Psykopaten stjeler mitt barn - Psykopaten

Psykopaten stjeler mitt barn

Psykopaten tar fra meg barnet mitt

Før hun skrev denne historien, tenkte hun på et sitat av selveste Bob Marley; You never know how strong you are, until being strong is your only choice. For det er det man må være i en relasjon med en psykopat. Sterk. Så inn i helvete, hinsides, jævlig sterk, mener hun.

LESERHISTORIE: Jeg har  lest om flere tilfeller der folk har bukket under. I verste tilfeller ved selvmordsforsøk. Når et annet individ får deg dit, så er det snakk om satan selv. Jeg har ingen bedre beskrivelse av disse livsfarlige skapningene. Ja nettopp. Skapninger.

Psykopaten kan ikke defineres som mennesker

De er så farlige og skadelige at de er et samfunnsproblem som ikke skulle ha blitt så tabubelagt som de er. På lik linje som det fortsatt er tabubelagt å si man sliter psykisk. Eller har fødselsdepresjon.

Sistnevnte to tema blir  i det minste nevnt i en viss grad i media og i offentligheten. Men ikke psykopatene. De blir ikke snakket om. Og ei heller de mange stille ofre. Ofre som sitter igjen med et ødelagt liv, ødelagt selvbilde og psyke. DE er det ikke snakk om.

Hadde bare alle de farlige og manipulerende psykopatene blitt tatt frem i lyset og eksponert for det de er!

Det hadde kanskje ikke satt en stopper for dem, men det hadde skapt en ramme og trygghet rundt de rammede i form av at de endelig blir sett og hørt.

USA har en offentlig liste tilgjengelig for offentligheten over pedofile. Hva om sånt kunne ha fantes for psykopater? “Se opp, dette er en farlig person, hold deg langt unna!”

Du kan jo bare går fra han?

Jeg har selv levd i mange år med en psykopat. Og har fått hørt; “ja, men du kan da bare gå fra han..?.”

Hadde det bare vært så enkelt, så hadde vi ikke hatt tilfeller av selvmordsforsøk. For selv om du klarer å gå fra psykopaten, så er du fortsatt ikke kvitt personen. Du må enten leve med arrene og “etterskjelv” etter relasjon, eller så er du såpass uheldig at du må, som i mitt tilfelle, hanskes med dem så lenge du lever. Fordi dere har barn sammen.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Jeg er ingen ond person. Langt derifra. Jeg stiller alltid opp for de rundt meg, er snill, omsorgsfull. åpen, omgjengelig, har alltid en skulder å gråte på, åpne armer villig til å klemme og ører villig til å lytte. Jeg gir så gode råd som jeg kan, og er menneske nok til å innrømme feil om de er begått. Og jeg står for feilene mine.

Jeg hater han

Jeg har utviklet en side av meg selv etter noen år som jeg ikke liker.

Og den siden går ut på det ene ordet jeg synes er så sterkt at jeg misliker å bruke det. Hat. Ordet hat. Men jeg har utviklet hat. I alle de år har jeg tatt sterk avstand fra akkurat det ordet, for det er så sterkt. Men nå hater jeg. Jeg HATER mannen jeg har barn med. Jeg hater PSYKOPATEN jeg har barn med.

Ikke bare for den han er, men den han utgir seg for å være. Jeg hater den mannen som ved løgn og manipulasjon fikk hovedomsorgen for datteren min den dagen jeg gikk fra han, fordi hans psyko-manndom fikk seg en knekk og han ikke lenger hadde kontroll.

Jeg hater han for at han i ettertid har gjort alt og gått 100% inn for å sverte meg som person og min troverdighet som mor og menneske.

Jeg hater at han bruker min datter som en brikke i et kynisk spill i hans regi, for å få det som han vil. Fordi han vet at barnet vårt er for sårbar og redd for å si fra.

Jeg hater han fordi han bidro til at det etter en rettssak på over ett år med løgner og manipulasjon av det offentlige og privatpersoner resulterte i at jeg fikk minimalt med samvær. Til tross for mine bevis mot hans beskyldninger.

