Når andre i familien er psykopat

Hun fant drømmekjæresten – men fikk svigermor på kjøpet

Sosiopater og psykopater

Den store kjærlighet viste seg å bli noe helt annet enn hun kunne forestille seg. Snart ble hun kontrollert av svigermor og kjæresten. Hun følte seg fanget i et bur som en slave. Les denne sterke leserhistorien og hvordan hun med hjelp fra sin mor og søster til slutt klarte å komme seg fri.

LESERHISTORIE: Jeg møtte en jente og ble forelsket. Jeg møtte familien hennes og falt for alt jeg så. En flott familie som hadde alt- en familie som virket solid og sammensveiset. Jeg var helt sikker på at jeg hadde møtt min store kjærlighet. Det begynte med fine stunder der vi alle hygget oss rundt middagsbordet. Vi ble kjent og utviklet vennskap. Jeg ble fort likt, og vi ble fort kjent. Det tok lang tid før jeg så at noe ikke var helt riktig, men jeg turte aldri å spørre i begynnelsen, fordi jeg var redd for å lage trøbbel. I begynnelsen var det også uansett mest av de gode dagene.

Jeg var sammen med kjæresten min noen år før jeg flyttet inn til familien hennes. En familie som tilsynelatende så helt herlig ut. Kjæresten min virket å være alt jeg trodde jeg ønsket meg, men da jeg flyttet inn begynte jeg å merke samspillet hun hadde med sin mor. Noen ganger holdt hun med meg, og andre ganger med moren. De gangene jeg la meg tidlig kunne jeg høre dem sitte opp å klage over meg. Det gikk i alt fra at jeg brukte for lang tid i dusjen til at jeg hadde for mye saft i glasset mitt. Jeg fikk alltid høre det fra svigermor dagen etterpå. Med tiden begynner man å tro på alt de sier. Man tror så sterkt på alt som blir sagt at man begynner å leve opp til det. Som om jeg ble gitt regler som styrte hverdagen min. Jeg visste ikke bedre. Jeg var blitt en maskin. De hadde kontrollen. De styrte meg akkurat som de ville- jeg var innstilt deres ønsker til alle døgnets tider. En 24 timers jobb. Svigermors sinne rammet hele familien. Meg mest, fordi jeg var ny. Eller nyest. Jeg var en utenforstående i deres hjem.

Jeg holdt på å drukne

Der svigermor sluttet for dagen fortsatte kjæresten. Det gikk på den fysiske delen. Fysisk i øyeblikket, men sårene jeg fikk senere ligger som nåleputer langt inni minnet mitt. Jeg var aldri klar for å kjempe i mot, for jeg var allerede utmattet etter en dag med svigermor. Så jeg gjorde aldri motstand, jeg bare ventet til det var kvelden og hun sovnet. Da kunne jeg gråte. Likevel holdt jeg ut dag etter dag, i et håp om at alt skal bli bedre. Man sier til seg selv at man bare må holde ut en dag til, så enda en dag, men plutselig er det for sent. Man kan ende opp å drukne i psykopatens farlige spill.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Vi hadde også gode dager. Hver gang noen i huset hadde lønnings dag var svigermor glad og smilende. Kanskje det ble en god biff til middag den dagen, eller kanskje vi var så heldige å få en pakke røyk hver. Men, det varte ikke lenge. Penger var alt for svigermor. Var hun glad visste vi at det var penger i lommen. Var hun sur eller i dårlig humør spurte vi ikke. En gang trengte svigermor penger. Hun gikk gjennom hele telefonlisten min for å se hvem jeg måtte ringe for å låne penger av. Mennesker jeg ikke hadde snakket med på årevis svarte i den andre enden. Etter en del telefonsamtaler sa kjæresten til kusinen min at han kunne låne meg penger. Den følelsen det var å ringe rundt etter penger orket jeg ikke å kjenne på.

Jeg husker hvordan jeg måtte skjule nyinnkjøpte klær. Jeg måtte planlegge hver minste detalj når jeg skulle ut av huset og inn til byen for å handle. Jeg måtte finne på unnskyldninger. Jeg kunne si at jeg skulle ut å møte en venn. Forhøret som fulgte måtte jeg kjempe meg gjennom- forklaringer på hvorfor jeg skulle til byen å møte en venn. Jeg måtte huske å ta ut penger, litt om gangen, slik at de ikke skulle merke noe på kontoen min. Jeg betalte alltid kontant for å slippe å forklare teksten i banken. Jeg brukte alltid veske så jeg ikke skulle komme hjem med sladrende handleposer- passet på at vesken ikke bulte for mye. La klærne bakerst i skapet og tok de ikke frem før det var gått en god stund. Latet som om det var bortglemte klær jeg hadde kommet over.

