Han drev meg selvmordsforsøk

Han drev meg til selvmordsforsøk før jeg forsto alvoret

Leserhistorie om psykopaten

Hun møtte sin perfekte mann. Han var sjarmerende, intelligent og kjekk. Alt var på stell. Jobb og venner, godt likt av alle, også hennes venner. Så snudde han brått. Hun skriver sin historie for sin lillesøster. Etter et selvmordsforsøk ble hun advart av politiet mot mannen. De mente han var psykopat. Les hennes sterke historie:

“Ble hodestups forelsket da han sjarmerte meg voldsomt og var svært intelligent og kjekk. Han virket å ha en indre ro, som jeg også falt for.Han gjorde alt for meg, og var den perfekte mann for meg. Og han sa jeg var perfekt for han. Vi trivdes sammen, lo mye og var et par som vekket oppsikt da vi var ute sammen. Erik hadde alt på stell. Jobb, sparekonto, masse venner, familie, var godt likt i vennekretsen og sjarmerte mine venner og familie. Han hadde alltid det rette å si. Han var svært hjelpsom.

Jeg hadde ingen dårlig magefølelse.

Vi hadde det ekstremt bra sammen. Jeg var så lykkelig. Etter et par turbulente relasjoner bak meg, en skilsmisse, en barndom med en biologisk far som var voldelig psykopat, en mor som var fraværende psykisk, en psykisk syk bror, og svært få omsorgspersoner, så følte jeg meg elsket av Erik. Han så meg.

Vi flyttet sammen etter kort tid, og det var da det begynte.

Han beskyldte meg plutselig for å være sykelig sjalu foran sin mor da han hadde fått en ganske høy telefonregning.

Jeg ble sjokkert og overrasket. Hvor kom dette fra?

Han hadde vært på juleferie med familien sin i utlandet, og vi snakket sammen på telefon hver dag. Hans ønske. Lite visste jeg at jeg var sjalu og at han oppfattet det sånn.

Men det ble på et vis slik at jeg tok det til meg og beklaget, og ville bidra til tlf regningen. Men neida, det var helt i orden. Han hadde mer penger enn meg så…

Forholdet med Erik var som himmel og helvete, ingen mellomting.

Det skjedde flere småting som usynlig snek seg inn i sinnet mitt nesten umerkelig.

Om vi diskuterte noe, så endte det alltid med en krangel, og fokuset da ble på han og hans følelser. Så det sluttet alltid med at jeg var den dumme, overfølsomme. Jeg følte noe var galt med meg. Jeg følte meg forvirret, engstelig, fæl og syk.

Han ga meg masse fine gaver, han kalte det “lyttegaver”, for så i neste øyeblikk å beskylde meg for å ta fra han alle pengene hans fordi jeg ville ha gaver hele tiden.

Men det skiftet så fort. Fra det ytterste til det innerste. Men det kunne like gjerne gå 2-3 uker mellom hver episode.

Langsom hjernevasking. Alt var min feil, og det var meg det var noe galt med.

Annenhver uke elsket han meg, jeg var den mest fantastiske dama noensinne. Den vakreste. Hans sjelvenn. En kvinnelig utgave av han. Alle var misunnelige på oss. Det gode forholdet. Og annenhver uke hatet han meg, jeg var bare søppel. Var ikke verdt noe. Han hadde det bedre uten meg. Jeg var feit. Jeg var stygg. Ingen likte meg.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Så brøt han sammen i gråt, og var lei seg for at han hadde sagt stygge ting. Han ønsket ikke å såre kjæresten sin. Han skjemtes, og hadde det forferdelig fælt. Jeg måtte trøste han..

Jeg slet med å bli gravid så vi startet på IVF forsøk. Jeg hadde prøvd i mange år, og alderen tilsa at det var ingen tid å miste. Han ville det. Var helt klar på at dette ville han , og at jeg kom til å bli verdens beste mamma. Han hadde fortalt min mor at han skulle fri til meg snart. Vi skulle være en familie. På ordentlig. Men samtidig så fikk jeg slengt til meg flere ganger, at det at jeg slet med å bli gravid var naturens måte å fortelle meg at jeg ikke var egnet som mor.

Når vi diskuterte så endte det med krangel. Han slo meg i ansiktet, tok kvelertak, og dyttet meg i gulvet. Han Hånet meg, lo da jeg brøt sammen, og spyttet på meg.

Han var veldig psykisk nedlatende i starten, men så tok det fysiske over.

Han låste meg ute i kulda, og kastet klærne mine og noen eiendeler ut etter meg. Jeg begynte å gå. Men hadde ikke noe sted å gå. Ingen plass å rømme, eller søke tilflukt.

