For to måneder startet et nytt kapittel i et destruktivt samliv. Hennes mann mistenker at hun har interesse for en annen mann. Deres ekteskap har vært dødt lenge og han har vist liten interesse både for både henne og barna, skriver denne kvinnen. Så dukket det opp en gammel venn. Han tok kontakt, og nå har hennes mann praktisk talt satt henne i husarrest.
LESERHISTORIE: Jeg har funnet meg i mange nykker fra min eldre mann, men dette er likevel noe helt nytt. Nå fotfølger han meg døgnet rundt. Han har flyttet kontoret sitt hjem og han lar meg ikke være alene så mye som fem minutter. Jeg får ikke dra på butikken alene. Da reiser han selv, snur etter fem minutter og kommer overraskende tilbake med et påskudd om at han han glemt noe. Jeg vet at han kommer hjem for å sjekke om jeg sitter i telefonen. Etter ti minutter ringer han. Også for å sjekke om jeg sitter i telefonen. Går jeg opp på badet kommer han listende på sine indianerføtter for å sjekke hva jeg holder på med.
Har jeg gitt ham grunn til uro? Ja, sannsynligvis har jeg det. Han har sjekket hele bakgrunnen til min gamle venn. Han vet alt, hvor han bor, at han er separert, hvor mange barn han har, hvor mye han tjener og har lest alle artikler om ham på nettet. Jo mer han leser, jo mer konfronterende blir han overfor meg. Hvor lenge har vi kjent hverandre? Hvorfor har han ringt meg? Hva vil han? Kan jeg slette ham som venn på Facebook? Kan jeg love å aldri mer snakke med ham?
FRA OFFER TIL HELTINNE
Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg skammer meg over min manns reaksjon. Min venn og jeg har tidligere hatt et godt øye til hverandre, men det ble ikke oss. Jeg er ensom i mitt ekteskap. Jeg kjeder meg. Jeg føler meg strupet og kjenner at jeg er fratatt mange av mine tidligere muligheter. Det begynte så gradvis, og det startet veldig tidlig i vårt forhold. Han presset gjennom sine behov og ønsker. Var det noe som gikk ham i mot ble det voldsomme scener, store emosjonelle utbrudd og instendige overtalelser. Det ble voldsomt, jeg syntes synd på ham og det endte med at jeg tilpasset meg. Gang på gang. Jeg merket det ikke til å begynne med, men nå skjønner jeg at hans nesten sykelige behov for kontroll sakte, men sikkert struper all luft hos meg.
Satt i husarrest
Nå sitter jeg her i en slags husarrest. Hans redsel for at jeg skal ta kontakt med min gamle venn overskygger alt. Hva vil han med meg? Vi har ikke noe samliv? Hvorfor kan han ikke bare la meg gå? Jeg har tenkt på skilsmisse i mange år. Frem og tilbake, for og imot. Teller på knappene. Tør jeg? Hva skjer med barna?
Vil han ta barna fra meg slik han gjorde i sitt første ekteskap? Jeg vet at det var en stygg skilsmisse. Det er sannsynligvis derfor jeg har latt dette proforma ekteskapet vedvare. Nå sitter jeg og føler på min rett til bare å gå. Hvorfor finner jeg meg i all hans redsel, stengsler og kontroll? Hvorfor går jeg ikke bare ut av huset? Hvorfor sier jeg ikke bare at jeg vil treffe ham? At han er en god venn? Som jeg har rett til å snakke med om jeg vil? Hvorfor har jeg en så stor respekt for alt han går og føler på? Jeg som ikke er glad i ham lenger?
Kan ikke leve gjennom han
Jeg har levd i en slags husarrest i nesten to måneder. Jeg er norsk. Vi lever ikke sånn i Norge. Jeg skal ikke behøve å finne meg i dette. Hvorfor går jeg ikke? Hvorfor er armene mine tunge som bly? Hvorfor klarer jeg ikke å ta steget. Hva er det som holder meg tilbake? Jeg vet at han ikke er glad i meg. Hans behov for at jeg blir værende innenfor disse fire veggene er mer økonomisk betinget enn noe annet. Kanskje er hans frykt å miste ansikt? Være den som ble forlatt? Det er hva jeg tenker. Jeg ser ikke kjærlighet. Og kjærlighet er uansett ikke å strupe en annen person. Jeg er ingen fugl, men jeg har behov for å kjenne at det er mitt liv mer enn å leve gjennom han. Jeg må ha lov til å fly, hvordan kunne jeg tillate at livet mitt havnet bak et gitter? Hvordan kunne jeg la det skje? Som har vært så sterk og ledet så mange andre mennesker. Så sitter jeg her og føler meg hjelpesløs og fanget.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg har lyst til å ringe min venn. Fortelle ham hvordan livet mitt har blitt, men jeg kjenner på denne skammen over at jeg ikke har tatt vare på meg selv. Jeg har sunket dypt. Hvor finner jeg styrken til å ta et oppgjør, bli sint og sette meg selv fri. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil fly. Kjenne at det er mitt liv. Jeg vil snakke med hvem jeg vil. Jeg vil jobbe. Jeg vil snakke med venner uten at det konspireres. Jeg vil at min gamle venn skal forstå meg. Gi meg en hånd og si; kom, slik kan du ikke leve. Jeg trenger hjelp til å komme fri. Nå sitter jeg i husarrest. I et av verdens rikeste land. Jeg ser på livet utenfor og tenker; er det flere som opplever det samme som meg? Hvorfor er jeg så sliten at jeg ikke får gjort noe med det? Hvor har de mentale kreftene tatt veien?
