Jeg ble rundlurt

Jeg er rundlurt

Han viste seg som en psykopat

Etter å ha vært single en stund traff hun for fire år siden drømmemannen via nett. Hun hadde lagt bak seg et vondt brudd med sin ekskjæreste så hennes selvbilde var på bunn. Endelig så tilværelsen lys og lett ut og hun var forelsket på nytt. Nå har hun forlatt han. Klarer hun det? Og er denne historien bare en trist historie om en mann som bare ikke blir voksen? Hva tror du?

LESERHISTORIE: Han virket så hyggelig og snill å prate med, følte han viste meg forståelse og var flink til å komme med fine og utfyllende svar. Han ga meg tidlig mobilnummert sitt. Men siden jeg slet med selvtilliten turde jeg ikke sende melding. I bunn og grunn syns jeg ikke at han var helt min type både utseendemessig og pga alder. Dessuten var han nesten ti år eldre enn meg. Men han var koselig å skrive med og etter alt fant jeg ut at utseende ikke skal definere noen som person, og at alder ikke var noe hindring.

Han var som regel alltid den som tok kontakt først, kanskje pga min usikkerhet over at jeg ikke turde, eller fordi jeg ikke rakk før han tok kontakt. Vi snakket mye hver dag, og til slutt endte det med at jeg ga han mitt telefonnummer. Det tok ikke mange minuttene før det tikket inn meldinger opptil flere ganger for dagen, i tillegg snakket vi mye på MSN og Facebook. Vi ble etterhvert enige om å møtes for å se hvordan det ville være i virkeligheten. Han hadde tidligere skrevet at han følte seg betatt av meg og kanskje allerede var litt småforelsket.  Da vi møttes virket han sjarmerende, snill, voksen og rolig. Følte han var en mannlig utgave av meg selv. Jeg ble forelsket, dypt og inderlig. Jeg hadde aldri opplevd noe lignende og trodde han var den store kjærligheten og at jeg var heldig som fant han så fort.  Vi flyttet tidlig sammen, fordi vi ikke greide å være fra hverandre og ønsket å dele hverdagen sammen. I tillegg var jeg så heldig i å få tilbud om utdannelse på en skole som lå rett ved der han bodde.

 

Jeg ble gravid

Det hele startet da jeg var gravid med barnet vårt. På grunn av tidligere forhold sliter jeg veldig med å stole på noen.  En kveld fikk jeg en vond magefølelse på at alt ikke var som det skulle, så en kveld snoket jeg på dataen hans. Der fant jeg en dating side som han satt og skrev til andre jenter på.

Han hadde løyet og fortalt at han hadde vert single i over ett år og at han ønsket seg flere barn, Han manglet noen å lage det med!

Det såret meg, likevel forsøkte jeg å tilgi og gå videre, og tenkte at han kanskje var litt redd for å skulle bli far på nytt. Så kranglet vi og han kastet meg ut. Jeg gråt, hadde kjærlighetssorg, forvirret, for jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort. Jeg fikk skyldfølelse over at jeg var blitt gravid. Han dukket opp på døra mi noen ganger og forlangte at jeg skulle gi barnet til han og at jeg hadde nok med de to andre barna. Han ville jeg skulle fokusere på utdannelse.. I det neste truet han med at jeg måtte ta abort, sa at jeg hadde lurt han til å bli gravid, selvom han sa at han ønsket seg barn og og at han selv viste at jeg ikke hadde brukt noe form for prevensjon. Dette holdt han på med til jeg var halvveis i svangerskapet. I mellomtiden fikk jeg både se og høre at han var mye med ekskonen sin. Jeg konfronterte han med det og fikk beskjed om at de bare var venner og at de ikke var mer enn det.

Jeg flyttet nærmere familien min og hørte ikke noe særlig fra han før barnet vårt var født. Da fikk jeg en melding mens jeg fortsatt var på på barsel om at han og ekskona prøvde igjen. Jeg gråt og var knust. Jeg hadde hele tiden sittet med et håp om at alt skulle ordne seg for oss, men alle drømmer gikk i tusen knas.

