykkes med å komme deg vekk?

Men la oss nå si at et siste overgrep kommer, og dette gir  nok styrke til å bryte løs fra psykopaten, igjen fortell andre om hva som skjer, anmeld overgrepet til politiet og flytte vekk. Hva skjer da? Er det over selv om man ikke svarer på henvendelser fra psykopaten? La oss si psykopaten faktisk er død? Nei, det er ikke over, dessverre, du kan fortsatt ha følelser som forstyrrer deg, og et underlig savn, Alt kan føles meningsløst.

Hvorfor? Du er jo fri, du overlevde og du kan starte livet på nytt. Du glemmer ikke at det var det uskyldige barnet i psykopaten du opprinnelig fikk følelser for, og om vi mister et barn, vil jeg tro det ikke glemmes. Så det bisarre i følelsene kan være at psykopaten var det barnet vi ikke kunne hjelpe, hvor vondt føles ikke det?

Føler man en tilfredshet da, eller en bekreftelse på at du har utrettet noe? Nei. 

Depresjoner

Når du er i et forhold med en psykopat, da skjer det noe hele tiden, krangling, turbulens, du må tilpasse deg og du er hele tiden i helspenn. Det som skjer da er at hjernen høyaktiveres. Rent instinktivt handler du uten å tenke. Et eksempel på høyaktivering er når du nesten kræsjer med en elg. Du beveger rattet uten å tenke. Så er faren forbi og lettelsen kommer, men man føler seg sliten.

Da er man lav aktivert. Fordi kroppen produsere så mye adrenalin til hjernen at man blir sliten, og det naturlige adrenalinet synker. Slik er det også når du krangler eller blir mishandlet. Mange føler seg mer lettet av å ha overlevd både fysisk og psykisk etter et angrep fra psykopaten, som gjør at de glemmer hvor ille det egentlig var, hvor feil og urettferdig det er.

Det er hjernens måte å takle traumatiske/vonde ting på, et overlevelsesinstinkt for psyken/hjernen. Lavaktivering kan også føre til depresjoner. Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om høyaktivering og lavaktivering, men håper du  har forstått tilstrekkelig hva dette betyr.

Krangel er normalt

For i en normal relasjon er det også normalt og krangle av og til eller diskutere, det er normalt at man forsover seg og stresser, at man nesten kræsjer med en elg. Og hvordan føler man seg da? Når alt er over? Jo, levende. I en usunn relasjon med en psykopat, vil denne aktiveringen pågå daglig, det er psykopatens mål å ta fra deg kontrollen, derfor bryter psykopaten deg ned. Når dette har pågått over lengre tid, blir det som en rus.

Du har sikkert hørt om mennesker som driver med ekstremsport, de er også avhengig av dette adrenalinet. Kroppen/hjernen er blitt så avhengig av dette for å overleve psykisk, at den vil føle seg død uten, alt blir flatt.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så, om psykopaten er død, eller du har forlatt han/henne, vi det ikke være unormalt at man føler dere hadde noe spesielt, at det bare var psykopaten som kjente deg. Og det var jo i grunn bare han som kjente den nye deg, den han har skapt, fordi ingen andre kjenner denne nye personen. Og du er blitt avhengig av psykopatens evne til å aktivere adrenalinet i deg, han har blitt din avhengighet. Og som mange rusavhengige har det, vi du alltid savne denne rusen.

Angstanfall lenge etter bruddet

I dette tilfellet vil hjernen selv forsøke å tilfredstille deg, selv etter bruddet. Selv om det ikke er mer å frykte, vil hjernen din provosere frem et kunstig adrenalin som kan gjenkjennes som angstanfall. Angsten kan trigges frem av lyder, lukter og andre sanseinntrykk. Jeg har selv vært sterkt imot medisinering av disse bivirkningene, fordi jeg vet at de ikke forsvinner med medisin, men utsettes.

Kroppen er bygd opp av en milliarder av celler og hver eneste celle har et lite minne, dette kalles kroppslige minner, når kroppen reagere fysisk på angsten. Eneste måte å hjelpe seg selv er å prate om dette og lære om hvorfor dette skjer. Og jeg kan først først fire år etter bruddet og to års behandling si at jeg er blitt nesten frisk. Fordi jeg forstår, og gjennom det å forstå, kommer helbredelsen.