Gradvis så isolerte jeg meg fra venner og familie. Uten at jeg la merke til det selv. Jeg ville bare ikke snakke med noen om dette. Jeg skammet meg. Alt var jo min feil. Hadde jeg ikke provosert han, og at han ble sint, så hadde ikke dette skjedd.

IVF forsøkene varte ikke lenge. Jeg unnlot å ta medisinen i perioder. For så å slutte helt. Jeg var så usikker på alt. Jeg kom aldri til å klare dette. Å bli mamma. Det var det jeg tenkte på. Men jeg ble også redd for å føde et barn som skulle overleveres til han annenhver helg. Barnet mitt kom til å bli ødelagt. Jeg visste dette ikke kom til å vare.

Vi dro rett etter på ferie til utlandet. Var supert i 2 uker, og den siste dagen ble det ille. Vi diskuterte på kvelden, han hoppet på meg, tok kvelertak, og slo meg med knyttneven i ansiktet på begge sider, og jeg fryktet han skulle voldta meg. Jeg løp ut på balkongen og hylte med han etter meg. Jeg var livredd for at han skulle drepe meg. Redningen ble at ansatte banket på døra, og jeg rømte ut. Jeg fikk hjelp fra ansatte på hotellet til å hjelpe meg med å hente bagasje og pass. Han begynte å krangle med de, og jeg ble forflyttet til eget rom da utenlandsk politi kom for å hjelpe.

Flyturen ble spesiell. Han var lei seg. Han ville ikke ødelegge meg. Han sa alt skulle bli bra igjen. Jeg var jo så bra for han. Han ville ha meg for alltid. Og jeg ga han en sjanse til. Han var jo så troverdig. Når vi igjen hadde en krangel hadde han ringt mine foreldre bak min rygg flere ganger, og fortalt dem at jeg hadde problemer og at de måtte komme.Jeg forsto ingenting. Prøvde å forklare til min mor, men ble ikke hørt eller trodd.

Han vendte mine foreldre mot meg

Han hadde allerede vært hos dem flere mnd tidligere og fortalt at jeg hadde psykiske problemer og at han slet med meg. Han forsøkte å vende et par av mine venninner mot meg. Han klarte å vende mine foreldre mot meg. Han sa at verken familien hans eller vennene hans likte meg. De hatet meg. Jeg dugde ikke til noe. Han begynte å flørte åpenlyst med andre. Systematisk nedbrytning over tid satte sine spor.

Jeg begynte å gjøre opprør mot han , alt føltes så feil. Det var noe inni meg som reagerte. Det endte med at han igjen slo meg, sparket meg, ødela et par fingre, noen brannsår, en forstuet arm og masse blåmerker og blodutredelser. Jeg havnet på legevakta, der unnskyldningene mine flagret. Jeg så til slutt ikke noe lys, bare mørke. Jeg hadde ingen å stole på , jeg var helt alene, og ville ikke leve slik.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg forsøkte ta mitt eget liv. Ble hentet av ambulanse og innlagt på psykiatrisk overvåking. 3 dager. Så hjem igjen. Politiet ville ha anmeldelse. De mente Erik var psykopat. Jeg forsvarte han. Det var min skyld alt sammen. Når jeg kom hjem hadde han en kompis på besøk. Han var så rolig som alltid når det var andre enn oss der. Latet som han brydde seg, viste falsk omsorg. Var stabiliteten sjøl. Jeg var den urolige. Den sinna. Den ukontrollerte.

Det var jeg som var syk. Jeg ble jo innlagt. Jeg hadde ødelagt alt.

Jeg innså etter flere samtaler med politiet, og et par venninner jeg endelig åpnet meg for, at dette forholdet var farlig. På et vis kom jeg meg ut. Tok med meg det viktigste, og dro. Noe inni meg hadde våknet igjen. Det ble en kamp å få ut mine eiendeler, økonomisk osv, men det gikk. Han traff en annen raskt, og jeg ble heldigvis glemt.

 

LES OGSÅ:

Har du truffet på en psykopat? Her er kjennetegnene

10 gode råd om hvordan komme seg vekk fra psykopaten

10 kjøreregler du bør følge for å sikre at bruddet med psykopaten blir endelig

 

Nyter andres smerte | forskning.no

De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir …


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

6 Comments

  1. tgrobstock@gmail.com

    November 28, 2014 at 11:59 am

    Anonym kommentar: ” Dette er veldig likt mitt liv. Med min eks. Men vi fikk barn sammen så etter jeg endelig klarte å dra etter 12 år. Så har han plaget meg til dags dato. Blitt mindre. Men han har holdt på snart i 8 år. Gleder meg til minste jenta vår er 18.”

