Finnes det en psykopat som vil stå frem med “sin side av saken”? Dette er et spørsmål vi er stilt av journalist Marie Kingsrød i landets største avis. Hun lover full anonymitet. Vi har svart journalisten at det er usannsynlig at noen selværklært psykopat vil stå frem, simpelten fordi en ekte psykopat aldri regner seg selv som nettopp psykopat. Vedkommende er jo perfekt, det er “alle de andre” som feiler noe. Men likevel får vi henvendelser fra lesere som sier at deres lege har “overbevist” de om at de faktisk er en psykopat. Vi stiller oss tvilende til dette. Simpelten fordi det ikke finnes noen entydig diagnose rent medisinsk hvor man fastslår at noen er psykopat. Personlighetsforstyrrelser, ja. Og ulike grader av psykopatiske trekk. I slike tilfeller kan vedkommende ha tilstrekkelig selvinnsikt, og ja, det er håp for en viss endring av adferden.
Er du født psykopat, forblir du psykopat livet ut. Som vi har dokumentert på bloggen mangler de simpelten nevrologiske koblinger i hjernen og dette er det ikke mulig å gjøre noe med. Dette er den andelen av befolkningen som vi kaller “ekte psyopater”. De er livsfarlige, bokstavelig talt. Ingenting i oppveksten eller ytre påvirkning av noe slag kan forandre en “ekte” psykopat. Skremmende en prosent av befolkningen regnes det med er i denne kategorien. Så er det alle de andre, – de vi kaller “hverdagspsykopater”. De med personlighetsforstyrrelser som kan være utviklet som følge av traumatiske opplevelser i barndommen. De har utviklet grader av psykopatiske trekk og kan i noen tilfeller korrigere sin oppførsel ved ytre påvirkning. Skremmende 2-3 prosent av befolkningen havner i denne gruppen. De kan ha diagnoser og være under behandling. Og de kan ha sammensatte diagnoser.
Er du en av disse? Kunne du tenke deg å la deg intervjue av landets største avis? Under full anonymtitet? Send en mail til tgrobstock@gmail.com og jeg vil sette deg i kontakt med journalisten.
Har du møtt på en psykopat er våre og de flestes andres råd entydige: Kom deg vekk. Snu ryggen til og bryt all kontakt. Så kommer spørsmålene: Er det ikke noe håp? Og dette er vanskelig for det fleste. For å ta det første spørsmålet først: Siden det i dag ikke er noen medisinsk diagnose for å fastslå at en person faktisk er en psykopat, brukes andre betegnelser. Vi har valgt å kalle en psykopat for nettopp det, fordi når du har med en psykopat å gjøre er det sjeldent tvil. Historene kan du lese om i andre artikler på bloggen. Men vi minner alltid om at det er viktig å skille en psykopat fra en “alminnelig” drittsekk. Folk kan oppføre seg grusomt mot hverandre i en konflikt, i en skilsmisse og gjerne ekstra vanskelig er det om skilsmissen er med barn og man ikke blir enig. En psykopat er en dritsekk. Men til forskjell fra en annen drittsekk, er psykopaten en drittsekk hele tiden. Psykopaten har oppført seg konsekvent over lang tid. Her er det mange som gjør seg erkjennelser når en ser tilbake på livet og simpelten ikke fatter hvordan man har funnet seg i behandlingen og psykopatens oppførsel. Hvordan kunne det skje meg?
Siden det ikke finnes en sikker diagnose er det etterhvert blitt vanlig å skille mellom en fullblods psykopat og en person med varienrende grad av psykopatiske trekk. De vi kaller hverdagspykopatene. De du finner rundt deg over alt i samfunnet. En autoritet på dette er Robert D. Hare som utviklet en mye brukt symptomsjekkliste for måling og diagnostisering av psykopati. ”Hare Psychopathy Checklist – Revised” (PCL-R) er et kartleggingsinstrument for å finne ut om en person er psykopat. Testen består av en 20-punkts sjekkliste hvor en beregner poeng på bakgrunn av intervju, observasjon, og gjennomgang av historikk om personen. Maksimum score er 40 og minimum 0. Scorer man 30 regnes man som psykopat i USA mens man i Eruopa anser en score på 25 for å tilsi at man er “fullblods” psykopat.
Her finner du testen:
https://psykopaten.info/kjennetegn-pa-en-psykopat/
I en artikkel i tidsskriftet for norsk psykologiforening behandles spørsmålet “Kan en psykopat behandles?”. De konkluderer som følger: (sitat)
“Det finnes trolig individer med karakter og atferd så ekstrem at de befinner seg utenfor hva vi kan behandle. Men å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange personer med psykopatidiagnose, forekommer oss å være forhastet. Tidligere behandlingsforsøk av psykopati preges av et dypt sprik mellom forstyrrelsens alvorlighetsgrad og intervensjonenes kvalitet og lengde. Utvikling i behandling generelt og i forhold til personlighetsforstyrrelse spesielt har i liten grad forholdt seg til psykopati, mens fengslene har hatt sine egne programmer og i liten grad integrert kunnskap fra klinisk psykologi og psykisk helsevern. Reelle behandlingsforsøk i denne gruppen forutsetter kombinert miljøbehandling og psykoterapi over lang tid, utført av høyt kvalifisert personale under tett veiledning (McGauley et al., 2007). Spørsmålet om behandlbarhet kan således kanskje bedre besvares når intervensjonene står i forhold til problematikken. I mellomtiden slutter vi oss til Kernbergs (1998) påstand om at behandlbarhet bare kan slås fast i løpet av et behandlingsforløp, ikke før.”
——————————————————————————————————
Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Helt nederst på siden (ikke i kommentarfeltet under) kan du legge igjen din kommentar med fullt navn som da blir synlig og står for din egen regning.
Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere? Da kan du benytte kontaktskjemaet under:
Comment here