 

Bekymringsmelding fra Barnevernet

Da barnet vårt var 2 uker ringte barnevernet og sa at de hadde fått en anonym bekymringsmeldingSenere fortalte han at det var han som hadde ringt. Og at han angret og at han hadde tatt feil av meg, og at jeg var en god mor for barnet vårt. Da barnet vårt var nesten ett år gammelt begynte han plutselig å sende meldinger til meg og spurte om vi ikke kunne ha samleie neste gang han kom. Dum som jeg var gikk jeg med på det. Jeg hadde sittet som ett spørsmålstegn siden jeg ble kastet ut og følt at vi ikke fikk en skikkelig avslutting på forholdet vårt. Og jeg elsket han med hele mitt hjerte og var over av begeistring over at han ville ha noe med meg å gjøre. (Normalt hadde jeg aldri hoppet til seng med en mann som var opptatt. Men det var mye følelser og uoppklarte ting, så jeg gjorde det..)

Dette holdt vi på med i et halvt år før han mannet seg opp til å fortelle ekskona at han ikke ville mer med henne, at den han ville ha var meg. I usikkerhet og fortvilelse hadde jeg i mellomtiden vært sammen med en fyr én gang, dette fortalte jeg han og han ba meg aldri mer om å snakke om det, igjen. Jeg trodde han “godtok” det siden han selv hadde holdt på med meg og ekskona samtidig, og forsto hvor vanskelig det måtte ha vært for meg. Og at jeg ikke mente å såre eller ta hevn på noen slags måte. Jeg var ikke meg selv den dagen da jeg fikk vite at ekskonen hans var hos han denne kvelden det skjedde, og hadde samvær med barnet vårt. Jeg var forvirret, hvorfor skulle hun ha samvær med barnet vårt når han hadde sagt at det var meg han ville ha? Når ekskona fikk vite at vi var blitt ett par igjen spurte hun han om når vi begynte igjen, han løy om at vi hadde begynt ett par måneder etter at han sa at han ikke ville mer med henne. Dette såret meg. Hvorfor kunne han ikke bare vere ærlig? Si at det var meg han hadde følelser for siden han han hadde møtt meg og i tiden etter?

Etter alt dette ble ikke tilitten min noe bedre og jeg hadde fortsatt en magefølelse som sa at det var noe som ikke stemte. Han har siden han ble voksen ikke hatt noe godt forhold til sin far, og ingen kontakt med sin mor. En kveld han var hos meg sa han at han ville reise å besøke sin far på hytten som var noen timer unna. Jeg følte på meg at noe ikke stemte og fant ut at det var en løgn. Det var ikke faren sin han ville besøke, men ei anna ei som han hadde flørtet og snakket mye med. Hun avviste besøket hans og jeg tilga nok en gang, da han sa at han gjorde det fordi jeg hadde vært sammen med en annen, når han hadde fortalt at det var meg han ville ha.

 

Flyttet sammen igjen

Vi flyttet sammen igjen. Fra å daglig få mye sms, telefonsamtaler, snap etc, ble det bare mindre og mindre av de. Han viste ikke like stor interesse for meg lengre som tidligere, jeg blåste det bort med at det helst sikkert bare var hverdagen som var kommet for en dag. Jeg gråt mye, og hver gang følte jeg han virket irritert og da følte jeg meg dum.  Når vi var ute og han så damer nistirret han på de og kom med noen kommentarer om de til meg.Han såret meg ikke direkte men kom med noen sarkastisk i form av humor. Jeg fortalte han hvor såret jeg ble av det og da sammenlignet han meg med ekskona si og sa at hun alltid hadde forstått humoren hans. Han sluttet å inkludere meg og fortelle meg om ting, ofte fikk jeg høre ting av søsteren hans framfor han selv, da blåste han det bort og sa “trodde da at jeg hadde fortalt deg det”, “unskyldte” seg og prøvde å bytte samtale emne.

Jeg ble mer og mer desperat over å finne tilbake til den mannen jeg forelsket meg sånn i, og ble til slutt hektet, og avhengig av han at jeg gjorde alt i min makt for å vere attraktiv for han, mens han gav mer og mer blaffen i meg. Sjelden satt jeg foten ned og han fikk gjøre som han ville, mens jeg tok meg av datteren vår. En kveld sa jeg at han kunne være hjemme med meg siden jeg følte meg dårlig istedet for å gå ut å drikke med kompiser. Dette brydde han seg ikke om, og sa at han bare skulle ut å ta seg en øl med kompisen, og så rett hjem. Klokken 4 på natten kom han ravende full inn døren.

 

Jeg utviklet angst og panikkanfall.

