Hun har levd sammen med en psykopat. Da forholdet tok slutt kom hevnen. Livet hennes gikk i svart og for første gang i hennes godt voksne liv hadde hun behov for profesjonell hjelp.
Hennes opplevelse er at det ikke var noen hjelp å få, skrive hun, og oppfordrer alle til å dele sine opplevelser og stå sammen. Du må ha vært sammen med en psykopat for å forstå hvordan det er, mener hun.
LESERHISTORIE: Venner trodde meg ikke. De trodde det var en vanlig skilsmisse med litt høy temperatur. Psykopaten tok kontroll over min egen familie. Han satte ut løgner om meg, og jeg kom i miskreditt overalt. Han satte barna opp mot meg. Jeg ble synderen for at et langt ekteskap gikk overende. Ingen trodde meg når jeg skulle fortelle min historie. Lite skjønte jeg ved bruddet hva jeg hadde opplevd gjennom ti års samliv. Det kom til en grense hvor jeg ikke klarte mer. Med en følelse av avmakt klarte jeg likevel det utrolige; nemlig å gå fra ham.
Han satt ut rykter om utroskap
Så kom hevnen. Mange skyts fra alle hold. Det ble satt ut rykter om utroskap i hensikt å få mine egne foreldre til å vende meg ryggen. Hos venner fortalte han om misbruk av alkohol og at han hadde tatt ut skilsmisse av hensyn til barna. Hans historie endret seg ettersom hvem han snakket til. Mens denne skittentøysvasken pågikk tryglet han og ba om at jeg måtte komme hjem igjen til ham og barna. Overfor meg gråt han og spilte rollen som angrende synder. Han skulle ikke være utro mer, han skulle selge forretningene sine og være mer hjemme med meg og barna. Alt skulle bli bedre om jeg bare ville komme hjem.
Sannheten var at jeg hadde brukt mange år på min skilsmissebeslutning. Det eneste som hadde holdt meg tilbake var hensynet til barna. I dag er barna min største bekymring. Jeg kunne gå. Barna er dømt til å ha samvær med ham.
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Hva skjer når en psykopat iverksetter sin hevn? Jeg vet det, fordi jeg selv har følt det på kroppen. Hjelpeapparatet står maktesløs. Psykologer og sakkyndige skal ikke trekke forhastede konklusjoner og deres bidrag i barnefordelingssaker er gjerne venstrehåndsarbeid.
Hvordan kan fagpersoner være bekjent av den rollen de selv spiller? De skal gjøre en vurdering av hvem som er best egnet som omsorgsperson. I denne vurderingen foretar de en liten overfladisk prat med begge foreldrene. Du blir rådet til å snakke om barna. Psykopaten manipulerer og snakker om alt annet.
Det blir med mistanken
Bare i et fåtall av tilfellene blir han eller hun avslørt. Tiden en sakkyndig har til rådighet strekker ikke til for å stille noen diagnose. Dermed kan det bli med mistanken. Tidspresset og de økonomiske rammene beskytter psykopaten. Taperne blir den som har lyst til å forklare sin redsel og sine bekymringer. Har du forsøkt har du kanskje sågar blitt stemplet som ustabil og lite samarbeidsvillig? Det tjener ikke barna. Derfor kan omsorgen ofte gå til de som kan manipuleringskunsten best.
Hvor kan du få hjelp?
Hvilken hjelp kan du få til å takle din egen psykiske helse midt oppe i en hard kamp mot en psykopat? Har fastlegen din kompetanse? Neppe. Har psykologen din kompetanse? Om du er heldig. Kanskje er det slik at de som kommer helskinnet gjennom en kamp er de beste til å forstå hva man går gjennom? Jeg var selv innom min fastlege da det stormet som verst. Han hadde satt av 15 minutter til en vanlig konsultasjon.
Jeg var på sammenbruddets rand. Midt oppe i gråten skulle jeg forklare hvordan det sto til, hva jeg var redd for og hvilke plager jeg slet med. Jeg sov ikke, angsten holdt på å ta overhånd, jeg klarte ikke å få ned mat, jeg hadde konstant diare, hodepine og vondt i hele kroppen. Jeg har aldri vært så nedkjørt i hele mitt liv. Jeg var bekymret for min egen mentale helse og det verste av alt; jeg så ingen løsning på problemet.
I dag vet jeg at jeg kan være en ressurs for et menneske i samme situasjon. Min psykolog var heller ikke i stand til å løse problemene for meg. Han så også hvor nedkjørt jeg var. Men, han sa én viktig ting: Du har ikke slitt med angst tidligere i livet. Derfor vil angsten gå over når rettssaken er avsluttet og forhåpentligvis utfallet går i din favør.
Det er en viktig erfaring å dele med andre. Har du vært sterk tidligere vil du komme ovenpå igjen, men du er nødt til å stenge psykopaten ute. Snu ryggen til. Sette punktum og starte et nytt liv. En fastlege uten samme livserfaring vil ikke kunne gi noen råd. De vet ikke hvor intens smerten er. De vet ikke hvordan psykopatens overgrep rammer.
De kan rett og slett ikke nok om de skadene en psykopat påfører deg og dine nærmeste.
Vi som har opplevd en psykopat som sverger blodhevn har en viktig historie å fortelle. Vi skal ikke bli stående igjen med skammen. Det er tabu å snakke om psykopati. Det er skambelagt å fortelle at man ble fanget i en psykopats nett.