Dagene gikk. Jeg gikk på autopilot mandag til fredag. Noen dager gikk jeg på kurs, men det minsket likevel ikke på kravene som ventet hjemme. Jeg skjønte hva svigermor mente at jeg dugde til og hva som fikk frem husfreden. Oppfylte jeg kravene og var lydig ble det mindre drama, og det var verdt det. Når hun fikk det som hun ville slapp jeg psykisk terror. Av og til kunne jeg bryte sammen på vaskerommet. Bena ville svikte under meg og jeg kunne falle sammen i skittentøyshaugen med klær. Tårene var ustoppelige. Om nettene når kjæresten min hadde sovnet, kunne jeg tillate meg å gråte i fred og ro. Jeg gråt så mye alene i mørket og jeg ønsket bare å dø. Jeg gikk turer i nabolaget. Jeg bare satte meg ned ved første mulighet. Der kunne jeg sitte i timer og gråte. Sommer eller vinter, det spilte ingen rolle. Jeg måtte bare tømme meg.  De ble mange steder jeg gikk til. Alt i fra skogen til et vann ved huset. Der gråt jeg. Den plassen som ble viktig for meg var graven til broren min. I all slags vær kunne jeg sitte der å ordne rundt graven. Da fikk jeg ut smerten samtidig som jeg fikk delt fine ting også.

Mamma, jeg trenger hjelp!

En gang da vi satt og spilte kort fikk jeg bare nok av utskjellingen til svigermor. Jeg tok telefonen min og løp ut av huset. Uten sko, penger eller jakke løp jeg ned til en av plassene mine. Der satt jeg i natte og hylte. Jeg ville dø og jeg ville bort. Jeg kjente at tankene var nærme, og jeg var ikke langt i fra å fullføre det. Jeg visste ikke hvem jeg skulle ringe. Jeg var helt rådvill. Visste ingenting. Jeg valgte å ringe mamma, selv om jeg ikke hadde snakket med henne på lenge. Svigermor hadde ødelagt det forholdet, også. Jeg vil si at det som reddet meg den natten var at jeg fikk svar da jeg ringte. Hallo? Det var mammas stemme på den andre siden. Mamma, jeg trenger hjelp! Jeg klarer ikke mer. Jeg vil ikke mer. Jeg trenger hjelp!

Mamma kom og hentet meg og fikk roet meg ned. Sammen kjørte vi tilbake til svigermor. Hvem tror dere var verdens hyggeligste når vi kom inn i stuen? Hvem tror dere spilte glad når hun så mamma? Hvem tror dere skulle trøste meg og være god mot meg når jeg satt der helt apatisk? Hvem tror dere fremstilte de mest perfekte hverdagene man kan se for seg? Riktig. Det var svigermor. Det ble en tøff natt etter at mamma dro hjem igjen.

Jeg har lurt mange ganger på hvorfor ingen andre i huset reagerte på behandlingen jeg fikk. At ingen sa i fra. At ingen reagerte på at det meste av husarbeidet som ble gjort utførtes av kun meg. Det var bare som regel en klapp på skulderen, med en kommentar om at jeg hadde vært flink i dag, også. Så de ikke at jeg slet? At jeg var sliten og lei? Når svigermor kommenterte høyt at jeg var sur- var det ingen som så at jeg var utmattet og ferdig? Jeg har fått så mange spørsmål om hvorfor jeg ikke dro i fra dem. Sannheten er at på slutten hadde svigermor tatt i fra meg hele nettverket- jeg stod igjen alene. Hun hadde gått bak ryggen min og snakket usannheter som fikk folk til å trekke seg unna meg. Mange ganger har jeg lurt på hva som kunne ha gjort henne så troverdig. De eneste jeg hadde igjen på det siste var et par venner og min søster. Jeg tok heller ingen kontakt med andre på den tiden, fordi jeg ikke turte- hva hadde jeg å tilby noen, uansett? Jeg var redd for å miste kjæresten min- fordi jeg var redd jeg skulle bli helt alene. Jeg hadde jo ingen utenfor lengre.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Livet ble ett spill. Jeg måtte skjule mørket inni meg. Lyste på utsiden så folk ikke stilte spørsmål. Jeg så på det som befriende å slippe spørsmål. Jeg kunne aldri sagt sannheten uansett, for ingen ville ha sett bildet og alle sammenhengende. Min samboer virket som verdens beste menneske. Jeg trodde jeg ble født for å tilfredsstille livene til de jeg bodde med, og jeg turte ikke annet enn å leve slik de ønsket jeg skulle.