  2. tgrobstock@gmail.com

    November 28, 2014 at 12:41 pm

    Anonym kommentar: Det startet da jeg var 16 år. Han spilte gitar var snill, hyggelig å bli. Når jeg husker tilbake ble jeg advart. At han fulgte etter sin eks i bil. Lå å spionerte i buskene. Ringte på å maste ringte på hustlf. Det ga seg da jeg kom inn i bilde. Gutten / eks min var 3 år eldre kjørte bil å var læring i et tømrer firma. Jeg gikk på helse og sosial. Planen var å bli jordmor. Det startet med at han var gammel nok til å gå ut. Så han dro mye ut. Hørte at han flørtet mm. Men alt nektet han for. Jeg å han hadde da flyttet sammen. Til slutt flyttet jeg hjem til mamma igjen. Men han fikk meg tilbake. Mnd gikk å jeg ble gravid. Han hjalp aldri til:(. Klaget på alt. Han tok til å med å skjøt katten vår. Mnd gikk å en datter vi fikk. Nydelig lita jente. Så gikk det 3 mnd så ble jeg gravid på nytt. Nå var jeg i tvil. Hva skulle jeg gjøre, men jeg beholdt babyen. Den ene gangen slo/ dyttet han meg så jeg begynte å blø når jeg gikk gravid. Hadde også isjas i ryggen ingen hjelp å få. Han gjorde sitt. Å snakket ned til meg. Fikk ikke fri for å hjelpe meg så jeg fikk husmor vikar. Det hjalp meg litt:) så en dag gikk vannet å sykebilen kom ut kom jente Nr 2. Da vi kom hjem hadde ikke eks min skifta på sengen en gang som var full av foster vann. Han begynte å flørte åpenlyst med andre. Har fått høre i etterkant at han lå med 3 av sine eks nå vi var sammen. Jeg var igjennom gjentatte spontanaborter. Han kunne plutselig bare dra bort å bruke mye penger. Dra på butikken i 4/5timer hvor ungene ikke fikk lørdagsgotte sitt. Kalle meg psykisk syk. Rakke ned på maten jeg laget enda de andre gjestene likte det veldig godt. Få kompisen sin mot meg i dag vil han ikke ha noe med han å gjøre i det hele tatt. Han satt netter på kontoret m låst dør. Han spilte fotball ble hentet av fotball gutta for så 500 meter ned i bakken ble satt av å plukket om av ei på 19 år. Dette sa trenings gutta til meg. De så seg lei:(. Får jo ikke med meg alt her. Men han snakket alltid ned latende til sin mor. Han prøvde segpå mine søstre å mine venninner. Kunne spionere rundt vårt hus. Så min venninne kunne rope om det ikke er deg altså min eks. Så runger jeg politiet. Hun gikk inn jeg ble stående å da kom han fram. Han kunne ta opp meg på båndåpptager til å med andre. Jeg så den fordi det lyste. Fikk også barn Nr 3. Når jeg endelig klarte å dra flyttet jeg til Søstern min med unga. Der gikk han bare rett inn. Spurte å gravde. Jeg var nyoperert i en fot. Da gikk han rett inntil min mamma også rev opp alle dører å så inni komfyren for å se hva vi laget. Sa til meg du har vært å kjørt du. Dekkene på bilen er flyttet på. Hjelp tenkte jeg måler han dekkene på min bil som faktisk var kjørt med men det var min ste far ikke jeg. Kunne ringe på til alle døgnets tider. Dra nøklene på lufte luken til soverommet mitt. Hoppe opp på min terrasse som er flere meter opp. Gå inn i huset på dagen å låse opp kjeller døra gå tilbake på natten å komme inn der hvor jeg sov å bruke tlf å utgi seg for å være meg. Kjøre etter meg fort fort i bil. Stenge meg inne. Til slutt fikk jeg voldsalarm. Du klarer ikke tørr ikke trykke sa han en gang satt jeg to timer i badekaret uten vann. Etter han hadde flydd på meg. Da reiste jeg til legevakten tenkte gjør jeg ikke noe nå så kommer jeg til å dø neste gang. Han kunne si jeg kjører forbi jobben din. Så da ser jeg om du er der. Sette unga opp mot meg. Sende meg trussel meldinger. Stenge bilen holde igjen bilen når jeg avleverte barna. Prøve å voldta meg mer en en gang. Etter jeg har flyttafra han. Men nå orker jeg ikke skrive mer. Men her er iallfall noe av min hverdag med en psykopat.