VENDEPUNKT
INGUNN NORHEIM
Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!
Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Mange har barn å ta hensyn til. Likevel, det er viktig at historiene kommer frem. Det eneste som hjelper er kunnskap og informasjon. Ofrene har mye å gi. De sitter på en dyrekjøpt livserfaring. Alle kan gå rett i armene på en psykopat. Du trenger ikke å være ressurssvak. Jeg har alltid vært ressurssterk. Hvordan jeg kunne vie ti av de beste årene i mitt liv til en kontrollerende og manipulatorisk ektemann?
Det er en gåte for meg i dag.
Jeg leter etter svar. Jeg er sannsynligvis for snill. Jeg bryr meg om andre mennesker. Det går inn på meg at andre mennesker lider. Derfor kunne psykopaten spille på min samvittighet. Jeg syntes synd på ham. Det begynte så gradvis og snikende. Plutselig satt jeg i klisteret. Min frihet ble bare mer og mer innskrenket. Venner ble borte. Tilslutt var det meg og ham. Eller rettere sagt; tilslutt var det meg og barna.
Selv levde han et liv med masse løgn, mye jobb, mange utenomekteskaplige forhold og et overfladisk og platonisk liv som ektemann og familiefar.
Jeg sitter med en livserfaring som er for verdifull til at den ikke skal deles. Derfor skriver jeg av meg opplevelse etter opplevelse. Jeg forundres over mye. Noen brikker faller sakte men sikkert på plass. Det jeg er helt sikker på er at ofre for psykopati ikke får den hjelpe de har krav på. Det er for lite kunnskap hos psykologer, BUP, Familievernkontor, hos rettsvesenet og hos de advokatene som er satt til å hjelpe oss.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
La oss spre kunnskap om dette store samfunnsproblemet. Det koster oss enorme summer hvert eneste år. Ofrene blir pasienter, de sliter med angst, de fungerer verken hjemme eller på jobb. Mange lever med konstante trusler og får hele sin livskvalitet ødelagt. Andre trekker seg vekk fra venner og familie. Fullstendig ødelagt av ondskap og sladder.
Vil du bidra med din historie? Vi kan alle lære av de som er rammet. Jeg vil påstå at ingen skjønner hvor ødeleggende psykopati er uten selv å ha kjent angsten og redselen på kroppen. Derfor skal vi være her for hverandre.
LES OGSÅ:
Ut av mørket – den fryktelige hemmeligheten
Du er dømt til å tape mot psykopaten – kom deg vekk!
Psykopat? Her er alle kjennetegnene.
Hvordan forlate en psykopat – en oppskrift
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Takk for at du tør å dele din historie. Nei, dette skal ikke ties i hjel!!
Siste timen hos min psykolog avsluttet jeg med å si at jeg håpet at rettsvesen, politi og helsevesen ville få mye mer kunnskap om dette alvorlige samfunnsproblemet som psykopati er. Dette sa han seg helt enig i. Han hadde nettopp hatt en annen pasient som fikk hele innholdet i rettsaken snudd på hodet,
Nei, jeg tror det er helt umulig å kunne sette seg inn i hva det vil si å leve med et menneske helt uten empati, samvittighet, anger og følelse av skyld. Det å ikke ha disse kvalitetene som menneske gir helt uante muligheter til å skade andre.
Takk at vi er mange som ikke vil tie dette i hjel:
Det er ekstremt vanskelig bare å overbevise venner og familie om at vedkommende ikke spiller med rene kort, og da har man ikke engang nevnt ordet psykopati. Verden vil bedras, var det noen som sa. Derfor er jeg helt enig med dere, snakk og snakk om det, pek på løgnene deres, støtt hverandre og de som trenger hjelp.
Det er som å lese mi eiga historie. I dag bur mine tre ungar hjå ein far utan empati, kjærleik eller evner/vilje til omsorg. I etterkant har eg mist jobb og helse. Total utmattelse etter mange år med kamp og vedvarende uro. Vårt rettssystem og offentlege ‘hjelpeapparat’ fungerer ikkje. Foreldrerett er i dag viktigare enn barns rett og barns beste. Ungane mine har også sjølv prøvd seie frå og er i dag desillusjonerte utan trua på at nokon bryr seg 🙁
Takk for denne sida som gjev ei kjensle av samhald og viser at ein ikkje er åleine og at det faktisk er nokon som forstår og ikkje minst trur det ein fortel!
Det står mye om det å leve sammen med en psykopat. .men ikke hva du må være obs på! Hvordan ter de seg?
https://psykopaten.info/kjennetegn-pa-en-psykopat/
Er akkurat som å lese om seg sjøl, men heldigvis har eg ungene.. Men her prøver bf å få omsorgen for barna og driver å overkjøre meg. Eg føler meg litt fastklemt og skjønner ikkje ka eg kan gjera for å skjerme barna fra manipulering og overkjørelse. Han går i psykisk mobbing framfor barn.
Anonym kommentar: “Ja slik er det å være offer for en psykopat. Jeg har vært gift med en i 45 år. Har 4 voksne barn som psykopaten har fullstendig manupulert, de vil ikke snakke med meg. Jeg flyttet for 2 år siden, og det siste året har jeg lest mye om psykopati.Det er utrolig hvor godt alt stemmer, jeg får angst når jeg leser om dette.Han forteller barna de utroligste historer om meg, jeg er gal ,drikker mye og er helt uberegnelg. hva skal jeg gjøre?Jeg vet ikke hvordan dette ender, dette “river” meg istykker til slutt.”
