Min sønn har arvet psykopatens trekk

Er psykopatiske trekk arvelige fra far til sønn?

Psykopat og arv

Hun var heldig og slapp unna sin mann, psykopaten, etter seks års forhold. Etter hvert som årene går og barna vokser til, begynner hun å merke at hennes egen sønn likner skremmende på sin far. Frykten var berettiget og til hennes store skrekk opplever hun at sønnen ikke bare likner sin far, han er enda mer ondskapsfull og manipulerende. Sønnen er i dag gift og har barn. Hun ønsker sårt å få hjulpet sine barnebarn ut av infernoet de lever i, men sliter med å ture ta opp kampen. Hun holdes tilbake av frykten for å ikke være sterk nok til å ta opp kampen mot psykopaten, hennes sønn. Les hennes triste brev her:

LESERHISTORIE: Jeg var heldig og fikk tidlig hjelp til å komme meg vekk fra en psykopat ektemann. Jeg var bare i begynnelsen av tyveårene. Jeg tenker med gru på hvordan det kunne endt. Bare på de seks årene vi var kjærester og ektefolk, mistet jeg min identitet. Når bruddet var et faktum, hadde jeg ikke stemmen min. Jeg gikk sammenkrøpet når jeg måtte ut. Helt utrolig- jeg som alltid har vært trygg på meg selv, hva jeg kan og hvem jeg er.

Det som er tragisk, og som jeg sliter med nå, er at den ene sønnen min er også blitt psykopat. Han er mye mer ondskapsfull og finurlig manipulerende enn det faren var. Jeg ser rett gjennom ham, så meg vil han ikke ha kontakt med. Jeg fikk en melding om at hvis jeg forsøker å kontakte kona eller ungene skal han drepe meg- han beskriver i groteske detaljer hvordan det skal foregå.

Han har tatt med familien sin og bosatt seg i en annen by. Jeg vet via andre at familien sliter. Kona er ødelagt og ungene opplever stygge krangler og traumatiske hendelser, som forsøk på bortføring av ungene. Det er forferdelig å vite at mine barnebarn opplever dette. Barnevernet var involvert her hjemme, og de forlangte at han flyttet, hvilket han gjorde- men han styrer likevel familien sin. Jeg vet ikke om barnevernet vet at de bor sammen, bare i et annet fylke. Jeg tenker at jeg burde gitt beskjed, og den tanken modnes for hver dag- men jeg er redd. Redd for dramaet som vil komme i kjølevannet. Jeg orker ikke mer av den slags. Men så er det ungene da. De er jo i første omgang moren sitt ansvar, men hun er jo fanget i dette garnet min sønn har spunnet. Et garn av løgner, selvmedlidenhet og manipulasjon. I disse dager venter de et nytt barn. Jeg er rimelig fortvilet, og vet ikke hvordan jeg skal gripe fatt i dette. Jeg er også redd for at barnevernet der de bor nå, ikke vil tro meg, for han har greid å snu en del av min egen familie mot meg. Han er sjarmerende nok til det, og lyger så troverdig at jeg er redd for at jeg vekker en sovende bjørn, til ingen nytte.

Dette var godt for meg, å få lettet hjerte med litt av det som tynger det.Kan du gi meg noen råd? 

Diagnose først når du er voksen

Mammanett stilte dette spørsmålet til Terje Lund, spesialist i Barne- og ungdomspsykiatri og leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Han understreker at psykopat ikke er en diagnose som brukes i helsevesenet, verken på barn eller voksne. Begrepet brukes i dagligtale for å beskrive mennesker som har vanskelig for å sette seg inn i andres situasjon, opptrer manipulerende og ansvarsløst. De kan føle seg berettiget til særbehandling, og vise voldsomt raseri og ukontrollert atferd om de ikke får viljen sin. Mange av disse trekkene kan vi se noe av hos barn på ulike utviklingsstadier, men barn er ikke psykopater av den grunn, sier Lund i intervjuet med Mammanett.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Lund understreker at det er først i sen ungdomsalder at man kan diagnostisere avvikende personlighetstrekk. Han understreker samtidig at barn og ungdom er ikke små voksne. De vokser og utvikler seg biologisk, i et samspill med omgivelsene. Personligheten er resultat av dette samspillet mellom barnets arvelige og biologiske forutsetninger på den ene siden og oppvekstmiljøet på den andre siden.