Jeg hater han for at han isolerer meg fra min datter den tiden vi er fra hverandre fordi han VET at det blir spørsmål om å få være hos meg og vil unngå dette.

Jeg hater han fordi han ikke ser sitt eget barns behov og ønsker om å få være mer hos mamma.

Jeg hater at han er den som har fått hovedomsorgen for vårt barn. Der han verken møter til skoleavslutninger, legetimer, timer på skolen vedrørende mitt barns skolehverdag, på sykehus, BUPP, BFT, Familievernkontor osv.

Jeg hater at han ikke ser vårt barn som trenger ekstra oppfølging både psykisk og fysisk. På skolen og i hverdagen.

Jeg hater at han til tross for alt dette svartmaler meg når jeg “bruser med fjøra” for å tale vårt barns sak. Da blir jeg omtalt som hysterisk, utagerende og ustabil.

Enda det er han som har sendt trusler på sms i ettertid. Kommet med utsagn som at jeg har baller på størrelse med traktoregg som tør å gå imot han. Det er det psykopaten ser.

Han evner ikke å se barnet vårt

Han ser ikke det jeg prøver å gjøre for barnet vårt, men at “jeg går imot han.” Jeg overkjører ingen. Jeg bare gjør det som trengs, og stiller opp for det som er nødvendig for barnet mitt. Jeg blir straffet med trakassering, trusler, psykisk vold og isolering fra kontakt med eget barn.

Jeg har et barn som har ytret et ønske om å få bo hos meg. Som ikke føler seg verken sett, forstått, møtt, eller prioritert hjemme hos far.

Dette vet psykopaten. Derfor gjør han alt for å hindre at mitt barn skal få sin vilje. For skulle det skje, at skatten min skulle bli modig nok til å si fra så raser psykopatens verden sammen. Hans status og bilde utad blir tilintetgjort. Den fantastiske person som han virker utad gruses.

Og den som han ser på som sitt offer, altså meg, “vinner”.

Psykopater hater konfrontasjoner og nederlag.

Og nåde den som måtte si imot dem og i verste fall ha rett i sin sak.

Men det handler jo ikke om det. Det handler ikke om hva han synes og mener om seg selv, eller hva han mister ved en eventuell omsorgsovertakelse. Det handler ikke om hvor mye jeg hater han og hans vesen. Dette handler om et uskyldig lite barn som er i psykopatens klør. Som ikke har egen stemme. Eller egne meninger. For barnets stemme og meninger blir straffet. Slik som mine har blitt gjort nå.

Etter snart ti år med å totalt slite meg ut ved å prøve å være høflig, imøtekommende og samarbeidsvillig. Etter snart ti år med å prøve så hardt å komme han i møte at jeg har rast ned til sykelig tynn vekt, utviklet panikkangst og fått forverret min kroniske sykdom. Men til ingen nytte.

Direkte dialog er utelukket.

Da han vrir på alt som blir sagt, unngår fakta, lyver, og om han blir tatt i å unngå fakta og å lyve, så drar han frem episoder mange år tilbake som ikke har noe med saken å gjøre. Så vinkler han alle hendelsene mot meg og sier alt for at jeg skal føle skyld.

Han har blitt konfrontert med bevis, svart på hvitt. Der han har feilet som person og far. Likevel nekter han for det, vrir seg unna, snakker om noe annet enn hva tema gjelder, og prøver å manipulere seg unna skyld. Eller spiller dum. Alltid. Uansett hva det gjelder.

Han har jo aldri gjort noe galt.

Det er alle andre sin feil. Enda jeg har dokumentasjon, side opp og side ned på snart 100 A4 sider med notater og bevis på at mitt barns hverdag hos han forverrer hennes allerede sårbare tilstand.

Jeg er ikke en person som lar seg bli fortalt hva jeg skal gjøre. Ihvertfall ikke når det gjelder mitt eget barn og når det kommer fra psykopaten. Så jeg står imot. Hver eneste gang. Med mitt barns beste i fokus. Hele tiden. Jeg angripes personlig, jeg kontra-angriper som mitt barns stemme. Alltid.