LES OGSÅ:
Slik kommer du deg unna psykopaten
Doktoronline går gjennom et av de mest omfattende diagnosesystemene for å klassifisere en psykopat, en sjekkliste utarbeidet av den kanadiske psykologen Robert Hare. Robert Hares “Psychopathy Checklist”.
Kan psykopati behandles?
I Psykologitidsskriftet spørres det om psykologen er psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.
Behandling av psykopater
Hos www.webpsykologen.no spørres det om man bør tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne kvinnen? Tror du hun har klart å å komme seg vekk? Har du råd til henne? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Anonym kommentar: åh..du beskrev akuratt mitt gamle liv..er helt rart å lese, jeg var så kjei å sliten at det var enklere å bare gjøre som han sa, han kunne drive på hele natten..jeg kjente på lukta om morgenen hvordan dagen min kom til å bli, høres snålt ut, men hn lukta tillomed gal..da viste j at jeg måtte trå extra varsomt.. Endte med at han prøvde å drepe meg, han havnet i fengsel..han lever nå livet med nytt offer nye barn å like voldelig som før, ikke forandra seg idetheletatt! jeg satt at med en voldsalarm, gjelda hans som han hadde satt i mitt navn , bitemerker i ansiktet en forslått kropp , livredd , en liten baby å angst i flere år! Jeg sa fra meg barnebidrag å allt, ville bare ha han ut av livet mitt! Jeg jobber enda med saken, men går bedre å bedre..:) men ting er så urettferdig, virker som jo større rasshøl du er jo mer slipper du unna med…blir helt feil….!
Anonym kommentar: “Hei Ville så gjerne gitt deg styrke og kjenner så utrolig godt igjen følelsen. Jeg har ikke helt lik opplevelse, men mange likhetstrekk, som gir samme utgangspunkt. Jeg vil bare si at du utsetter noe du likevel kommer til å gjøre. Problemene vil ikke bli mindre av å vente, dessverre og i hvertfall ikke når dere har barn sammen. Dessverre snakker jeg av erfaring. Jeg klarte til slutt å gå, men nå 10 mnd etter, gjør han alt får å ødelegge får meg. Styrken min er at nå slipper jeg å bli psykisk mishandlet 24/7, men kan trekke meg vekk i min trygge bolig og hente meg inn igjen. Jeg vil råde deg til å snakke med noen du føler deg trygg nok til at de kan tro på deg og hjelpe deg til å ta ett standpunkt. Du blir bare mer ødelagt av å leve slik, isolert og da blir det enda vanskeligere å tro på galskapen selv. Det er så utrolig lett og finne unskyldninger og tro det er noe du selv kunne gjort anderledes, tro på at du legger opp til det selv. Det tok lang tid før noen trodde meg og enda lengre tid til å forstå at han var en psykopat. Mennesker som selv ikke har opplevd dette på kroppen, forstår ikke hvilket helvete dette er å leve i det og vil sannsynligvis aldri forstå det. Det merkes og det er vondt, får man trenger at noen forstår omfanget av psykisk missbruk. Det er svært ødeleggende og det stopper ikke, selv om man klarer å bryte ekteskapet. Du må gi deg selv liv til å trosse og ta kontakt med andre. Kanskje det vil være de første skrittene mot ett bedre liv. Prøv å ta lydopptak, ta vare på meldinger, film med mobilen og begynn og sank bevis. Han vil garantert prøve å hevne seg og prøve å ta barna fra deg. Han vil finne dine svake punktet… Du må prøve å være best mulig forberedt på det som kommer, skrelle av alle løynene. Ta opptak av kranglet osv…. Jeg fikk gjort noe av det, men har ikke fått brukt det ens og glemte ofte vekk i situasjonene og sette på opptak… Ga liksom opp alt til slutt og bare eksisterte. Ventet på at han skulle forstå jeg mente alvor. Jeg ble taus ig innesluttet, trakk meg inn i meg selv og lot bare dagene gå. Han nektet og flyttet ut, selv om huset var mitt, mente han å ha rettigheter siden vi var gift. Det har han også… Men det tok nesten ett år, før han til slutt flyttet og jeg sto igjen med alt. Vårt Felles