Hei
Jeg har mange års erfaring med et slikt menneske. Min eks samboer og far til mine 3 barn er i denne grusomme kategorien. Jeg har kjempet i mange år. Det er ingen hjelp å få, hverken hos BUP, barnevern, skole, familievern, fastlege, rettsvesen etc. Alle instanser sitter maktesløs og er med på at 3 barn må leve mitt ingen denne kampen omringet av hat, manipulasjon og løgner. Det er manipulering av flere instanser også. Det verste er å se at hva som skjer med ungene. De må snakke negativt om meg for å gjøre ham glad. De kommer i etterkant til meg og er lei seg for at de måtte snakke nedsettende. Han bruker ungene til emosjonelle krigførende og han får nesten sagt tenning når han ser at det blir splid mellom meg og ungene. Alt jeg sier blir vridd på og tatt ut av sammenhengen slik at man blir helt forvirret. Man vet til slutt ikke hva man snakker om eller hvordan sammenhengen er. Jeg må alltid forsvare meg. Skole, barnevern etc, der har han vært og løyet og framstilt meg som gal og konfliktdrivende. Det er ganske håpløst og nærmere helvete går det ikke an å komme. Maktsyken fra ham blir verre og verre. Han blir aldri mettet.
Er i samme situasjon, han vant i tillegg barna i retten 🙁 Du har min fulle sympati og forståelse. Men du har rett, de slutter aldri.. Varme tanker til deg!
Når jeg leser disse historiene og sammenligner med min egen, så innser jeg at jeg faktisk selv har med en mini-psykopat å gjøre,faren til mine to gutter. Ingenting av det han gjør er like ille, men tett oppunder. Heldigvis takler jeg alle disse sure oppstøtene og fremstøtene veldig enkelt. Men det har ikke alltid vært like enkelt etter bruddet for fire år siden, men det går seg til for min del. Han sitter fast i samme sporet. Trist for han. Det største tegnet på idioti er et menneske som gjør en ting på samme måten og forventer en annen reaksjon enn det han har fått før. Hans tap!
Jeg har tydeligvis vært heldig. Jeg var bare samboer i 3 år, hadde ingen barn og han var for opptatt med neste offer til å hevne seg særlig på meg.
Men forholdet reverserte den positive psykiske og sosiale utviklingen jeg hadde hatt frem til da.
Det begynte gradvis. Etter en stund svelget jeg flokker med kameler hver dag. Han utnyttet min samvittighet og empati, så jeg trodde på de grove løgnene, som han til slutt ikke gadd å skjule en gang.
Urettferdigheten var enorm, og det samme var manipuleringen.
Han tålte ikke at jeg var ute og hadde hatt det gøy. Da fikk han meg raskt ned igjen med noen syrlige, bitende kommentarer.
Jeg begriper ikke hvordan jeg kunne la det gå så langt! Jeg skjønner at de velger seg ut “svake” individer, som er gode til å svelge kameler. Og så går det gradvis – de tøyer grensene for å se hvor den går. Problemet er at, i hvertfall i mitt tilfelle, den absolutte grensen nesten ikke finnes. For grensene blir forskjøvet sakte, så lite av gangen at man kan saktens mislike det, men det går ikke fort nok til at man innser at slikt kan man bare ikke tolerere.
Jeg antar jeg har vært heldig innenfor psykopat-verdenen, men det var mer enn nok for meg. Med visse problemer i barndommen, var jeg ikke rustet til å takle noe slikt.
Jeg har ikke vært sammen med noen siden han, og det er vel 15 år siden nå. Dermed har det endt med at jeg er ugift og uten barn, og nå er det egentlig nesten for sent.
Jeg har forstått at min personlighet tiltrekker seg slike typer, så jeg tør bare ikke gå gjennom det en gang til.
Det holdt på å knekke meg helt, de tre årene.
Det du skriver kjenner jeg meg svært godt igjen i! Så og si alt stemmer med min erfaring fra et tidligere 7 år langt samboerforhold. Mine grenser ble gradvis flyttet, umerkelig, jeg var for snill og hadde ansvarsfølelse og empati; det hadde ikke han. Hans hevn da det var slutt var hvitglødende raseri, med trakasseringen og trusler. Jeg måtte ha voldsalarm en lang periode, og han ble dømt til fengselsstraff hvorav en del av straffen var ubetinget, etter at jeg anmeldte ham til politiet.
Jeg har lyst til å si en ting til deg 🙂
Du trenger ikke re en svak person for å havne i den situasjonen du var i. Og det trenger ikke skje på nytt. Du hadde uflaks. Og erfaringen du har gjør kanskje at du tidlig i et evt nytt forhold vil legge merke til tegn, som du overså sist, fordi du dem gang ikke hadde den erfaringen du har nå.
