Slik fanger psykopaten deg og drar deg tilbake - Psykopaten

Slik fanger psykopaten deg og drar deg tilbake

Slik fanger psykopaten deg

Her forklarer Psykopaten punkt for punkt hvordan offeret fanges og hva som skjer når psykopaten gang på gang klarer å hale offeret inn igjen. Punkt for punkt kan du lese oppskriften på hvordan psykopaten klarer å fange ofrene  i sitt edderkoppnett og ødelegge deres selvtillit, integritet og psykiske helse. Og når du trodde du hadde sluppet unna? Les også hvordan psykopaten drar deg tilbake.

Det er lett om du bare følger denne oppskriften:

 

Gjør alt for at ditt offer skal tvile på sin egen virkelighet. Le av dem når de snakker! Hold fast på din egen forskrudde versjon av alt. Husk at du skal vinne enhver diskusjon. Glem ikke at du er perfekt, og at du aldri tar feil!

Devaluer dem, kritiser hver eneste ting de gjør.

Å være utslitt knekker psyken. Gi dem stadig nye oppgaver. Og hvis de ikke orker å utføre dem? Skrik, vær sint, slit dem ut, syns synd på deg selv som må holde ut med dem. Si; hvordan våger du? Trosse meg? Du er faen meg så lat. Gi dem dårlig samvittighet, fordi de vil slappe av eller gjøre egne ting.

Søvn må de ikke få for enhver pris. Åtte timers søvn hver natt er altfor mye. Spill høy musikk utover natta, drikk alkohol, le av dem om de ber deg være stille. Sørg for at de alltid har noe å gjøre, overlat barna til dem, krev sex hver kveld, bare vær oppfinnsom.

Hvis dere har felles barn: Ikke la dem glemme hvor elendige foreldre de er, og hvordan det ødelegger barna.

Det er ikke lov for dem å være syk. Skjell dem ut om de har feber, og du må ta deg av barna, eller lage middag. Det er deres jobb. Dine behov er viktigst. Gi dem ekstra dårlig samvittighet om de ikke makter å gjøre daglige oppgaver. Ikke trøst om de begynner å gråte.

Sex? Her kan du gjøre mye. Husk de er bare objekter, ting uten følelser. Sex har aldri hatt noe med kjærlighet å gjøre. Overtal dem til å gjøre ting de ikke vil, noe frekt og upassende. De er din eiendom, og skal følge dine behov. Krev sex hver dag, til upassende tider, utmatt dem og bruk dem. Vil de ikke, så bli ekkel med barna, ignorer dem fullstendig noen dager. Si du vil slå opp med dem om de ikke gjør som du sier. Bare prøv, du skal se det virker. Du vil få all den sexen du ønsker.

Gi totalt faen i egen oppførsel. Alt er deres feil uansett!

Det er viktig at de ikke får privatliv. Se gjennom alle eiendelene deres, og gå gjennom datamaskinen. Snikles sms, følg med på hvem de har snakket med på telefonloggen og om hva. Hack både telefon og datamaskin om du ikke har tilgang. Alt som kan brukes til utmattende krangler med dem er positivt.

Hver samtale dere har skal dreie seg om deg og dine behov.

Isoler dem fra sine venner for enhver pris. Slik at du er den eneste vennen de noensinne vil trenge.

Få dem til å planlegge aktiviteter. Klag og skrik mest mulig om aktivitetene viser seg å ikke handle om deg og dine ønsker, men om ting de har lyst å gjøre.

Kjøp masse dyre ting til deg selv. Gi dem noe innimellom, slik at de tror du er glad i dem. Bruk deretter tingene du har gitt som pressmiddel for å overbevise dem om at du er snill innerst inne. De blir ofte forvirret av at du innimellom er snill og god. Du vil jo ikke at de skal forlate deg? Du er perfekt, og det er du som skal forlate dem.

De leser for mye, bruker PC for mye, puster for mye, bruker for mye tid med barna, de gjør ALDRI noe riktig.

De kan bare glemme å gå på skole eller jobbe. De må fokusere på deg.

Gi dem stygge kallenavn.

Bruk alle midler for å gjøre dem oppmerksom på at de er ustabile og psykisk syke.

Trusler er bra. Hver gang du ikke får det som du vil. Kan du true med å gå fra dem. Ta fra dem barna, og ødelegge deres økonomi.

Fortell dem at du ikke liker familien deres. At du ikke orker besøke dem, eller ha dem på besøk. Din familie er derimot perfekt.

Går du med tanker om å forlate dem? Sørg først for å gjøre dem alvorlig sint på deg, slik at de klikker. Få de til å skrike , eller gjøre fysiske handlinger mot deg, slik at de virker gal. Ha et «tilfeldig» vitne i nærheten, helst en som de ikke vet om? Derved har du støtte når du drar fra dem. Ingen ønsker leve med de som er gal.

