Er det du som er psykopaten?

Er det DU som er psykopaten?

Psykopater legger folk i ruiner

Hun beskriver sitt møte med en mann hun ble forelsket i, og veien frem mot å forstå at hun ikke var forelsket i mannen. Det var den falske presentasjonen av mannen hun ble forelsket i. Skadene hun ble påført fikk henne endog til å spørre seg selv: “Er det jeg som er psykopaten?”

LESERHISTORIE: Det foreligger et viss stigma til det å ha vært offer for en psykopat – offerrollen. Jeg assosierer det til at fler av mine gode medmenneskelige egenskaper som ”omtenksom”, ”ydmyk”, ”samvittighetsfull”, ”empatisk” og ”godhjertet” blir snudd om til noe negativ – til en svakhet. Det var jo nettopp disse egenskapene surret inn i fantasiverdenen om ekte kjærlighet som gjorde meg blind. Jeg ble ikke forelsket i psykopaten, jeg ble forelsket i personen han fremstod som i den første perioden hvor jeg falt pladask for å vikle meg inn i hans manipulerende og kontrollerende evner.

I starten var alt perfekt. Jeg var overlykkelig, og trudde jeg hadde funnet ”den rette”. Vi snakket om alt helt fra starten av forholdet og delte masse – svakheter, styrker, gode og vonde minner. Men livet er ikke perfekt. Det er normalt å være uenige om noe, så burde ikke denne litt for perfekte fasaden ha lyst opp varselsignalene? Det tok kun et par måneder før han begynte å tøyse om både forlovelse og barn. Når jeg tenker tilbake var nok dette kun enda en brikke i spillet for å få meg til å sette ned ”guarden” min.

Når jeg ser tilbake, så tok det ikke lange tiden før ting forandret seg. Personen jeg forelsket meg i utviklet seg smygende til å bli et møte med psykopaten. Uansett hva som ble sagt eller gjort, så klarte han alltid å vri det over til at det var min feil. Han spilte på samvittigheten min, og jeg føyde villig etter for å unngå at helvete skulle bryte løs. Alt var feil – hvordan jeg kledde meg i ulike anledninger, kostholdet mitt og følelsene mine. Tok jeg opp noe jeg følte for å snakke om ble jeg møtt av en vegg eller en som lo meg rett opp i trynet. Han kom fort innpå vennene mine med sin sjarm og karisma, men hjemme var saken annerledes. Temaet om hvem jeg ikke burde omgås med kom ofte opp i samtaler, og ble selvfølgelig godt begrunnet at det var for mitt eget beste, fordi de i hans øyne ikke var ”ekte” venner. Familien min var selvfølgelig heller ikke bra nok.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Tiden gikk og alt ble bare verre. Det hadde nå også begynt å synes fra utsiden. Det var dette som begynte å få øynene mine opp for den stadig psykiske mishandlingen jeg ble utsatt for, og jeg begynte å konfrontere måten jeg ble behandlet på. Han taklet ikke konfrontasjonen og jeg husker enda den dag i dag kroppsspråket hans og det sorte blikket. Jeg ble redd for hva han kunne komme til å gjøre. Jeg har aldri noen sinne grått så mange tårer og hatt så vondt inni meg. Dette foregikk i over et halvt år før jeg endelig klarte å ta tak i meg selv og sakte men sikkert komme meg vekk.

Det er nå snart 2 år siden, men jeg sliter fortsatt med følelsen av at jeg aldri er bra nok, og frykten for å falle for noen igjen. Jeg har bygd murer så høye at jeg ubevisst dytter folk jeg blir glad i unna.

Aldri har jeg før følt meg så verdiløs

Ingen vet hvor ille det egentlig var, selv ikke mine nærmeste, og opplevelsen påvirker nå flere arenaer i livet mitt hvor perfeksjonismen og panikken for ikke å strekke til har tatt helt overhånd. Den livsglade og utadvendte jenta som ble forelsket, er etter møtet med psykopaten kun den jenta utad. Innvendig er hun nå den usikre og deprimerte jenta som føler seg alene selv i den nærmeste vennegjengen. Det har blitt bedre, men det tar tid å ta kontroll over seg selv igjen etter årevis av psykisk mishandling. Selv den dag i dag, kan jeg ha dårlig samvittighet å tenke at det var min feil at ting utviklet seg som det gjorde. Var det jeg som vekket psykopaten i han? Er jeg psykopaten?