Jeg tror det aldri er for sent i livet å elske! Vil oppfordre deg til å tro på det, tro deg kan gå bedre neste gang. For min del er det 10 år siden forholdet tok slutt, og mitt neste forhold har ikke vært med en psykopat. 🙂
Er fortsatt ikke kommet igang med livet, 14 år etter skilsmisse fra psykopaten. Hjelpeapparat sitter på for lite kunnskaper når det gjelder temaet psykopati. Familie og venner ble sjarmert i senk, og har støttet meg lite, “Han tjente jo så godt og var så hyggelig” Jeg har hatt problemer med å bli trodd, rett og slett. Til tider så har jeg skammet meg, samt levd ifrykt for at han skulle finne meg. Jeg har hadt livet på vent i mange, mange år nå, mitt største ønske var å komme ut i jobb igjen, men det ser ut for at det blir uføretrygd på meg. Det eneste jeg kan si jeg er glad for idag, er at jeg kan si “JEG” for det klarte jeg ikke for 14 år siden. Tal om psykopaten, ikke tie ihjel.
Stor stjerne til deg!!
Jeg ble ikke tatt alvorlig av politiet, selv om jeg kom med opptak der han kunne fortelle hva jeg hadde handlet, hva jeg betalt og hvor jeg hadde parkert!
Han hadde mange innrømmelser, men politiet ringte bare til han å sa han måtte være snill mann nå..
Frykten for at han skal dukke opp er der enda..
Hva med et 12-trinns kurs, noe alla det som pårørende m. Fl har tatt i forbindelse med alkoholisme.
har vært gjennom det samme, etter brudd det blir skikkelig ille, i barnefordelingssaken snakket han psykologer, to sakkyndige og dommere , 3, 4 stk rundt og vant selv om han ikke hadde noen vitner, han drøye ut tiden så jeg ikke fikk brukt alle mine vitner. Når jeg prøvde å forklare for sakkyndig hvordan han var sa hun “du er ikke nok slått til at jeg tror deg”
Han tok barna ut av SFO byttet skole uten at jeg visste noe. De hadde hans adresse fordi det sa han var lurt. Jeg trodde på alt.
I tillegg til barnefordelingssaken som pågikk i flere år hadde jeg fire jobber for å finansiere denne, og daglige/ ukentlige telefoner fra tidligere venner og familie som han hadde fortalt masse løgner til, om ting jeg skulle ha sagt som jeg måtte forsvare. Ente til slutt opp på psykiatrisk og var suicidal. Og da kunne han jo bruke det. Dette er en slik påkjenning at ingen som ikke har opplever det kan forestille seg. Et mareritt uten sidestykke. Rettsvesen og psykologer gjennomskuer ikke disse personene. han fikk til og med et familiemedlem som var på min side innlagt på psykiatrisk for at hun ikke skulle få vitne. Her er det snakk om tre generasjoner psykopater så han fikk hjelp av far og bestefar. Det var daglige trusler fra han og faren. Han sa jeg slo barna og fikk leste til å fortellerstemme jeg gjorde det på barnevernssaker, har ikke en gang hevetvstemmen til barna mine.
Det var mye kjent i denne historien og jeg opplevde mye det samme, men vi var heldigvis aldri samboere eller fikk barn sammen. Han var en del år eldre enn meg og hadde kone og barn utenfor byen han jobbet i og hvor jeg bodde. Vi var sammen totalt 2,5 år og han lovet stadig å skille seg, men det var aldri en god tid, heldigvis, ser jeg jo nå. Til slutt fikk jeg nok av oppførselen hans, mye drikking og kontrollering av meg, og gjorde det slutt. Da startet jo styret. Heldigvis var han aldri voldelig og jeg fryktet ikke at han skulle gjøre meg noe fysisk, men han gjorde så godt han unne psykisk. Sendte mail og meldinger, brev og meldinger til min foreldre i et forsøk på å sverte meg, kjørte utenfor jobben min, mens jeg var på jobb, serverte sine løgnhistorier til felles kjente og mine venner om utroskap og annen sverting. Jeg forsøkte å anmelde han, men det var ikke lett, allikevel følte jeg at politiet trodde meg. Tilslutt hadde jeg samlet så mye bevis i form av sms’er og brev at han ble ilagt et års besøksforbud, som jo også innebærer forbud mot noen form for kontakt. Det var en lettelse og det tok en pause. En dag ringte en dame meg og lurte om jeg kunne fortelle hvordan jeg hadde hatt det iforhold med denne mannen, for nå hadde hun nettopp brutt med han og vi delte samme erfaringer, bortsett fra at hun hadde slitt med at han fortsatt var besatt av meg. Derav kontaktet hun meg, da hun visste mitt navn. Det er nå 14 år siden jeg gjorde det slutt med han og jeg har vært heldig i forhold til mange andre som opplever psykopater. Min samboer i dag fikk en mail av han helt plutselig for et par måneder siden, hvor han advarte han mot meg. Min samboer var heldigvis informert om denne mannen og vi flirte bare patetisk av han og min samboer svarte han aldri. Vi ble enige om at han nok sliter mest med dette som etter 14 år fortsatt gidder bruke energi på dette. Min medfølelse går til alle der ute som blir utsatt for psykopater og som ikke blir trodd. Det er forferdelig vanskelig, og det beste man kan gjøre er å heve seg over ryktene de sprer og la være å svare når de forsøker å kontakte deg. Selvfølgelig er dette vanskelig om man har barn sammen, men alt annet kommer for en dag, og dine venner og familie vet at din versjon er sann. Det var faktisk min mor som antydet at han kunne være psykopat den gang før jeg innså det selv, for jeg avslo med at “Neida, han slår jo ikke”, men det er ikke alle psykopater som slår. De kan gjøre mye skade likevel. Lykke til med å frigi deg fra din, det går, det må det jo bare. God klem 🙂
Anonymt dikt:
Kampen for frihet
Et nett av
manipulering
hjernevask
selvkontroll
tårer
makt
glede
sorg
empati
skuespill
tvil
Som en forvirret flue
fanget i ditt nett!
