Han var sikker på at jeg var utro

Han var sikker på at jeg var utro

Voldelige psykopater er livsfarlige

Fra å være en glad kvinne med høy selvtillit er hun nå et nervevrak. Hennes kjæreste ble besatt av tanken på at hun var utro. Alt ved hennes liv ble undersøkt og han ble voldelig. Hun blir skambanket og nesten kvalt til døde. Hun politianmelder han og hun tror hun har kommet seg vekk. Så går hun tilbake og volden fortsetter. Gjentatte ganger. Lar hun seg utslette med vilje?  

LESERHISTORIE: “Jeg var knapt fylt sytten og trodde jeg hadde møtt min “store kjærlighet” eller det var iallfall det jeg har fortalt meg selv at han var.

Han var sjarmerende, spydig, frekk, morsom og ikke minst meget pen (iallfall for meg). Vi fikk et turbulent forhold fra starten av, slikt skulle det bli helt til slutten av 2012. Da vi traff hverandre igjen etter å ha holdt avstand i ett år. Ting falt så klart ikke på plass for oss med en gang. Han sa han ikke ville ha noe seriøst forhold. Etter et halvt år knuste han hjertet mitt med å fortelle meg at han ikke ville det samme som meg, og at det kanskje var best om jeg gikk videre. Så jeg gjorde nettopp det, jeg gikk videre. Plutselig dukket han opp igjen. Forelsket som jeg var begynte jeg å være med han igjen. Tanken på at han endelig skulle gi oss en mulighet var ikke til å tro! Vi ble kjærester! Jeg ble så revet med i øyeblikket at jeg ikke tenkte noe over at vi egentlig ikke kjente hverandre noe særlig. Selv om vi hadde vært av og på i mange år og han virket trivelig så langt. Han sjarmerte meg i senk. Alt gikk så fort, og det virket som om vi begge var i en lykkerus.

Men sakte, men sikkert begynte han å oppføre seg annerledes, han hadde plutselig et voldsomt temperament. Han tok tak i meg, la meg i sengen og forsøkte å kvele meg! Sjokket, skuffelsen fra min side var så stor, men han lovte meg at dette skulle da ikke skje igjen. Og jeg ga oss en ny sjanse, jeg hadde jo kapret drømmeprinsen. Jeg følte meg som verdens heldigste.

Så feil skulle jeg ta.

Det skulle ikke gå så lang tid før den siden av han, den siden jeg ikke kjente til skulle dukke opp igjen. Dagen hadde vært helt topp, vi kom hjem etter en lang tur. Vi åpnet en flaske vin, men det kom en fyr på besøk. En venn av ham. Han var der i et snaut kvarter. Da han gikk eksploderte det for min kjæreste. “Jeg så hva dere gjorde!” brølte han. Jeg forstod ikke hva han pratet om. “Dere flørta, rett foran tryne på meg!” Jeg hadde ikke sagt et kvepp når besøket var her. – “Dere gav hverandre blikk!” fortsatte han.

Han ble besatt av tanken på at jeg hadde vært utro. Han sjekket alle min personalia. Min mobil min ble scannet, han leste alt av gamle tekst-meldinger, alt på Facebook, mine e-mail og Snap Chat. Jeg visste at jeg ikke hadde noe å skjule. Han var besatt. Jeg ble utsatt for intense avhør i reneste Gestapostil.

Han kunne si “jeg håper du tar ditt eget liv, eller så gjør jeg det!” og “Jeg kan love deg en ting. Ingen vil finne deg igjen! Se på deg selv. Hvem vil ha en så stygg og ekkel person som deg?”

Slik kunne han holde på i flere timer, mens jeg gråt og gråt, og som regel når jeg gråt ble han sinna. – “Hold kjeften på deg!” sa han, og hermet etter gråtingen min. For hvem ser vel ikke humoren i at dama ligger og har det vondt? Ikke bare er hun såra av de forferdelige ordene han kommer med, men hun er også i smerte av å ha blitt slått.