Vold

Jeg må ærlig si at jeg var «heldig», heldig som ble slått, nesten kvalt og sparket. Dette synes du kanskje er rart, men jeg skal forklare hvorfor. Om du husker på at dette handler om psykopati, så kunne jeg hverfall sette fingeren på at det var galt.

Vi vet alle at det er galt å snakke stygt eller nedlatende til andre. A utøve kontroll over andre er også galt, men hvor går grensen? Det er grensen du sliter med. Mens  overgrepene pågår vil vår terskel for hva vold er blir strukket, det blir normalt for oss, selv om du innerst inne vet det er galt.

Plutselig er det ikke så ille å bli kalt hore, plutselig er ikke bare et slag så ille. Men det er ikke deg det er noe galt med. Du vet det egentlig, du føler det heller det er noe galt med deg selv som finner deg i dette. Du skammer deg over å fortelle det til noen. Men er det normalt å skamme seg?

Burde du vite bedre?

Er du dum som ikke bare reiser? Er det noe galt med deg når du  savner overgriperen? Er det noe galt med deg fordi du synes synd på barnet i psykopaten? Nei, jeg er og har vært i en helt annerledes verden enn alle andre. Jeg har lært min egen måte å overleve på fysisk og psykisk på. Jeg har tilpasset meg og overlevd. I en helt unormal situasjon, er dette en helt normal reaksjon hos et et offer.

Det er ikke noe galt med deg, du er faktisk sterk kan være stolt. Fordi du har klart å komme deg gjennom dette!

Men hva gjør du så? Når du står der på bar bakke, i alle andres virkelige verden, den verden du har vært uten så lenge, og nesten har glemt? Vi vet jo hva som er normalt, men en ting er å vite, en annen ting er å virkelig vite.

De i den normale verden aner ikke hvordan din verden har vært. Selv om de tilsynelatende vet, så vet de det egentlig ikke. Så hvordan skal jeg forklare noen om hvordan og hvorfor, når en selv ikke egentlig vet hvorfor og hvordan?  Alt er jo flatt, for adrenalinet er borte. Alt er nytt og på en måte skremmende.

Du føler deg ensom med deg selv, fordi du har glemt deg selv helt i en relasjon med psykopaten.

Hvordan kan jeg motivere deg til behandling?

Jeg vet ikke hvordan jeg kan motivere deg som har vært utsatt for en psykopat til å få behandling. For det første; det tar tid i behandling før man begynner å forstå.

Det er viktig å prate med noen som virkelig forstår.

Men jeg erfarte også at i starten er alt man har opplevd så uvirkelig at man ikke synes det er ille. Jeg bagatelliserte det jeg hadde opplevd fordi terskelen min for hva jeg anså var galt var strukket så langt. Det jeg kan love deg er at du sakte men sikkert oppdager hva du har vært gjennom og får sett det med helt nye øyne. Den eneste måten å bli frisk igjen, var for meg å prate om det jeg har opplevd med noen som forsto hva det handlet om.

Abvslo hjelp

Jeg avslo mange tilbud om hjelp de første to årene etter bruddet, fordi jeg mente alt kom til å gå bra. Men jeg gikk nesten i fella igjen, fordi jeg ikke forsto og fylte mine manglene hull i forklaringen til meg selv med alt jeg var blitt fortalt av psykopaten. Jeg måtte nemlig få en forståelse for hva som har skjedd i relasjonen for å kunne avslutte for alvor. Hadde jeg ikke gjort dette ville jeg alltid følt et savn for barnet i psykopaten.

Jeg hadde kjent på et savn etter rusen adrenalinet i samlivet med psykopaten ga meg. Jo mere jeg har lært om dette, jo frisker og bedre føler jeg meg.

Selv om jeg føler meg sterk, frisk og full av forståelse, så vet jeg at jeg aldri kan love at dette ikke vil skje meg igjen. Det er min svakhet, som andre har alkoholavhengighet, spilleavhengighet eller rusavhengighet. Men jeg vet hva jeg skal spørre meg selv om tidlig i et møte med et nytt menneske. Jeg vet nå hvordan jeg må prøve meg frem og jeg håper jeg har lært.

