Han var skolens rektor og psykopat

Skolens rektor og psykopat

Rektor skole sosiopat

Han var skolens rektor og psykopat. Det mener kvinnen som etter kort tid etter å ha falt for hans sjarmerende førsteinntrykk  fikk en datter med mannen. Det var starten på ti år i helvete. Han nølte ikke med å forfalske hennes signatur for å ta barnet deres i fra henne da hun ønsket skilsmisse. Les hennes sterke historie her.

LESERHISTORIE: Mannen min hadde en lederstilling høyt oppe i skoleverket. Han hadde også et nær vennskap med leder for barnevernet i den byen vi bodde. Av utdannelse var han utdannet jurist. I alle private sammenhenger, og ikke minst i ulike selskaper vi deltok i, pratet han som om han var kongen og han så ned på alle andre enn seg selv. Uavhengig av det faktum at flere i min aller nærmeste familie var både leger, advokater og arkitekter, så var han selv alltid den øverste i hierarkiet. Dette har satt uslettelige spor i både meg selv, mine barn og ikke minst familien. Vi er mange som husker dette meget godt!

Meg hadde han helt under streng kontroll fra jeg var veldig ung. Jeg var nitten og han var tjueseks. Han var i alle sammenhenger meget formell, og han fikk alt som han ville, nesten som en general. Han var ikke så formell sammen med meg, men han bestemte mer eller mindre det aller meste i livet vårt. Han hadde for vane å alltid rakke ned på alle mennesker han hadde rundt seg. Kalte dem gjerne for fitta eller lille hora, samt ord som dust eller idiot.

Han var ikke fysisk voldelig. Men han var svært kontrollerende, og ikke minst veldig manipulerende. Han løy den gangen og lyver fortsatt den dag i dag, akkurat som det passer ham. Min datter som nå er femten år sier at pappa lyver svært mye. Han bare må være psykopat, mamma! Det er jo fælt å høre fra sin egen datter, da jeg aldri har nevnt eller hentydet om slike ting til min datter noen gang.

Økonomisk ruin

Han svindlet meg da vi skilte lag, for over hundre  tusen kroner. Det viste seg at han hadde løyet om en tomt. En tomt jeg i alle år trodde vi to hadde kjøpt sammen, men som senere viste seg å være bare oppspinn. Pengene mine var i stedet gått til ham selv og sin egen bil. Jeg fikk selvsagt aldri tilbake disse pengene etter skilsmissen. Når det gjaldt skilsmissen, så ville han absolutt ikke ha noe av at vi skulle skilles. Når barnet vårt endelig ble født, så holdt han det bevisst borte i fra meg. Jeg gråt og ville bare bort, langt bort, men bare for en uke. Jeg var totalt utslitt. Jeg bestemte meg derfor for å dra til Syden en uke. En tur for å hvile ut etter fødselen og den psykiske terroren hans med å holde barnet i fra meg. Dette var noe som gjorde ham opprørt og svært sint. Jeg prøvde hvile litt i Syden, slappe av fra all støyen samt kolikken til babyen vår. Da jeg kom hjem etter en kort uke, hadde han pønsket ut en for meg ganske så ondskapsfull plan. Han informerte meg, selvsagt på sin strenge og formelle måte, at siden jeg hadde stukket av til Syden en uke, så var jeg åpenbart ikke en god nok mor til å ha omsorgen for barnet hans. Husk at dette var for nesten ti år siden, da praksisen var at en mor som oftest, og uten unntak, fikk aleneomsorgen etter et brudd/skilsmisse hvis hun ville. Moren stod sterkere rent juridisk den gangen. Jeg fikk hetta og fullstendig panikk! Han hadde de beste forbindelser i  barnevernet, og kunne i tillegg mye om alt det juridiske rundt temaet.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Han unnlot meg å få se på babyen, og han holdt babyen bevisst i god avstand fra meg. Dette er noe som bare må oppleves, for at man skal forstå hvor stor belastning dette er i ung alder! Jeg fikk ikke en gang gå inn i stuen for å se til den lille jenta mi. Jeg hadde savnet henne sånn!  Jeg gikk alene på loftet i dyp sorg. Min familie visste ikke hvor ille situasjonen reelt sett var, og jeg var for ung og usikker til å rette dette opp. Han scoret hele tiden i forhold til omgivelsene våre, siden han utad og i offisielle sammenhenger var både høflig, grei, formell og tilsynelatende en flott oppegående ung mann. Jeg var ung og jeg var helt alene, uten noen form for nære støttespillere. Hele familien min bodde i tillegg langt borte fra oss, og i en annen landsdel. Dette var en helt grusom situasjon, nesten surrealistisk. Han pleide ofte å si, hvis jeg sa noe imot ham: prøver du å være frekk? Det hele endte med at jeg tok hele femti sovetabletter i sorgen, og la meg på loftet. Han nektet meg skilsmisse, og han holdt barnet borte fra meg- livet var blitt totalt meningsløst! Jeg ble funnet (heldige meg). Herregud. Det var alt han hadde å si da ambulansen kom. Jeg kom i ambulanse og til sykehuset veldig raskt, hvor de prøvde å pumpe meg. Jeg klarte ikke å ha slangen i halsen, og fikk bare store brekninger.  Hele denne episoden er som en grå sky, hvor jeg husker bare deler av hendelsen. Jeg fikk som erstatning kull i stedet, en blanding jeg måtte drikke mye av.

