VG etterlyste via bloggen kontakt med en psykopat som ville stå frem med sin versjon og på onsdag svarte VG på de mange kommentarene som kom på bloggen. “Hvorfor ikke heller skrive om alle ofrene?” var gjenganger i kommentarfeltet. Så fikk vi en henvendelse fra VG hvor vi spurte om det var noen som ønsket å stå frem med sin historie. Kanskje har mediene begynt å interessere seg for ofrene for psykopaten og psykopaten som et samfunnsproblem? Responsen var overveldende. Vi har fått over femti henvendelser fra kvinner og menn, unge som gamle. Foreldre og single, noen så heldige at de har funnet seg en normal ektefelle som støtter de. Felles for de alle er at de har en historie de vil fortelle. All ønsker å stå frem i landets største avis. De fleste anonymt, men også noen under fullt navn.
Som kjent fikk vi ingen henvendelser fra en selverklært psykopat i vår første etterlysning. Dét gjorde vi imidlertid i denne runden. Om han er genuin og kontakten fører frem skal vi også formidle kontakt på hans vegne.
Hvorfor står de frem? Hvorfor har de ikke gjort det før? Mange har forsøkt, men pressen vil ikke røre deres sak.
Helge Linnerud kommenterte blant mange på Facebooksidene: “Det var jo merkelig . VG ble kontaktet i fjor men turde ikke ta opp temaet. Har svaret. Da ikke alle påstander ikke kan bevises kan vi dessverre ikke ta saken. Har kun video bilder og lydopptak.” Hva mer skal til for at pressen skal omtale forholdet? Har Helge videobilder og lydopptak, så holder det ikke for en journalist?
Ikke for å helle kaldt vann i blodet på alle som har lyst til å stå frem med sin sak. Men tenk på pressen som det den ofte blir referert til; Den fjerde statsmakt. Psykopaten og all den skade som påføres samfunnet og enkeltpersoner i psykopatens kjølevann har vært en av disse. Til vår store glede har landets største avis VG i det siste begynt å omtale slike saker. Ser vi noe nytt?
Husk at når skole, barnevern, advokater, sakkyndige og dommere i retten møter psykopaten fremstår vedkommende med sitt fulle arsenal. Du ble lurt, de blir lurt. Ofrene legger frem beviser i form av tekstmeldinger, mail, film, lydopptak, kontoutskrifter osv. – og fører vitner som bekrefter galskapen. Vår erfaring etter alle de skrekkelige historiene vi har fått tilsendt er at retten på tross av dette kan dømme i psykopatens favør. Ofrene er maktsløse. Skal vi ha større tro på pressen? Tør VGs journalist å skjære gjennom galskapen og få disse skane opp og frem i lyset?
Her har VG en gylden anledning! Er du blant de som har meldt deg? Vi setter sammen alle henvendelsene vi har fått, oppsummert og anonymt (uten mailadresse eller navn) og sender dette over til journalisten. Om hun ønsker kontakt tar hun det med oss og vi returnerer henvendelsen til deg direkte med de spørsmål som blir stilt. Vil du svare anonymt, kan du gjøre det via oss. Vil du ta kontakt direkte med journalisten så er det selvsagt opp til deg.
En “advarsel” til deg. Husk at VG primært er en avis som skal lage oppslag for avisen. VG er en seriøs avis som følger pressetiske regler (selv om de jo bryter de en gang imellom). De vil neppe la deg fremstå under fullt navn og fortelle din historie på en måte som gjør at noen andre blir gjenkjent. I alle fall ikke uten tilsvar. Er det barn med i bildet får du sannsynligvis uansett ikke stå frem annet enn anonymt. VG støtter seg på dommer, uttalelser fra uhildede fagpersonell og andre troverdige tredjeparter. Alt annet kan de lett se på som påstander fra deg som de ikke vil føre videre. Skal du nå frem med en historie i VG må du sannsynligvis dokumentere din historie vel så godt som i en rettsak. Men du slipper å høre på en sakkyndig som er lurt av psykopaten – og kanskje har journalisten mer tid til deg enn en dommer som behandler hundrevis av saker som din. Er du riktig heldig, lager VG en serie om psykopatens ofre – og du blir en av de som blir omtalt her. Eller det blir ingenting, fordi VG fortsatt synest det er for vanskelig å ta tak i.