Viktige deler av hjernen er ikke ferdig utviklet før i slutten av ungdomsårene eller tidlig voksen alder. Det er først da vi kan si noe om sikkert om hvorvidt et menneske har utviklet de avvikende personlighetstrekkene som folk tenker på med betegnelsen psykopat, sier Lund i intervjuet med Mammanett.

På psykopaten.info er vi litt mer bombastiske. Det skremmende faktum er at om du er det vi kaller en fullblods psykopat, så er du mest sannsynlig født psykopat. Da mangler du enkelte koplinger i hjernen. Fra fødselen av. Disse trekkene vil du se fra barnet kan uttrykke seg. Som vi har lest i en annen sammenheng: Erfarne barnehagearbeidere ser trekk som indikerer mangel på empati allerede i 4-5 års alderen. (Da barn gjerne utvikler og er i stand til å uttrykke empati.)

LES OGSÅ: “Hvorfor psykopaten aldri kan forandres – koblingene finnes ikke som hos normale mennesker“.

Tidligere har det vært “vanlig” å si at man ikke kan stille diagnoser som indikerer asosial personlighetsforstyrrelse eller psykopat før “barnet” er voksen, det vil si etter 18 års alder. I Danmark går de nå nye veier. Danske psykologer og andre fagfolk får nå et nytt instrument til å vurdere psykopatiske trekk hos unge kriminelle.

En omfattende sjekkliste utviklet spesielt til de melom tretten og nitten år er for første gang oversatt fra engelsk til dansk. De diagnosticerer psykopater tidligere og tidligere for å spare samfunnet  – og dem selv – for store omkostninger. Motivet bak å ta denne undersøkelsen i bruk er at man mener det gir større effekt å behandle psykopati i ungdomsårene enn hva som er tilfelle i voksen alder. Det betinger at adferden er sosialt påført, men selv med en medfødt effekt kan et stramt regime fra ung alder få betydning for oppførsel senere i livet.

I USA vurderer man at fordelene ved tidlig diagnose og behandling af psykopati klart overstiger ulempene. Derfor brukes sjekklisten ikke kun til tenåringer , men også til yngre barn helt ned til seks år.

Det har lenge vært en stor motvilje mot å stemple barn som psykopater. Uakseptabel oppførsel blir unnskyldt med at barna må få en eller flere sjanser til å forbedre seg.  Mickey Kongerslev, sier i et intervju i “Politiken” at “Det var med på å skape en form for tabu, om barn og unge overhovede kunne være psykopater, og understreket at at emnet er meget følsomt og vanskelig, for baksiden av en tidlig diagnose er en stigmatisering af den unge. Og så er det faktisk heller ikke sikkert, at de, som får diagnosen som 13-19-årige, vil få det som voksne. De kan så og si vokse av seg psykopatien.”

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Vi mener at om du har en medfødt defekt, så kan du ikke vokse deg “ut av den”. Med et stramt regime kan derimot de verste effektene av psykopatien hemmes og du kan fungere bedre som voksen. Med du blir aldri “helbredet”. Det er intervjuet med James Fallon på NRK et godt dokument på. Han er nevroforsker og psykiatriprofessor, far til tre, bestefar til fem og har vært gift med den samme kvinnen i over 40 år. Så fant han ut at han selv er psykopat. Sterk historie på NRK.

Nå må du på samme måte som i vurderingen av voksne, ikke løpe rundt og stille diagnoser på ufordragelige barn i nabolaget. Det er det knapt noen sakkyndige utdannede psykologer/psykiatere som kan. Barn som vokser opp i dysfunksjonelle hjem med misbruk, alkoholisme hos foreldre og andre forhold kan utvikle en adferd som kan minne om psykopatiske trekk. Uten overhodet å ha noe med psykopati å gjøre. Det er viktig at barnehager og skoler fanger opp disse barna og gir de støtte og hjelp på veien. I disse tilfellene kan barna komme godt ut med hjelp og ender alldeles ikke som en voksen psykopat.