Etter dette hadde han fått en ny stjerne i boken sin- enda en god grunn til å ta fra meg omsorgen for barnet mitt! Jeg, på min side, var blitt et nedkjørt og psykisk vrak i en alt for ung alder!

Vendepunktet

En dag en klok psykolog kom inn til meg i sykesengen. Jeg fikk forklart alt, også de daglige truslene min mann gav meg. Jeg forklarte at dette var en handling i ren sorg og desperasjon. Svaret jeg fikk var uendelig godt. Du er helt normal. Dette er for meg bare et rop om hjelp. En mor skal ha flere sjanser. Nå var også min mor kommet til byen, og min mann fikk for første gang møte ordentlig voksen motstand. Han fikk absolutt null gehør, og absolutt ingen medhold av min mor. Dette gjorde at han fikk et sterkt hatforhold til henne, og også til meg. Jeg var fullstendig utmattet da jeg kom tilbake fra sykehuset. Truslene fortsatte likevel, og økte i styrke. Heldigvis kom min far på besøk i denne perioden.

En liten opptur – egen bolig!

Jeg fikk tak i en liten leilighet, ikke så langt fra mannen min, men langt nok til at han måtte kjøre med bil. Han skulle ha barnet, etter loven, annenhver helg og hver onsdag. Det som skjedde nå var at som oftest var det farmoren og farfaren som hentet henne. Og jeg ble stadig påminnet av faren om at gutten var mest glad i ham. Det måtte jeg huske på! Han truet meg også med forskjellige ting, hvis jeg dro til min hjemby med babyen, der min familie og mor bodde. Jeg gikk rundt i hverdagen og var livredd i flere år. Faren kom ofte ikke for å hentet henne i helger han faktisk skulle ha henne. Likevel måtte jeg holde meg i den samme byen – forlangte han. Han betalte selvsagt kun minstebidrag til meg, og ikke en krone mer! Vi bodde i denne tiden i en liten kald kjeller, med mugg og svært dårlige boforhold.

Terroren fortsetter

Han kunne ofte si til meg at jeg var ei hore, nå som jeg var singel. Dette til tross for at jeg nærmest aldri datet, og kun var hos venninner. I hans hode var jeg singel og horet rundt, som han sa. Han mente at jeg sikkert knullet mange menn. Ved en anledning kom han inn i leiligheten, tok meg på puppene. Jeg skal knulle deg slik alle disse andre mennene jeg traff på byen fortalte å ha knullet deg. En gang slang han meg ned på en seng, og jeg husker at jeg var så fryktelig redd! Han voldtok meg mens han hele tiden fortalte meg hva disse såkalte mennene gjorde mot meg. Da han endelig hadde gjort seg ferdig og dratt, klarte jeg ikke stoppe å kaste opp. Jeg kunne heller ikke få dusjet lenge nok etter denne episoden. Nå hadde han voldtatt meg også- som om han ikke hadde ødelagt nok fra før! Jeg var så utrolig redd ham disse årene. Så ung og så uerfaren. Jeg fryktet ham, denne kongen med sin høye utdannelse og kontakt i barnevernet. Ofte skrøt han til meg om alle damene han knullet i bilen sin. Kongen som han var.