Psykopater som slår er livsfarlige

En voldelig psykopat er direkte livsfarlig

Jeg ventet lenge på at han skulle vise noe form for anger, men det kom aldri. Jeg mistolket hans frykt for å miste meg, som kjærlighet. Hans tårer som anger. Etter ukentlig mishandling forstår jeg at det jeg opplever ikke er anger. Lenge gikk jeg og tenkte at det var meg, at jeg kunne gjort noe annerledes? At det var noe galt med meg? Kanskje ingen kommer til å tro meg når jeg forteller hva som har hendt, det er et stort steg for meg bare å skrive dette. For om jeg har bestemt meg for at nok er nok, så er går jeg i frykt for å ikke bli trodd på, sett ned på eller latterliggjort.

Han mistet grepet på virkeligheten

Min kjæreste hadde mistet grepet på virkeligheten – han var blitt helt av stand til å oppfatte hva som var realitet. Han hisset seg mer og mer opp, drog meg ut av sofaen slik at jeg kakket hodet i gulvet. Det hele ble svart for meg, jeg holdt på å besvime og ble kvalm. Kunne ikke forstå hva som var i ferd med å skje. Han løfta meg opp over gulvet å la meg ned på sofaen og forsøkte å kvele meg mens han brølte. Jeg prøvde å komme meg vekk, men musikken ble skrudd opp på full guffe og dørene ble låst. Jeg ble dratt fra stuen til kjøkkenet, til badet, til sengen. Jeg kjente nervøsiteten min stige. Hva er han i stand til å gjøre nå? Mannen som skulle beskytte meg gi meg trygghet hadde grust alt. Etter nesten fem timer i dette helvete fikk jeg endelig dra. Jeg ringte til min bestevenninne og ba henne møte meg. Vi tok taxi rett til politiet og deretter til legevakten. Jeg hadde ikke sett hvordan jeg så ut før vi kom dit. Jeg hadde kloremerker på halsen, nesen, over leppen, blå over hele kroppen, store kuler som stakk ut av ryggen og hjernerystelse.

På vei hjem fra legevakten får jeg en melding på telefonen fra han. “Jeg skjønner at det jeg gjorde var galt, men forstår du hva du har gjort mot meg?”

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Jeg svarte han ikke. Nå hadde jeg bestemt meg. Jeg måtte forlate denne mannen, Venner og familie viste nå alt. Jeg hadde anmeldt han og dette skulle jeg gjennomføre…

Det tok meg ikke mer enn et møte med ham i konfliktrådet så var jeg sammen med han igjen. På en eller annen måte fikk han meg til å tro at dette fortjente jeg. Alt var min feil..

Vi ble sammen igjen og jeg ble slått ukentlig. Jeg kjente at dette gjorde noe med psyken min. Jeg ble tynnere og tynnere. Jeg gikk fra å være en blid pike med kjempestor selvtillit til en ynkelig liten skapning. Jeg sa aldri til noen hva som foregikk med oss etter at jeg anmeldte han. Nå måtte jeg si fra igjen. Jeg hadde blitt slått og psyket ned så lenge at en fredagskveld eksploderte jeg. Jeg som ikke hadde forsvart meg selv i det hele tatt fikk endelig en stemme. Jeg ramponerte hele leiligheten, sa til vennene han hadde besøk av at han slo meg! Han eskorterte dem ut, jeg visste da at det var ille ute for meg, for han slår jo aldri når det er folk i nærheten. Jeg begynte å true meg med at han skulle anmelde meg for å ha ødelagt tingene hans, at nå var det iallfall ikke noen som ville tro meg mer med tanke på at jeg hadde klikka helt når det var andre folk til stede. Jeg brydde meg ikke lenger. Jeg var bare fornøyd med at jeg endelig forsvarte meg selv. Vi sloss fra fredag til mandags morgen til ambulansen kom og henta meg. Jeg var så utslitt av det hele. Jeg hadde prøvd å stikke av flere ganger den helgen uten å lykkes. Jeg sprang til og med ut i sjøen, der kom han så klart etter meg og holdt meg under til jeg kjempet imot. Han dro meg opp, så holdt han meg nede igjen.

