Praktiske rådSkilsmisse

Skal man varsle psykopatens nye kjæreste?

shutterstock_145429612

 

Vi fikk et interessant spørsmål fra en av våre leser: «Skal man varsle nye partnere om trusler, løgner, mishandling, krenkelser og manipulasjon? Det er vondt å tenke på at en ny partner er det nåværende offeret. Skal man tenke på eget liv eller har jeg et moralsk ansvar eller plikt til å varsle?». 

Vi vet dette er vanskelig. Hadde jeg som nyforelsket fått en telefon fra min eks-manns forrige kone med advarsler –  hadde jeg sannsynligvis ikke trodd henne. Sannsynligvis var jeg allerede godt manipulert, og ville heller ha trodd at det var henne det var noe galt med. I mitt tilfelle hadde ikke en advarsel ført noe sted.

Rådene som fagfolk gir til psykopatofre er å snu ryggen til, sette sterk og sakte men sikkert bygge opp et nytt liv. I mine egne terapisamtaler var rådet fra min innsiktsfulle samtalepartner: ”Nå skal du ikke gjøre samme feil en gang til. Du har for mye empati. Nå skal vi sørge for at du står bedre rustet for fremtiden”.

Jeg har lært meg å tenke annerledes i mange situasjoner. Jeg skjønner i ettertid at jeg var det perfekte offer for en psykopat. Jeg blir lei meg når andre har det vondt. Faktisk er det verre å se at andre lider. Ikke bare mennesker. Jeg har den samme følelsen når det gjelder dyr også. Nå er det flere år siden jeg brøt med min psykopatiske ektemann. Jeg begynner å komme ovenpå igjen. Jeg har vært langt nede, men nå begynner jeg å få overskudd til å tenke på mennesker som står i samme situasjon. Jeg er en av flere som driver denne bloggen. Vi har fått en overveldende respons på bloggens innlegg og historier. Jeg skjønner at min egen historie ikke på noen måte er unik, og jeg har de siste fire ukene skjønt at det sitter så mange mennesker rundt om kring som terroriseres av ren ondskap. Psykopatene gjentar sine handlinger. Når ofrene slipper fri, starter de på nytt med nye og intetanene mennesker. Nå orker vi å dele våre historier med andre. Vi synest det er meningsfullt å bidra og er overveldet av alle historier som leserne vil dele med oss.

Men tilbake til spørsmålet: Ville jeg i dag varslet en ny kjæreste om jeg oppdager at min eks-mann innleder nytt forhold? Har jeg et etisk eller moralsk ansvar å varsle nye ofre? Om vi gjør det er det kanskje lite trolig at de vil følge rådet fra en tidligere eks-partner? Det er lett å tro at vi bare bringer bitterhet og sjalusi inn i den nye relasjonen? Dermed må de selv gjennom de samme vonde opplevelsene før de snur ryggen til? Hadde de hørt på historiene om trusler, løgner, mishandling, krenkelser og manipulasjon kunne de vært spart for mange lidelser. Er det farlig å varsle? Setter man sitt eget liv i fare? Svaret er mest sannsynligvis ja.

Det er ved å snu ryggen til, sette punktum og la psykopaten gå uforstyrret videre at ondskapen får leve og blomstre. Vi veloppdragne og etterrettelige ofre vi tar ikke opp kampen. Vi har som regel nok med å komme oss på bena. Vi er påført en stor skam. Mange av oss er skjendet etter mange års psykisk hærverk. Vår viktigste jobb etter et brudd er å komme tilbake til livet. Vi har mer enn nok med oss selv.

Jeg ønsker å høre andres mening. Hvordan skal vi få bukt med denne ondskapen? Er det noe vi kan gjøre? Mange ofre som tar kontakt via denne bloggen er så livredde at de ikke tøt å snakke med noen. De tør ikke søke hjelp. Hvor kan de søke hjelp? Når har Norge tenkt å ta dette problemet på alvor?