En dag ble jeg så syk. Jeg hadde førti i feber og vår datter på halvannet år var vill som en apekatt. Jeg måtte absolutt få avlasting. Min eksmann ønsket absolutt ikke å ta fri, så jeg tok barnet mitt ned til barnevernet. Kan dere ta min datter mens jeg blir frisk? De tok tempen på meg og lurte på hvorfor ikke faren kunne ta seg av barnet. Han er venn med lederen for barnevernet sa jeg tynt.  De ble selvsagt forskrekket og spurte etter navnet hans. Jeg husker også en annen episode hvor han ringte meg uoppfordret og fortalte meg han hadde blandet alkohol og seksti paracet. Han ønsket bare å dø fordi hans nye kjæreste ville gjøre det slutt. Da reddet jeg han, faktisk. Ved å ringe ambulanse. Senere nektet han for at dette noen gang hadde skjedd.

Han forfalsket min underskrift

Jeg begynte på skolen, og det var tøft å være alene med en toåring, og uten familie i nærheten. Leksene føltes som en umulighet. Eksmannen min måtte avlaste meg for at jeg i det hele tatt skulle ha noen mulighet til dette. Han fortalte meg ofte at det var ikke noen vits at jeg gikk på skole i det hele tatt, jeg var sikkert udugelig. Men, tvert i mot- jeg fikk toppkarakterer på alt! Likevel fortsatte han å håne meg og slenge drit. Etter hvert lagde vi en skriftlig avtale. Datteren vår skulle bo hos ham en periode, mens jeg gikk på skolen. Jeg skulle imidlertid få ha datteren vår når som helst, og at dette kun var en treårig avtale til jeg hadde fullført utdannelsen. Ingen av oss hadde heller lov å flytte ut av byen. Han hadde barnehagen rett ved jobben sin og flott bil. Jeg syntes derfor det var godt for barnet vårt med denne fleksible ordningen, spesielt når jeg hadde så mye skolepress. Hans foreldre hadde henne også mye, og de var gode besteforeldre.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Etter et år fikk jeg plutselig et brev i posten fra NAV. Jeg hadde gitt fra meg omsorgen for datteren min, og min eksmann hadde rett til å flytte til en annen by. Jeg hadde skrevet under på dette dokumentet, men underskriften var selvsagt forfalsket! Jeg løp sporenstreks ned til NAV og sa at dette var en dokumentforfalskning. Jeg fikk beskjed om at det var ingenting jeg kunne gjøre, siden jeg allerede hadde gitt ham omsorgen for datteren vår. Jeg forklarte dem om avtalen vår og alt de kunne hjelpe meg med var å henvise meg til politiet for å anmelde den forfalskede underskriften. Dette var kortet jeg hadde på hånden senere, da jeg stadig fikk nye trakasseringer på telefonen og andre trusler. Han flyttet fra byen med min datter på kun to ukers varsel. Jeg var hysterisk og fortvilet. Han nektet meg å se datteren vår- som en hard nok straff for at jeg skilte meg fra ham. Nå fikk jeg igjen, liksom. På familiemeklingskontoret fortalte de faren at barnet hadde rett til å se sin mor, selv om han ikke ønsket dette. Loven var krystallklar. Men han nektet blankt, og kom med masse egne kriterier, hvis jeg skulle få ha henne noe som helst. Dette ble gjennomført gjennom telefonmekling, hvor han satt i en annen by, med en egen mekler der. Da sa min mekler til meg at denne faren åpenbart var en psykopat, og at jeg måtte passe meg for ham. Bakgrunnen var at psykopatmannen (ex-mann) min, gjennomgående under meklingsrundene hadde ringt dem ned for å endre tidspunktene. Når nye tidspunkter var satt, ringte han for å endre på disse igjen, osv. Advokaten min var også ganske hjelpeløs, og la meg hele tiden på bunnen av bunken sin. Dette ble gjort siden jeg hadde fri rettshjelp, og for å sørge for at en midlertidig rettsavgjørelse aldri kom. Jo lengre prosessen varte, jo mer tjente advokaten. Det var hvert fall slik jeg opplevde dette da, og en følelse som hele tiden ble forsterket.

Slik gikk det i over åtte måneder, da jeg endelig hadde klart å skaffe meg en ny og bedre advokat. Den nye advokaten var mer profesjonell, en handlingskraftig en, som endelig fikk noe til å skje! På disse åtte månedene, mens min datter var fire år, hadde min eksmann fortalt barnet vårt at telefonen til mamma ikke virket. Derfor kunne ikke mamma prate med henne. Den nye kjæresten til faren var i tillegg helt grusom mot min datter, og hun snakker om det den dag i dag og husker det veldig godt. Jeg hadde fått utallige trusler og trakassering på telefonen disse månedene, og han klarte i samtaler på telefonen (med sin nye kjæreste i nærheten av telefonen) å få vridd samtalen til å bli slik at jeg liksom sa noe helt annet enn det jeg faktisk sa. Jeg ble så indignert og rette og slett «forbannet», at jeg ba om at kjæresten skulle snakke med meg direkte, men det var som å snakke til luft, han nektet meg det selvsagt!