Fire dager på sykehuset

Resultatet? Fire dager på sykehuset, en natt på krisehjem og en ny politianmeldelse. Jeg hadde endelig mot til å gå fra ham igjen!  Han prøvde en stund etter jeg kom hjem fra sykehuset å skremme meg, true meg med å drepe meg. Han truet familien min. Han truet med å ødelegge venners liv. Jeg holdt meg unna.

Etter en hel sommer borte fra hverandre var jeg der igjen! Ja, hvor dum går det an å bli?

Volden med han ble bare verre og verre, men jeg brydde meg ikke lenger. Jeg brydde meg ikke om noen ting, det var som jeg hadde gitt opp. Kanskje jeg hadde et ønske om å dø, bare få å få slippe å føle noe. Og det beste hadde vel kanskje vært om han bare tok livet av meg! Jeg ble kjørt ut i skoger, banket opp i flere timer om

gangen. Jeg hadde isolert meg selv totalt fra familie og venner, ikke for at jeg ikke turte å ha kontakt med dem. Det brydde jeg meg ikke om, men etter å ha hørt på han hver dag om hva jeg var og ikke var, så begynte jeg å tro på han selv. Så jeg fikk en angst og en følelse av at jeg var totalt uønsket. Hver gang han slo meg håpte jeg han bare skulle ende mitt liv, jeg orket ikke leve sånn mer. Etterhvert eskalerte volden så mye at jeg gjentatte ganger har tenkt at å ende mitt liv ville være den eneste måten å slippe unna. Heldigvis har jeg to foreldre som har fått meg til å se litt anderledes på ting. Jeg har forlatt han. Endelig.

Det er god å slippe stresset, men samtidig føles alt veldig tomt. Jeg forstår bare ikke hva som skjedde. Han ødela alt med “stemmene” i hodet sitt. Og det med noe som ikke stemte i det hele tatt. Det siste ønske mitt, og det siste ønsket hans var at vi ikke skulle være sammen mer. Jeg har over lengre tid prøvd å få mot til å avslutte det hele. Hvorfor ville han være sammen med en person han trodde var slik som han beskrev?

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg tenker på alt jeg har blitt utsatt for, og jeg tenker på alt jeg ble til av å være med ham. Det hele har vært så sykt, at det var noe annet en klassisk psykopati. Det var som hakk i plata oppi hodet hans. Jeg håper virkelig han får den hjelpen han trenger. Han skader ikke bare seg selv med denne adferden. Han var livredd for å miste meg, lyve for han eller svikte ham. Var det fordi han mistet begge sine foreldre som barn? Var det derfor han hadde en evig frykt for å miste meg også? Jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg hold ut gjennom, slåingen, spyttingen, bristing av ribbein, hjernerystelser – alt!

Det rare var at volden etterhvert ble til en vane. Jeg brydde meg ikke lenger. Av og til hadde jeg krefter til å slå igjen, men som regel gjorde jeg ingenting. Men de ordene han kom med! Det var som han tok livet av meg hver eneste gang. Du lurer kanskje på hvorfor jeg bare ikke gikk? Jo jeg prøvde jo, men når ens venner og familie blir brukt som pressmiddel så valgte jeg å bli for å beskytte dem. Det har iallfall jeg gjort. Mitt liv var liksom ikke noe liv lenger, jeg hadde ingenting jeg skulle ha sagt om noen ting. Sex skulle han ha hver dag hvis ikke så ble det bråk. En gang bristet han ribbe bena på meg for jeg ikke ville gi ham oralsex.