Vil jeg kopiere psykopaten?

Hva vet jeg egentlig om en psykopat? Vet vi hvorfor noen mennesker blir/er sånn? Noe vet vi, vi vet at det kan være en genetisk feil, at man bare er født slik, uten empati. Men vi vet også at veldig mange av de som utvikler psykopati er mennesker som har hatt en vanskelig oppvekst hvor de kan ha opplevd mye av det samme som et offer for nettopp en psykopat.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Vil det da være naturlig at når vi også føler oss frie, at også jeg kan begynne å kopiere mye av den samme måten psykopaten oppførte seg? Om jeg da ikke havner i hendene på en ny psykopat, fordi alle andre ble så kjedelige? På grunn av manglende adrenalin? Det skremmende var at slik ble jeg. Jeg ble en ekspert på å manipulere. Jeg tok aldri feil, selv når jeg visste jeg hadde feil. Jeg kunne vri og vende på alt! Dette fordi jeg gjennom relasjonen med psykopaten var blitt så flink til å snakke for meg og unnskylde meg.

Så feil med alle andre

Det skremte meg noe sinnsykt da jeg i min behandling begynte å forstå dette. Jeg så bare feil med alle andre menn, de var syke i hodet, og jeg sammenlignet de ofte med psykopaten. Og meg selv så jeg ingen feil med. Jeg hadde jo blitt fortalt at det ikke var meg det var noe galt med, at jeg hadde empati og at jeg var et offer.

Så dette var det eneste som sto i hodet mitt. Kanskje slik et barn som blir psykopat tenker? Men heldigvis hadde jeg et ess i ermet, jeg hadde jo vært en annen før den usunne relasjonen. Det var den jeg måtte minne meg på. Jeg jobbet lenge med dette, det var så utrolig forvirrende, fordi jeg hadde jo samtidig problemer med å stole på andre menn. Jeg var redd jeg ville gå i fella igjen!

Derfor har jeg innsett at det for meg er viktig å regelmessig til behandling, og å være åpen om alt. Det er det eneste som hjelper meg.

Hva om jeg ikke hadde sett dette, hva da med mine barn? Hvordan skulle jeg da kunne forklare dem hva som har skjedd og hjelpe de med dette? Jeg kan trygge deg med at de også er til behandling. Jeg fant mitt verktøy i min terapeut, og slik jeg lærer av ham om meg gjør at jeg også blir mine barns verktøy. Slik håper jeg at voldshjulet kan stoppe i min familie.

Hvis du har styrken til å leve med en psykopat, da lover jeg deg at du har styrken i deg til å hjelpe deg selv å bli frisk uten medisiner. Du vil føle deg mye svak, du vil føle deg urettferdig behandlet, du vil føle håpløshet, du vil aldri føle at tidspunktet er riktig, så derfor må du bare starte på reisen.

Start med å bryte med psykopaten, kom deg i behandling og hold ut selv om du tror det er nyttesløst. Du vil føle mestring på veien, Hold fast i den følelsen for etter hver nedtur lover jeg at det kommer en ny opptur. Jeg har selv hatt lange depresjoner under forholdet og etter, som har gjort at jeg har vært inne på tanken til selvmord. Hadde du sett meg nå, da hadde du visst at det er verdt å kjempe!

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (15)

  1. Monica

    Standard setningen min har blitt; Som ett lite barn I en voksen kropp. Men, det stopper opp. Nekter å utvikle seg. Tørr ikke? Våger ikke? Har merket, når jeg har fått til noe positivt. Da er det min mor som skal står bak. Skal ha kreditten. Unntatt hvis hun kan ødelegge det.
    Helt enig I at det er viktig å bearbeide. Finne seg selv. Ikke fortrenge seg selv. Mener at mange I dagens samfunn sliter med skam. At hele samfunnet blir psykopatisk styrt.

  2. Fri endelig!

    Veldig, veldig bra artikkel. Takk til artikkelforfatteren for at du bragte noen nye momenter inn i min forståelse av hva som har skjedd meg..