  3. tgrobstock@gmail.com

    November 28, 2014 at 1:31 pm

    Anonym kommentar: Det kan være ufattelig vanskelig å hjelpe ett psykopatoffer. Jeg brukte 6 år av livet mitt på å hjelpe ett menneske ut av ett psykopathelvete. Men etter hvert oppdaget jeg vedkommende serverte løgner like store som psykopaten selv og til slutt var det bare forvirring. I dag føler jeg meg mer som ett offer selv og sitter igjen med total forvirring over hvem som var hva og hva som var sant å ikke. Det beste rådet er å be vedkommende søke profesjonell hjelp og ikke blande seg for mye oppi sånne ting hvis man ikke kjenner vedkommende godt nok. Det er min erfaring. Det er lett å bli dratt inn i noe men siden ikke kommer ut av, all verdens blogger og artikler på nett forhindrer ikke folk å bli lurt og konsekvensene kan bli store! Det beste er å be vedkommende oppsøke profesjonell hjelp, vanlige mennesker kan ikke alltid hjelpe og havner lett i helvete selv! Det var min erfaring men gjelder sikkert ikke alltid.

  4. tgrobstock@gmail.com

    December 1, 2014 at 11:23 pm

    Aonym: “Dette er det vanskeligste jeg har gjort, i hele mitt liv. Å erkjenne at jeg “har gått meg vill”. Jeg lever sammen med et menneske jeg ikke greier å bli klok på. Her snakkes det om psykopater og narsisister og jeg gjenkjenner veldig mange av de beskrivende punktene. Men jeg er ikke kvalifisert til å stille noen diagnose. Jeg er bare en vanlig mann, med litt pedagogisk utdannelse. Det beste er vel å prøve å fortelle min historie, og det skal jeg gjøre nå. En vinterdag for ca 8 år siden, ringte telefonen min. Det var en tidligere kjæreste, fra mine ungdoms dager. Vi hadde ikke hatt noen som helst kontakt på 18 år. Tonen var vennskapelig, og vi holdt mye telefonkontakt utover vinteren. Da våren kom ble jeg invitert på besøk, og reiste. Jeg hadde da nettopp vært gjennom en skilsmisse, og møtte veldig mye forståelse fra henne. Det gikk som det måtte gå, med besøket. Jeg møtte en lyttende, forståelsesfull person, som virket oppriktig interessert i meg. Hun fortalte også om sine ekser – som ikke hadde vist interesse for henne, vært mentalt ustabil, skylde henne penger etc. Gammel kjærlighet blusset opp, og vi slo oss sammen. Jeg flyttet over 100 mil bort fra hjemstedet mitt, og alle kjente og kjære. Etter at vi hadde vært sammen, gjorde hun det slutt med kjæresten sin. Jeg fikk sjokk. Til meg hadde hun jo sagt at det var slutt. En kveld vi satt i sofakroken, spurte hun meg om jeg noen gang hadde vært utro. Noe jeg kunne bekrefte at det hadde jeg aldri vært, overfor noen. Fordi min tanke omkring utroskap, er at det bare gjør vondt værre. Da fortalte hun meg at hun hadde vært utro mot den mannen hun hadde vært gift med. Men det forholdet utviklet seg ikke, fordi han var gift og bare ute etter et eventyr. Hun sa hun var utro, fordi ektemannen ikke så henne, og at ekteskapet allerede da var teknisk sett over. Ved tre eller fire anledninger har hun truet meg med utroskap, også. Jeg opplever gang på gang at vi tilsynelatende er enige om hvordan vi skal gjøre ting, men så tar hun plutselig en annen retning og gjør noe helt annet. Da har hun “glemt” hva vi snakket om. Hun er kontrollerende. Ringer og melder meg i arbeidstiden og “greier” ikke avslutte samtalen. Økonomisk er hun et rotehue. Glemmer at vi har regninger, kjøper varer på kreditt og vise versa. Det er helt greit at jeg bruker hele min inntekt på regninger og mat, og om jeg sitter igjen med ingenting til meg selv, så sier hun at hun ikke kan drive å berge meg økonomisk. Vi satte opp budsjett. Med hennes utgagspunkt, hadde 3 ganger mer enn meg til overs, når alt var betalt hver måned. Hun oppga til meg at hun hadde mindre inntekt enn hun egentlig har. Hun hevdet også at betalingen vi får fra barnevernet er mindre enn det vi i realiteten får. Totalt sett så utgjør forskjellen hele 5000 kroner. Vi er en familie på 6. Vi har et fosterbarn, hun har to tenåringsbarn fra før, og vi har en sønn på fire sammen. Dette er i utgangspunktet en utfordring. Når så hun foreslår å innføre grenser for barna, og jeg prøver å følge de opp, men ikke henne. Da blir jeg plutselig kalt diktator, og autoritær, som driver militærregime i hjemmet. Når vi f.eks skulle ha møter, angående fosterbarnet vårt, pratet vi rundt det i forkant. Eller det vil si. Hun spurte meg om mine tanker rundt det aktuelle tema for møtet. Når møtet så kom så la hun fram mine tanker som sine. Hun gjorde, hun prøvde, hun. Det var bare hun. Jeg vet også, fra gode venner, at hun har stemplet meg som deprimert, overfor venninner av seg. Noe jeg faktisk aldri har vært. Hun er veldig snar å gi folk diagnoser. Dersom noen her i huset hoster litt, ja så har de halsbetennelse. Eldste barnet sitt, mente hun på at han burde utredes både for glutenintoleranse, autisme og aspergers. Det vanskeligste oppi alt dette er min egen sønn. Hun setter ingen grenser for han. Hun lar han starte dagen med å spille på mobilen hennes, så er det TV, mens hun er på facebook. Hvor hun forøvrig tilbringer det meste av sin tid. Hun spør meg om rutiner, og regler, men det er jeg som må sette grenser, mens hun lar være å følge opp. Jeg føler at dette gjør at ungen snur seg mot meg, og velger mor – fordi der får han det som han vil. Hun pleier ofte, ja omtrent hele tiden, å bryte inn mellom meg og gutten når vi gjør noe sammen, hun svarer for han. For eksempel når jeg skal si god natt til han. Da er det hun som svarer god natt. Jeg har blitt beskyldt, nærmest i rene ord å ha tvunget henne gravid. Det var hun som bragte temaet på bane, bare to måneder etter at vi var begynt sammen. Når hun ikke var blitt gravid etter ca 4 måneders tid, så gikk hun til gynekolog og begynte å snakke om prøverør. Vi var separert en periode. Hun ville ikke gi meg 50/50 deling på foreldresamværet. Tidligere hadde hun sagt til meg at hun aldri kunne tenke seg å ta barnet mitt fra meg hvis det ble slutt mellom oss. Hun satt på senga med tårer i øynene og sa hun var redd jeg ville ta barnet med meg å flytte til hjemstedet mitt. de perioden vi var separert inngikk vi en avtale om at jeg skulle ha samvær annenhver helg, fra torsdag til mandag. I realiteten, så hadde jeg han minst like mye som henne. Det var nesten som om hun brukte det som et verktøy for å låse meg til leiligheten, jeg bodde i da. Dette ble nok litt usammenhengende, og oppstykket. men jeg håper det kan gi et noenlunde bilde på hvordan jeg lever. Noen av dere vil vel kanskje si flytt, kom deg vekk, men jeg har tross alt et barn som jeg setter høyere enn alt annet. Jeg kan ikke svikte han, og forlate han. Jeg kan vel heller ikke bare ta han med – da har jeg vel både politi, barnevern og mere til på nakken med en gang.”

