Visste hun bare hvordan dette forholdet skulle utvikle seg på forhånd. Hun trodde de møttes i kjærlighet. Det hun opplevde med han var en overveldende enveiskjøring. I en negativ vei, som det var et mareritt å følge. Som slett ikke var kjærlighet.
LESERHISTORIE: Jeg stoppet til slutt opp og kjørte rett tilbake. Der hvor jeg kunne utvikle meg og ha egne behov. Slik at jeg kunne være en god mamma for mine i trygghet.
Å ha vært i et berg og dalbaneforhold med en mann som deg var både psykisk og fysisk belastende. Du er så morsom og full av latter og liv blant andre. Med meg og barna alene var du en annen.
Og av og til blir jeg enda forvirret. Følelsene spiller meg helt ut. Jeg klandrer meg selv og jeg skammer meg. Etterpå får skyldfølelse for at jeg skammer meg. Jeg vet jo fra erfaring at etter så mange svik at når dalbanen faller helt ned på bunnen.
Du tar ikke i mot
Så tar du ikke imot meg. Du trekker deg unna men jeg ser et smil rundt munnen din som ingen andre ser. Det er vondt å ligge på bunn å se du smiler mens folk bare ser på. Nå handler dette om de valgene du tar som far.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg dro fra deg for ti år siden etter å ha vært samboer med deg i nesten like lenger. Det var psykisk vold daglig. Det var løgn, drama, og sinne. Det var vold fysisk. Trusler. Og det var daglig misnøye fra deg rettet mot andre.
Du gjorde meg avhengig av deg
Hvor du kritiserte utseende og personlighet. Du lot meg føle meg avhengig av deg. Det var ingen andre som brydde seg om meg. Alt du sa var en lov. Du var aldri fornøyd med meg. Men det er jo ikke meg det handler om. Det er jo du og dine behov.
Meg trengte du bare for å kritisere, trykke ned og utnytte. Det er du det har handlet om hele tida. Så lenge jeg la alt tilrette så ble alt bra. Jeg skulle bli en menneskelig robot som skulle føre deg fram på lykkens sti. Du skulle beundres og jeg hates. Om jeg nektet å lyve for deg. Når jeg sa nei når du brølte skjellsord til meg og barna. Tok det enorme sinne helt i taket.
Jeg trodde noen ville høre.
Så sa du at alle naboene visste at jeg var syk i hodet. og at det var min feil. Ingen likte meg. Du var perfekt. Jeg unnskyldte meg og du ble verre. Jeg måtte gjøre alt for å skape trygghet i hjemmet som barna skulle vokse opp i. Mitt ansvar. Du ville ikke lytte. Jeg hadde ingen valg om å adlyde.
Det begynte med at jeg så du var misfornøyd med noe. Men jeg fikk aldri vite hva. Du nektet å åpne deg. Jeg lurte ofte på hva jeg hadde gjort. Jeg trodde at dersom jeg bare var der for deg så ville du slippe meg inn i ditt harde og mørke sinn.
Du ble mobbet som barn, skilmissebarn, forskjellsbehandling, en oppvekst med fysisk vold fra egen far. Du hadde mistet din egen bror i selvmord. Du hadde opplevd mye sorg og smerte og var et fortapt barn.
Jeg kjente en sterk trang til å hjelpe deg.
Jeg trodde at vår kjærlighet var sterk til å nå inn. Du sa du elsket meg. Men du viste det aldri. Det var ord. Ord jeg måtte si ellers tvilte du på min kjærlighet.
Jeg hadde mye kjærlighet å gi deg. Du holdt rundt meg tett med kroppen din men ikke med sinnet. Jeg kjente deg jo ikke. Jeg følte at kroppen og sinnet ditt ikke samstemte. Du var en fremmed.
Hver gang jeg spurte hva som plaget deg ble du forbannet og stengte meg ute. Du straffet meg med å sove på sofaen. Ville jeg holde rundt deg. Trakk du deg unna. Det var vondt å ikke kunne trøste deg.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Du var ofte sint. Så enormt sint. Bare ut av små bagateller var nok til å velte lasset og du skjelte meg ut. Slo hull i vegger og snakket ikke til meg på flere dager. Du kunne være borte i dagevis uten å svare på mobil. Jeg måtte alltid beklage meg. Det var jo min feil gang på gang. Jeg så ingen anger hos deg.
Jeg ble etterhvert flink til å trø varsomt. Det var som å gå på spikermatter. Jeg visste ikke alltid hvor jeg måtte liste meg eller løpe. Ofte tenkte jeg at jeg måtte støtte deg og gi deg nok av meg selv så ordnet det seg. Du sa ofte at visst jeg ikke hadde gjort det så ville det ikke skjedd. Jeg utviklet meg til å se dine behov før du sa noe. Og følte skyld om jeg ikke klarte få deg fornøyd.
Barna skulle ikke høres når du var sliten.
Vi har barn sammen. De var mitt ansvar. Og jeg forsto raskt at jeg måtte roe dem ned når du ikke var glad.
Du var aldri glad sammen med bare oss. Vi ga deg ikke nok påfyll på glede. Du ville farte hele tida. Helst til familien din i en annen by. Der var du sprudlende og glad. Og det var de du snakket med. Jeg var bare luft for deg.
Du var som en tornado som ødela alt rundt deg innenfor den du skulle ramme. Jeg skulle rammes men du dro med deg litt mer. Det tar tid å bygge opp. Det er bare de nærmeste som ser herjingene dine.
Jeg kom i sikkerhet med barna mine. Du må fortsatt være i livet vårt. Jeg vet ikke hvor manipulert og preget barns er av å ha deg som far.
Du kan rasere så mye du vil med sjarme og sinne. Jeg blir aldri mer med på berg og dalbaneturen med deg. Min tillit og tålmodighet om at du noen ganger vil ta meg imot på bunnen er brutt.
At mennesker bare står og ser på og ikke tror meg når jeg sier du saboterer og ikke vil meg vel. Kan jeg ikke gjøre noe med.
Jeg er lei av å forklare meg.
Denne volden man blir utsatt for er en påkjenning. Det kan ikke bevises.
Du opptrer fortsatt truende, dominerende,herskende og nedlatende. Små blikk, kommentarer, bevegelser. Det er enda taushetskurer. Du viser deg enda uansvarlig og selvopptatt. Og du bryr deg ikke lenger ovenfor instanser. Disse menneskene ødelegger andres liv.
Han skuffer og sårer barna. Påfører dem skyld og skam når de forteller deres behov. Og han nekter i møtekomme valg de tar. De tilgir ham. Men reaksjonene kommer på rekke og rad.
Det er som en slimål som man prøver å få tak på. Men det er umulig. Man må bare passe på å ikke komme nært. Man får ikke gjort noe likevel. Holde avstand. Jeg har prøvd for lenge.
Jeg prøver så hardt jeg kan for at ikke ungene skal få dette slimet etter ålen på kroppen. Samtidig som jeg veier ord og handlinger. Han er tross alt deres far. Og vi skal og må forholde oss til dette. Også er det hans valg å være en god far. Jeg kan ikke beskytte de for alt.
Barna må fortsatt være med på berg og dalbanen hans men jeg står alltid på bunnen og plastrer dem.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Jeg lærte dere alt dere kan. Pappa overtok når vi ble skilt. Han lærte dere å fly
(vekk fra mamma)
Hilsen fortvilet firebarns mor.
Er det en norsk dame som har skrevet dette? Jeg kjenner meg helt igjen. Finnes det noen grupper som diskuterer erfaringer med ekser som man har barn med? Hvordan beskytte barna best mulig etter et brudd?