Jeg hadde FB-passordet hans og var inne å snek på meldingene (ja, jeg vet at det er galt, men når man befinner seg i en slik situasjon så gjør man mye for å prøve å unngå å bli såret), da oppdaget jeg at han hadde skrevet til noen tilfeldige jenter, men aldri fått svar. Jeg klarte ikke å la være og sjekke en gang til senere og fant ut at han hadde kontakt. Han nektet, selv om jeg hadde sett meldingene. Jeg konfronterte han med det, da ble han sint og sa det var dama til en venn. Dette fant jeg senere ut av at var løgn. De hadde kontakt på tlf i tiden etterpå (da han denne kvelden ble så forbanna at han sletta hele fb sin.) Men det ble ikke mer enn det. Jeg tok også kontakt med denne jenta, men også hun løy for meg og sa at de ikke hadde kontakt.

Jeg følte meg gal, og ekstremt sjalu. Skammet meg til de grader.

En kveld fikk jeg beskjed om at min bestefar hadde fått kreft, fortalte han dette når han kom hjem fra jobb, men prøvde å la være å gråte fordi jeg ikke ville vise barnet vårt at mamma var lei seg. Etter middagen reiste jeg og barnet vårt på besøk til en venninne slik at jeg fikk andre ting å tenke på. Fikk melding fra han senere at han var reist til en kompis. Spurte han om han ville ha kvelds og da sa han at han ikke viste når han kom hjem.  Når barnet vårt var i seng så jeg ikke noe til han og spurte når han kom hjem, men det viste han ikke.. Jeg satt og gråt da, over nyheten om min bestefar og såret over at min “bedre” halvdel heller ville være med kompisen framfor å stille opp og være der for meg når jeg hadde fått en slik beskjed. Så ble sint og sa til han at han bare kunne overnatte hos kompisen sin. Ikke en eneste lyd eller tegn fra han kom hele den kvelden eller natten, venninnen min sendte også melding om å be han dra seg hjem og være der for meg framfor å sitte å drikke og kose seg når jeg var så lei meg som jeg var. Han dukket ikke opp og jeg lå hele natten å gråt, og da fant jeg ut at jeg ikke orket mer. Dagen etterpå reiste jeg og ei venninne på visning til en leilighet.

Når jeg kom hjem satt han i sofaen og prøvde å komme med unnskyldninger, at han ikke så på meg at jeg var lei meg og at jeg skulle sagt noe til han og at han ikke var tankeleser. Jeg sa at jeg ikke orket mer og at jeg hadde funnet en leilighet. Da ble han sint og begynte å gråte. Jeg fikk dårlig samvittighet og vondt i meg selv, over at jeg hadde tatt det valget, og trøstet han og gråt med han. Og ble enige om at han skulle finne seg leilighet og at jeg og datteren vår skulle bli boende her.

Vi bodde sammen i noen uker til fram til leiligheten hans ble ledig og han kunne flytte. På denne tiden oppførte han seg merkelig nok fint med meg, kysset på meg, sendte meg meldinger og ringte meg.. Da begynte jeg å tvile på meg selv igjen, om vi skulle prøve likevel. Da jeg fortalte det til han sa han at han ikke ville mer selv og at dette var til det beste. Jeg gråt, hyperventilerte og var helt fra meg. Forvirret over alt og hvorfor han holdt på slik når han likevel ikke ville ha meg mer.

Vi flyttet fra hverandre og han sa at han skulle prøve å ikke bli sint eller reagere dersom jeg datet eller “rotet” med noen andre.  Dagen etterpå fikk jeg melding fra han om jeg hadde kost meg og klarte å fiske ut av meg at jeg hadde rotet med en, da ble han rasende, kalte meg for løs og at barnet vårt ikke fortjente en slik mor som holdt på sånn. Og han sa at han hadde funnet ut av at han ville ha meg likevel, den kvelden jeg spurte om det ble oss igjen, men at jeg nå hadde ødelagt alt. Dagen etterpå dukket han opp og ville vite alt, sa han elsket meg og at jeg var den som hadde vunnet hjertet hans.

Senere fikk jeg vite at han hadde snakket, flørtet og møtt en annen jente med barnet vårt, lenge før jeg rotet med den andre fyren.. Og de holdt fortsatt på å snakke sammen.