Jeg har en hel masse hendelser jeg kunne delt, men jeg tror de fleste ser tegningen. Nå som det går mot et nytt år håper jeg at jeg kan finne tilbake til meg selv. For tiden isolerer jeg meg mye med familien. Jeg har fått angst, jeg sover i stuen hos mamma og pappa med tv ‘en på. Selvtillit vet jeg ikke hva er lenger. Paranoia over hvilken oppfatning alle rundt meg har av meg. Ting er ikke enkelt, men jeg håper at med tiden så vil jeg finne styrke til å ville leve igjen. Å hei kanskje jeg faktisk kan få et normalt forhold til noen en dag 🙂

 

LES OGSÅ:

Jeg gjemte meg i skam

Å bryte kontakten er livsviktig

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Er det en psykopat av verste sort hun har blitt fanget av? En enkel regel for samliv er at det aldri er akseptabelt å bli slått av den man er glad i. Slått en gang. Forlat med en gang. Men hvorfor går hun tilbake? Gang på gang? Hva slags grep har han på henne? Klarer hun det denne gangen? Hun vet selv at dette er fryktelig galt. Hva skal hun gjøre?Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

12 Comments

  1. Tom Aage Grobstock

    December 29, 2014 at 9:45 pm

    Anonym Kommentar: “Artikkel som ble lagt ut skremmer meg . Min bror er slik . Han kveler dem , ler og gjennoppliver dem . Stripser dem fast og lar dem sitte en hel helg. Og voldtar. De har jo vært utro. Gud forby om de kom hjem fra trening og dusjet. Da hadde de hatt seg på treningen . Om de dusjet på treningen – hadde de jo også noe å skjule. Alt ble vridd til utroskap . Det ble lettere for de alle å innrømme det isteden for å nekte . Da ble ikke sexen fullt så voldelig. Merkelig som det høres ut , undret det meg at jenta ikke skrev om voldtekter. For det var nok høyst aktuelt.
    Min bror er heldigvis dømt tilfengsel og sitter inne til soning. Det hjelper ikke å være kjekk og sjarmerende der. Vi ønsket høyere straff . Påtalemakta ville ha forvaring. Han er sønn av sin far .
    Jeg vokste opp med hans far – som banket , terroriserte og voldtok min mor. Og her snakker vi et klassisk utslag av gener. Min bror fikk nemlig ikke oppleve sin far. Psykologer burde ikke bare holde knapp på hva barn opplever i oppveksten – i vårt tilfelle skulle det da vært meg som “arvet” psykopat atferden. De var bare noen få av de mange han hadde voldtatt som turte å vitne mot han i rettssaken nylig. Uansett hvor lenge man har ” møtt” en psykopat, vil man alltid måtte “leve” med dem – sånn eller slik . Som skygger , traumer, lidelse og som familiemedlem.
    Mamma rygger inn på park plass enda for å kunne “rømme” fortere .
    Og nå var hun tøff og vitnet mot sin sønn – hun gjennopplever vel nok med gutten fra før – men nå satte hun foten ned . Og vitnet MOT han.
    Og jeg ? Joda jeg er storesøster og datter , samt mor selv . Jeg har en farlig psykopat i familien. Og ja. Jeg er redd for forhold . Hva om jeg tiltrekker meg en slik? Og hva om mitt barn plutselig blir meg som liten ? Et vitne til grufull vold? Det sier litt om hvor store skader en slik person utfører. Men pr i dag er JEG limet , mellom mamma -han-meg-bror-hans sønn-allmennheten-jentene- øvrig familie- venner og limet for meg selv . Slik at man kan gå med hodet hevet. Nesten.

  2. Britt

    December 29, 2014 at 10:41 pm

    Hei, jeg har vært i samme sko som deg. Jeg var så dum at jeg giftet meg med denne personen. Slag, spytting, trusler, var hverdagen hos oss. Det eneste du MÅ er å komme deg unna. Han kommer aldri til å bli bedre, det er ikke deg det er noe galt med. De viser en myk snill side når det er andre der, men fy når de har dratt. Jeg gikk på toalettet da vi hadde besøk av datter og svigersønn. Jaggu flørtet jeg med svigersønn. HUSK DET ER IKKE DEG DET ER NOE GALT MED. DE HAR ET TAK PÅ DEG SOM MAN IKKE SKULLE TRO VAR MULIG. LYKKE TIL I LIVET DITT

  3. anonym

    December 30, 2014 at 4:09 am

    Jeg har ingen råd å gi, men jeg vil sende en kommentar likevel. En dag kommer du til å se tilbake på han som han er, og du kommer til å se at du ikke trenger å ha det sånn i livet ditt. Jeg vokste opp med en som slo, skremte og tyranniserte, og jeg vet nå at det overhodet ikke var min feil. Jeg ønsker deg masse lykke til i din prosess, vit i alle fall at det er støttespillere her ute. Klem.