Det kom til et punkt der jeg så mitt barns desperate behov for å være hos meg, og et mindre ønske om å dra hjem til far igjen. Min store feil, var at jeg jeg skrev dette til han, med begrunnelse og et håp og ønske om at han endelig SÅ barnet etter alle disse år.

Bryter alle avtaler – ingen hjelp noe sted

Som svar ble jeg og barnet mitt fratatt alt eksisterende samvær og kontakt. Ikke nok med at han nok en gang bryter den skriftlige samværsavtalen vi har, men han straffer oss begge fordi han får fakta og faktum slengt i ansiktet.

Jeg får ikke hjelp. Fra noen. Alt jeg møter er fortvilelse. Jeg har vært i møte med Barnevern, Barne Og Familietjenesten og Familievernkontoret. Og på spørsmål om han har myndighet og rett til å idet hele tatt gjøre dette, får jeg samme beskjed. –Dette er noe jeg og far må komme til enighet om.

Ny bok fra Torunn Hansen

Om en oppvekst med misbruk av nære familiemdlemmer

BESTILL BOKEN I DAG!

Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner! 


Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn!


Pris kr. 298,- pluss frakt (kr.60,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Enda jeg har lagt fram situasjonen, mine mange år med håpløs kamp, mitt barns egen tilstand og ønske, ingen hjelp å få.

Mekling er utelukket, da han nekter mer samvær og jeg og barnet mitt vil ha mer.

Så da gjenstår en ting. Advokat og rettssak. Det vet jeg utfallet av allerede, da denne mannen kan lett snakke seg bort fra mord. Han er en mester i manipulasjon og det er sånn han fikk hovedomsorgen i første omgang. I en ny rettssak vil jeg ikke eksponere mitt barn for. I verste fall, om retten ser hvordan jeg og far ikke samarbeider så kan barnet bli fratatt begge og havne i fosterhjem.

Hva skal jeg gjøre?

Så sitter jeg her da. Og spør meg selv; hva skal en fortvilet mor gjøre? Når hun får høre fra samtlige instanser at de ikke har myndighet til å gjøre noe som helst. HVEM har da myndighet til å gjøre noe som helst i “verdens beste land å bo i” som er så opptatt av barns velferd og barnets beste? De oppfordrer regelrett til rettssak, noe som absolutt ikke er til barnets beste.

Når det er snakk om et barn som bor under en psykopats regime, som ønsker å bli fri og å være hos og bo hos sin mor, som er barnets trygge tilfluktssted der barnet blir sett, hørt, møtt, forstått, tilstrekkelig fulgt opp, elsket, tatt vare på og satt først av alt.

Mitt hjerte og min medlidenhet går til alle mødre der ute som er så uheldige å ha barn med denne verdens farligste og mest destruktive skapninger.

Når det kommer til meg selv, så har psykopaten tatt fra meg barnet mitt. For andre gang. Denne gang for godt. Han har satt inn nådestøtet. Og jeg er hjelpeløs.

Jeg tilbringer hverdagen med å bare konsentrere meg om å puste. For uten mitt barn, lever jeg ikke lenger. Jeg eksisterer.Jeg kommer aldri til å gi opp, men jeg hater ham.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Har du et råd til denne fortvilte kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

3 Comments

  1. Anna

    January 30, 2020 at 10:56 am

    Hei
    Du kan ikke gjøre noe desverre. Du må bare gå din vei og leve det livet du fortjene og pleie deg selv.
    Har selv erfart dette og når barnet er klart må barnet selv reise seg opp å komme til deg.
    Du kan bare fortelle barnet at du elsker det.når barnet blir større vil den forstå og begynne å forstå og trekke seg mot deg igjen. Barnet er så manipulert og må desverre erfare dette selv.
    Å gå rettens vei fører med økonomiske konsekvenser og sterke personangrep .slipp det og la det gå .kos deg når du har ungen på besøk.