Slik foregikk det i 2 måneder til og vi endte opp med krangler, hadde sex, kranglet og hadde sex. Samtidig som han da flørter med denne jenta. Jeg har prøvd å avslutte dette fler ganger, sa at jeg følte meg brukt og at det er feil å holde på sånn, både av hensyn til meg selv og den andre jenta. Da sa han at han elsker meg og bare meg, og at det er meg han vil ha, forså den andre dagen, da vil han ikke ha meg og ville gå videre. Jeg var svak for han. Har aldri elsket noen så dypt og inderlig før som jeg elsker han. Men jeg greide å sette ned foten av og til. Når min indre fortalte meg at jeg ikke var verdt å bli behandlet på denne måten. Jeg så selv at jeg ble « vinglete», og at jeg burde vere sterk og bare kutte all kontakt. Sette grenser for meg selv og for han. For jeg viste at det var feil, samtidig klarte han å mykgjøre meg med å fortelle følelsene sine for meg, men det var aldri mer enn ord det ble formidlet på. Han straffet meg med å ville hente alle tingene han hadde betalt for, noe som egentlig var greit for min del, jeg trengte ikke tingene hans eller var avhengig av han på noen måte. Men syns han var « teit» som ble slik da han hadde verken plass eller bruk for det. Jenta vår vil verken ha seng eller spisebord, det viste han, så det var vel derfor.

Han dukket opp på sene kvelder. På dagtid for da viste han at jeg ikke hadde noe valg om å slippe han inn pga barnet vårt. Han har kjørt rundt for å se hvor jeg var om jeg ikke var hjemme.

Nå er jeg ferdig. Nå er jeg utslitt. Vet at ting aldri vil bli bedre og at det bare vil bli det samme om igjen og om igjen. Angsten og panikkanfallene mine har avtatt. Jeg er lei av anklager om at alt er min feil fordi jeg var sammen med en annen fyr etter at han sa han ville ha meg og at det er min feil at han er blitt som han er blitt. Jeg er lei av å føle at det er jeg som er « gal” og sykelig sjalu, og at det er min feil at han er som han er.

 

LES OGSÅ:

Har du møtt på en psykopat?

5 tips for å komme deg ut av psykopatens grep

Bruddet med psykopaten er en heltidsjobb

Hva min terapeut fortalte meg etter bruddet

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Er han bare en umoden mann som ikke blir voksen? Bør hun bryte tvert og klarer hun det? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

1 Comment

  1. Christiane

    October 15, 2015 at 12:20 am

    Kjære deg. Gratulerer med å komme deg unna ! Fra nå av kan det kun bli bedre og du klarer fint å ta vare på barnet alene. Ta en dag om gangen, vær gentle med deg selv, ta lange varme bad og hvil deg alt du kan.
    Les og lær at du kan om narsissisme og psykopati -pluss hva alle de forskjellige formene for partnervold er og hva det inneholder og finn gjerne en god terapaut dersom dersom selvverdet ditt trenger hjelp til å bygges opp igjen.
    Hold kontakt med venner og familie og blokker idioten så langt du kan.
    Veldig sterk historie du beskriver.

    “..sa han elsket meg og at jeg var den som hadde vunnet hjertet hans.”
    Hærregud .. akkurat som om det var et lykkelodd å “vinne hjertet” til en sånn grandios egoist?
    Nei hva jeg tror / leser av denne historien er :
    En eldre utnytter -så en yngre og sårbar kvinne -ja faktisk så er det kanskje ekstra lett å falle for sjarmen/spillet til en N eller P – når man nettopp er i en sårbar periode.. f.eks etter ett brudd, rundt en skilsmisse, ved død i familen osv osv..
    Interessant og at du i utgangspungtet IKKE følte deg tiltrukket av han! -Tenk litt over det, hva sa magefølesen og sansene dine deg om denne groomeren helt i starten -før du ble smigret over den intense oppmerksomheten, ble forelsket og ga hjertet ditt.
    Noen ganger kan et så traumatisk forhold – i det minste få oss til å verdsette og stole nøyere på magefølesen fremover.
    Det du opplevde kan også kalles- Soul rape. Man blir helt nedbrutt uten å merke hva som skjer-fordi det er så tvetydig og skjult også. Det er psykisk vold med mer!
    Ikke tvil på at du gjorde rett i å avslutte dette forholdet. Du ble ikke respektert eller tatt vare på
    og det er ikke din feil. Noen er bare desverre totalt usunne partnere på alle plan.
    Du er sterk!
    Alle gode ønsker til deg fremover!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.