    • Anonym

      January 2, 2015 at 7:08 pm

      jeg vil nevne at det er ikke bare menn som er slik jeg giftet meg desverre med ei dame som var slik.veldig søt og snill i begynnelsen men sakte men sikkert så snudde det og hun begynte og dra meg ned psykisk og mer og mer voldelig og jeg har ikke tall hvor mange boller.tallerkner eller glass jeg har fått i hodet.og beskyldt for utroskap og Gud forby at jeg ga en gammel venninne som jeg har kjent fra 1klasse en klem da ble det huske stue når vi ble alene.er en stor lette at jeg kom meg vekk fra denne kvinnen og jeg blomstrer for hver dag men jeg er fortsatt redd for og treffe nye damer tenk om jeg finner en som er likedan?nei trur jeg skal bruke lang tid og bli kjent før jeg knytter meg i gjen

  4. Anonym

    January 3, 2015 at 3:04 am

    Ligner veldig på hva jeg har gått igjennom med min eks, bare at her var det barn involvert som også måtte lide..

  5. anonyn

    January 23, 2015 at 2:47 am

    Kjente med igjen i mye av det som er skrevet her, har selv kommet meg unna å annmeldte, venter nå bare på rettsaken.
    På et punkt prøvde jeg å ta livet av megruppa, så det som eneste utvei, politiet var stadig vekk innblandet, da fortalte meg støtt og stadig at “vi ser dette ofte, en dag går det for langt, kom deg unna mens du ennå kan”

    Jeg våknet, omringet av mitt eget blod, sykehuspersonell rundt meg og ambuansen rett utenfor. Historien jeg fikk servert på sølvfat var at jeg hadde snublet og sådd hodet. Det jeg husket var at jeg ble dyttet, ting bynte å svartne men fikk med meg at han ringte ambulansen.. nektet å sy så de limte sammen kurter i hodet.

    Kan fortelle flere slike episoder, men det viktigste er at jeg kom meg ut av det hele. Mamma har hele tiden sagt at det var noe men hun kunne ikke sette fingeren på det, så kom det at hun skjønte at han ikle var helt snill med meg, men skjønte ikke hvor ikle det egentlig var.

    TIL ALLE SOM LEVER MED EN PSYKOPAT, KOM DEG UNNA,HELLER FØR EN SENEST. LEV LIVET DITT, IKKE LA NOEN ANDRE BESTEMME HVORDAN DU SKAL LEVE ELLER HVEM DU ER. DU ER BRA NOK! DET ER IKKE DIN FEIL! DU FORTJENER OG HA DET BRA OG Å VÆRE LYKKELIG!

  6. Marianne

    January 27, 2015 at 7:26 am

    Jeg sitter å gråter mens jeg leser denne historien. Det ligner altfor mye på min historie.

    Ønsker deg lykke til i din prosess, vit at du ikke er alene!

    • anonym

      January 27, 2015 at 2:41 pm

      takk 🙂

  7. Monica

    August 1, 2015 at 7:53 pm

    Gratulere! Det aller største steget er tatt. Bare ved å åpne deg I denne foreningen for psykopatoffere.

  8. Cristiane

    August 3, 2015 at 1:26 am

    Kjære deg. For et helvete du har opplevd! En dag kommer du til å være glad du fortsatt lever!
    Jeg håper du har en god terapaut som hjelper deg gjennom angsten nå!!
    Og hvor du får lære om ptsd symptomer og Stockholmsyndrom og hva alle former for misbruk er, så nøye at du bare er sjeleglad du er fri nå!

    “Jeg mistolket hans frykt for å miste meg, som kjærlighet. Hans tårer som anger.”
    Ja det er det man gjør for lenge. Man forstår ikke at dette er en personlighetsforstyrret voldelig person -som ikke hverken har kjærlighet til deg eller det minste omtanke engang – du må innse at det ikke var personlig ment noen av det som skjedde – hverken det gode eller det onde. En psykopat er ikke som deg – du tror ord og tårer betyr anger -og anger igjen -hver gang! Men anger viser seg i endrede handlinger. Psykopater angerer ikke.