Han var høyt utdannet og i ledende stillinger

Jeg fikk treffe min datter fire timer om gangen

Så kom hans advokat på banen. Jeg skulle få lov til å se min datter, men kun i fire timer, i hans by, på en gitt dato. Jeg ble så opprørt og ikke minst- sint! Var det i det hele tatt mulig å være så syk? Advokaten min opplyste meg om at mens slike midlertidig rettsavgjørelser (som kunne ta lang tid) ble vurdert, så måtte jeg enten bare godta kriteriet, eller ikke se min datter i det hele tatt. Jeg bestilte sporenstreks en billett og reiste. Min far som spilte nøytral part for å ikke provosere eksmannen min, hentet min datter for meg. Da hadde jeg henne på en strand og på lekeplass i bare 4 timer. Mamma, virker din telefon nå? Tårene mine måtte jeg gjemme! Jeg kunne ikke vise meg svak så min datter ble lei seg. Hun hadde jo ikke forutsetninger for å forstå dette spillet fra faren. Det eneste jeg tenkte var at en vakker dag er hun blitt stor, og dette er endelig over!

Han ble plutselig veldig snill

Så ble det et plutselig brudd med denne nye kjæresten hans, og i kjølvannet fulgte bekymringer rundt rettstvisten i mellom oss- der jeg nå hadde fått en særdeles flink advokat. Eksmannen min ble plutselig utrolig snill, og skrev at nå er det vel på tide å bli venner, og jeg skulle også få ha min datter i helger, og eventuelt enda mer om jeg ønsket det. Men noen ny avtale trengte vi vel strengt tatt ikke mente han! Min advokat ble imidlertid streng: Du kan ikke ha en slik stor og lang sak, uten å komme fra det med en skikkelig avtale. Eksmannen din må jo skrive under på en avtale. Jeg videreformidlet og fortalte min eksmann at han måtte signere avtalen. Jeg kunne på dette tidspunktet velge å kjøre rettssak. Men, da hadde vår datter bodd hos ham i to år. Derfor sa en annen advokat at det ville være vanskelig å vinne denne saken, begrunnet med at vår datter ikke led noen nød hos sin far. Hun måtte holdes stabil, var argumentet. Jeg godtok derfor en streng samværsavtale. Avtalen regulerte at faren ikke skulle blande seg inn, altså ikke ringe oss når min datter var hos meg og kjæresten min.

I de helgene jeg hadde min datter, ringte eksmannen min konstant for å snakke med henne. Han skulle spørre om alt! Og min datter måtte alltid avslutte samtalen med: “Jeg elsker deg også, pappa”. Noe som den gang ikke var helt normalt å si. Jeg følte at han forsøkte å indikerte at hun var mest glad i ham. Jeg måtte til slutt si til faren at slik kontrollerende adferds styring, hverken var bra eller lov. Men, han fortsatte i årevis med dette på jentas mobil. Enten vi var i dyreparken, badeland, på skiturer eller var hjemme. Dette husker jeg som utrolig slitsomt. Datteren min ble også nektet å leke med andre venner i gata. Etter hvert ble hun svært lik sin far i adferd og oppførsel. Hun ble over tid svært veslevoksen. Hun ble fratatt muligheten for å leke og rett og slett å være normalt barnslig. Men jeg som mor, prøvde alt jeg kunne under samværet med henne å plukke bort det verste.

Det nyttet ikke å diskutere med faren. Da var helvete løs. Men, min samboer tok en del dialoger med faren etter hvert, slik at han ikke trakasserte meg like mye. Glemte vi en lue ved levering fikk vi minst fem meldinger på telefonen om at luen snarest måtte postes til hans adresse, på nærmeste postkontor. Med dato og et formelt mvh. på slutten. Det var opp til flere meldinger og med likelydende innhold!

