Brudd med en psykopat

Jeg har tilgitt for å overleve

Jeg har tilgitt for å glemme

Fra hun var ei lita jente så har hun alltid hatt svake grenser for seg selv. Hun har ikke alltid vært bevisst på dette, men etter at hun så døden i øyet i fjor, så har hun fått hjelp av psykolog med å forstå hvorfor.

LESERHISTORIE: Jeg tror jeg var blitt tenåring når overgrepene fra min egen bror startet. Han var ikke så mye eldre enn meg, og det er vel derfor jeg ikke klarte å se det som de overgrepene de var.

Min far var alkoholiker og kom og gikk i alle år. Jeg la derfor skylden på meg selv og tenkte at jeg måtte være vanskelig å elske. Jeg ble tidlig vant med «ghosting,» og det var vel derfor jeg ikke reagerte på det i voksen alder av de jeg fikk et forhold til.

Jeg hadde et par snille kjærester også fra jeg begynte å date, men jeg ramlet likevel utfor de som skulle bryte ned den lille prosenten som var igjen av grensene mine.

Vanskelig å sette standarder for hva som er normalt

Jeg ble promiskuøs ei periode og skjønte ikke at sammenhengen lå i overgrepene jeg ble utsatt for.

Grensene var lave og når en ikke ser det selv, så er det vanskelig å sette standarden for hva som er normalt. Jeg var ikke mer verdt enn kroppen min.

Når jul eller andre høytidsdager kom, så endte jeg opp med å bli deprimert. Jeg klarte ikke å forstå hvorfor familien ikke kunne snakke om ting de dagene eller hvorfor alle måtte ta på seg masken og smile.

Jeg la skylden på meg selv og tenkte at det måtte være noe galt med meg som følte det slik, at jeg virkelig hadde depresjon eller ADHD fordi jeg manglet konsentrasjon og kunne utagere da jeg var yngre.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Ofte ble jeg stille også fordi jeg ikke ønsket at familien min skulle bli lei seg eller tro at jeg var utakknemlig. Slik var det i mange år.

Etter tre år i forholdet som varte i fire år, raste verden min sammen. Tenåringssønnen flyttet hjemmefra og min andre eks støtet meg ut fra livet hans.

Jeg eksisterte bare

Jeg fikk beskyldninger mot meg, noe som forandret alt i meg. Jeg eksisterte bare. Alle varseltegnene på han jeg var i forhold med, overså jeg helt. Jeg unnskyldte han hele tiden, for den sjalusien hans kom bare fra den galne ekskonen hans, som hadde vært utro.

I alle fall var det det han overbeviste meg om. Vi bodde ikke sammen, men han hentydet at han kunne følge med om jeg hadde besøk, for Google oppdaterte satellittene sine hele tiden.

I dag høres det helt sjukt ut, at jeg gikk på alt. Men jeg klarer ikke forklare hvorfor jeg var så blindet. Forholdet endte til slutt, og jeg reiste etter nok en gang med leken hans om å ville ha meg eller ikke.

Jeg slettet han med det samme, og etter tre uker blokkerte jeg han. Null kontakt var jeg klar over var viktig, så det rådet fulgte jeg og jeg har fulgt det siden.

Overlevde gjennom om å skrive

Jeg overlevde først ved å skrive, og jeg kjente på en enorm lettelse over friheten jeg følte.

Men likevel så følte jeg at jeg måtte spørre om tillatelse til det meste. Klærne jeg endelig kunne gå med, følte jeg enda at jeg måtte be om lov til å gå i.

Jeg tvilte på mange rundt meg og gikk fra sinne til forvirring på et blunk. Jeg klarte etter forholdet å se at det var anal voldtekt han hadde utsatt meg for, men i forholdet klarte jeg det ikke.

Jeg sa jo nei, flere ganger da det skjedde, men han tvang seg på meg likevel. Reaksjonen jeg fikk etterpå, kvelte jeg og holdt det for meg selv. Backflashene grep meg med full tyngde og det var som jeg kunne høre han.

Jeg misforsto folk rundt meg, glemte hvor jeg hadde lagt ting, husket ikke navn eller avtaler. Jeg følte meg overvåket og begynte å miste grepet på meg selv. Jeg hadde perioder av panikk angst og i over to år sov jeg på sofaen.

Se på den selv som ei lita jente igjen, sa psykologen

Jeg tok til slutt overdose av tabletter og ville avslutte livet. Idag forstår jeg hvorfor jeg endte opp slik jeg gjorde. Jeg hadde alvorlig PTSD med høy score. Reisen med å finne meg selv igjen måtte begynne. Jeg startet med med behandling og begynte sakte men sikkert å åpne meg.