Viklet i ditt nett,
er kampen om å komme seg løs
så og si umulig
I nettet tok du fra meg
selvbilde
selvinsikt
selvtilitt
tro
håp
MEG
14 år og 50 netter senere
din makt ikke fullt så sterk
og stor
men forsatt tilstede
Sakte tar jeg livet tilbake
Bygger meg selv
finner troen igjen
Det var ikke meg
Det var deg!
Ved å gjøre ting motsatt av
det du ville ha gjort
for å ikke gi deg makten
hadde du nettopp det
makten
Min hjerne var ikke fri
du var der oppe
“fortalte” meg hva jeg skulle/ikke skulle
gjøre
Så mange år og du styrer forsatt noe
Det er herlig å kunne si
du blir svakere
og svakere
Men det er synd å si
det er på grunn av
en annen forvirret flue
som ble fanget i nettet…
Kvinnelige psykopater hører vi ikke så mye om. Kanskje fordi det er færre av dem, eller fordi de opptrer mindre voldelig enn menn? Min pappa ble enkemann, og giftet seg ikke så lenge etter med en kvinne som viste seg å være psykopat. Til å begynne med var hun sjarmerende, full av latter og positivitet. Etter at de flyttet sammen og giftet seg, begynte hun å vise hvem hun var. Pappa var livredd for at hun skulle oppleve at noe gikk henne imot fordi da ble det et helvete for ham. Hun var sjalu på oss barna fra første ekteskap, og gjorde sitt beste for å ha pappa for seg selv. Til slutt fikk hun ham til å flytte bort, bryte med hele sin “gamle” familie, sine søsken, alle sine venner og bekjente. Han er nå temmelig isolert og er bare sammen med henne, gjør bare det hun gjør. Vi har blitt anbefalt av fagfolk å ikke “gå i kamp mot henne” for å få ham tilbake. Vi innser at han er tapt for oss, dessverre. Vi er fremdeles glade i ham for den han var, for at vi fikk ha ham som sterk, positiv og glad far i mange år – en som ga oss kjærlighet og selvtillit til å takle alt. Også dette. Vi jobbet lenge med følelsen av at vi svikter ham dersom vi ikke gjør noe, men har som sagt fått vite at det bare vil gjøre vondt verre for ham. Vi har akseptert situasjonen for lenge siden, men han kan komme tilbake når han vil. Ingen forklaringer trengs. Kjærligheten er der fremdeles og venter på ham. Om han vil.
Kjenner meg godt igjen i den her artikkelen, å med meg så skjedde akkurat det jeg fryktet aller mest når jeg dro fra x . For jeg spurte mine barn før jeg dro i fra x . For mine barn ville att jeg skulle dra fra x for de såg att jeg ikke hadde det bra med han, å da spurte jeg hva vil dere da bo med pappa eller mamma eller halvparten med hver eller annenhver helg med noen av oss. Det jeg fikk til svar da var att de ville bo med meg å være minst mulig med pappa for vi er redd tempramanget Hannes å oppførselen hannes. Jeg snakket med advokat å fortalte det slik barna hadde sagt til meg å gikk til fordelingsak siden barna mine er over 12 år så har de lov å bestemme selv hva de vil. Men det gikk noen måner før saken kom opp å i mellomtiden så manipulerte han sakte først den av barna som var der i helgene han fikk barnet til å synest synd i han så rett før saken kom opp så hadde det ene barnet bestemt seg til å være hos oss annenhver uke mens det andre barnet egentlig ikke ville til pappa i det hele tatt, men godtok å være der annen hver helg om det barnet fikk velge å få være med mor om han likevel ikke ville dra dit. Å det ble vedtatt å i orden. 2 mnd etterpå så trengte jeg ferie var sliten etter noen vanskelige mnd etter bruddet men barna ville ikke være med på ferie så jeg ga de to valg det ene var att de kunne være hos faren deres å det andre att mormor kunne se til de. De valgte selv å være hos faren sin, når jeg kom hjem fra ferie kjente jeg ikke barna mine igjen. De var rett å slett ordentlig stygg med meg, de kom med løgner å anklager på samme nivå som faren har gjort over mange år, å de hadde begge to bestemt seg til å flytte til pappaen sin, samtidlig ble jeg truet på livet av x mannen min å han viste hvor jeg budde så jeg bestemte meg ganske raskt att jeg ikke lengre greide å bu så nert denne mannen som truet med å drepe meg , å att han også hadde greid å fått barna mine i psykopatens makt å det gjorde att jeg ble selvfølgelig veldig bekymret for hvordan det ville gå.så jeg flyttet en dagstur unna han. Det gikk ikke så veldig lenge før barna fortalte om situasjoner som ikke hører noen plasser hjemme i ett hjem, så jeg snakket med barnevern flere ganger, men jeg hadde en følelse av att jeg ikke ble trodd. Men så skjedde det en alvorlig ting jeg ringte politi og barnevern å forlangte att mine barn var mer verd enn att de i verstefall kunne dø i en slik tragedie siden jeg selv ikke turte å flytte tilbake så forlangte jeg att det måtte inn noen som kunne være fosterforeldre så jeg som var en hel dagsreise unna kunne klare å senke skuldrene å slappe av å føle att jeg selv kunne prøve å få bearbeidet det jeg selv hadde godt igjennom. Denne gangen ble jeg hørt for barna fikk en trygg fosterhjem så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for att barna selv hadde valgt det de gjorde.