VG skal finne en vinkling som gir et godt oppslag. Du kan være enig med hva journalisten skriver, fått teksten til gjennomlesning og godkjent denne, for så å se at de slår opp et annet bilde enn du hadde tenkt, at desken skrev en helt annen billedtekst enn du forventet. Ingressen kan bli endret og overskriften en annen. Dette kjenner medievante intervjuobjekter til og noen klarer, men selv ikke de, å ha en viss “kontroll” på hva som kommer på trykk. Ved siden av “din” artikkel kan det stå en annen artikkel hvor de intervjuer utvalgte “spesialister” som brått får deg og din historie til å fremstå helt annerledes enn du hadde tenkt. Selv om alt du faktisk sa og ble gjengitt på trykk er riktig. Du skal også være oppmerksom på at hva som kommer på trykk er ofte en forkortet versjon av den du har lest gjennom – og annerledes enn hva som kommer i nettutgaven.
Så en advarsel til deg som ønsker å stå frem under fullt navn: Vi anbefaler sjeldent noen å gjøre det. Gjennomgående har vi på bloggen fortalt historier om hva som skjer når du forsøker å fortelle hjelpeapparatet, ja selv venner og nær familie om hva du er utsatt for. Du blir simpelten ikke trodd! Selv ikke av sakkyndige, utdannede psykologer. Psykopaten er så dyktig i å forføre og sjarmere alle på sin vei at selv psykologer/psykiatere med psykopaten som spesialfelt blir lurt av psykopaten – og det under et intervju hvor psykologen vet at han/hun inetervjuer en psykopat!*) Står du på tross dette frem under fullt navn risikerer du å bli stemplet nettopp som den “gale”, sinnsforvirrede, bitre personen med alle de diagnosene psykopaten hele veien projiserer på deg.
Vil du likevel stå frem? Da er du modig, ressurssterk og kanskje en mann/kvinne Norge trenger etter at Inger Wesche – som drev det Gule Huset i Oslo – pensjonerte seg. Hun vet nok alt om hvilke kostnader det er å stå frem. Les boken hennes. Den anbefales!
Wikipedia omtaler den fjerde statsmakt slik: “pressen bør være et vern om den personlige friheten, og overvåke og påtale overgrep mot enkeltmennesker, som blir begått av de tre andre statsmaktene”.
Vi oppfordrer VG og andre medier til å lese historiene på bloggen. Her er det nok å ta av.
*) Les boken “Snakes in suits – when Psychopaths go to work”
Har du selv forsøkt å ta kontakt med pressen med din historie og blitt avvist? Legg gjerne igjen din historie her. Har du råd til de som nå vil stå frem?
——————————————————————————————————
Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Helt nederst på siden (ikke i kommentarfeltet under) kan du legge igjen din kommentar med fullt navn som da blir synlig og står for din egen regning.
Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere? Da kan du benytte kontaktskjemaet under:
[contact-form][contact-field label=’Navn (blir ikke vist noe sted)’ type=’name’ required=’1’/][contact-field label=’E-mail (blir ikke vist noe sted)’ type=’email’ required=’1’/][contact-field label=’Nettsted om du har’ type=’url’/][contact-field label=’Anonym kommentar’ type=’textarea’ required=’1’/][/contact-form]
Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg. Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Du er også velkommen til å følge bloggen! Legg inn til e-mail adresse nederst på siden. Da vil du motta en epost hver gang vi publiserer et nytt innlegg. Husk å dele med dine Facebook-venner – trykk på deleknappen nedenfor.