    «Det som siden skjer i en relasjon med en psykopat er at psykopaten knuser den andres håp for seg selv, på den måte at det håpet en skulle hatt for seg selv overføres til psykopaten.»
    Dette er helt aldeles sant! -HAN MÅ JO BARE FORSTÅ, HAN MÅ JO BARE LÆRE; håpet om at psykopaten skal lære av sine feil, forandre seg og vokse i erkjennelse som andre mennesker er stort, mens håpet om et godt liv for en selv og den naturlige trangen til å unngå smerte forsvinner.
    Det er også sant at man starter å se barnet i psykopaten, blir glad i det, og på en måte tar det under vingene, syntes synd på det og tar på seg oppgaven og ‘kallet’ det er å være/leve sammen med dette barnet.
    Når jeg levde med min psykopat, følte jeg ofte at han var på alder med min 12-år gamle datter, men i en voksen kropp. Psykopaten eglet seg ofte inn på min datter som om de skulle vært søsken og ikke voksen/barn, og jeg fikk følelsen av at psykopaten var som en gjøkunge som la seg inn i redet mitt, sugde meg tom for krefter og prøvde å skyve mitt eget barn ut av redet. Dette istedenfor å være en voksen mann som bragte noe med seg INN i relasjonen; ga støtte og styrke til å klare en travel og utfordrende hverdag.
    Også elementet med ‘rusavhengighet’ ift. psykopaten er helt aldeles sant. Og når det endelig er slutt; er avvenning og rehab helt nødvendig.
    Jeg har selv hatt en ekstrem indre uro i kroppen etter jeg brøt med psykopaten, denne uroen slapp først taket da jeg brøt all kontakt med min egen far som også var en illsint, dominerende, brølende hustyrann i hele min barndom og ja- som et barn i voksen kropp selv.

    • Anonym

      «jeg fikk følelsen av at psykopaten var som en gjøkunge som la seg inn i redet mitt, sugde meg tom for krefter og prøvde å skyve mitt eget barn ut av redet. Dette istedenfor å være en voksen mann som bragte noe med seg INN i relasjonen; ga støtte og styrke til å klare en travel og utfordrende hverdag.»
      Ja, den gjøk»ungen» bringer ikke mye inn.

  3. Anonym

    Tusen takk for en veldig lærerik og god artikkel, leste hvert ord og det gikk opp noen lys faktisk nå!
    Helt enig i at man trenger en terapaut for å få ord og forstå hva man har vært i, også fordi det ikke er så lett å forklare dette til andre. Det som slo meg nå er det du sier om at vi elsker barnet i psykopaten – og også derfor virkelig blir for lenge, det stemmer for min del.
    Har ikke tenkt over det før -men det stemmer at i normale forhold har jeg møtt hele personen, men i forhold til manipulatorer – så har jeg på en måte fått en så stor nermest dagdrøm og omsorgsfølese for personen som barn -at når jeg tenker etter -så tror jeg det vil være et rødt flagg for min del framover!
    Veldig påtagelig og merkelig å huske -når du først fikk meg til å innse det!!
    Kanskje det blir sånn -fordi det er så vanskelig alt som skjer -at man leter innover i personen…..og barn er jo uskyldige og strålende eller lign…
    Man får en følelse av at det er synd på psykopaten – innbiller oss at vi kan se barnet h*n var osv…
    Men jeg har lært at det er ikke noe vits i denne synes synd på følelsen, de savner virkelig ikke å registrere det andre mener gjør livet verdt å leve osv.
    Veldig glad for å lese denne artikkelen, fikk meg virkelig til å innse at i normale forhold har jeg aldri blitt så opptatt av barnet i personen på den måten, som om det løper en både vilter og usikker unge der inne i et stort tomt rom .. kanskje fordi de fleste man møter på en måte har integrert det barnet i seg? Fått det til å gjennomstråle seg i voksen alder?
    Ja, jeg tror virkelig at dersom jeg i et senere forhold -blir så glad i den andres indre barn på denne måten -kommer jeg til å spørre meg hva som mangler av kommunikasjon og integritet i forholdet.
    Takk for at du hjalp meg å innse dette!