Ondskapen sitter forkledd i mange posisjoner. Senest i dag fikk vi en rystende historie fra en kvinne som lever med en mann som er dommer og som dømmer i barnefordelingssaker. Svært mange ofre opplever at de ikke blir trodd. Å kalle noen for psykopat er umulig. Da blir du ikke tatt på alvor. Du kan sågar oppleve at venner snur deg ryggen. De tror på den sjarmerende psykopaten og tenker at det er du som er bråkmakeren i forholdet. Slike venner er ikke mye å samle på. De er lette å glemme. Har du familie og venner som står deg nær, betro deg. Fortell din historie. Om de ikke akkurat kan hjelpe deg – det betyr så mye at de bare vil lytte til deg. Jeg kunne snakke i timesvis. Jeg hadde så mye som måtte ut. Senere fikk jeg hjelp av en dyktig psykolog. Han trodde meg også. Det har betydd mye i forhold til å komme videre.

Nå er jeg kommet så langt at jeg synes det er meningsfullt å lytte til andres historier. Jeg er ikke psykolog eller fagperson innenfor området, men jeg sitter med dyrekjøpte personlige erfaringer. Jeg har skjønt at psykopat-ofre er ensomme. De har behov for å snakke. Etter hvert som de kommer ut av sin håpløshet – blir de kanskje som oss – opptatt av at det ikke skal skje med andre.

Ikke alle psykopater er voldelige, du utsetter deg for en vel så tøff belastning ved å gå til psykisk krigføring med en psykopat. Han eller hun vil forfølge og tar igjen på måter som er mer infame enn fantasien kan fatte. Vil jeg varsle? Svaret er Nei. Vil jeg gjøre det anonymt? Kanskje, nå som jeg har overskudd til å bry meg om andre. Hva tenker du? Har du erfaringer du vil dele med andre lesere av bloggen?

………..

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Klikk på «Leave a comment» nederst i artikkelen. Da fremstår du som den du er logget inn som – med ditt navn.

Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere?  Da kan du sende en email til leserhistorie@gmail.com eller benytte kontaktskjemaet under:

Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg.
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Klikk  på overskriften til artikkelen så får du en deleknapp nederst på siden.
Du er også velkommen til å følge bloggen! Legg inn til e-mail adresse oppe til høyre på siden. Da vil du motta en epost hver gang vi publiserer et nytt innlegg.

 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Latest Posts
  • Jeg skulle gjerne advart mot denne farlige mannen
  • Jeg gjennomskuet narsissisten
  • Narsissistens dumskap
  • Hvordan unnslippe et forhold med en narsissist

Comments (12)

  1. Fra en anonym leser: «Jeg mener at det bør varsles. Men spørsmålet mitt er hvem kan varsle? Min manns ekskone er psykopat. Bør jeg varsle ny kjæreste? Eller få noen andre til å varsle?»

  2. Fra en anonym leser: «Har vært sammen med en psykopat som jeg har et barn på 1 år sammen med. Kjenner igjen alt i det du skriver og det andre skriver i artiklene her. Fantastisk at du opplyser folk om psykopater. Jeg ville bare svare på spørsmålet om man skal si i fra til ny kjæreste: jeg gjorde det, men hun hadde fått beskjed på forhånd om hvor gal jeg var og at jeg ville gjøre alt for å ødelegge for dem for jeg var sykelig sjalu. Som han hadde sagt til meg om sin eks da jeg ble sammen med han Han drev også trekantdrama mellom oss og jeg tok kontakt med henne igjen for å forklare hva han drev med noe som resulterte i at han ringte politivakten og anmeldte meg for trakassering. Politiet ringte meg opp og lekset opp for meg om konsekvensene og at barnevern og alt mulig kunne bli blandet inn. Han tok de på alvor men meg som han hadde trakassert og terorisert og truet i 2 år, jeg ble ikke hørt da jeg gikk til politiet gørste gang. Da fikk jeg bare beskjed om at de hadde viktigere ting å ta seg av og at var jeg så dum å bli sammen med en sånn mann fikk jeg ta konsekvensene selv. Men jeg har kommet meg helskinnet ut. Et barn rikere og masse støtte fra familie, venner og ikke minst barnevernet her. Barnevernet tok meg på alvor og har vært en god støtte for meg i denne prosessen å komme bort fra han. De har gitt meg råd og veiledning hele veien og barnet har heldigvis ingen kontakt med far!»

