Hun traff en klok dame som fortalte henne at det ville ta noen år før livet hennes falt på plass. Hun hørte henne si det, men syntes hun tok vel hardt i. Hun hadde nettopp brutt med sin eldre ektemann etter ti år i hans stadig sterkere grep.
Han ville ikke skilles og gikk til alle tenkelige motangrep. Barna var hans farligste våpen.
LESERHISTORIE: For å gjøre en lang og vond historie kort. I dag er det seks år siden bruddet, og først nå føler jeg at livet begynner å bli mitt igjen. Hvordan merker jeg det? Jeg skal gi deg seks egne refleksjoner over livet mitt akkurat nå.
- Psykopaten styrer ikke dagene mitt lenger. Det kan gå dager mellom hver gang jeg tenker på ham. Tidligere var han tilstede i tankene mine nesten hele tiden. Jeg hadde angst i barnefordelingssaken. Jeg hadde mareritt om nettene. Jeg ble fysisk syk av å forholde meg til den pågående krigen.
Jeg slet med diare, kvalme, hodepine, søvnvansker, manglende apetitt og sterk uro. De gangene han brukte barna for å straffe meg falt jeg rett og slett ned i et stort svart, dypt hull. Der kunne jeg gråtende være i mange dager før jeg kom til hektene. I dag er angsten borte. Nesten uansett hva han gjør klarer han ikke å få meg ned i det svarte hullet. Havner jeg der, har jeg mestringsteknikker for å komme meg raskt opp igjen. Han virker ikke på meg lenger. Det er en fryktelig stor seier.
- Ingen straffer meg for å jobbe. Psykopaten var redd jobben min. Før jeg skjønte hvem jeg var sammen med, hadde han manipulert meg inn i en tankerekke der våre små barn hadde det bedre med en hjemmeværende mamma. Jeg er en hønemor av natur, og den massive påvirkningen styrte meg ut av karrieren og inn i et isolert liv som småbarnsmor. Barna skulle heller ikke i barnehage. Da jeg forsiktig ønsket å starte opp igjen med jobb ved siden av morsrollen straffet han meg med utroskap. Da han ble tatt på fersken fikk jeg det slengt mitt i ansiktet; jeg fikk som fortjent. Det passet ham ikke at jeg jobbet. Selv jobbet han nesten hele døgnet rundt.
BESTILL BOKEN I DAG
Med boken Samtalemagi har Veronica Linea Mortensen laget et verktøy for å skape gode samtaler. Du finner over 1500 spørsmål som passer til ulike situasjoner. Med enkle teknikker lærer du bedre hvordan du og dine nærmeste kan lære hverandre å kjenne på en ny og morsom måte! Pris kr. 249,- pluss frakt. Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Alle disse årene har påført meg en senskade som fortsatt kan slå inn hos meg. Er det greit at jeg sier ja takk til en jobbreise? Kan jeg spise middag med arbeidskollegaene mine? Gjør jeg det, ligger det fortsatt i ryggmarksrefleksen min at jeg bør være førstemann som går hjem.
- Jeg gleder meg over en frihet som burde ha vært selvfølgelig. I samlivet med psykopaten var jeg aldri trygg på hva som var akseptabelt eller hva som var ugreit. Det var mye sjalusi i vår relasjon og han mistenkeliggjorde de fleste menn i min nærhet. Jeg følte at jeg gikk på tå hev i alle sosiale sammenhenger. Ikke snakke for lenge med den, ikke vise for stor oppmerksomhet for noen og ikke uttrykke ønsker og lengsler som ikke var forenlig med hans kontrollbehov. I dag kjenner jeg på en utrolig frihet. Jeg er gift på nytt og opplever et sunt samliv med stor frihet og raushet. Det har tatt meg lang tid å skjønne at han virkelig mener dette.