barn, økonomi, salg av hus, pakking, ja alt…. Det gikk tid før fikk noen forsto hva jeg levde med og enda er det mange som tror hans versjon… Jeg har vert alvorlig syk og opplevde å bli trakket på og ikke vist hensyn, om det ikke gagner han. Dette har vert en utrolig skremmende situasjon og mange vonde opplevelser, hvor jeg følte at han ikke ønsket meg i live, om jeg ikke tilpasset meg. Jeg lå får døden i mange mnd og har bygget meg opp igjen og følt meg veldig ensom og forlatt. Ikke bare av min mann, men venner forsvant og familien og barna forsto tydligvis ikke alvoret og omfanget av min helse situasjon. Jeg ønsket til tider ikke å leve… Etter en lang prosess og ett par trofaste venner og noen få familiemedlemmer, klarte jeg å ta kampen. Jeg hadde lenge håpet om at ting skulle forandre seg, at mun nå x, ville bli redd nok til å miste meg, til å ville gjøre de forandringene som måtte til. Det var først da, etter flere timer på Familievernkontoret at jeg med de i ryggen, at jeg ble trodd og ting ble satt i perspektiv at jeg til slutt klarte å komme meg vekk. Av mangel på oppfølging og hjelp, går jeg der enda, får å få styrke og møte forståelse og føle at noen et der får meg. Jeg sier ikke at det blir lett, men får meg, så vet jeg at dette ekteskapet ville tatt livet mitt… Nå er jeg økonomisk ruin, men venter på at rettferdigheten vil seire til slutt. Når huset er solgt og advokatene har fått samlet det de kan, at jeg da får muligheten til å ordne opp. Ett lite håp. Jeg vet jeg må forberede meg på rettsak, men heg må klare det også og håpet at de vil se galskapen… Hva skal jeg ellers gjøre….? Annet enn å håpe at rettferdigheten skal seire såpass mye, at jeg vil klare å fortsette livet mitt…. Ikke ødelegg deg selv mer, ikke godta det han gjør mot deg. La fuglen slippe fri, fordi du og ungene fortjener det…, Klem fra en som klarte det, men står i det enda, men denne fuglen skal også slippes fri, en gang….,
Kære dig.
Det er som, at du beskriver min forntid . Det er kun to år siden.
Min nuværende eks kontrollerte mig i all ting. Vores hustelefon, min gmail, min mobil, mine arbejdswebsites.
Han havde styring og kontroll på alt. Han mødte op på min arbejdsplads; også sent en kveld efter et forældremøde. Han gik flere kilometer i sne og storm til den næste bygd for at tjekke, om jeg var utro med min kollega. Jeg mødte min eks, da jeg var på vej hjem fra mødet. Da gik han på fortovet iklædt tyk jakke i snestormen. Han var like hvid i ansigtet av raseri, som sneen. Den gang lo jeg, men så forstod jeg alvoren, Han troede virkelig, jeg var utro.
Han vækkede mig om natten. Jeg fik aldrig lov til og sove mere end to -tre timer. Hvis jeg ikke orkede sex, beskyldte han mig for at jeg ikke elskede ham. “Du tilfredsstiller ikke mine behov”, sagde han. Og “Du ved godt, at du ikke er nogen fotomodel. Du har hængebryster. Etc…” Så blev han sur, pakkede dynen omkring sig og vendte ryggen.
Så snart jeg var ved at slumre ind, fik jeg et spark fra ham i siden. Andre tider MÅTTE han sove oven på mig…..min krop orkede ikke hans vægt og jeg blev sliten og havde kort lunte dagen efter.
Så fik mamma skylden for at være i dårligt humør og uligevægtig. Hvis vi fik gæster sagde han: “Smukkeste pige i hele bygden og jeg mener det. Du er som vinen. Du bliver smukkere med årene.”
For to år siden gik han amok og lagde an på mig. Tog min mobil, slog mig og rømte.
Der sad vi, hele familien i chok. Vi fik psykologisk førstehjælp fra børneværnet og siden har jeg modtaget utallige psykologtimer og gør det stadig.
Alle var i chok. Alle troede, at vi var det PERFEKTE par.
Politiet rådede mig til at anmelde, hvilket jeg ikke gjorde i min naivitet. Jeg ville værne ham og mine børn. Dengang indså jeg ikke, at det var galt.
Jeg har skrevet flere dagbøger, digte, sange, historier etc.