Nei, det er nok helt umulig å sette seg inn i hvordan det er å leve med en psykopat/narsisist.. Virkeligheta og sannheta om våre liv er rett og slett altfor vanvittig for uvitende. Derfor er det også så lett for psycoen å vende alle mot oss, til og med våre nærmeste, som foreldre, søsken og til og med barna.. Men håpet om at det kommer en dag da vi er så mange som står frem at det ikke lenger er mulig å tvile på det vi forteller, må vi aldri miste!
Det var veldig godt skrevet og jeg kjente meg igjen. Min erfaring er at ingen som ikke har opplevd det selv, skjønner. I tillegg gjør det bare vondt verre å prøve å forklare. Man må snakke med de som har liknende erfaring. Det hjelper. Av og til er det det eneste som hjelper: å bli forstått og bli trodd. Det hjelper i alle fall til å komme litt videre. Og jeg er helt enig i at hjelpeapparatet svikter ovenfor både barn og voksne som blir utsatt for psykisk vold. Alle i hjelpeapparatet trenger mer kunnskap; politi, dommere, advokater, sakkyndige, BUP, barnevern, familievernkontor, psykologer, leger, lærere, helsesøster, barnehager – alle som er involvert i andre familiers liv. Jeg ønsker å bidra til dette, men jeg vet ikke helt hvordan
Enig, det er ingen som kan forstå hvordan det er om det ikke er ektefølt. Jeg har lært meg å leve med dette alene, jeg har ikke overskudd til å måtte forsvare meg for selv de nærmeste, det er virkelig helt forferdelig at psykisk vold ikke har like stort fokus som fysisk vold. Skadene vi påføres over år, hvordan man på ett tidspunkt kapitulerer og går fra å være ett individ til kun å eksistere. Jeg pleier å tenke at dette vil aldri slutte før han er død, for selv etter 8 år etter bruddet har han ett ustoppelig ønske om å skade meg. Og det til tross for at han har byttet kjæreste 3 ganger. Det er så utmattende, og ganske groteskt å kjenne på at man lever ikke lenger, man overlever bare, for barnas skyld. Når minstemann håner meg i det ene øyeblikket, og i neste øyeblikk gråter han fordi han ikke forstår hvorfor han gjør det mot Mammaen sin. Jeg vet hvorfor han gjør det, han er sin fars forlengede arm som far bruker til å skade meg selv i sitt fravær. Jeg tilgir han derfor umiddelbart, han skal ikke leve med psykiske belastninger fra meg i tillegg. Helt uforståelig at selv barnas følelser, ve og vel, er annenrangs hans behov.
Så tøff du er…..kjenner meg veødig igjen! Bortsett fra at jeg ikke var gift og hadde felles barn med ham jeg var samboer med,så var det akkurat som å lese om meg selv.Skummelt når en person klarer å fange deg inn i nettet.Du ser det ikke før det ee for sent.Og man er motløs.Men hevnen er værst…når du går.Løgner på løgner.Han spiller fremdeles offer.Du er den onde som bare forlot ham.Plutselig hørrer du om påstått avhengighet som han har påstått at du har.Det er skummelt..for jeg har aldri trodd at noen skulle klare å lure meg.Tok meg år å bygge meg selv opp.Det beste er å være likegyldig til alt han foretar seg.Etter 5 år er jeg endelig fri.Han har hatt mange damer etter meg(og mens han var med meg), men han skulle fremdeles ha kontrollen på meg.Når han så at han ikke fikk det,så kom tårer..fortvilese og sinne.Når jeg ikke responderte i slutten på noe av det,fant han seg ett nytt offer som han er med nå.Da fikk jeg endelig fred.Stakkars henne….
VI BLIR STÅENDE HELT ALENE.INGEN HJELPER OSS. FOLK BLIR PROVOSERT AV ORDET “PSYKOPAT” ELLER “NARSISSIST”. DE TROR GANSKE ENKELT AT VI SVERTER PSYKOPATEN, SOM FOR DEM ER SNILL OG GODT LIKT AV ALLE. JEG SIER DET SAMME SOM HUN SOM LA UT SIN FORTELLING HER: VI SOM HAR ERFART DETTE, MÅ STÅ STERKT SAMMEN. VI MÅ GÅ UT I MEDIA OG FORTELLE MASSE. VI MÅ I VG, DAGBLADET, TV, OSV. DER MÅ VI FÅ LOV TIL Å VÆRE ANONYME. JEG OPPLEVER EN KVINNELIG NABO SOM ER NARSISSISTISK, OG ØNSKER Å FLYTTE HERFRA. MEN INGEN HJELPER MEG OG MIN MANN Å FÅ TAK I BOLIG. VI HOLDES UNDER TVANG HER AV DET OFFENTLIGE. LEGEN BLE SINNA PÅ MEG DA JEG FORTALTE. POLITI, ADVOKATER, KOMMUNEN, PSYKOLOG, OSV SIER NEI. DE ER NOK SELV REDD FOR PSYKOPATEN OG DE TROR OSS IKKE. DETTE MÅ KOMME FRAM I MEDIA. FORTELL, FORTELL, FORTELL. JEG KAN VÆRE MED, MEN SOM ANONYM.
