Da hun traff kjæresten sin for snart ti år siden, var han forholdsvis nyskilt. Egentlig tenkte hun var lurt å løpe en annen vei, men han overbeviste henne om at han var virkelig ferdig med eksen sin, og at deres forhold hadde vært dødt lenge for de tok steget og skilte seg. Det viste seg ikke å stemme.
LESERHISTORIE: Problemet var at hun var ikke ferdig med han. Når hun fikk høre om meg, raknet det totalt for henne. Hun bestemte da at hun ikke skulle ha noe med meg å gjøre. Jeg fikk ikke lov å være med på barnas tilstelninger, og jeg fikk ikke lov å være alene med dem. Noe min kjæreste godtok.
Når jeg tenker tilbake, forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke bare gjorde det slutt der og da. Men det var noe helt spesielt med denne manne. Snill, oppegående, arbeidsom, og ikke minst så var han en pappa som alltid stilte opp for barna sine. Kvaliteter jeg virkelig satt pris på. Gjennom årene har jeg måtte tåle mye kritikk fra en dame som aldri har tatt seg bryet med å bli kjent med meg. Hun hilser ikke når vi møtes, og hun behandler meg som luft når vi en sjelden gang er på samme sted.
Hun ba barna om ikke å høre på meg
Hun lærte barna tidlig at de ikke skal høre på meg når jeg snakker til dem. Og hun har gjort det tydelig for dem at Pappaen deres ikke har noen egne meninger, men gjør som jeg sier. Hun har mange ganger prøvd å få han til å gjøre det slutt med meg. Alltid med barna som våpen. Truet med at han ikke får ha barna, dersom vi ikke gjør ting på hennes måte.
Det siste året bygde det seg ekstra mye opp. Det føltes som hun satt i stua vår og bestemte over hvordan vi skulle leve våre liv. Vår økonomi er ganske mye mer begrenset enn hva hennes er. Og barna har kommet hit og klaget over at vi aldri tar dem med på dyre ferier. Med mor drar de til syden to-tre ganger pr år. Med oss har de vært på hytteturer, på campingturer, båtturer, tur til Danmark og Sverige, og dette har de fått fortalt at ikke er ordentlig ferie.
Da minste mann hadde bursdag, la vi planer sammen med han om å reise til en grillhytte i skogen. Be familie, og ha leker, grille og kose oss. Han gledet seg masse til det. Så kom han tilbake fra mor, og fortalte oss at han ikke ville ha bursdag i skogen. Han likte ikke skogen, og synes det var en dårlig idé. Vi har mange slike historier.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Fjoråret startet som en lang opptur for meg. Jeg fikk ny jobb, en skikkelig drømmejobb. Alt gikk på skinner her hos oss. Noe det så ut til at hun likte svært dårlig. Minstemann hadde lenge spurt om å få bo mer hos oss. Han savnet pappaen sin. Far og sønn hadde et helt unikt forhold. Og min kjæreste hadde tatt dette opp med henne tidligere, at han ønsket å ha barna mer, men dette ble blankt avvist. Så bestemte han seg for å ta kampen. Han bestilte time til mekling, og nå var han villig til å kjempe for barnas ønsker om mer samvær med pappa.
Dagen før de skulle i meklingsmøte ringte politiet. Da hadde hun anmeldt meg for fysisk og psykisk vold mot minstemann. Det kom ikke som noe stort sjokk. Hun har mange ganger kommet med slike beskyldninger mot meg. Likevel var politianmeldelsen tung å svelge.
Jeg kjente da på at jeg skulle ønske jeg aldri hadde møtt denne mannen. Jeg kan vel ikke tenke meg noe verre å bli beskyldt for, og nå skulle dette stemplet få henge ved meg resten av livet. Spesielt vanskelig fordi jeg har jobbet frivillig med barn og ungdom, og fordi jeg har vært avlastningshjem gjennom barnevernet i mange år. Jeg bestemte meg også i en tidlig alder for å bli fosterhjem. Det at jeg var avlastningshjem satt hun også en brå stopper for. Hun ringte en dag til min samboer og ga beskjed om at dersom dette barnet skulle være hos oss, fikk han ikke ha ungene, siden vi ikke klarte å ta vare på dem. Og jeg måtte da ta mitt livs vanskeligste valg.