Tre måneder før våre ferier, måtte vi etter sommersamværet, meddele både hvor og hvordan vi skulle levere datteren vår til ham, og det med pinlige nøyaktig klokkeslett. Vi hadde ikke engang tenkt på hvor vi skulle dra på ferie, og om vi skulle noen steder i det hele tatt. Så det var alltid helt umulig å si noe om dette såpass tidlig.  Han meldte oss ofte på lørdager, da han hadde frihelg, for å komme med en haug med datoer og skriverier. Han hadde i min verden åpenbare fritidsproblemer! Eller kanskje rettere sagt hadde han funnet en effektiv og god måte å plage oss alle sammen på.

Jeg skulle som student ikke betale barnebidrag. Men ifølge faren skulle jeg betale 900 kroner i måneden til ham. Dette gjorde jeg i to år, før vi oppdaget at dette skulle jeg egentlig ikke etter de gjeldende regler. Jeg fikk aldri noen penger tilbake, og hans fakta om sum jeg angivelig måtte betale var bare tull og eget oppspinn. Det var min nye økonomkjæreste som oppdaget feilen. Faren ble rasende da han nå ikke fikk mer penger. Men han var til slutt nødt til å godta dette etter loven. Slik var han veldig ofte på helt andre ting også.

Han var den gangen, og er fremdeles, ekspert på å arrestere alle som gjør en liten feil et sted, eller at noen sier noe feil. Han kan finne på å kalle inn hvem som helst, på øverste hold, alle uansett hvem de er, og gjerne sjefen selv, i situasjoner der han selv har blitt fornærmet. Han snakker på en slik overbevisende måte (sterkt manipulerende), at sjefen gir seg med en gang. Han er ekspert på å få viljen sin gjennom. Jeg har aldri noen sinne opplevd at han har dårlig samvittighet eller empati i noen grad. Kun av og til overfor vår felles datter. Hvis han mot formodning skulle gjøre noen småfeil i hverdagen, så sier han bare veldig kort og arrogant beklager- et ord som oftest bare drukner i alt det andre han har på hjertet!

Ny kjæreste og to barn

Han fikk etter hvert en ny kjæreste og to nye barn. Denne kjæresten var både fæl og sur og hun var slettes ikke snill med min datter. De kranglet ofte og hun forskjellsbehandlet veldig sine egne barn og min datter. Min datter trivdes åpenlyst ikke med denne nye kjæresten! Mine initiativ for å korrigere falt alltid på stengrunn. Da rettssaken kom kunne jeg lite gjøre, da det nesten var umulig å bli hørt som mor, i en rettsak der barnet åpenbart ikke led noen form for nød. Til tross for at barnet hadde rett til å uttale seg etter fylte 12 år. Nesten umulig er det også å få flyttet barnet. Men en fjorten- femten åring har mer makt i en rettsak, sa advokaten. Jo eldre barnet blir, jo mindre kan man si imot- og det gjelder også i retten. Det hele endte en dag med at denne samboeren til faren, truet min datter med kniv, under en krangel mellom de to, mens faren var på jobb. Da sa jeg stopp! Etter dette flyttet denne damen med sine barn, og har videre nektet min eksmann å se dem i flere år- uten reaksjoner eller noen form for straff. Nå smaker han sin egen medisin. Men, min datter lurer veldig på hvorfor hun ikke bøtelegges på grunn av boikottingen av samvær, slik loven er regulert i dag. Faren går heller ikke til rettsak mot henne. Fordi hun har noe på ham, sa min datter.

I dag er min datter 17 år og der er veldig lite kommunikasjon og problemer med denne faren. Der er noe diskusjon rundt feriesamvær, men jeg har selv blitt godt voksen, og har truet ham hardt tilbake hvis han har prøvd seg med noe. Det misliker han svært dårlig. Han tør ikke lengre motsi meg av en eller annen grunn. Men jeg vet han har fått sparken i forrige jobben sin, lurte til seg da en del penger ved å kjøre rettsak. Fikk ny jobb som sjef et annet sted. I ettertid fikk jeg vite av lærere han hadde på universitetet, at mange hadde merket seg hans væremåte, og syntes væremåten var litt skummel. Også advokaten min hadde kjente til hans personlighet, sa hun til meg i ettertid. Læreren til min datter sa til meg en gang at hun visste at faren var slik, og ikke bare at det var han men flere i den samme familien. Da fikk jeg litt sjokk! Nå sa virkelig noen helt fremmede, det samme som jeg hadde erfart!