Ikke innrøm noe av det du har utsatt dem for når det er slutt. Speil dem, og gjør egne dårlige handlinger til deres. Overdriv alltid, løgn er bra. Alt som kan sykeliggjøre dem er til ditt beste. Husk FOKUS.

Når du har greid å ødelegge livene deres, kan du finne en ny av dem, og starte på nytt. Det anbefales, det gir energi og glede i livet.

Tross alt er det DU som er viktig her.

 

 

Her kan du lese hvordan psykopaten tenker

Hvordan jeg fanger deg igjen – etter at du trodde du hadde sluppet unna

Du trodde du klarte å forlate meg? At du ikke kommer tilbake – til MEG? Du må gjerne tenke at du var modig som forlot meg, men jeg har mine effektive metoder for å få deg tilbake i folden. Om du våger å lese videre skal jeg forklare deg hvor strategisk jeg tenker. Og hvorfor du aldri vil klare å forlate MEG!

Jeg hater Krisesentre og slike “forstå-seg-på-plasser” som du oppsøker når livet blir vanskelig. Jeg vet at psykologer og fagpersonell forsøker å få deg til å våkne opp og forstå hvilke overgrep du er utsatt for.Jeg vil selvfølgelig ikke la det skje! Men jeg har mine metoder. Jeg spiller snill og later som om jeg er den du en gang ble forelsket i. Det er den sikreste måten å få deg tilbake på. Naive deg, tror du virkelig på meg når jeg gråtende forteller at jeg har forandret meg?

Hver eneste gang du drar til Krisesenteret holder jeg tett kontakt med deg. Jeg forteller deg hvor fantastisk du er, at jeg savner deg og hvor tøft det er å være uten våre fantastiske barn. Jeg trygler og sier jeg er så lei meg for alt det vonde jeg har stelt istand. Tro meg, jeg lover at alt skal bli som før. Kan du ikke være snill å komme hjem?

Om nøvendig lager jeg gjerne en scene og faller sammen i krampegråt fordi du kunne forlate meg på denne måten.Jeg kan også finne noen som står deg nær og som tror mer på din historie enn min. Det fine med dét er at den du faller i gråt for, gjerne snakker med deg i etterkant, forsvarer meg og lurer på hva du driver med. Tenk å dra! Slik kan jeg gi deg enda sterkere skyldfølelse.

Jeg savner barna. Jeg gjør et stort poeng ut av det og sier at jeg ikke kan leve uten dem. Hvordan kan du bare kidnappe barna fra meg på denne måten?

Jeg ringer Barnevern, Krisesenteret og Politiet bak ryggen din. Jeg lar dem forstå at jeg er uskyldig og at du er psykisk syk som kan påstå at jeg er voldelig og farlig? Jeg kan spillet og opptrer selvfølgelig behersket, fattet og saklig. Jeg vet hvordan jeg skal vekke tillit.

Du skal selvflølgelig ikke vite noe om dette dobbeltspillet. Overfor deg har jeg gått tilbake til rollen som den kjærlige og omsorgsfulle personen du har savnet i all ondskapen. Jeg stiller meg gjerne opp med bilen utenfor Krisesenteret. Jeg lar deg vite at jeg er der. Tilslutt gir du etter og går med på å møte meg utenfor.

Når du kommer ut gjør jeg det jeg er aller best til; jeg sjarmerer deg, jeg gir deg komplimenter, jeg sier unnskyld for alt sammen og jeg forteller at jeg har forandret meg. Nå skal alt bli så mye bedre! Bare du vil komme hjem.

Jeg vet hvordan jeg skal forvirre deg. Det koster meg ingenting å si at jeg har oppført meg som en idiot. Det eneste jeg vil er at du skal gi meg en ny sjanse. Du vet, er det noe jeg kan, så er det kunsten å manipulere.

Du klarer ikke å motstå mitt spill. Spillet styres av følelser, men du vet ikke at det styres av hat, sinne og en frykt for å miste kontrollen over deg. Jeg trenger deg for å puste, leve og ha det bra. Jeg kan ikke la deg slippe unna. Da har jeg jo ingen å suge energi fra.

Lykkes jeg å få deg hjem igjen så begynner jeg veldig raskt å si; “Hvordan kunne du? Du lot meg komme alene hjem til et tomt hus, mens du bare flyktet. Hvilken barbar har du fremstilt meg som? Har noen hjulpet deg? Du har vel ikke gjort dette uten hjelp?” Jeg går til angrep på dine sterke støttespillere og kaller dem dårlige venner. Disse vennene vil jeg ha ut av vårt liv. De skal ikke ha noen innvirkning på deg. Jeg må for enhver pris forhindre at du begynner å tenke selvstendig.