Jeg måtte svikte et barn jeg hadde et nært forhold til, som hadde meg som en av sine få voksen person hun var trygg på. Men jeg kunne ikke flytte. Og jeg ville ikke miste mannen i mitt liv. Det var hjerteskjærende og vondeste, og kanskje styggeste jeg har gjort. Det går ikke en eneste dag uten at jeg har dårlig samvittighet for dette barnet.
Mens jeg fortsatt var i prøvetid i min nye jobb, måtte jeg få fri for å gå i politiavhør. Jeg måtte fortelle min sjef hva jeg var anmeldt for. Jeg måtte si det, i frykt for at dette skulle komme frem på en annen måte. Da var det bedre å fortelle dette selv. Verden bare raste rundt meg. Heldigvis har jeg en sjef som er virkelig forståelsesfull. Han har jobbet mye med mennesker, og tvilte aldri på meg.
Hun stanset alt samvær
Det ble en sommer i helvete. Hun hold barna tilbake fra samvær. Hun sperret telefonene deres for anrop fra oss. Min samboer fikk heller ikke møte dem uten meg. Barna måtte også i tilrettelagt avhør. Etter avhøret av barna ringte politijuristen meg og fortalte at han kom til å henlegge saken. Han var ikke i tvil om at barna var manipulerte av mor. Og han betegnet saken som et sirkus.
Lykken vi da følte var til å ta og føle på. Vi gledet oss til å se barna igjen, og det var en av de beste dagene i mitt liv. Lykken var kortvarig. Hun fortsatte å holde barna tilbake. Og hun fikk hjelp av Barnehuset hvor avhøret av barna hadde funnet sted, til sende en bekymringsmelding til barnevernet. Hun engasjerte en advokat, som påstår at når saken er “henlagt mot bevisets stilling”, så betyr ikke det at jeg er uskyldig, men at de ikke kan bevise hva jeg har gjort.
Etter mye om og men, fikk min samboer etterhvert samvær med barna. Samvær som ofte ble avlyst av henne, av ulike grunner.
Min samboer har nå gått rettens vei, for å få full omsorg for barna. Det har blitt engasjert en sakkyndig retts psykolog til å vurdere saken. I dommeravhør forteller barna at de er redde for meg, den ene løgnen etter den andre blir servert om hvor slem jeg er. Noe som blir vektlagt tungt i barnefordelingssaken.
Jeg sitter her og ser hvordan dette mennesket greier å manipulere barnevern, retts psykologen, advokater og alle de som står rundt og er ment til å hjelpe. Barna har under denne tiden blitt to nervbunter. De har mistet gløden i øynene, og de er utslitte av denne saken.
Ingen ser hva de står ovenfor
Det overrasker meg hvor lite kunnskap det sitter blant de profesjonelle, og hvor lite de greier å se hva slags menneske de har foran seg. De betegner henne som en bekymret mor, som prøver å beskytte barna sine. De har sendt min samboer i terapi, fordi de mener at jeg manipulerer han. Fordi de mener at det er han som ikke greier å sette grenser. Hun skal ikke være med i denne terapien. Barnevernet nekter å ta meg inn til samtale, for de mener at jeg ikke er part i saken, siden det ikke er mine barn.
Jeg mener at barnevernet, og psykologer er med på å rive disse barna ned. De har makt, men mangler kunnskap. Vi får nå ha barna her, på betingelse av at jeg ikke er alene med dem. Jeg får ikke lov å snakke med dem om denne saken, og de forlanger at far finner på ting alene med barna uten meg til stede. Noe som bidrar til å skape enda større avstand mellom meg og barna. Jeg får ikke lov å fylle dem med gode opplevelser og minner. Vi blir avskåret fra å leve livet vårt slik vi ønsker.
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Minstemann “glemmer” ofte at han er redd for meg. Han kommer til meg når han trenger hjelp, han blir irritert for at han må være med pappa hele tiden, og ikke kan være alene hjemme med meg. Hele situasjonen er helt absurd.
Jeg håper denne historien kan være til lærdom for de som sitter der ute og jobber med slike saker i det daglige. Og jeg lurer på om det er flere der ute som har opplevd noe liknende, bli offer for kjæresten eks.
LES OGSÅ: Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille
MENN VS DEN KVINNELIGE PSYKOPATEN
Er de fleste psykopater menn? | forskning.no
Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater? |
Slik er den kvinnelige psykopaten
Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.