 

 

LES OGSÅ:

Kan barn være psykopater?

Diagnose: Psykopat! Kan noe gjøres?

Slik morderne ser det | forskning.no

Kan en test avsløre hvem som kan komme til å drepe? Test av psykopatiske mordere viser at de ser lettere på vold enn andre psykopater. Dermed kan man …

Filmpsykopatene er blitt mer realistiske | forskning.no

Chigurh er nemlig en rendyrket psykopat uten noen form for empati eller skam. Gjennom filmen dreper han stort sett alle han møter – unntatt noen få som får …

I Hannibals hode | forskning.no

Jeg har avtalt å møte en psykolog på Brøset, en avdeling under St. Olavs Hospital i Trondheim. Psykologen har gransket kriminelle psykopater og kan kaste lys …

Hvorfor tiltrekkes noen kvinner av farlige menn? | forskning.no

… rekke forskjellige former for vold, kriminalitet og antisosial atferd, oppga at hun tror «at det er kvinner som fascineres av psykopaten, som ikke har grei moral.

Forskningen i fengsel | forskning.no

Hun regner også med at mellom 15 og 25 prosent er psykopater. … Det store spørsmålet blir: Kan psykopati og farlige personlighetsforstyrrelser behandles med …

Blir ikke ego av å studere økonomi | forskning.no

Det hadde vært spennende å sett på personligheten til studentmassen ved NHH. Min hypotese er at narsissisme og psykopatier kraftig overrepresentert.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

12 Comments

  1. Turid Solemsmo

    February 18, 2015 at 6:16 pm

    Noe så tragisk, kjenner jeg får angst når jeg leser dette. Men hva kan man gjøre!! Det må ivertfall opp og fram i lyset,helt fram til sentralt hold. Dette er jo verre enn verst.Så fortsett å skrive om dette, dette kan ikke dysses ned. Det er jo helt forferdelig, enn noen annen forbrytelse. TS

  2. St

    February 18, 2015 at 6:30 pm

    Hei!
    Veldig trist i slike situasjoner. Jeg mener du burde melde i fra. Hva med hans barn igjen? Hvordan skal det gå med dem? De vokser opp med en unormal hverdag og tar med seg det inn i sitt voksne liv. MELD I FRA! Få hjelp!! Det er å elske det også selv om det er det tøffeste man kan oppleve – Nettopp å melde psykopater. Ta kampen for din famile , ditt barn, dine barnebarn og en dag dine oldebarn. Gi ditt bidrag for en slutt på dette. Stor hjerteklem <3 Du er sterk<3

  3. Den andre

    February 18, 2015 at 9:47 pm

    Vi har opplevd dette, fra mor til datter. Den ene verre enn den andre, og barna går i god skole. Etter mange års kamp har vi innsett at det ikke nytter for vår del, jo mer man prøver, jo mer forvrenges barna til å tro at vi er selve den ondeste som forsøker å rive dem fra mor. Presset på barna og konflikten de lever i, blir større jo mer vi prøver. Det trenger ikke være mer enn en gave som utløser mor og mormors vrede, og så påfører de barna forvrengte historier om hva som egentlig var meningen med gaven, og hvor onde vi er som kan gjøre noe sånt. Det er dessverre svært lett å forvirre barnesinn. Når man så i tillegg leser at det offentlige ikke har verken evne eller kunnskap til å håndtere slike konflikter, så skjønner man at slaget er tapt på forhånd. Det eneste vi har håp om, er at barna skal vokse på seg vett, tross alt har de gener fra far også. Det er forferdelig deprimerende å skrive det ned, men det er i alle fall vår erfaring. Vi bakker av for barnas skyld, selv om de burde blitt reddet om man bare kunne fått det minste hjelp fra etatene som skal kunne håndtere slike saker. Håpet er for fremtiden at man blir stadig mer opplyst, og det bidrar alle på denne bloggen med gjennom sine historier og erfaringer – så kanskje, kanskje kan fremtidens psykopater bli avslørt før de rekker å gjøre så stor skade som de gjør.