  4. Tusen takk for en utrolig godt skrevet artikkel. Kjenner meg igjen i dette med rusfølelsen. Etter 18 år i et forhold med en psykopat, lurer du selv på hvorfor du tolererte det så lenge. Exen min ble og dømt, bare 9 mnd, men det viktigste for oss var å bli trodd. Dette var i 2012 og t.o.m dommeren skjønte ikke dette da det står skrevet i dommen: «Et forhold som varer i 18 år må ha hatt gode sider og»! Jeg har flere ganger oppsøkt profesjonell hjelp for min PTSD (dette du beskriver med lyd og lukt) men her jeg bor har de lite forståelse for PTSD pga familie vold. Fikk innvilget 3 timer, hvor jeg ba så fint om å få lov til å fortsette, men fikk beskjed om at det var 5 år siden «skaden» hadde skjedd, så de kunne ikke hjelpe. Derfor er det så nyttig å lese dine erfaringer med hjelpeapperatet. Dette med at psykopaten er som et barn, forklare utrolig mye. Dette med at du ikke trenger å ha en fæl barndom, men faktisk har behov for bekreftelse forklarer også mye. Det er 8 år siden bruddet, 5 år siden anmeldelsen og 3 år siden rettsaken, men traumen sitter som om det var i går.

  5. anonym 2

    vet en psykopat eller narsisist selv at den er det ? å hvordan fungerer det om begge er det i et forhold ?

    • anonym 2

      vet en psykopat eller narsisst at en er det selv ? å hvordan går det om begge er det i et forhold / kjærester

    • Christiane

      Kjære NN – etter ATTEN ÅR i forhold med en psykopat og ALLE de traumene det innebærer for partner -så er det nok C-PTSD mer enn PTSD du sliter med.. Og det MÅ psykologen og legen kunne både forklare deg om og henvise deg til riktig hjelp mot!! !
      Blir helt sjokkert over hvor lite info traumatiserte personer får og av hvor lite kunnskap også rettsvesentet har ang traumer og også psykopati!!
      Takk og pris for at vi endelig fikk denne norske info siden her!!
      For en ekstra belastning for deg at dommen ble redusert med :
      » Et forhold som varer i 18 år må ha hatt gode sider og” – Virkelig beklager på vegne av alle oss andre for den setningen der, krenkende, uvitende og ekstra belastning for deg. Du er søren meg sterk som orket å stå i en rettsak i det hele tatt!!
      Og nei traumer KAN SELVSAGT både fortrenges og undertrykkes i flere årtier – før man en dag knekker sammen totalt utmattet- og DA setter flashbaks inn og alt annet på listen!!
      Og da har man krav på å få hjelp og spesialisert C-PTSD / traume behandling -finnes i Norge – og i det minste har du krav på å få VITE om det!
      Du burde fortest mulig begynne den behandlingen -for det første fordi det tar lang TID -krever hard innsats fra deg og støttespillere – for det andre fordi kroppen din er i alarmberedskap og sliten og det kan man bli også fysisk syk av.
      Det er IKKE din feil at du lever med c-ptsd nå ( regner med at det er det du sliter med) – og å leve i 18 år med en psykopat kan på INGEN verdens måte kalles å ha hatt også gode sider.
      Det at du gjorde det, og kom deg ut av det bare sier meg at du har superkrefter og jeg vet at du klarer å finne krefter også til å leve videre og bli bra! -Men du SKAL få hjelp nå !!
      Du burde i tillegg ha fått kongens fortjenestemedalje.

      Ikke gi deg på det -skriv ned historien din og gi den til legen – kontakt krisesentre, der kan de sikkert fortelle deg mye, eller søk på nett etter behandling for traumer -finn ut hvor det skjer nærmest der du bor.
      Alle gode tanker til deg.

      • Tusen takk Christiane. Sitter her og hulker mens jeg leser svaret ditt. Har aldri følt meg så forstått som akkurat nå! Har blitt diagonisert med PTSD av sakkyndig vurdering( mtp erstatning) men har aldri hørt om C-PTSD og når jeg søker dette opp på nettet, virker det veldig treffende. Har hatt tanker om å få livet mitt ned på papir, men det gjør så vondt for selv om det er lenge siden bruddet var, så virke det fortsatt ferskt. Så tusen takk at du tok deg tid til å svare.