Redaksjonen
Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
email
×
Redaksjonen
Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
email
Anonym kommentar: Jeg ble skilt etter 20 år samliv med en mann med personlighetsforstyrrelse. På slutten var jeg så mental sliten at jeg begynte å tenke at det ikke var verdt å leve lenger.Jeg tok min eksmann i utroskap og fikk da en god unnskyldning til å gå.Men da startet helvete for fullt.Det varte i 5 år.Jeg var heldig.Jeg hadde et nettverk som fanget meg og ungene opp og en dyktig advokat. Jeg måtte rømme bygda.Starte et helt nytt liv i byen. Jeg kunne ha skrevet en roman om disse årene.I dag er livet rolig,men det har satt sine helsemessigespor både psykisk og fysisk. Jeg kan gjerne fortelle min historie,men da anonymt.
Anonym kommentar: Som 15 åring kom jeg i hendene på en psykopat, jeg innså det ikke på den tiden men i etterkant når jeg tenker igjennom det.. alt var bare så feil!
Meg og mine venninner ble tatt inn i et ganske heavy miljø, der vi i helgene snek oss ut for å drikke med dem. Jeg innså aldri hvor dypt vi satt i det, han eldste var så sjarmerende og høflige. Lite kunne vi ane at han var psykopat. Da bestevenninnen min ble sammen med han begynte jeg å merke at noe ikke stemte. Jeg var den eneste som fikk lov til å komme på besøk når han var på jobb, men han ringte alltid for å spør hva vi gjorde, hva vi skulle, hva vi snakket om og hva vi hadde snakket om. Gikk vi ut av huset så var det folk som fulgte med og gav han beskjed om at vi var ute, da var det rett tilbake til huset. Skulle vi ut måtte vi si hvor vi skulle, hva vi skulle og hvor lang tid det ville ta. Han gjorde alt han kunne for å manipulere oss. Han skapte frykt, ingen turte å gå i mot han. Som 17 åring ville jeg ikke ha noe mer av det, jeg begynte å gå i mot han når jeg mente noe var urett. Han mislikte det stort. Opplevde flere ganger at folk som ikke lot seg kontrolleres av han, ble banket opp. Han var utrolig maktsyk. Som 19 åring bestemte meg og bestevenninna mi oss for å rømme vekk fra dem. Vi hadde fått oss hybel og folk som skulle hjelpe oss igjennom hele prosessen. Jeg var helt avhengig av henne for at det skulle fungere med å flytte. Hun snudde ryggen til meg og fortalte typen sin (psykopaten) at jeg hadde tvunget henne inn i det. Han begynte å true meg over SMS og fant ut av hvor jeg bodde. Tok meg ikke lang tid før jeg fant en ny plass å bo, men redselen satt lenge i meg. Ble mange netter med lite søvn, strevde med å få i meg mat. Det å bevege meg ut var et mareritt, gikk alltid med en stein eller mobil å hånden i tilfelle. Prøvde å anmelde han etter ett halvt år, siden jeg ikke turte når det pågikk. Kom ingen vei med det.
Da jeg endelig begynte å finne roen i sommer, kom helvete vandrene på byen. Dama hans ville prate med meg, og etter mye mas gikk jeg med på det. Tok ikke 30 sekunder før han også kom og skulle prate med meg, vi begynte å krangle mye ble sagt og det hele sluttet med at alt sammen var min feil.
Jeg flyttet igjen for å starte på nytt. Det jeg sitter igjen med er at psykopaten aldri må føle at han har makta og man skal aldri vise frykt når man står ansikt til ansikt og ser inn i øynene på det verste marerittet
Anonym kommentar: Jeg har gjentatte ganger blitt utsatt for psykopater, virker som jeg tiltrekker meg de . Notorisk utroskap , løgner uten sidestykke, kontrollering, forfølging , vold , og telefonen min har ble overvåket i over ett år . Jeg kan kanskje fortelle min historie , men ikke med navn . Da jeg har hemmelig adresse og tlf nr, og vil ikke tiltrekke meg oppmerksomhet .
Etter å ha kjempet i årevis i et system som ikke har tilrettelagt
noe for meg har jeg nå bestemt meg for å fortelle hvordan sviket virker i mitt liv.
Livet mitt før jeg giftet meg med psykopaten var å satse på utdannelse,familie,bolig,og kunne trives sammen med både ektefellen og barna.En sunn og trygg fremtid…..