  5. Leserkommentar

    December 3, 2014 at 10:40 pm

    Anonym kommentar: Det var jamen bra du ikke fikk barn med han og at du fikk hjelp. Å få barn med psykopaten bidrar ofte til at helvete fortsetter. Om de ikke har vært så interessert i barna i oppveksten skal jeg love de blir på hugget når de blir voksne og får andre inn i livene som de kan hjernevaske. De har ikke vansker med å bruke ungene også. Desverre er det slik at det er ofrene som blir syke og da får de jo også på en måte “rett”. Psykopaten har ikke evne til å bli syk for de er jo suverene i egne øyne. Jeg håper virkelig det blir satt fokus på dette nå for det er alt for mange som lar seg forføre.

    For mange år siden var det kartlagt 350000 psykopater i Norge. Tør ikke å tenke på mørketallene og hva det skaper for de som blir utsatt av de.

    • Maylill

      February 12, 2016 at 11:37 pm

      Ja, jeg har lest at det var minst 10 % av befolkningen. Nå sies det at det er bare 50 000 fullblods psykopater. Det kan ikke være riktig. Mørketallene er nok mer enn 500 000, som igjen torturerer mer enn en person i deres nærhet i løpet av livet. Psykopater og ofre omfatter minst 1 mill. mennesker i Norge. Likevel blir ikke dette tatt alvorlig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.