Det tok 30 ødelagte år
.Har alltid tenkt jeg skal skrive en bok om disse vonde årene. Aldri vent. Det blir ikke bedre. Bare være.
Tror en må ha opplevd det selv om en skal kunne forstå helt ut hvordan dette påvirker deg. Prøver du å forklare og nevner psykopatiske trekk eller psykopat så stenger de av. Vil ikke høre. Syns du overdriver. Dømmer deg. Psykopat har lenge vært et sjellsord og blitt misbrukt gjerne i kampens hete ved et brudd. Jeg har mistet et barn i krybbedød. En person kunne fortelle meg at hun visste hvordan jeg hadde det, for hun hadde opplevd å nesten miste sitt barn. Barnet pustet ikke da hun så til det og tok det opp. Da pustet hun likevel. At hun fikk seg et sjokk kan jeg forstå, men aldri i verden om hun kunne forstå hvordan jeg hadde det. Hun hadde ikke kjent på sorg og savn. Det endelige. Vil tro det er lnoenlunde det samme her, de har ikke kjent på dette og da gjerne i flere år. Jeg kjenner meg så igjen i denne historien. Det er veldig mye likt, selv om det er forskjellige personer. Jeg fortalte noen nære i ettertid at jeg var sikker på at min X valgte meg. Jeg hadde hus og bil, lite gjeld. Han brukte min “kapital” til å bygge sin egen framtid. Jeg satt igjen med hus og MYE. gjeld, ingen bil. 3 år i rettsystemet som bare ble verre og verre til mer du kjempet. Jeg hadde alle bevis på mitt, men ble sittende med deler av hans gjeld på firma han bygget opp. Så rettsystemet har jeg ingen tiltro til. En advokat sa: Det handler ikke om å ha rett, det handler om å få rett. Skremmende sannhet. I dag 9 år etter sliter jeg med høy gjeld sammen med vår sønn. Den gjelda vil jeg slite med langt inn i penjonisttilværelsen. Jeg hadde hus, bil og lite gjeld, han hadde ingenting da vi gifta oss. Min X bruker ikke tid på gutten sin, han har hatt samvær 3 helger gjennom 2017. Ingen samvær i sommer. sender klage på klage til NAV ang bidrag. Noen er bare ikke verd barna sine. (X var ikke far til barnet jeg mistet) Jeg ønsket å gå fra ham da gutten vår var ganske liteen, men fikk da se det sorte i øynene hans og turde ikke i redsel for hva som kunne skje. Det føltes tryggere ut på innsida enn utsida. Skulle selvfølgelig gått tidligere vet jeg nå. Men helvetet på utsida kom det også. Han skulle ødelegge meg psykisk og økonomisk. Ingen tanke om at det var et barn med i bildet. Slike ting som dette klarer du ikke kjenne på kropp og sjel om du ikke har opplevd det. Det er nok derfor det også er så vanskelig for andre å forstå: Det hele kan jo synes helt uvirkelig. Du blir mistenkt for å overdrive osv osv. Du føler deg totalt alene i verden.
Det er ikke enkelt å komme ifra en psykopat som i tillegg utøver vold.
Mistet også mine venner litt etter litt.. Han prøvde også å sverte foreldrene mine og ville aldri ha de på besøk. Kun hans familie og venner var bra nok.
Så da ble det “venninner” jeg ikke stolte på fordi de var hans undersåtter..
Jeg hadde INGEN ekte rundt meg lengre. Ikke turte jeg å fortelle om den fysiske og psykiske volden til familien min heller.
Det skulle gå 17 år før jeg greide å bryte ut med hjelp av barnevern og krisesenter.
Men det helvete han startet da jeg flyttet for meg selv etter Krisesenteret kommer fra en annen verden.
Det å ringe opp til 80 ganger om dagen.. Trusler med å komme om jeg ikke tok telefonen.
Forfølgelse i bil, rundt og rundt i rundkjøringer etc.
Var f.eks skylden min at barnet gråt og var redd da han ringte opp til 80 ganger om dagen og truet MEG (!??) Prøvde å skjerme, men det gikk ikke.
Tok jeg ikke telefon, så kom det meldinger, svarte jeg ikke kom det meldinger på vipps.
Blokkerte alle felles “venner” og blokkerte også han fra alt selv med felles barn.
Dette anbefalte både politiet og barnevern meg.
Barnet(gammelt nok til å bestemme selv) har ikke villet hatt samvær på 1.5 år nå og endelig er det rolig. Vært rolig i 9 mnd nå. Og det er 4 år siden vi dro.
Men kikker oss alltid over skulderen.
Er fortsatt redd for å bli sperret inne.. Rett og slett panikk.