  3. Fra en leser som vil være anonym.

    «Hei. Veldig interessant lesning og masse opplysning om et viktig tema. Jeg har en meget stygg historie jeg vil fortelle her. Kort fortalt; min eks er i klørne på en psykopat, som først lurte meg trill rundt og ga seg ut for å være ei god venninne, men det var mannen min hun egentlig var ute etter. Og med skitne knep klarte hun å manipulere mannen min til å være utro. Det er noen år siden, og jeg har ennå ikke fått snakket ordentlig med mannen min etter dette. Hun gjør alt hun kan for å holde eksen min borte fra meg. Hun legger fram som at han må ha kontakt med ungene, men midlene hun gjennom han bruker, gjør at han mister mer og mer kontakt med barna våre. Jeg er ikke lett å lure, egentlig, men den damen klarte det. Og når hun hadde fått nok info om oss (ikke alt om hvordan vi hadde det, men ting rundt etc), da slo hun til mot han. Vi var i en sårbar periode med hverdagen og fullt opp. Sliten begge to, og det visste hun… Så nå sitter jeg her fullstendig avskjermet fra min eksmann. Hun lar oss ikke samarbeide om barna, nei ikke snakke sammen om noe. Hun er fullstendig uten empati, har ingen dårlig samvittighet, er mye bedre enn alle andre, alle eksene hennes er det bare feil på, og eksen min har hun i sitt faste grep. Han er helt forandret. Er iskald og mener nå han har funnet den store kjærligheten… Når jeg advarte han for ett år siden om at hun er psykopat, fikk jeg slengt tilbake at det var JEG som var psykopat! Hun svarte om jeg sendte sms til han, hun har fullstendig tatt kontrollen over han. Jeg vet gjennom andre at hun er psykopat, men jeg kommer ingen vei. Hun har fått han til å gå til retten/ advokater om deling og barnefordeling. Men barna har hele tida bodd hos meg og vil bo hos meg fortsatt. Jeg har ingen kontakt med min eks, har ikke hatt det på over ett år. Han er jo fullstendig hjernevasket, og barna er redd han. Jeg har jo skjønt jeg er en stor trussel for henne, det er derfor hun holder han fra meg. Jeg venter bare på at forholdet tar slutt; at han vil finne ut hvilket ondt menneske hun er. For det er ondskap!

    Ps. Hun fikk mannen min til å flytte rett inn til henne, og siden har han bodd der! Hun har et voksent hjemboende barn som har problemer med nervene. En ting til; hun ga seg ut for å være synsk overfor meg, også han, og det har hun brukt for fullt. Jeg har gått gjennom psykopat-testen og alle punktene passer på henne, så det er ikke tvil om at hun er psykopat.

    Er det noen som har tips å gi meg i denne situasjonen, så bare kom med det. Takker for det. Kort fortalt, så er dette historien.»

  4. Fra Facebook-sidene: «I mitt tilfelle spilte min (mannlige) psykopat russisk rullet med mitt liv ved å ha ubeskyttet sex med utallige menn i et kjent HIV-infisert miljø bak min rygg.
    Da dette kom for en dag, nektet psykopaten å HIV-teste seg, og jeg måtte gjennom 4 mnd. HIV-testing samt varsle hans mange sexpartnere ved hjelp av familievernkontoret om å HIV-teste seg. Psykopaten truet meg på livet og mishandlet meg gjentatte ganger for å få meg til å tie om saken.
    Alle i vår familie og krets vet dette, alle unntatt hans nye kvinnelige partner som har barn fra før. Hun er fra øst-Europa, mulig tilogmed mer sårbar og et lettere offer enn norske kvinner. All erfaring viser at psykopati ikke går over, og at voldelige personer ikke forandrer mønster, så jeg har store kvaler for henne og har det virkelig dårlig pga vond samvittighet -hva er mitt ansvar i saken?? Men redsel for eget liv og helse og represalier gjør at jeg ikke tør å varsle, selv om jeg har masse dokumentasjon på alt..
    Det burde nesten være automatikk i at myndigheter og helsevesen varslet i slike saker, så man slipper å ta ytterligere belastning etter alt man har vært gjennom.. Men hverken privatpersoner eller myndigheteter kan jo fotfølge en psykopat resten av dennes liv?»