Nå har behovet for å skynde meg hjem sluppet taket. Følelsen er erstattet med en ubeskrivelig glede over å kjenne på en ekte frihetsfølelse. Jeg tar ikke noe for gitt lenger. Jeg satt i et bur. Nå er døren åpen, jeg kan fly og komme tilbake til redet. Rett og slett fantastisk.
- Jeg gikk rundt med konstant dårlig samvittighet. Psykopaten var en stakkarslig figur. Hans manipulerende spill handlet om en viktig ting; å få viljen sin. Om jeg hadde innvendinger eller protester ble disse sablet ned med historier om hvor vanskelig alt var for ham. Jeg kjente veldig raskt at dette ikke gikk, og jeg kapitulerte gang på gang. Jeg orket rett og slett ikke å høre på hvor vanskelig alt var for ham.
Ok, jeg gir meg. Du får det som du vil. Noen ganger syntes jeg så synd på ham at jeg tenkte det ville være helt urimelig av meg å stå fast på mine krav. Lidelseshistorien gikk gjerne helt tilbake til barndommen. Jeg gikk rundt og følte at det var mitt lodd i livet å gjøre hans liv bedre. Stakkars ham. Tenk så vanskelig han hadde hatt det. Nå skulle vi sammen få det bedre. Det jeg ikke så, var at det var alltid jeg som ga meg. Jeg gikk ofte rundt med kronisk dårlig samvittighet og en følelse av at jeg ikke strakk til.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
- Jeg har venner og familie rundt meg som er harmoniske. Jeg hadde ikke vært lenge sammen med min psykopatiske ektemann før jeg begynte å legge merke til alle konfliktene som oppsto rundt ham. Han kriget, kranglet og stevnet sine forretningsforbindelser for retten, han hadde store samarbeidsproblemer med mange av sine ansatte, han kranglet med sine gamle foreldre og brøt i perioder kontakten med dem begge, han hadde en av-og-på relasjon til sine voksne barn. Alt var som en jo-jo rundt ham. Jeg er en person som ønsker at alle rundt meg skal ha det godt, og syntes alle disse konfliktene ble vanskelige å håndtere. Hvem kunne vi be til årets juleselskap?
Hvem var han venner med, hvem lå han i krig med? I dag er disse konfliktene helt ute av mitt liv. Min nye mann er kompromiss-søkende i konflikter, er redelig og skvær. Det stikk motsatte av psykopaten som ikke gir så mye som fem øre ved døren. Det er først nå jeg skjønner hvor belastende disse konfliktene også var for meg.
Hver dag jeg våkner, takker jeg meg selv for motet til å gjennomføre skilsmissen. Det ble tøffere enn jeg trodde.
Det ble to rettssaker om barna, han tok skiftet til retten og vi er anbefalt av de sakkyndige å ikke omgås sammen med barna. Dette aksepteres ikke, og nå er det barna som utsettes for hans manipulasjon.
Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det skulle ta så mange år å kjenne på frihet fra dette kvelende grepet. Det gjør jeg nå. Jeg har fått en stor lærepenge i livet. Nå skal jeg sette klarere grenser for hva jeg finner jeg i. Den friheten jeg nå opplever skal jeg ikke gi slipp på.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!
Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Fantastisk å lese 🙂 Jeg kjenner meg så igjen i mye. År men beinhard jobbing med seg selv for å finne tilbake til friheten. Og hvilken lykke – å først kjenne på å være fri alene, for så å kunne dele det med en verdig partner 🙂 Jeg skulle ønske jeg hadde blitt fortalt at det er mulig å smile etter vold når angsten red som verst, men det var nok en prosess. 🙂
Jeg har selv vært offer for ikke bare en men to psykopater. Det gjør noe med deg, du mister tillitt til andre mennesker, i mitt tilfelle menn, og det sitter i deg for resten av livet. Jeg sliter med å kunne stole på menn og sliter fryktelig med å finne meg en partner, da jeg er livredd for å havne i samme situasjon igjen. Du kan tro du kjenner en person og den personen kan være snill og kjærlig i lange tider, men plutselig snur det, og da i mange tilfeller er det for sent, nemlig fordi du har blitt glad i denne personen og du har et evig håp om at ting skal bli som det var. Jeg levde i det håpet lenge, om at han skulle bli snill igjen og at ting skulle bli som det var i begynnelsen, men der tok jeg kraftig feil. Jeg prøvde mange ganger å komme meg bort og vekk fra han, men det gikk ikke. for det var alltid noe som gjorde at jeg kom tilbake, Jeg falt for unnskyldningene og manipulasjonen hans gang på gang. Det er det som er med psykopater at de vet alltid hvilke knapper de skal trykke på og de har en skjerm med seg som de skrur på for fullt når det trengs. Jeg ble isolert fra både familie og venner og tørrte rett og slett ikke sosialisere meg, for vær du sikker, da fikk jeg ren psykisk tortur i flere dager etterpå. Han var eb spesialist til å psyke meg ned og torturere meg gjennom psyken min, og da jeg var så langt nede at jeg ikke hadde krefter igjen til å gjøre motstand, gikk han løs på meg fysisk. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det var bedre at han tok meg fysisk enn psykisk, for den fysiske smerten går over, men det gjør ikke den psykiske. Jeg har den dag i dag klart å komme meg på bena igjen og det er flere år siden jeg skillte lag med psykopaten. Men sliter ennå med tillit til andre menn og jeg sliter mye med angst og deperasjon. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å finne meg en partner igjen, men en ting er sikkert og det er at jeg kommer aldri mer til å finne meg i å bli behandlet på den måten igjen, ALDRI. Jeg er nå i dag sterkere enn noensinne, og ingen skal få ta den styrken ifra meg, ingen.
Det er vanskelig å innse at en person kan ha så mye ondskap I seg. At det er mulig å være så dypt nedsunket. Klart, en begynner jo å lure på om det er en selv som feiler noe. Det er vanskelig å innse at ett menneske klarer å oppføre seg slik. En mister til slutt kontakt med det sanne, ekte Selvet. En blir etterhvert redd seg selv når en ikke får bekreftet sin normalitet fra omverden som en mister kontakt med.
Har alltid lurt på. Hvorfor har de ett så stort behov for å se seg selv? Det er jo det de vil. At offerene skal ta over Selvet deres. Er det fordi de ikke liker seg selv? Innerst inne? All sjalusien og misunnelsen. Absolutt null empati og samvittighet. Lyge, snylte og bedra. Deres sterke trang til å manipulere. Spille ett falskt skuespill. Vri alt om og spille offeret på de egentlige offerene reaksjoner.
De har lett for å kjede seg. Må ha litt spenning I hverdagen. Dette er deres form for humor.
Nei, det beste er å konsentrere seg om seg selv. Bearbeide. Ikke bare kutte ut psykopaten, men også apekattene.
Dessverre, så er det utad ikke alltid en fordel å være veldig sterk. Det blir ofte nedtrykt med janteloven. Mange godtar ikke sannheten fordi de ser på det som en hevding av seg selv. At en har klart å mestre det og kommer seg videre. Apekattene er opptatt av at en ikke skal tro at en er noe bedre enn psykopaten. I deres tilfelle, offeret.
Ikke minst, gjelder dette ens egen forelder, så er de opptatt av at en skal være så lik. De Hører først og fremst på forelderen versjon som er det store offeret. Helt fortvilet. Har mange ganger tenkt at jeg skulle ha tatt opp virkeligheten på bånd. Brukt Mobilen. Bare for å se ansiktene deres. Unnskyldningen om at hun har bare dårlig selvtillit eller at hun bare er dum, er Ihvertfall oppbrukt.
KJenner meg igjen veldig.
Det jeg og barna som snart er voksne sliter mest med er at hun inntar offer rollen så til de grader mens jeg blir beskyldt for å ta fra henne alt i livet. Jeg faller i et svart hull hver gang jeg må møte henne og blir møtt med hennes stakkarslighet og beskyldninger