  4. Lene fra København

    February 18, 2015 at 11:42 pm

    Hej
    Tak for dit fine indlæg. Ja, det er ganske frygteligt at se, at ens barn har arvet psykopatiske træk fra sin far. Det er min klare oplevelse, at psykopatiske træk kan gå i arv fra forældre til barn. Desværre det meget almindeligt i en familie, hvor den ene forældre har psykopatiske træk, at det går i arv til det ene af børnene.
    I min barndoms familie havde min far en personlighedsforstyrrelse med en grad af psykopatiske træk. Som årene gik viste det sig at min storesøster havde arvet disse træk. Hun har psykopatiske træk i en meget mere gennemført grad end min far. Hun kan være så gennemført ondskabsfuld og manipolerende og egecentreret. Min mor og jeg havde det ikke godt i den familie. Vi var de undertrykte på hver vores måde. Som 20 årig var jeg meget ødelagt af at være barn i en familie med disse dysfunktionelle træk og begyndte et langvarigt terapiforløb. Gik i terapi i over 20 år hos en dygtig psykolog. Genfandt mine personlige grænser. I dag er jeg 48 år og har det godt. Gode venner og et godt job og en stor uddannelse. Har aldrig haft mod på at skabe min egen familie- desværre. Var for ødelagt i de unge år. Mine forældre er her ikke mere. Og jeg kæmper nu med om jeg tør at bryde endeligt med min søster. Hun og hendes mand og datter er min eneste tilbageblevne familie og hun udsætter mig for grove psykopatiske træk med jævne mellemrum, så jeg får det rigtigt skidt og føler mig virkelig svigtet af hende. På en meget subtil måde som omgivelserne ikke ser og erkender. Samtidig kan hun være enormt sød og charmerende når det passer hende. Det er min erfaring, at det er en meget svær og langvarig problematik at være i en familie, hvor mere end et af medlemmerne har psykopatiske træk. Jeg var(og er)det sunde barn i en syg familie og det kan være rigtig hårdt og svært. Jeg blev meget, meget ødelagt af det. For de familiemedlemmer der har de psykopatiske træk lider jo slet ikke selv. De er end ikke klar over, alle de problemer og sorger de skaber i deres nærmeste omgivelser. Det er deres omgivelser som lider. Så desværre er det mine bitre erfaringer- at en forældres psykopati kan sagtens gå i arv til et af børnene. Og du kan intet gøre andet end at beskytte dig selv og dine børnebørn. Opgiv ikke dine børnebørn. Uden min dejlige mormor var jeg ikke overlevet i min familie.

    Bedste hilsner fra Lene i København

  5. anonym

    February 19, 2015 at 10:26 pm

    Kjære deg, og kjære alle som opplever dette forferdelige. Vi begynner å bli mange som skjønner hva som foregår i vårt eget, og i andres liv, og i dette samfunnet. Nå skal vi forlange at leger, psykologer, sakkyndige, barnevernet, rettsvesenet mm har kunnskap om psykopati. FORLANG! KREV! Alt rakner pga denne svære inkompetansen. Det såkalte hjelpeapparatet duger ikke hvis ikke folkene der har kunnskap om dette. Spre informasjon om dette nettstedet, om Epitel som driver et flott arbeid, informer om litteratur etc. Vi gjør en innsats for de som kommer etter oss, måtte kommende generasjoner slippe lettere unna enn det vi har gjort. Kjærlig hilsen en som har overlevd så langt