  5. Anonym kommentar: «Som offer for en sjarmerende, manipulerende og utnyttende sosiopat har jeg hatt lyst til å skrive lengre brev til denne personen og fortelle hvordan han har ødelagt livet mitt. Jeg vil spørre hvordan en slik person klarer å leve med seg selv etter å behandle andre personer slik han gjør. For meg har det vært viktig å ta dette opp og jeg har også villet advare ny kjæreste osv.
    Jeg har kommet til at jeg ikke skal gjøre noe. Grunnen er meget enkel. Jeg ønsker ikke å vente på et infamt mottrekk fra psykopaten som jeg aldri vil kunne vite når evt kommer. Dette skaper usikkerhet i hverdagen nå som jeg etter fem år er i ferd med å tilbakevinne selvsikkerhet og livsglede.»

  6. Anonym leserkommentar

    Anonym kommentar til artikkelen om å varsle.

    Dette er et tema som dukker opp når jeg ser hvordan min eks jakter på en ny dame. I mitt stille sinn tenker jeg at han jakter på et nytt bytte. Et nytt offer. Jeg tenker jeg ikke vil varsle den nye, med mindre jeg kjenner vedkommende nokså godt. Det er lite sjans for å bli trodd. Et forelsket menneske er ikke mottakelig for slike advarsler. Det var heller ikke jeg den gang. Hvorfor skal en ny kjæreste tro på meg, den vanskelige (h)eksen, heller enn den sjarmerende godgutten hun har falt for. Dessuten er det alltid en risiko å snakke med andre om psykopaten Et menneske som snakker stygt om andre, fremstår selv som usympatisk. Tenker at å varsle medfører altfor stor risiko for reaksjoner fra psykopaten. Belastningen har vært stor nok over lang tid. For min del har jeg brukt mange år på å ta ansvar og vere pliktoppfyllende. Fordi eksen var uansvarlig har jeg måttet rydde etter han , på mange områder. Etter bruddet er det rett å bruke kreftene på å bygge seg selv opp, og ta vare på sine barn. Det kan høres egoistisk ut. Men for meg er det feil å varsle nye. Det kan ikke vere mitt ansvar. Selv om man kjenner en sterk lyst til å hindre at andre skal gjennomleve det vonde. Jeg kjenner en som advarte den nye. Det hadde ingen effekt, hun er nå det nye offeret og hennes familie er dypt bekymret for henne. Det er trist. Kan bare håpe at denne flotte internettsiden kan bidra til at flere får opp øynene for hvordan gjennkjenne en psykopat.

  7. tgrobstock@gmail.com

    Anonym: Jeg ble varslet før jeg skulle treffe en mann på en kafè. Eksen hans ringte meg og fortalte hvordan han var. Jeg var nylig kommet ut av et ekteskap med en slik fyr og var veldig glad for at hun turte å varsle! Vi er i dag svært gode venninner:-) Skulle ønske eksen til min eksmann hadde varslet meg den gang da… Han var i et forhold til denne kvinnen, men det visste selvsagt ikke jeg. Hun så oss sammen på et offentlig sted, men orket ikke si noe, for det gikk uansett dårlig med det forholdet. I ettertid har jeg skjønt at det var noe muffins, for hun var den eneste han fortalte om av sine ekser. Dette var for å komme henne i forkjøpet i tilfelle hun ville snakket med meg! han fortalte meg at hun var gal og trodde at de var sammen. De var sammen og hun hadde tatt abort mens de var sammen, men han benektet alt dette. Han prøvde samme taktikk med meg, fremstå meg som gal… Lurer på hvordan det er å leve livet i den tro at man selv er feilfri og at alle andre tar feil? Det må jo være herlig, eller?

  8. Jeg varslet hans nye offer. Vel vitende om at jeg sikkert ikke ble trodd på samme måte som jeg ikke trodde at han kunne ha en eneste feil da vi ble sammen. Men min tanke var at når symptomene kom så ville hun ha min advarsel i bakhodet og gjennkjenne dem lenge før jeg gjorde. Noe som også var tilfelle. Forholdet varte under ett år og han hoppet rett over til elskerinnen. Henne kjenner jeg også, men der vet jeg det ikke er noe vits i å si noe. Hun er dessuten mye bedre rustet til å takle det som måtte oppstå. Men jenta jeg varslet var utenlandsk uten det helt store nettverket og uten muligheter til å vite hvordan han var. Jeg tror man kanskje skal se det litt an også. Om man skjønner at noen virkelig trenger den hjelpen så bør man gi den.