Der er stadig megen sabotage og kriminalitet på alle mulige fronter; tænkelige og utænkelige. Næsten hver dag. Men jeg har totalt vendt ham ryggen og ignorerer ham.
Mit råd til dig:
Søg ind på et krisecenter. NU!! Før det er for sent.
Snu ryggen!! Skift låsene ud. Skift email, mobil, computer, website, bank, bil, ja alt!!! Besvar INGEN sms eller opringning. Du lever sammen med en meget farlig og giftig person.
Forvent ingenting af det offentilige. Heller ikke angående barn.
Rejs dig op. Søg professionel hjælp.
Tag et skridt ad gangen. Gå systematisk til værke. Vælg mindre end en håndfuld gode venner at betro dig til.
Og gør mindst en god ting for dig selv hver dag. Klap dig selv på ryggen hver gang. Lyt til god musik.
Tag kontroll over dine tanker. Hver gang du forfalder i at tænke på, hvad han nu finder på og grubler over fremtiden: Tag kontrolll. Plant ham ude på en øde ø. Lev videre. Se fremad. Du er normal. Og pas på: INGEN NY partner de første mange årene, for du vil falde i nøjagtig samme fælde. Bliv dig selv først. Null partner.
Du skal SELV. Brug dine egne indre resourcer. Der kommer mange udveje.
Ikke lad andre mennesker fortælle dig, hvad du skal. Hold fast ved dit sunde inderste jeg.
Det bliver meget værre nu, men siden, når du begynder at skjønne, at du er ved at finde dig selv igen, bliver det bedre. Men HUSK: Det er DU, som skal ta vare på dig SELV.
Lykke til.
Hilsen fra et nordatlantic “tidligere” offer for en psykopat.
Et levende mareritt er det du beskriver.. I mai var jeg der du er nå.. helt totalt utmattet og maktesløs. Hans skyhøye IQ og ego snakker seg selv fast og gjør dumme handlinger titt og stadig, og i mai gikk det amok i skolten, og da kokte det over for den høye IQ`n slik at han manipulerte hjelpeapparat bli koblet inn, og det gjorde han av pur ondskap, men han gikk på limpinnen sjøl.. For det var det som fikk meg til å se fremover, meter for meter først, men stadig fremover og derfra begynte snøballen å bevege seg saakte avgårde. Jeg bestemte meg for å skrive brev til fylkesmannen ang exmann bevisst hindrer meg i å få fullbyrdet skilsmissen ved å nekte å flytte ut av huset og ber meg flytte men uten ungene , noe jeg IKKE gjorde uansett hva. Brevet ble hele 18 a4 sider langt, og den sendte jeg til flere etater. Sakte men sikkert klarte jeg å reise meg opp av sengen igjen og ut i verden igjen. Klarte i små økter til å begynne med og ble veldig sliten av hver lille tur ut. Jeg har nylig kommet så langt at jeg har fått boretten i huset, og han er bedt å forlate eiendommen umiddelbart og en gitt dato til å flytte med alt pikkpakket. Den følelsen av frihet jeg innimellom føler er så vannvittig overveldende at det er helt umulig for deg nå der du er, å ha den minste anelse om hva jeg mener med frihet, men tro meg at den er der fremme å venter på hver den som kommer seg ut av fangenskap i faenskap. Friheten er livsviktig å gå etter og søke for å oppnå(!!)ellers blir man jo liggende ødelagt av at alt er kaos og et helvete, og man føler seg dårlig helt til man dør av det.. Jeg anbefaler deg å skrive ned en så langt du orker detaljert beskrivelse av situasjonen og mailer den til fastlegen, å be legen lese igjennom den før du har time slik at hen forstår din situasjon og ser hele bildet, dette fordi det vil ta lang tid å fortelle alt og det rekker du ikke på en legetime. Hva med å komme deg på krisesenter på en annen kant av landet, slik at du får roen til å innhente deg, samlet tankene og samtalt med andre som vært utsatt.
De er besatte av å ha full oversikt, makt og kontroll. Spesielt når du er synlig. Det er strengt forbudt. Du skal være usynlig. Kun psykopaten som har rett på oppmerksomhet. Du skal kun være synlig når du kan bli utnyttet og bruk, slik at psykopaten kan bli enda mer synlig. Jeg har ofte lurt på hvorfor? Hvorfor har de dette enormt store behovet for å bli sett? Ha all oppmerksomhet? De skal ha null konkurranse.
Jeg ville ha kommet meg langt bort. Prøv å få ordnet en legetime, og legg kortene på bordet. Si rett ut at du blir innestengt i fangenskap av din mann. At du er nødt til å ha hjelp på flekken. Bli innlagt på ett krisesenter, rehabiliteringssenter e.l. Tenk først og fremst på deg selv. Det er påtide at du blir Synlig og får hjelp.