Livet mitt som skilt fra psykopaten er å reparere skadene økonomisk,og ingen forstår at de skader han påførte kunne blitt mindre om ikke alle hele tiden forlangte at jeg skal ta all
belastning som folk kunne løftet av meg ved å ikke legge på meg hans gjeld,og vise uforstand mot meg.
Jeg kan bare glemme håpet om å kjøpe bolig,jeg kjempet de
første årene etterpå i rettssaker for å trygge barnas fremtid,og
så i tillegg ble klar over at jeg har nedsatt helse pga at jeg trodde
på kjærligheten og jeg trodde det ville være mulig å skaffe egen bolig så jeg og barna kunne ha en verdig fremtid,følelsen av å leie fordi man er fratatt mulighet om egen bolig,det er ikke en god følelse,det blir en straff fordi jeg trodde på kjærligheten og ønsket trygge rammer for familien og ikke minst barna,men han tok fra
meg håpet om alle de tingene fordi jeg må sitte å ha all økonomisk belastning han påførte meg,han slipper til og med lånet han skrev under på,det forlangte banken at jeg måtte ta på meg og i et
lukket rom ble jeg tvunget til å underskrive da jeg var mest sårbar
og redd pga hans trusler…….Han har ingen tid med barna pga han soner fengsel for overgrep og vold,noe jeg akter å ikke holde hemlig…
At han som har påført meg og barna så mye urett skal slippe unna gjeld bl a,og at jeg som sitter med all belastning etter alt sammen
i tillegg skal bli påført slik straff for en hel fremtid,det sier meg
hvor urettferdig reglene i Norge er,og det at helsestasjon forlangte
at mine barn skulle i barnehage på tross av at de ikke ville ta regningen,når de visste at jeg var utsatt for alt som min x- mann påførte oss,og da jeg spurte om avlastning til tvillingene,da ville barnevern plassere tvillingene i hvert sitt avlastningshjem ,hva
slags avlastning hadde det blitt,tvillinger hører sammen….
Derfor har jeg valgt å ta all belastning selv og heller la kreftene
mine bli mere og mere oppbrukt,fordi barnevern og helsestasjon aldri fant gode løsninger i vår situasjon,så hvis jeg hadde gitt
fagfolk frie hender så hadde de ødelagt alt for oss i steden for å hjelpe oss,men som sagt,jeg ble tidlig klar over at fagfolk tenker mere å tjene på min sårbarhet etter alt enn å hjelpe,det er ikke
bare noe jeg antar,men jeg vet at det er sånn , for slik har de også oppført seg,og derfor vil jeg ikke råde noen som sliter om å stole
på fagfolk i liknende situasjon som min….For jeg vet at jeg er ikke alene om å oppleve slike ting i Norge og andre land.
SÅ PLEASE,IKKE FORTELL MEG AT NORGE ER ET BRA LAND FOR ALLE …….
Alt som fagfolk har gjort for oss er å legge enda mere belastning
på meg gjennom flere år,og dette skal ikke få knekke meg,men
jeg synes ærlig talt at NAV kunne vise meg såpass respekt at de kunne innse at jeg ikke trenger press videre,men heller nå respektere at jeg trenger for en gangs skyld å bli respektert at de ikke legger enda mere forventning om å tilfredsstille dem,eller at
de kjører meg så til de grader videre uten å vise empati ,men at
jeg nå kan bli respektert at jeg er i den situasjonen jeg er og
trenger tenke litt på å reparere meg selv uten press om jobb,
fordi etter gallestensoperasjonen jeg måtte gjennom har tatt
siste kreftene mine utenom de jeg alltid sparer til barna mine,
for ungene fortjener uansett mine krefter……..
Jeg synes at det å være en mamma i seg selv er herlig,men har
og utfordringer om man er i en vanlig trygg familiesituasjon,og
derfor synes jeg det har vært og er umenneskelig av bl a NAV å forvente noe av meg nå,men heller innse realiteten i min situasjon slik at jeg ikke hele tiden blir minnet på at fremtiden min er
utrygg uten NAV sin forståelse.