  9. tgrobstock@gmail.com

    Anonym Kommentar: Interessant spørsmål og interessante kommentarer. Jeg har vært gift med en mann som i perioder hadde klare psykopatiske trekk, men jeg vil likevel ikke kalle han for en psykopat. Da jeg gikk inn i et forhold med han, fikk jeg klar beskjed fra en han hadde datet tidligere om at denne mannen var psykopat. Jeg hadde det med meg bak øret, og var dermed også oppmerksom på eventuelle faresignal. Som aldri kom. Det som derimot vokste, var min skepsis til denne mannen. Og etter 5-6 år oppdaget jeg både utroskap, sjalusi og kontrollbehov.

    Jeg valgte å ta en dyp prat med han, jeg konfronterte han også med de ryktene jeg hadde hørt om han tidligere. Og vi fikk en god og dyp samtale, der både han og jeg la til side våre beskyttelsesgrenser og valgte å slippe den andre inn. Vi fikk etter dette et svært nært forhold, og det er en av grunnene til at jeg sier at denne mannen ikke er en psykopat. At han likevel viste slike trekk skal jeg ikke underslå. Ved to anledninger valgte jeg å rømme huset, fordi jeg var utrygg på hva som kunne skje dersom jeg ble hjemme. Da var han ute av kontroll, og trengte noen å la sinnet (som egentlig var rettet mot seg selv) gå utover. Det ble med verbale angrep ovenfor meg, aldri fysisk, og selv om det var tungt nok, klarte han aldri å knekke meg.

    Etter ti år tok vi ut separasjon, og ett år senere ble vi skilt. Det ble en fullstendig smertefri prosess, der vi bestemte oss for å være venner – både gjennom skilsmisse-/delingsprosessen, og videre i livet. Det løftet har vi hittil holdt i ti år.

    Han gikk inn i et nytt forhold ganske raskt etter at vi ble separert, og et halvt år senere valgte de å flytte sammen. Hun var ny i byen, og jeg inviterte henne inn til meg som venninne. Det kunne aldri ha falt meg inn å advare henne mot mannen, men jeg sørget for at hun skulle være trygg på at hun hadde noen hun kunne være trygg hos, dersom det skulle gå galt.

    Det gikk galt. Min eks-mann mishandlet henne fysisk. Han sørget for at hun måtte plassere hunden i fosterhjem, og barna hennes ble dessverre vitne til at at min fulle eks-mann slo og sparket deres mor. Jeg ringte politiet en gang etter at jeg hadde fått en svært redd SMS fra henne midt på natten. Det var etter at han hadde fått vite at hun hadde vært utro.

    Lang historie kort: hun flyttet ut fra han. Og jeg ble hennes syndebukk, fordi hun mente at jeg burde vite at han var slik. Hun trodde meg aldri på at jeg ikke ble ble fysisk banket av denne mannen. Og hun syntes etterhvert at det var svært mistenkelig at jeg og min eks-mann hadde et sånt «nært og merkelig vennskap». Det var det jeg fikk høre da jeg kommenterte at hun hadde inngått et forhold til min venninnes samboer, og senere flyttet inn til han. Han startet en krig mot min eks-mann, med diverse innlegg i det som da fantes av sosiale medier, og med å fortelle hennes historie til alle som måtte ønske det. Min eks-mann ble navngitt i alle historiene – med for- og etternavn – og siden han var en form for en b-kjendis i byen min, valgte han etterhvert å flytte herfra.

    Dette er noen år sider, men fortsatt vil det aldri falle meg inn å advare. Det kan hende det går bra. Og det kan hende at en advarsel er det som skal til for at vedkommende lar være å gå inn i forholdet. Dersom en nær venn gikk inn i et forhold med en jeg har hørt slike rykter om, vil jeg videreformidle, men jeg vil også legge til at rykter tross alt er rykter. Man vet aldri hvor mye det ligger i det. Og at det alltid er svært lett å feildiagnostisere, spesielt for oss som ikke har psykiater-kompetanse. Psykopati er en diagnose, ikke noe man deler ut på nærmeste hushjørne. Og det er en annen grunn til at jeg lar være å kalle min eks-mann for en psykopat – han er ikke det, ganske enkelt – men han har noen psykopatiske trekk som blir svært synlig i perioder.