Kvinner slipper unna psykopat-stempel
Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2
—
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Er det noe med mannens ekskone som vi kjenner igjen fra andre historier her? Legg gjerne igjen en kommentar! Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Dette var skremmende og lese, dessverre er vi fler. Min manns eks har ikke klart og ødelegge så mye, men hun har prøvd iherdig i 12 år nå! Hun ville aldri snakke med meg og bli kjent med meg, hun har funnet på de utroligste løgner om meg, prøvd og manipulere barnet, venner og familie. Prøvd og nekte meg og være med barnet, brukt advokater og alt. Barnet lider jo veldig, og nå har vi meldt saken til barnevrnet. (Barnet har fortalt oss at hun er voldelig) Men vi er redde, for det er jo ingen selvfølge at barnevernet tror på oss! Vi har tidligere opplevd at familiekontoret og en psykolog ellers tok hennes parti. Og barna (hun har fått et til med en annen mann) blir jo truet til taushet. Jeg jobber selv med barn og har mange ganger tenkt på hvordan jeg kan unngå og bli “lurt” av slike mødre (eller fedre). Det eneste svaret jeg har kommet til selv er at jeg alltid må huske at det er to sider av en sak, og at barnet må være den eneste jeg kan ta helt på alvor, men det er ikke lett… Vi som er ofrene er de eneste som ser hvor alvorlig det faktisk er!
Det er som å lese min historie. Og dessverre ser vi at barna lider forferdelig i dette. Hvordan kan en forelder holde på som dette år etter år og ødelegge en hel barndom?! Og hvordan kan det offentlige la seg bruke som brikker i råttent spill uten å reflektere over hva de påfører av sår og arr?!
Vi er flere i en tilsvarende situasjon, min samboers eks bruker både eget barn og hans eldre barn som flygende apekatter. Det er ekkelt å se hvordan dehar forandret seg på kort tid etter å ha blitt manipulert av hans eks.
Godt å lese om lignende historie som min. Jeg er heldigvis ikke blitt meldt til barnevernet, men det sosiale nettet gir en real straff. Min manns ekskone har brukt offerrollen 100% det siste 10 året, og både hun, hennes foreldre, min manns foreldre, mine stebarn og hennes store nettverk gir meg skylden for hennes smerte. Min mann, hennes eks, var fullstendig manipulert til å føye hennes, og andres ønsker. Dette hadde pågått i 4 år da han og jeg ble sammen. Jeg har, etter beste evne, forsøkt å få han til å stå opp for egne meninger og stanse dette hevete. Han har gjort det, men han/vi kommer aldri i mål. Grunnen til det er min manns redsel for å stille eksen motspørsmål, kreve en annen tilnærming fra henne. Mine stebarn har hatt skilte foreldre i 9 år, og det siste 2 årene har vært et sant hevete. Jeg trodde ting ville roe seg da vi giftet oss og hans eks hadde fått seg kjæreste, men det har heller eskalert. Vi er i 48 og 50 år, men alikel er både min manns foreldre og hennes foreldre på lag og skal få meg til å la eksen få viljen sin hele tiden. Hun er som et barn som lager et helvete når hun blir motsagt. Men utad i miljøet her i byen ses hun på som en rolig oppdraget av rusmisbrukere. Men, det er minn mann jeg blir kjempe skuffet over. Han velger å føye henne fordi det skaper minst drama. Min skuffelse og opplevelse av å være problemet, synes å være lettere å stå i. Jeg blir ødelagt som menneske av å være en del av et slikt manipulerende nettverk. Men, jeg er jo fanget inn i det…..
Dessverre er dette ikke en enestående historie. Her har mor ødelagt mer enn ord kan uttrykke, og det smerter å se hvordan det påvirker min kjære, bonusbarna og egne barn. Skremmende å erfare hvor rettsløs man kan være, og hvor enkelt såkalte eksperter lar seg manipulere av den ene parten.
Dette er så skremmende likt det som skjer med eksen mot meg og min nye kjæreste. Jeg vil ikke miste alt pga en psykotisk eks.. er det noen som har noe løsning eller råd i disse sakene vi sliter med her?
Føler med dere alle sammen..spesielt siden vi ikke har gjort noe galt, bare elsker vår nye kjæreste. Mest synd er det jo på våre nye partnere og deres evt barn. Som ikke har gjort noe galt dor å fortjene å må stå i det.
Så alt for kjent.. Vært i samme situasjon her..