Jeg klarte ikke da og heller ikke i dag å se når overgrepene jeg ble utsatt for som barn, startet. Men jeg mener på at jeg var rundt 12-13 år. Jeg har noe dissosiasjon i forhold til det. Terapien  var grusom og jeg unnlot å reise noen ganger også, men da ringte psykologen meg og sa at unngåelse var veldig vanlig ved PTSD.

Jeg fikk kraftige fysiske reaksjoner, som ukontrollerbar skjelving i hele kroppen. Psykologen lurte også på om jeg frøs, for det var så gale at jeg hakket tenner. Jeg fikk kvalme og brekninger , og selv ovenfor psykologen så prøvde jeg å skjule det først. Helt til psykologen sa at jeg skulle se meg selv som lita igjen og kjenne på hva jeg følte. At jeg fikk lov til å føle. At jeg ble sett.

Slik familien burde sett meg, møtt meg og akseptert hva som hendte meg. Jeg har et godt forhold til moren min idag, men jeg kan enda kjenne på skuffelse fordi hun ikke klarer å møte meg på mine opplevelser.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Så det endte opp med at jeg heller måtte se meg selv som lita og strekke hånden ut til den jenta jeg da var. Psykologen klarte å gjenkjenne angsten for sengen også, så hun hjalp meg til å klare å sove i sengen min igjen

Du kan ikke sitte vakt for barna dine hver natt

Jeg trodde at angsten kom av eksen og alt han gjorde mot meg, men den ble bare forsterket av han. Han trigget traumene mine ytterligere, men jeg ser i dag at det lå i bunnen av min barndom.
Det siste året har jeg også gått kos kurs, og jeg ser at jeg har holdt barna mine for tett til meg. De har ikke vært så mye utenfor trygghetssirkelen, fordi jeg ubevisst har vært overbekymret for de.

Min egen musikk har gått på repeat og det har påvirket de, selv om jeg har tenkte at jeg har gjort det utifra kjærligheten jeg føler for de.

Idag har jeg mild PTSD, så jeg har endelig klart å jobbe med utav det vanskelige.

Jeg ser min egen verdi og at jeg har lov til å sette grenser for meg selv. Hukommelsen har blitt bedre og jeg husker alle avtaler. Jeg øver meg på å være trygg på at barna har det bra uten at jeg må følge med de hele tiden eller ordne ting for de.

Idag våkner jeg opp i sengen min og tenker at livet er en gave og at jeg har verdi.

Det har tatt ett år av livet mitt med å jobbe hardt, møte frykt og angst, men jeg har endelig klart det.

Når alt var bearbeidet, så måtte jeg også legge det bak meg. Jeg måtte tilgi for min egen del, for de har tatt nok av livet mitt.

Jeg er klar over at jeg må leve med trigger, men likevel så har jeg troen på at jeg skal være sjefen over de nå og ikke de meg.

Jeg vet at eksen følger med meg enda, men nå gjør det meg ikke noe, for jeg er ikke lenger redd. Jeg har tilgitt og gått videre.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (2)

  1. KariAnne

    Takk! En vond historie, men vet du – det ga meg lys til det spørsmålet jeg har gått og grublet på i ukevis, nå : hvorfor er jeg så naiv? Hvorfor tror jeg alltid så godt om folk – selv når de flere ganger har vist at jeg ikke betyr noe som helst for dem? Selv når de faktisk gang på gang gjør meg vondt? Selv etter et langt liv hvor jeg har opplevd svik på svik, lar jeg «tvilen komme tiltalte til gode», selv når tiltalte har bevist at han /hun er skyldig. Hvorfor er jeg så naiv? Hvorfor lar jeg alle kjøre over meg, for så å la dem kaste meg under bussen når de er ferdige med meg? Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Overskriften til denne teksten ga meg plutselig svaret : jeg måtte tilgi for å overleve. Det var sånn det var – det ble plutselig så klart for meg. Så takk – det ble en eyeopener. Jeg har dager jeg skulle ønske jeg ikke hadde dette overlevelsesinstinktet. Jeg har dager jeg skulle ønske jeg ikke hadde overlevd. Men det gjør alltid godt å få svar på spørsmål av denne art.
    Takk!! Takk for at du deler – det ble viktig for meg.
    Nå er neste spørsmål om jeg noen gang vil klare å gjøre noe annet.

    • Leijah

      Det har gått noen måneder siden du postet denne KariAnne, og trolig har du fått svar på spørsmålet ditt; kommer du til å klare og gjøre noe annet?
      At du i første omgang begynte å stille spørsmål om din naivitet, var faktisk de første skrittene dine på veien ut..
      Og svaret som kom her, om tilgivelse for å overleve, oppleves godt og befriende, og ledet til spørsmålet om du vil klare å gjøre noe annet.. Svaret er: I samme stund som du stilte deg dette spørsmålet, begynte du å gå mot en annen retning enn den vante! ❤️

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.