    Men nei, jeg kommer aldri til å «varsle».

  10. Jeg har hatt mareritt om min psykopateks’ nye kjæreste. Jeg drømmer at jeg desperat må redde henne på en eller annen måte, og at jeg aldri klarer det, men må se at hun går til grunne. Jeg skulle gjerne ha advart henne, men jeg treffer aldri på henne alene, og jeg kan ikke sende meld. eller ringe. Han har kontrollen på henne på samme måte som han hadde på meg. Jeg kjenner jeg blir helt desperat i blant, men hva kan jeg gjøre for ikke å gjøre vondt verre? Mannen er jo livsfarlig!

  11. Redaksjonen

    Anonym «Hei. Ønsker og skrive noe av det jeg har opplevd og samtidig kanskje få noen svar. Jeg forstod ikke hvem jeg var gift med før det var for sent. Jeg ble advart men ville ikke høre. jeg opplevde hvordan han behandla den første kona . Jeg trodde henne var helt umulig . Det fikk jeg tidlig høre av han. Han tok fra den første kona stort sett alt. Det samme har han gjort mot meg. Jeg fikk sjokk når han viste hvem han egentlig var. Sakene mine skulle han brenne på torget i byen. Ungene mine fra første ekteskap måtte hjelpe meg. Jeg hadde ikke en sjanse mot han. Jeg fikk høre at han var lei av å drasse på meg . Løgner og utroskap var en del av min hverdag i flere år. Han stod og sa . Du gjør som jeg sier. Jeg gjør som jeg vil. Det har du ingen ting med. Han dro fra meg. Stengte tlf og var borte i flere dager. Masse kunne jeg skrevet . Når vi skulle dele var han spike gal. Alt turutstyr tok han. Jeg fikk et telt som han kasta på. Han sto med svarte øyne med en bolle i handa som jeg skulle ha. Da ser han på meg og sier. Denne kan du få midt i trynet. To advokater ga opp og forlangte et forberedene rettsmøte. Han trenerte oppgjøret i mndvis så jeg mista masse penger. Han stod og sa. Du fortjener ingen ting. I seksten år var jeg som ei mor for ungene hans for han reiste i jobb. Den eldste var autist. Dette er ondskap. Når ungene mine gikk ut døra når vi holdt på å dele sier han. Hadde det stått ei jernstang i stua hadde ikke ungene dine hatt tenner igjen.Kom jeg ikke hjem alene stod det to konstabler på trappa og sperret veien for oss for det hans hus. Vi var gift . Det var meg som hadde pengene når vi flytta sammen. Mnge sier jeg burde gjøre noe med detta så ikke flere får lide den samme skjebne som oss tre andre.Henne prøvde ååfå hasn ut tre ganger. Det forholdet holdt i litt over et år. Der også oppførte han seg ille. Henne anmeldte han for trusler og trakasering og kasta han ut. Mange som hører historien min tror ikke det er sant. Han har masse av mine private ting. jeg får det ikke. Hva skal jeg gjøre?»

  12. Christiane

    Jeg ville veldig gjerne ha blitt kontaktet av N´s ex eller hatt en samtale når ting ble forvirrende. Men var heldig å få med meg små kommentarer og hennes undrende blikk så jeg innså at hun og selvsagt hadde opplevd det samme. Jeg trodde heller aldri noe på historiene N serverte om henne og hennes personlighet. Hun virket helt normal og grei synes jeg og full forståelse for at hun er kort mot N. Jeg la merke til det og i ettertid slår det meg at jeg nok vil ha akkurat samme blikk på N og neste forsøk på forhold. Jeg vil ikke uten videre kontakte noen av N´s videre erobringer -men helt klart være villig til å dele erfaringer den dagen de tar kontakt med meg. En N er god til å triangulere -så det kan ta tid før folk snakker snammen desverre.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.