Men livet har endelig blitt godt 😊
Det er nok dessværre helt umulig for uvitende folk som ikke har opplevd psykopater på nært hold, å virkelig kunne sette seg inn i hva psykopati er og hvilke skader psykopater er i stand til å påføre uskyldige mennesker.. I begynnelsen, når jeg endelig hadde kommet meg fri, gjorde jeg flere forsøk på å forklare hvordan psykopater opererer mot sine nærmeste kontra utenforstående, og hvorfor det er så lett å la seg lure av psykopater, men det var bare mistro å spore hos de jeg vile opplyse.. Senere forsto jeg at det var meg selv det gikk hardest utover når jeg forklarte psykopati til uvitende, for skuffelsen og nedsiget kjentes vondere for hvergang jeg innså at jeg ikke ble tatt på alvor, og det grusomme kollsvarte hatet og forakten for psykopaten vokste seg større og større. Men etter noen samtaler med damen på hjelpetelefonen gikk det opp for meg at om jeg fortsetter å legge til rette for at jeg selv skulle falle ned i hullene etter skuffelsene i etterkant av mine mislykkede forklaringer, som igjen tente det voldsomme raseriet og hatet mot psykoen, så drev jeg faktisk med selvpine for å opprettholde drivstoff tilgangen for psykopaten..Det var jo nettopp sånn han ville at jeg skulle ha det, å fortsette å slite med vonde tunge følelser som han var opphavet til selv om han ikke lenger pustet i samme luft som jeg! Jeg tok noen runder i tenketanken for å sette på plass alle bitene i puslespillet før jeg satte meg ned å skrev om forsøkene med å forklare psykopati til uvitende helt forgjeves, som igjen førte til de vonde skuffelsene og sjelssmertene som er i kjølvannet av å ikke bli trodd, noe som igjen fikk hatet mot psykopaten i full tenning, og dette reaksjons mønsterert var verst av alt presis i tråd med psykoens ønsker for hvordan jeg skulle ha det i hverdagen. Så konkluderte jeg med at å følge denne linjen som førte til denne reakjsons-kjeden var faktisk det samme som å drive selvpine for å oppfylle psykoens vilje! Var det virkelig det jeg ville? Nei selvsagt ikke, og min nye lærdom og erfaring gjorde det klinkende klart for meg at slik det var der og da så brukte jeg faktisk veldig mye av tankeaktiviteten min på nettopp mannen fra helvete. Når jeg så var blitt oppmerksom på hva som ledet til hvor og hvorfor, som igjen ble til hvordan ble det rett enkelt å holde tankene helt andre steder enn der. For meg er skrivingen den eneste måten å komme meg på beina etter fallgruvene og feilskjærene, og det kjennes som “jeg skriver meg ut” av ondskapens historie slik at jeg senere kan snakke helt åpent og ærlig om alle detaljer og episoder uten ubehag eller motvilje. For å si det på en annen måte: etter skrivene føles det som om alt det vonde fulgte med blekka inn i skrivearkene og der ble de værende. Jeg er langt i fra ferdig, hittil har jeg skrevet om livet fra den spede begynnelse og frem til 2013. Årene derfra frem til nåtid har jeg i samråd med egen bevissthet og underbevissthet lagt et tungt lokk på inntil jeg selv er klar til å ta det opp i dagen og face alt. Å vite at den tiden er under full kontroll nå, og ikke bare fortrengt sånn som alt var tidligere..
Nei jeg tror ikke man kan forstå helt hva eller hvor ødeleggende en psykopat eller narsissist er – før du har hatt nær kontakt / vært i forhold med en.
The disorder of social hiding… selv Robert Hare sier han kan trenge et år før han vet at han har med en psykopat å gjøre. De faker overbevisende, til og med faker å bry seg, faker å gråte, faker glede, faker hva som helst for å få tak i det de vil til enhver tid – konstant.
Når man kommer seg vekk fra dem, og oppsøker terapi og får ord på hva man har opplevd – vil man kunne oppdage de røde flaggene lettere og med erfaringen sin stole på magefølesen selv midt i deres perioder med overøsende store ord og idealisering. Unngå dem lettere for all framtid.
I den horrible tiden etter et sånt forhold, trenger man hjelp. En erfaren terapaut -som har i tillegg vært gjennom dette selv er da uvurdelig.
Framover kan vi hjelpe hverandre, være tilstede for hverandre med forståelse og ord på hva en annen gjennomgår.
Robert Hare igjen:
https://www.youtube.com/watch?v=lmUXp_zE14E
Har etter et år kommet mer eller mindre over min eks-psykopat nå. Etter at jeg gikk, hadde hun ingen nyttige idioter igjen, eller noe sted å gå. Hun fikk en total narsissistisk kollaps og tok livet av seg.
Har ingen medfølelse, hun prøvde tross alt å ta mitt liv! Vil faktisk gå så langt som å si at jeg er letta over at hun er borte..
Man blir lurt inn med falsk kjærlighet, falske løfter, falske framtidsutsikter, “sweet nothings”. Og oppdager rimelig seint at man bare blir utnytta og trakassert på det groveste! Kanskje man blir fysisk mishandla også, i tillegg til det psykiske..
Og man tar all skyld på seg selv, noe som fører til total forvirring, tap av selvrespekt, tap av hobbyer/interesser, kognitiv dissonans og depresjon.
Er man heldig nok, får man et klart øyeblikk hvor man innser at “Hei, dette er faen ikke riktig!” Klarer man først å få den tanken, samt holde fast i den så klarer man muligens å løsrive seg. Noe man bør!
Der begynner neste problem; å bli trodd.. Man er fortsatt deprimert og isolerer seg sannsynligvis betraktelig nå. Og ingen vil eller er i stand til å skjønne hvorfor