    “Jeg håper virkelig han får den hjelpen han trenger. Han skader ikke bare seg selv med denne adferden”
    Jeg håper han er i forvaring langt unna folk.
    Hvorfor tror du han kan hjelpes? Har han begynt i terapi og hvor lenge har han i såfall holdt på med det?…Jeg har aldri hørt om en psykopat som faktisk holder ut over tid i terapi og blir bedre -de kan med terapi tvert imot bli sluere.
    Mener du at han ikke er en psykopat, bare ekstremt voldelig og ikke enda har drept noen?
    Jeg er veldig glad du en langt unna han – det ville aldri blitt bedre!

    “Han var livredd for å miste meg, lyve for han eller svikte ham. Var det fordi han mistet begge sine foreldre som barn? Var det derfor han hadde en evig frykt for å miste meg også? Jeg gjorde så godt jeg kunne.”
    -Du gjorde så godt du kunne for denne voldsmannen, men ikke for deg -fra nå av er det håper jeg du tar vare på deg og ikke godtar noe slags kontrollbehov fra forstyrrede.
    …Evig frykt for å miste deg….han visste sikkert godt hvor mye kjærlighet du har og hvor fin du er og var sjalu rett og slett fordi han ikke har det i seg selv -men husk på at han absolutt ikke elsket deg, det kan være litt avgjørende å ta det inn over seg – at en sånn mann elsker ikke. Og det er ikke personlig. Neste person han misbruker kommer til å føle akkurat det samme som deg, uansett hva som har ført til at han ble sånn – så er han voksen nå og en voksen som velger å pine, kontrollere og banke den som han har fanget.

    Det er ikke noe rart at du gikk tilbake flere ganger desverre, veldig vanskelig å forklare det for andre- men du er forstått her! Det er så mye syk manipulering og psykisk og emosjonellt satt i gang at jeg har hørt det sies at man ofte ikke forlater en voldsmann før 5 gang man går el lign.
    Man burde gå ved første tegn -for det blir rett og slett aldri bedre!!
    Du kommer en dag til å bli ufattelig glad igjen for at du rett og slett ikke døde.
    Bruk tiden på å gå i deg selv og finn ut hva som førte til at du falt for denne type mann.. det kan være grunner i deg som du kan lære mye av å oppdage.. og om ikke vil du bli god på å lære om røde flagg og ha mye større sjans til å velge en snill partner senere. En som liker akkurat deg og vil deg bare vel. Og styre unna folk som bruker deg som boksesekk og objekt å utnytte på all verdens sjuke måter.
    Jeg ønsker deg virkelig et trygt og godt liv framover!

  9. Trine

    June 16, 2016 at 4:52 pm

    Kjenner meg veldig godt igjen i mye av dette,har også barn med han.forholdet varte i 11 år,hvor ca 10 år av de inneholdt psykisk og fysisk vold.stakk fra han til krisesenter men gikk aldri mer tilbake,nok var nok!har heldigvis truffet en fantastisk mann nå og stablet meg på bena og kom sterkere tilbake;)men må leve med en viss kontakt med han som barnets far og støtte datteren min i all fremtid for hun kommer til å slite med han og bli mye skuffet og lei seg desverre.men man erfarer også alle de flyvendeapene blandt hans familie og andre bekjente som svelger rått alle løgnene og vi som ofre blir sett på som den som er gal og slem desverre.

  10. Anonym

    July 23, 2017 at 9:17 pm

    Vet hvordan det er når man går tilbake gang på gang. Før det etter 10 år endelig tok slutt etter en siste tur på legevakta, der ei god venninne tok grep og nekta å sende meg tilbake til helvete.
    Ønsker deg alt godt videre, ett råd er å forsone deg med sorgen og savnet som kommer… la det ligge i bakgrunnen til det blir et blekt minne…
    Det hjalp meg å gå videre..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.