Smilet nådde aldri øynene

Smilet nådde aldri øynene

Smilet speiler sjelen til psykopaten

Hun vet ikke hva hun falt for ved mannen. Kanskje det at han ga uttrykk for at han ble så inderlig forelsket ved første øyekast?

LESERHISTORIE: Det gikk fort. At du hadde et elendig forhold til din mor, stusset jeg ikke så mye på – jeg husker bare at jeg syntes hun var vanskelig å forstå seg på. Og hvorfor var det så mye krangling og konflikter hjemme hos dere?

Vi flyttet fort sammen, vi fikk barn. Jeg husker du så inderlig ville ha barn, selv om vi var ganske unge. Kan hende det var etter at eldstemann ble født at du begynte å endre deg. Jeg vet ikke, men jeg husker at jeg tidlig ble alene med alt ansvaret. Av og til gråt jeg og var sliten. Du skjønte ikke hva jeg klaget over, ba meg slutte å sutre. Kalte meg sutrete kjerring. “Noe” i meg sa at dette ikke var riktig.

Smilet nådde aldri øynene til psykopaten

Vi giftet oss, fikk et barn til. Jeg trodde vi var lykkelige. Jeg jobbet redusert, var fortsatt mye alene. Jeg husket at jeg ofte tenkte på at du var så sint hjemme, mens ute blant folk var du verdens hyggeligste mann. Vi virket sikkert som et drømmepar. Det eneste som var likt hele tiden, var øynene dine. Smilet nådde dem aldri, og de var liksom alltid så mørke. Jeg tilpasset meg mer og mer. Prøvde å holde huset og ungene i perfekt stand, så du ikke skulle ha noe å klage over. Men jeg ble visst aldri bra nok. For om jeg hadde vasket fra gulv til tak på badet, kunne du allikevel finne noe å pirke på et annet sted – “møkkakjerring” kunne du skrike til meg. “Her går du hjemme hele dagen og drar deg, og så klarer du ikke engang å holde huset rent og ryddig?”

Var det min skyld?

Jeg tenkte at du hadde rett, at jeg måtte skjerpe meg. Alt det stygge du kalte meg – det var kanskje min egen skyld at jeg ble kalt det? Skulle jeg ha oppført meg annerledes? Du snakket lite pent om familien min, de var liksom ikke bra nok for deg. Magefølelsen min skrek til meg at dette var galt og at jeg måtte vekk. Kroppen begynte å si fra, jeg fikk angst og ble deprimert. Tok meg i å ønske at du kunne slå meg, så jeg kunne gå til politiet og vise fram blåmerkene. Ofte mens du var på jobb, ringte du hjem. Var det for å kontrollere meg? For å sjekke at jeg ikke “hadde meg med noen”? Du kunne ringe meg på jobben og – “ville bare høre at du var der”.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Hvor ble livet mitt av? Jeg lånte bøker på biblioteket i all hemmelighet, bøker om psykopati og narsissisme. Og det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Jeg forstod omsider på en eller annen måte at det ikke var min feil, at det ikke var meg det var noe galt med. Jeg leste om projisering, at det egentlig var deg selv du snakket om når du skjelte meg ut for dette og hint. Jeg leste på diverse nettsteder at du aldri kom til å forandre deg. Det tok lang tid å bygge seg opp. Psykisk, fysisk. Det tok flere år.

Flukten

Omsider flyktet jeg. Hals over hode. På forhånd hadde jeg snakket med både fastlege og en advokat jeg hadde fått anbefalt. Noen venner hjalp meg. De hadde leid en leilighet til meg. Dit dro jeg. Uten ungene, uten noe annet enn det jeg stod og gikk i.

Kampen etterpå har vært hard. Trøsten er at det går fint med ungene. De er store, og hadde sagt at de ønsket at vi skulle skilles. De bor annenhver uke etter eget ønske. Du, derimot, skjønte ingenting. Hvordan kunne jeg? Du trakasserte meg etterpå. Du sendte mange meldinger, blomster, gaver. Jeg svarte ikke på noe. Du hørte ikke på at jeg kun ville ha kontakt om ungene. Jeg sa at jeg ville be om besøksforbud dersom du ikke sluttet. Det har du brukt mot meg etterpå, jeg har truet deg sier du. Du har sagt at du skal gå til retten fordi jeg har ærekrenket deg.

Du har trenert separasjonen, nektet å skrive under. Du har trenert skiftet og skylder dette på min advokat. Du har plutselig ingen penger på konto. Du manipulerer og trykker på de knappene du vet gir meg skyldfølelse og dårlig samvittighet. Du er sjalu og forlanger å vite om jeg har en annen. Du legger all skyld på meg og ser ikke din oppførsel gjennom alle år fra et annet perspektiv enn ditt eget. Du sier at du elsker meg, men også at du hater meg.

Jeg gjør alt for at du skal hate meg, sier du. Samtidig kan du dukke opp i diverse medier og framstår der som verdens hyggeligste mann. Men jeg ser dem – øynene dine. De avslører deg. Og selv om jeg er sliten, så har jeg klart så mye til nå. Jeg har gode hjelpere og samtalepartnere. Jeg skal klare resten. Om du fortsetter i samme stil så kommer du til å ødelegge forholdet til ungene dine, om du ikke alt har gjort det. Men du ser det ikke. Hvis de bryter kontakten med deg, så vet jeg at du kommer til å skylde på meg. Og jeg tenker at du er en bitteliten mann.

Jeg derimot, jeg håper at livet har noe å by på for meg. “Du må bli hel først,” sier fastlegen min. “Bruk tid på deg selv, vær raus med deg selv, sørg for å ha det bra og å gjøre noe godt for deg selv hver dag! Legg den dårlige samvittigheten din vekk.” Så jeg prøver, og jeg tenker at jeg om ikke så altfor mange måneder vil være fri. Og kan leve livet mitt som jeg og bare jeg ønsker.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn

Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

Tidligere studier har vist at de som har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse, også har større sannsynlighet for å utvikle avhengighet av sosiale medier.
Profilen din på nettstedet Facebook kan fortelle noe om hvor narsissistisk du er. Men blir vi mer selvopptatte av denne kommunikasjonsformen?
Menn og selfies: Antisosial, narsissistisk, psykopatisk – kvinner, vær på vakt! Kvinner og selfies: Stakkars jentene som er utsatt for et så vanvitig utseendepress …

 

LES OGSÅ: Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille 

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

2 Comments

  1. Anonym

    May 5, 2017 at 9:00 pm

    Akkurat det samme som jeg har hengt meg opp i. Det eksisterer ikke livsgnist i øynene deres. Helt tomme. Kun engang jeg har sett livsgnist i øynene til min mor. Når jeg var totalt forsvarsløs med hjernen i full narkose.

  2. Thomas, Danmark

    May 7, 2017 at 4:39 pm

    Hvor er du sej! Du reagerte så tidligt, du kunne. Livet kommer helt sikkert til at byde dig gode ting. Husk, det er kun din eksmand, som er utilfreds med dig, og ikke sætter pris på dig. Ét menneske. Han er er fjols, og det kan du ikke gøre for.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.