- Han er sjarmerende, snill, omgjengelig, god til å snakke for seg, hyggelig og inkluderende. Helt til du blir kjent med han, forteller hun i denne historien. Eller i verste fall ikke kjente jeg han ikke godt nok før vi fikk barn sammen, fortelle hun. Nettopp dette skjedde meg.
Jeg kan ikke vinne, men jeg kan håpe, og jeg kan elske mitt barn
LESERHISTORIE: Det kom en dag, jeg måtte sette meg ned og ty til «Dr. Google.»
Lese meg opp om det tabubelagte fenomenet som handler om det å være en psykopat. For jeg hadde mine mistanker. Jeg hadde vært i et forhold tidligere, da disse trekkene kom opp og tydelig frem. Men jeg hadde aldri i verden forestilt meg at dette kunne være far til mitt barn. Da jeg var så langt nede at jeg trodde det var jeg som begynte å bli gal, måtte jeg finne svar.
Jeg måtte finne ut av om dette var noe jeg innbilte meg. Jeg måtte forstå om det var noe som bare bodde inne i mitt hode, og om det virkelig bare var noe jeg så, opplevde og var vitne til.
Var jeg alene med mine grufulle og smertefulle opplevelser? Jeg var da så langt inn i grepet på psykopaten, så nedbrutt og så usikker på min egen person og rolle som mor at jeg så ingen annen utvei enn å komme til bunns i saken selv. Siden ingen rundt meg så hva som skjedde innenfor husets fire vegger. Da det bare var oss. Jeg, psykopaten og barnet vårt.
Jeg måtte finne ut om det var noe mer jeg kunne gjort. Gjort annerledes eller gjort mer av.
Dagen som var som om den var i går.
Den dagen jeg våknet etter en uke til sengs. Jeg hadde grått i en uke i strekk.
Ikke spist, ikke sovet, ikke dusjet. Jeg hadde knapt klart å stå opp for å gå på do.
En uke med ren sorgprosess. Liggende. I et mørkt soverom med en tom barneseng. Datteren min var blitt tatt fra meg.
Etter 1 år i en rettskamp jeg ikke unner min verste fiende. Etter 1 år i kamp med en psykopat som hadde som sin misjon å sverte meg mest mulig. Etter 1 år der jeg alene sto mot et rettsvesen og barnevernssystem som tok hans side.
Han ble trodd
Der hans løgner, bedrag, oppfinnsomme måter å kalle meg en dårlig mor på ble lagt vekt på. Der han ble trodd og jeg ble mistrodd. Enda jeg hadde bevis på hans løgner. Jeg fikk barnevernet på døra opptil flere ganger. Jeg ble beskyldt for rusmisbruk og at jeg sultet og misbruke min datter.
Jeg klarte ikke å opprettholde et verdig nok hjem, mente barnevernet.
Alle bekymringsmeldingene ble henlagt på stedet da de var ubegrunnet. Likevel klarte psykopaten å overbevise retten om at disse var berettiget. Enda retten hadde utsagn på det motsatte, skrevet av barnevernet svart på hvitt.
Min første jul som nybakt mor.
Julen måtte jeg tilbringe uten min datter. I julegave fikk jeg rettspapirer på 500 sider fulle av løgner og svik som ble brukt mot meg. Psykopatens beste verk. Det som felte meg og min hovedomsorg for mitt barn. Jeg fikk samvær annenhver helg.
Det be påstått at jeg ikke ville amme, fordi jeg ikke ville knytte meg til barnet mitt. Det ble framlagt dokumentasjon fra sykehuset på at dette ikke stemte. Fakta var at kroppen min ikke klarte å produsere melk. Dette var far vitne til på sykehuset, men da situasjonen nådde retten, ble den snudd på og framlagt som noe helt annet.
Dokumentasjon fra sykehuset hjalp ikke. Psykopatens ord ble trodd. Og også familien hans slukte dette rått. Minus et fåtall, som ikke ville involvere seg. Resten sto bak han og støttet han.
Det var et svik i seg selv, da de ikke var vitne til vår hverdag mens jeg gikk gravid og etter fødsel.
Det største sviket var fra rettssystemet og de rundt. At de knapt snakket med meg. At det jeg sa ikke ble lagt vekt på i det hele tatt.
De slukte hans ord og historier som en utsultet løve hadde slukt en gaselle han fikk servert etter mange uker uten mat.
Jeg var alene om alt.
Jeg hadde ingen familie. Jeg hadde ingen rundt meg til å støtte meg på. Hadde jeg hatt noen å støtte meg på og snakke med på den tiden, så hadde de nok uansett ikke trodd meg.
For min situasjon var som tatt ut av et Hollywood-drama.
Jeg bodde da, og var gravid sammen med en veldig egoistisk mann, som satte sine behov først.
Han hadde gaming som sin store lidenskap og som han satte foran alt. Han gamet på natta og sov på dagen. Jeg var alene om forholdet og om babyen i magen fra hun var et lite frø der inne i boligen sin.
Jeg var veldig syk under svangerskapet, men var den som sto på knær og støvsugde mange måneder på vei. Det var jeg som tok meg av økonomi, matlaging, klesvask, husarbeid og handling.
Til slutt ble jeg så utmattet og dehydrert etter runder med oppkast natt og dag, bekkenløsning og ekstrem svangerskapskvalme, at jeg endte opp med å bli innlagt 5 dager på sykehus for intravenøs næring og hvile.
Hadde ambulansen hentet meg bare en time senere, så hadde ikke min prinsesse sett dagens lys..
Han kom ikke for å besøke meg på sykehuset. Han lå og sov hjemme da jeg kom hjem med taxi 5 dager senere. Hjemmet vårt så ikke ut. Du kan kanskje tenke deg hva som ventet meg idet jeg kom hjem. Rett fra etterlengtet hvile og næring og med beskjed om å ta det med ro, til enda mer husarbeid. Mye husarbeid.
Jeg var alene med magen.
Det var bare oss to. Meg og knøttet. Natt og dag. Til tross for at det var en til som okkuperte plass i leiligheten.
Fødselen var også lang og tøff. Nesten 3 døgn. Med like lite tilstedeværelse fra psykopaten. Han sov under nesten hele fødselen, og døgnet etter. Barseltiden gikk ut på det samme. Vi fikk et par dager ekstra p