Redaktøren kommenterer: I eget møte med psykologen stilte jeg samme spørsmål. Er jeg psykopaten? Svaret var at “bare ved å reflektere over problemstillingen viser at du ikke er en psykopat.” En psykopat er feilfri og evner ikke å reflektere over seg selv og sine handlinger. Psykopaten er feilfri og vil aldri se seg selv som en psykopat.

LES OGSÅ:

Er de fleste psykopater menn? | forskning.no

Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater?

Slik er den kvinnelige psykopaten

Kvinner med psykopatiske trekk en dramatisk personlighet, de kjenner lite empati, de manipulerer, er selvsentrerte og egoistiske.

Kvinner slipper unna psykopat-stempel

Det er sannsynligvis like mange kvinnelige som mannlige psykopater i samfunnet, mener psykiater i følge Side2

Hun har ødelagt mitt liv

Kvinne og fullblods psykopat

Hun slo og truet meg

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

8 Comments

  1. Ella Hanssen

    March 1, 2016 at 8:56 am

    Dette er som å lese om meg selv. Det er helt grusomt.

  2. anonym

    March 1, 2016 at 10:39 am

    Kjenner meg SÅ igjen her . Har gått 6 år siden jeg fikk han ut og sliter enda . Kan aldri bli den samme men jeg kjemper videre for å få et bra liv . Man tror jo tilslutt at det er en selv som er psykopaten. Lykke til de som kjemper , stå på kom deg unna før det er for sent

  3. Anonym

    February 1, 2017 at 9:01 pm

    Kjenner meg helt og fullt igjen i dette.. Glad jeg kom meg ut av det, men jeg kjenner stadig på hva mitt forhold til en psykopat har gjort med meg. Identitet og selvfølelse er etter fire år fortsatt langt unna det det burde være.

  4. Anonymym

    February 25, 2018 at 10:40 am

    Ja, en mister seg selv. Blir redd seg selv. Våger ikke å bli kjent med seg selv. Fortrenger seg selv. Bærer en maske. Akkurat som? Psykopaten. De er ikke interessert i følelser. Vil ikke være ett helt menneske. Det er svakt. Derfor så må andre ta over

    • Stigma

      September 13, 2019 at 5:45 pm

      “De er ikke interessert i følelser. Vil ikke være ett helt menneske”
      De vet ikke hva følelser er. De Kan ikke være ekte mennesker..

  5. Stigma

    September 14, 2019 at 5:18 am

    Psykopater vet ikke at de er psykopater. Derfor stiller de aldri dette spørsmålet om seg selv. De er jo “perfekte”! Det er alle andre det er noe galt med.
    Sosiopater derimot kan nok kanskje være litt mer obs på det, da sosiopati nærmest er både tillært og villet!

    • Stigma

      September 14, 2019 at 5:22 am

      Men ja. Et offer for disse “menneskene” kan i aller høyeste grad begynne å undres over sin egen psyke. Man blir jo idealisert, devaluert, gaslighta, hjernevaska, forkasta, mishandla..
      Man begynner på lure på om man er gal og kan faktisk undres på om man har slike trekk selv. Jeg veit! Men det går over, bare gi det tid.

  6. Stigma

    September 14, 2019 at 5:30 am

    Min eks som tilhørte siste kategori sosiopati, kunne få sporadiske øyeblikk hvor hun begynte å hylgrine og kom med tirader om hvor grusom hun var, om at det var helt forferdelig hvordan hun behandla meg og at folk gikk på eggeskall rundt henne.. Disse få øyeblikkene forvant like fort som de kom.
    Jeg undres fortsatt på hvorvidt det var genuine øyeblikk ELLER om det var nok en manipulasjonsteknikk.
    At hun hadde en forferdelig oppvekst er på det rene, men det unnskylder absolutt ingenting. Man velger faktisk å skru av empatien i disse tilfellene. Jeg hadde også en forferdelig oppvekst, men jeg er snill som et lam.
    Akk ja, får aldri noe svar på det, da hun tok livet av seg for ikke så lenge siden. Noe som faktisk ikke betyr noe som helst for meg etter alt hun utsatte meg for!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.