  6. Dette er det beste innlegget jeg har lest av et offer for en psykopat. Det er akkurat slik det er. Man blir på en måte avhengig av adrenalinfølelsen, og synes synd på han. Og et sykelig savn når man endelig har kommet seg ut av helvete. Og stakkars han, hvordan ville han klare seg uten meg?an har en så fordreid tankegang etter mange årmed psykopaten! Det er mange år siden jeg klarte å rømme og han er død nå. Allikevel går jeg rundt med en irrasjonell angst som ødelegger det sosiale livet mitt. Jeg har gått i terapi, men følte ikke at det hjalp så mye. Må bare prøve å jobbe med meg selv!

  7. Takk
    Det var som å lese om egne 30års samliv med et helsefarlig menneske.

  8. Jeg er selv i et forhold med en kanskje psykopat. Jeg er veldig forvirret og har en datter på 8 år som ikke er hans. Hun er den som gir meg stryke hver eneste dag.

    Når jeg traff han var han så snill. Jeg kunne snakke med han om alt. Jeg hadde selv en tøff tid når jeg traff han. Jeg var veldig sårbar. Men etter et halvt års tid så begynte han å nevnte på fortiden min om alt jeg har gjort galt og at han mente at jeg var en hore osv. Han mente også at jeg var dum som fikk en datter som 18 åring og at jeg valgt på en måte å få en «løsunge» som han sier. Han er veldig sjalu, han blir sjalu fordi jeg alltid tar datteren min som nr 1.
    Når vi krangler så blir han en helt annen, han sier så mye stygt. Første gangen han fikk et slikt utbrudd ble jeg helt fra meg. Men nå så er jeg så vant til det. Både moren og broren hans har sagt at jeg burde komme meg vekk fra han. Jeg skjønte det ikke helt da men nå 3 mnd senere klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn hvor mye han har ødelagt meg. Jeg har tidligere holdt meg vekke i fra venner og familie. Fordi han alltid har hatt en formening som har gjort at jeg ville unngå alt av krangler med han. Det var liksom lettere sånn.
    Jeg har prøvd å gjøre det slutt med han så mange ganger. Men han bor her nå. Og har besøksforbud mot foreldrene så han er litt stuck. Når jeg har sagt at det er bedre om vi gjør det slutt så blir han først så sint og får meg til å bli sint. Og det er da han som plutselig skal være en som roer meg ned og sier at det er dårlig gjort at jeg blir sånn, når han har ingen sted og gå.. at jeg eg monster og kaller meg psykopat osv. Han har sagt så mye at jeg begynner nesten å tro det. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han har aldri gått direkte på meg med vold. Men han bruker ganske verbale ord og gjør alt for å såre meg når han er sint. Sier alt jeg har sagt til han i fortrolighet. Som feks at jeg ble slått som liten. Og han sier ofte at jeg fortjente å bli slått når jeg et sånt monster.
    Jeg vet ikke om jeg på vei ut av alt dette siden jeg ser det. Jeg får helg avsmak av han. Men jeg redd for å si akkurat som det er fordi jeg redd hva han skal si .. jeg redd jeg havner helt i mørket …

  9. Trine Elisabeth Gundersen

    Lest nesten alt. Jeg kjenner meg igjen i mye her.
    Jeg har ikke så mye overskudd til å skrive så langt, så lar det bli med dette,
    Takk!

  10. Anonym 3

    Takk for noen virkelig oppklarende ord om helsefarlige mennesker! Jeg har selv erfart tomheten og håpløsheten i etterkant. Jeg har ved to anledninger vært i terapi, men jeg har aldri helt truffet på noen som ser ut til å virkelig ha innsikt i hva «offeret» har gått gjennom. Er det noen som kan anbefale terapeut(er)?

  11. Utrolig gjenkjennelig, og takk for helt nye perspektiver jeg ikke har reflektert over før til tross for at jeg har lest 100vis av artikler om temaet nå!
    Takk, jeg fikk litt ro og litt mer å tenke på☺️

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.