  6. Anne

    April 21, 2015 at 9:19 pm

    Jeg kjenner jeg er redd for arvelige faktorer. Selv om faren til gutten min rotet det slik til for seg økonomisk at han var fraværende mye av guttens yngste år (Jeg var heldig slik!), så jeg tidlig trekk ved gutten min som skremmer meg litt. Han er født med halvtomt glass, som jeg litt spøkefullt pleier å si. Jeg og min familie er ganske optimistiske av oss, men han vektla tidlig det negative ved ting. Og han er relativt dårlig til å ta ansvar. Er det ikke kjekt så gidder han ikke, og det er som regel noe annet/noen andre enn seg selv han skylder på.
    Dette er trekk jeg har lært å frykte, og det skremmer meg langt inn i ryggmargen de gangene jeg kan sette likhetstegn mellom min sønn og hans far. Men jeg HÅPER at jeg og min nære familie også har påvirket gutten, og jeg krysser inderlig fingre for at dette ikke stikker like dypt i ham som i faren hans!!!!!!!

    Hans farmor er helle ikke riktig god, så der gikk det fra mor til sønn… men jeg trøster meg med at de hadde en riktig dysfunksjonell familie da faren til min sønn vokste opp, mens min sønn fikk ro og positiv oppmerksomhet i de viktige småbarnsårene. Fra han var 8 år ble det riktig nok store problemer med hans far, men jeg håper at han har fått med seg et visst positivt fundament som også betyr noe!!!!!

    Jeg vet ikke hvordan jeg vil takle det dersom det viser seg at min sønn- mitt hjerte- også vil oppføre seg slik mot dem han burde verne mest. Du forteller en sterk historie, og jeg føler så med deg!

    Noen råd har jeg dessverre ikke. Jeg har tenkt med meg selv at dersom arvesynden strekker seg enda en generasjon, og min sønn viser seg å bli like ille, så må jeg se forbi ham og til hans kone og barn.
    Men det er i teorien! Blir man truet på livet må man passe seg for å strekke seg lengre enn man faktisk makter! Så først og fremst tror jeg du bør verne deg selv… og deretter være klar for å strekke ut en hånd til hans kone og barn om du en gang skulle få muligheten. I den prioriteringen! Knuser han deg først er det ikke sikkert du har krefter til å strekke ut en hånd den gangen du kanskje får muligheten til å stille opp for dine barnebarn.

  7. Gunhild

    May 22, 2015 at 11:58 pm

    Hei, mitt beste råd til deg er å ta kontakt med andre i familien, samle dere sammen og finn ut hva dere skal gjøre. Enklere å høre på mange enn bare en person, jeg mener at man bør ta opp kampen med psykopaten. Ikke la han vinne. Gjør slik at han mister kontroll. Send meg gjerne Mail så kan jeg fortelle deg mer, jeg fikk nettopp min venninne ut av et forhold nå. Med en psykopat og har selv vært i et forhold med en. Jeg taklet det.

    • Anonym

      July 30, 2015 at 11:52 pm

      Jeg har veldig lyst til å komme i kontakt med dere som skriver inn sin Leserhistorie om en psykopatisk sønn.
      Ingen andre kan forstå…eller hjelpe meg.., så jeg lengter etter noen her å prate med!!
      Kan noen her ta kontakt med meg??
      Jeg ser nå at jeg ikke er alene om å være fanget i en psykopatisk verden.
      Leste nettopp om deg som har en psykopatisk sønn….(noe han har etter sin far)
      Jeg har også en psykopatisk sønn, ja han er ond tvers gjennom.
      Han sårer meg hele tiden.
      Han håner meg, og truer meg til jeg gir etter. Nå er det pr tlf…da han flytta for 3 år siden
      Da han bodde her i byen, så krevde han alltid at jeg var “fri” til å hjelpe han med å kjøre han, kjøpe ting, og å gi han penger ..og lignende..
      Han sitter i rullestol, og er avhengig av fysisk hjelp.
      Jeg har slitt for han….fra han ble født,
      Har hjulpet han med absolutt alle ting i hele hans liv.
      Og er alltid en god lytter, når han har masse å fortelle.
      Ja, jeg var alltid ved hans side….når han hadde gode og vonde ting som han opplevde med andre mennesker oppover årene.
      Han fikk cerebral parese i fødselen, ble da fysisk handikapet…men, psykisk frisk (har aldri vært bitter over å være handikapet sier han selv).
      Han er nokså pleietrengende.
      Han har ingen venner.
      Han har heller ingen fra familie og slekt som besøker han.
      Alle tror han har det flott med masse god hjelp fra det offentlige.
      Han fikk omsorgsleilighet i 19-årsalderen. I snart 20 år
      har han bodd for seg selv. Men, han ble aldri fornøyd. Klagebrever og søknader til kommunen om å få flytte…måtte jeg hjelpe han med.
      Han fikk bo andre steder i byen. (som han ønsket)
      Men, han klaget alltid, likevel.
      Hjalp han deretter å flytte til Trondheim. Måtte ta opp et lån da han ikke hadde penger til dette selv.
      Jeg fant en leilighet i blokk som han leier privat.
      Han holder på med handikapidrett…..(el-inne-bandy)…i denne byen.
      Jeg gruer meg til hver gang han vil “hjem”.
      Han har ingen andre enn meg…
      Han har 2 brødre. Ingen har tid for han. Ingen har rom for han.
      Nå er jeg redd for helsa mi, da jeg går med en rygglidelse..(etter mange tunge løft på han)
      De siste 5 årene, har jeg bodd sammen med en snill og rolig mann.
      Han pendler. Så han er kun her i helger og ferier.
      Han hjelper aldri min sønn.
      Han sier at han er for krevende.