    • Marianne

      January 30, 2020 at 9:12 pm

      Kjære sterke deg. Mitt Mamma hjerte blør når jeg leser dette. Du er ikke alene skal du vite. Selv har jeg blitt separert fra min sønn i over 4 år. Gått gjennom ting ingen burde noen gang oppleve. Blitt revet i fillebiter gjennom en forferdelig rettsprosess som jeg i ettertid føler er bygd for at narsisisme og psykopaten skal vinne. Man skal være ekstremt sterk for å kunne svelge at stygge løgner vinner frem. sitte alene og vite at ens eget barn er premien psykopaten får som trofe. Mens man selv kjenner at den man elsker høyere en seg selv og ønsker all den kjærlighet,forståelse, godhet og varme som alle barn fortjenner glipper ut av nevene. Jeg kom til et punkt hvor jeg ga opp og inngikk forlik, hvor gutten min fikk fast bosted hos far. Like etter dette sirkuset kom virkeligheten virkelig for en dag. Han separerte oss helt. Uten tanke for barnets behov for mammaen sin. Alle disse desperate ropene til etater, barnevernet kjenner jeg så igjen. Hvilket land lever vi egentlig i. Hvordan kan dette skje uten at noen griper inn. Den frustrasjonen og kampen kan knekke den beste. Tiden går. Barnet blir fylt med de mest grusomme bilder av hvilken mor han har. uten å kunne treffe moren sin blir dette en virkelighet for barnet. Han er blitt sviktet av sin mamma og hans far blir den eneste trygghetspersonen han har. Det er nå gått over 4 år hva gjør man spør du. Jeg spør meg selv det samme hver dag. Til slutt slukte tankene og bekymringene meg helt ba til Gud om å la meg se sønnen min en gang til.men nei. Jeg orket ikke mere…men mirakeløst greide jeg og reise meg sånn nogenlunde igjen. Som du sikkert også er blitt anbefalt så er den eneste muligheten å gå i retten igjen å begjære dagbøter. Mannen har lammet meg i frykt og min tillit til rettsystemet er ikke høyt. I tillegg til morsinnstinktene som jobber på høygir for hva som er best for gutten. Jeg er fortsatt ikke greid å komme til noen konklusjon. Men en ting er sikkert, en hard straff fra denne mannen får jeg nok om jeg tar steget. Derfor viktig å fokusere på det som bygger enn opp i livet som jobb, gode venner, selvpleie. så han ikke får muligheten til å sluke hele livskraften ut av deg. Det ligger alltid en lang historie bak mennesker som er utsatt for denne type terror. Jeg skal ikke skrive en hel bok. Men roper med høy Røst. Hvorfor er det ikke noen som kan legge inn en retsordre om at når dommen er satt så burde det være et ettervern som sjekker om samværene fungerer. etter en viss tid. Så den som er utsatt for samværsabotasje slipper å bære så mange laster i ettertid og barnet kan få en bedre sikkerhet. Det eneste jeg kan si fra en mor til en annen at jeg føler med deg og at du ikke er alene. Hold deg sterk fyll livet så godt du kan i mellomtiden. Bekymringen for hva dette gjør med ditt barn er nok som hos meg av og til overveldende.si til deg selv det går bra. De lever og skal få sin mamma tilbake en dag. kanskje ikke nå men snart❤️❤️

  2. Peter Johann Reiter

    January 30, 2020 at 12:03 pm

    Først av alt ikke gir opp 👆 selv om det kan fføles som en mulig løsning. See at du fåaalt støtte du kan få tak i. Pleie deg etter alle kunstens regler.
    Det høres ut som du har vært gift med han Donald, og akkurat derfor er det så lite snakk om i offentligheten. Det er for mange høyt oppe i systemet som har akkurat denne adferd.
    Jeg personlig har dessverre akkurat samme erfaring som du. Kunne har skrevet samme innlegg (med fløte ønske fra barnet og alt andre) bare at jeg er mann og det gjelder ex kona. Kvinnelig psykopater og narcissister er en enda større tabu i denne “me too” tider vær trygg på det.
    Dessverre har jeg ikke noe annet løsning at dere må ta tiden til hjelp. Fokuser på kjærligheten og pleie den. Derre er adskilt nå, men det varer ikke evig. Det er som i en diktatur du har ikke makt å endre det, men du kan allikevel satse på kjærlighet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.