Det i seg selv gir meg masse ekstra belastning ,noe jeg burde vært spart for,for jeg og barna burde nå fortjene at vi kunne vite at vi
har rett støtte fra NAV siden de tre bokstavene ( NAV) skal bety
( Norges Arbeids og velferds- system) burde de ikke nå la meg få erfare at de er der for at jeg skulle kunne vite at jeg virkelig kan
få nytte av dette velferds- systemet de skryter av at NAV står for? Eller skal jeg rett og slett bli totalt ødelagt før jeg til slutt blir behandlet som et voksent menneske ? Skal NAV fortsette med å la meg gå i uvisshet og så har ikke barna tilslutt en mor som er noe igjen av fordi velferden ikke var villig til å høre på legen min,og
fordi de ikke var villige til å vise noe empati enda de vet min historie….. ? Er det dette som er et Velferds- samfunn?
Hvorfor gjelder ikke velferden meg og mine barn?
Anonym kommentar: Mange år siden, men levde med en ekte psykopat i fire år! Fra jeg var 16 til 20år. Fikk ett barn sammen. Jeg har mye å fortelle selv om d nå er over 20år siden! Jeg kjenner igjen alle tegn på hva som er psykopat og drittsekk!! At jeg lever er takket meg selv og en god venn som den gang så hva jeg ikke klarte å se!
Anonym kommentar: Tips til deg som lar deg intervjue:
1. Du har rett til å få lese/høre/se intervjuet med deg før det offentliggjøres.
Du kan imidlertid ikke kreve at reporteren endrer etter ditt ønske, men de fleste journalister vil. Det er fort gjort at det sniker seg inn feil, selv om journalisten er den mest samvittighetsfulle, så ta ansvar for å få lest/sett hva som blir trykt/kringkastet.
2. Bli overrasket om intervjuet blir publisert!
Min erfaring med dette temaet, er at etter at intervjuet er unnagjort, så kan det bli total taushet fra redaksjonen! Den mest interesserte reporter får vanvittig mye ekstra å gjøre med en annen sak, det skjer f.eks ting i reporterens privatliv som gjør at saken blir lagt på is etc.
Dette tror jeg skyldes de destruktive kreftene i samfunnet vårt som er livredd for at psykopatens destruktive personlighet skal bli synlig. Det sitter folk på toppene, også i TV, radio og aviser som har noe å skjule og som kan stikke kjepper i hjulene.
3. Hvis du er sliten, vent med å la deg intervjue. Selv om man står fram anonymt, så er det en pris å betale ved å stå fram. Det kan være en pris å betale også for journalisten. Vi utfordrer sterke negative krefter som kan gi oss et PES av en annen verden.
Hvis du velger å vente med å la deg intervjue, så skriv ned din historie, og la en kopi ligge hos en du stoler på. Vi har lett for å glemme. Jeg har selv skrevet ned masse historier som ville vært glemt i dag hvis ikke jeg lagret for ettertiden.
Vi som har levd med psykopater i lang tid vet hva dette dreier seg om, vi har doktorgrad i dette temaet. La ingen såkalt ”ekspert” få deg til å tro at du tar feil, eller at de vet best! Det er vi som har levd med disse i lang tid som vet hva psykopati er.
4.ROS den journalisten/redaksjonen/avisen som dekker dette temaet!
LYKKE TIL! Sammen skal vi vekke Norge!
Norge trenger absolutt å vekkes angående dette temaet.
Psykopater utøver vold- de er kriminelle men slipper i høy grad fri?!
Fins det i ngen konstruktiv overmakt som kan slå tilbake?
Fra Rune Fardal: Her har du en sak som det kommer mer detaljer om etter hvert. En narsissistisk mor som projiesrer sin adferd på far og manipulerer omgivelsene totalt: https://www.sakkyndig.com/kvam.htm
Anonym kommentar: Jeg har anmeldt xen nå. Jeg har vært igjennom forliksråd. Jeg har mista svigerfamile, venner men det værste av alt … Han har klart å manipulere MIN sønn, hans stesønn, som han har både fysisk og psykisk mishandla, til seg og sitt sted!
Jeg kan stå fram anonymt. Har sakkyndigrapport som gikk fint for min del. Men barnevern etc fysj of fy.
Enig