Jeg krever å få innsyn i alle dokumenter fra Krisesenteret. Deretter vil jeg at du skal ringe dem og unnskylde deg overfor alle du har betrodd deg til. Jeg gjenvinner kontrollen og for omverden vil det virke som om du er psykisk ustabil. Tenk at du kunne si noe så stygt om meg? Reise fra meg og så komme hjem igjen? Nå bidrar du til å rette opp fasaden. Jeg er perfekt og med min regi er det åpenbart at feilen ligger hos deg.

Jo mer du bebreider meg, jo bedre er det. Du fremstår som vinglete og ustabil. Jo mer usikker du blir på dine egne opplevelser, jo bedre er det for meg.

Du forstår vel at ingen tar en psykisk ustabil person på alvor?

Jeg tar fra deg all troverdighet. Jeg har bare én hensikt med det jeg gjør; jeg må ikke bli avslørt.

Du tror virkelig at jeg har forandret meg til det bedre? Naive deg! Du vet ikke at jeg ringer familiens lege og er bekymret for det du har gjort de siste ukene? Jeg er bekrymret for hvordan flukten til Krisesenteret kan ha påvirket mine barn. Var det virkelig nødvendig? De er jo tilbake hos meg nå? Jeg spør om du ikke trenger litt psykologhjelp for all vinglingen? For det er da ikke noen som frivillig drar tilbake til en mann som er voldelig og farlig?

Jeg fremstår overfor legen som en beskyttende og omtenksom partner, og jeg lar legen gjøre sine betraktninger om det var riktig at deg å utsette meg og barna for dette. Legen er herved manipulert og et viktig vitne mot deg er sikret.

Jeg er alltid i forkant. Jeg ringer alle viktige personer først. Jeg tar alltid møtene før deg. Det er viktig å være først. Da er det lettere å bli trodd. Du kommer først etterpå. Da er historien allerede etablert.

Jeg er klar over at barna er viktig. Jeg behandler dem som gull. Egentlig bryr jeg meg ikke om dem, men de er nyttige redskaper for meg. Jeg kjøper dyre leker til dem, jeg serverer favorittmaten og tar dem gjerne med på spennende reiser. Jeg fremstår som den reneste superpappa. Jeg vinner deres tillit og jeg skal love deg at jeg vet hvordan jeg skal bruke den.

Jeg glemmer selvsagt ikke at jeg skal vinne din tillit også. Jeg øser kjærlighetserklæringer over deg, jeg gir deg gaver, jeg viser oppmerksomhet til barna, jeg vasker huset og jeg tar deg ut på hyggelige dater. Jeg snur hele bildet opp ned og jeg vet at du begynner å føle på skyld. Du får tillit til meg igjen, men selv mister du all selvtillit. Er jeg riktig heldig så innrømmer du overfor meg at du kanskje var litt ustabil når du reiste.

Når vi så møtes til en felles prat på Familievernkontoret sier du at du har det bra. Du forteller at jeg har forandret meg, at jeg er en kjempegod pappa for barna dine. Du forteller at du tok feil. Der fikk jeg enda et bevis. Er jeg ikke flink?

Men så plutselig en dag skriker jeg til deg, truer og er forbannet. Du står der helt lamslått. Du truer med å dra igjen. Jeg sier selvsikkert; bare dra du. Det er ikke en kjeft som tror deg uansett!

Uten å vite det, har du gitt meg nye våpen. Drar du, skal jeg få deg til å angre bittert. Siden forrige runde har du ødelagt din egen troverdighet. Nå skal det bli enda vanskeligere å komme fri.

Du har ikke skjønt det. Ingen forlater en psykopat ustraffet og ingen vinner kampen mot meg!

 

For deg som eventuelt ikke forstod at dette var ironi: Brevet er ikke skrevet av en psykopat. (Psykopater har unntaksvis selvinnsikt nok til å kunne skrive et slik brev.) Dette er skrevet av Jenny Sørensen. Se link under.

 

LES OGSÅ:

Jenny Sørensen startet Norsk Antistalking forening

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

1 Comment

  1. Anonym

    October 31, 2015 at 5:20 pm

    Kjempe bra skrevet. Jeg er inne i et kontrollerende forhold nå som jeg kjemper hardt for å komme ut fra. det var nesten som å lese om seg selv, men uten at vi har barn sammen. Men jeg har oppvokst i et sånt forhold med mamma og stefaren min. Der stefaren min er psykopaten. Jeg skjønner at mamma syns det er tøft å komme seg vekk fra et sånt forhold. Derfor prøver jeg hardt nå for at jeg ikke skal bli værende i et sånt forhold.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.