Jeg traff denne mannen på et utested som 19 åring, og han var veldig formell, men utrolig sjarmerende. Han kommuniserte på en perfekt måte, noe som fikk meg til å bli sjarmert på grunn av hans intellektuelle måte å være på. Han var glad i å skryte litt av sin lange og gode utdannelse. Når man er 19, lar man seg påvirke, og kjenner ikke alle faresignalene. I ettertid ser jeg at han var en svært spesiell mann, som var ekspert på manipulering, lyving, sette seg over alle, snakke nedlatende om mange, vri om på ting og å være både ekstremt formell og arrogant. Tjueårene var svarte og svært slitsomme for meg. Mens andre på min alder festet, kjempet jeg kampene etter skolen, hele tiden. Dette gikk over mange år!

Jeg unner ingen det samme. Jeg er glad for å få fred nå. Jeg har datet liknende menn etterpå, de har likhetstrekk og de er eksperter på å rakke ned på deg. Selv om de en og annen dag sier hvor fin og sexy du er, eller kan kalle deg flink i noe du har gjort- så faller du ofte ned dagen etterpå. Da får du en haug med nedlatende ord som du blir særdeles lei deg av.

Mitt lille råd er at de som har opplevd slike menn, lærer av det og prøver å unngå slike menn i fremtiden. Ofte er trekkene godt skjult i begynnelsen, og man er i tillegg forelsket. Men, det går an å teste ut om menn er potensielle psykopater. Jeg kommer alltid til å være ekstra var på faresignalene- min tid med slike men er nemlig definitivt forbi.

 

LES OGSÅ:

Noen yrker tiltrekker flere psykopater enn andre

Hvis du jobber i et advokatfirma, mediaselskap eller på en politistasjon, er det meget mulig at du jobber sammen med en psykopat. Det er i hvert fall tilfelle om man skal tro boken «The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success», som også avslører hvilke yrker som har flest og færrest psykopater.

Når sjefen er destruktiv

Arbeidet med å rekruttere ledere må handle mer om å luke ut potensielt farlige kandidater, enn om å finne lederen med de sterkeste egenskapene, ifølge professor. Destruktive og farlige ledere koster bedriftene millioner. Det finnes flere norske toppledere med psykopatiske trekk, kan du lese om i Karrierestart.

De helsefarlige sjefene

En sjef med paranoide eller psykopatiske trekk kan utrolig nok være positivt for bedriften. Her er fire helsefarlige lederstiler. Hvordan er din sjef ? spør Dagens Næringsliv.

Avslør om kollegaen er psykopat

Irritert på kollegaen? Skremt av merkelig oppførsel? Kan det være en ekte psykopat du treffer på hver morgen ved kaffemaskinen? FBI-ekspert Lillian Glass har mange gode tips for hvordan du avslører om kollegaen din har en psykisk lidelse. Glass har jobbet med FBI for å avsløre store bedragerier. I sin nye bok ”The Body Language of Liars”, gir hun håndfaste råd til folk flest om hvordan de kan avsløre hvorvidt de står overfor en psykopat, kan du lese mer om på Hegnar.

Hvem burde ikke være sjef? | forskning.no

Psykopati: antisosial oppførsel, impulsivitet, manglende anger og usympatisk overfor andres smerte. Machiavellisme: manipulativ, utnytter andre, uten moralsk  …

Et snev av psykopati bra for toppsjefer | forskning.no

Biografier og annet historisk materiale avslører at de som har det psykopatiske personlighetstrekket “fryktløs dominans”, også var suksessfulle presidenter.

På grunn behov for anerkjennelse, makt og innflytelse er en lederposisjon det mest sosialt aksepterte stedet for en narsissist, sa Gimsø til avisen. Det finnes …
Når organisasjoner skal rekruttere nye ledere, vil de typisk jakte på søkere som er handlekraftige, som er i stand til å ta tøffe beslutninger, har selvtillit og som vil …

Når ingen forstår og ingen tar parti

Han ber henne skrive sitt eget selvmordsbrev

Du er ikke verdt noe. Jatt med psykopaten, sier professor Thuen

Eneste farbare vei er å prøve å få til en dialog med moren

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for “Anonym”. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

1 Comment

  1. Monica

    August 17, 2015 at 8:43 pm

    Kjenner til forfalskninger av skrift. Mor, bl.a ta opp studielån I mitt navn. Bestille tjenester I mitt navn. Postordre osv. Dokumentforfalskning er veldig straffbart.
    De stjeler lett penger. F.eks bursdagspenger, Konfirmasjonspengene osv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.