      Hva skal jeg gjøre når min sønn vil komme “hjem” på besøk???

      Han tåler ingenting. Har kort “lunte”
      Jeg blir stresset og nervøs, og fysisk utslitt!!
      Og så må jeg ofte sykemelde meg fra jobben min i hjemmesykepleien.

      Hilsen en sliten mor.

      • Redaksjonen

        October 15, 2015 at 7:34 pm

        Redaksjonen kan formidle kontakt

        • Anonym

          February 12, 2020 at 3:36 pm

          Jeg har også en sønn som er psykopat. Livredd når han skal hjem på besøk. Tenker d er best å bryte kontakt. Trenger også noen å snakke med. Så formidle gjerne kontakt.

    • Anonym

      October 7, 2015 at 8:22 am

      Hei
      Finner din kommentar her veldig interessant. Som et “lys” i tunellen.
      Jeg prøver å skaffe meg så mye kunnskap som mulig om problematikken, det har hjulpet meg for å forstå hva som skjer rundt meg. Imidlertid har jeg inntrykk av, i det jeg har lest til nå, at det eneste som hjelper er å forlate, at en aldri kan “vinne” over denne type menneske. For mitt vedkommende er det å forlate ikke noe alternativ da dette mennesket har fått “rotfeste” i mine nærmeste. Status pr dato er at dem har “forlatt” meg. Nå er jeg ikke den som lar meg knekke i første omgang. Vil du dele noen av dine strategier og erfaringer med meg ?

  8. Monica

    January 8, 2016 at 11:49 pm

    Ingenting har betydd mer for meg enn å få hjelp ifra profesjonelle fagfolk. Har bl.a gått til terapi, mye p.g.a en mor med psykopatiske trekk. Stresset førte til sykdom. Kortene måtte legges på bordet.
    Men, de fleste har dessverre store problemer med å tro på sånt. Den som åpner seg blir gjerne sett på som den slemme. Psykopaten spiller ynkelig og svak.Skal ha medlidenhet og oppmerksomhet ifra alle. Offeret kan bli sett på som bl.a den kjølige og kalde som Lyger og overdriver. Ikke eier empati osv. M.a.o offeret er den som skal ha de psykopatiske trekkene.
    En må til slutt bare gi seg blaffen. Konsentrere seg om seg selv. Viktig og bearbeide. Ikke ende opp Proppfull av sinne, bitterhet og hat.
    Lage seg positive mål og kikke fremover.Det typiske med psykopater er at de med barna plukker seg ut en gullunge. Resten er syndebukker. Det er ofte gullungen som drar med seg lasset videre. Syndebukken kommer seg vekk og klarer seg.
    Det de fleste savner som blir utsatt for psykopater er at noen våkner opp og ser. Men, de fleste lukker øynene I vår travle hverdag.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.