En dag kom bruddet. Heldigvis for meg har jeg en god søster som tok meg inn til henne. Der ble det slutten på fengselet. Selv hos min søster kunne jeg føle at jeg levde for å slave. Jeg visste at jeg kunne være meg selv, men jeg var likevel ikke i stand til å skifte modus. Det er det som er så ødeleggende med hele spillet til psykopatene, de får deg til og tro på alt de sier. De skreddersyr en verden for deg og hva som skjer utenfor den får man ikke vite eller oppleve. Når man endelig kommer seg utenfor klarer man likevel ikke å slutte å tro på alt som har blitt sagt. Selv om familien min fortalte meg hvor glade de var i meg, var det likevel en stemme inni meg som sa det motsatte- for hvem kunne klare å være glad i meg? Det er helt uvirkelig vondt. Selv om man kommer seg bort henger makten deres igjen. Lenge.

Snu ryggen til psykopaten
Hun fikk svigermor på kjøpet – nå smiler livet til meg igjen!

Jeg var en lykkelig fugl som de fant. De tok fra meg vingene mine og kastet meg i bur. Der satt jeg i skam av egen skygge. Når jeg var utmattet og sliten kastet de meg ut på bakken- uten vingene mine. Noen ganger føler jeg at jeg fremdeles leter etter vingene. Psykisk.  Jeg har levd i ett fengsel.

Selv om jeg kom meg unna så er fengselet der enda. Psykisk. De har den makten over meg, til tross for at jeg kom meg langt unna. Det var ikke før jeg kom meg bort at jeg så alt jeg hadde levd i.  Nå er jeg fri. Jeg er elsket. Jeg ler fordi jeg er glad. Å leve under makten til en psykopat derimot, det er som å leve i et evig langt mørke. Et fengsel. Eller som jeg følte det: Et helvetes venterom.

LES OGSÅ:

Hun slo og truet meg

Finnes det kvinnelige psykopater?

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (2)

  1. anonym

    huff,stakkars mann tenker du kanskje!Men jeg har opplevd nesten det samme,holdt ut i 15 år.Da var jeg helt ødelagt fysisk og psykisk.Det er ikke lett å holde ut,enda vanskelig å gå.Du gjør hva som helst for å tekkes slike mennesker for du tror du er den skyldige.Du begynner å forandre deg for at de andre skal få et godt liv.Helt til du får lyst til å ta livet ditt for du ser ingen annen utvei.Heldig var jeg som fikk hjelp av fastlege og psykolog.Det trenger alle som opplever dette.I dag lever jeg et godt liv med mange arr.Men det skal jeg klare.Arrene minner meg på at jeg aldri mere på tillate at andre mennesker ødelegger deg,husk det alle som er rammet.

  2. anonym

    Gratulerer! Du har overlevd. Du har brutt ut av situasjonen. Du har t.o.m bevart forstanden og klarer nå å formidle videre hva du har opplevd. BRAVO! Vil også si: Velkommen i klubben! En svigermor fra helvete er kjent stoff. Alt det du skriver er gjenkjennende. Psykopaten repeterer, repeterer, repeterer. Og familien du beskriver er psykopatens hoffet. Uten hoffet har psykoptaen lite han/hun skulle ha sagt. Norge trenger en ny opplysningstid! Vi har gjort voldsomme framskritt på så mange plan, men henger fryktelig etter på dette feltet. Vi er amatører når det gjelder psykopati. Og det koster. Psykopatens familie er så vant til dette spillet at de tror vel at det er normalt det som foregår, og de kan forsvare psykopaten til de er blå i ansiktet. De er bedratt. FEIR deg selv! Du klarte det som nesten var umulig! Hev glasset! Skål!

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.