Mitt liv på rømmen fra psykopaten - Psykopaten

Mitt liv på rømmen fra psykopaten

Mitt liv i flukt fra psykopaten

Han er et forhenværende psykopatoffer, som levde i et helvete som han klarte å avslutte for nesten tyve år siden. Han kaller seg forhenværende offer fordi han oppsøkte en psykolog  som forklarte han hva dette gjaldt.  Han overlevde fordi han gikk til behandling og deprogrammering hos den samme psykologen gjennom flere år inntil han ble frisk. Les denne sterke historien!

LESERHISTORIEDet at jeg faktisk ble syk, ble brukt mot meg, forøvrig.  I hele familiens øyne, altså den familien jeg var så uheldig å stifte for et kvart århundre siden, er jeg fremdeles syk den dag i dag.  Jeg har jo gått til psykolog.

Nå begynner neste generasjon å lide overlast.  Min daværende kone har hele tiden hatt et problemfylt forhold til sin datter, som altså er min stedatter.  Jeg fikk en sønn med min kone, og han er nå midt i tyveårene.  Søskenparet, altså min sønn og stedatter har hatt en rimelig bra forhold, litt av og på.  Jeg har hatt god kontakt med min sønn helt siden jeg reiste ut, men lite eller ingen kontakt med min fraskilte kone og min stedatter.  Jeg var nøye med samværsretten, og til syvende og sist måtte jeg overta omsorgen for min sønn da han kom i tenårene.  Grunnen var at han hadde sine egne meninger, og det er jo vanlig for ungdommer.  Hans mor hadde litt vanskelig for å tåle andres meninger enn sine egne.  Min sønn bodde hos meg til han var voksen, og kom gjennom tenårene temmelig smertefritt for oss begge.  Forøvrig tror jeg at det var lettere å være tenåring da jeg var i den alderen, enn det er nå.

Min sønn vil samle familien

Siste året har min sønn begynt å snakke om å samle familien igjen.  Jeg har ikke vært særlig entusiastisk, som du kanskje forstår.  På meg virket det som at han var programmert.  I året som var hadde han også besøkt både sin mor og søster litt vel ofte.  Samtidig gikk han inn i en slags stress-spiral, og var sant å si et temmelig dårlig bidrag til vårt far-sønn forhold.  Jeg tok det som en frigjøring fra meg, selvom jeg savnet tidligere kvalitetstid mellom oss.  En annen sak er at han har fått seg kjæreste, og har hatt mye kontakt med hennes familie også.  Den første som kontaktet denne familien var forøvrig min fraskilte kone, noe som har ført til at denne familien har hatt et noe forbeholdent og skeptisk forhold til meg.  Jeg går ut fra at de har hørt litt av hvert.  Det var jo meg som var syndebukken når noe var galt. 

Og noe galt med meg var det stort sett hele tiden.

I desember som var, ville min sønn reise til Syden i julen.  Han var lite åpen om den turen, og jeg trodde at han skulle reise med sin kjæreste.  Så viser det seg at han hadde reist sammen med sin mor og sin søster.  Ingen hadde sagt noe om dette til meg.  Da jeg skulle hente dem på flyplassen, trodde jeg at min sønns mor hadde bearbeidet han med sine pussige ideer, og jeg var forberedt på å motstå diverse manipuleringer og raptuser.  Isteden viste det seg at hele ferien hadde bestått i en sammenhengende krangel mellom mor og datter, og min sønn gikk delvis imellom, og var delvis budbringer.  Han fikk iallfall ødelagt ferien sin, og måtte sykmelde seg fra jobben.  Syndebukken glimret med sitt fravær, som nevnt, for jeg var hjemme i julen.  Kamphanene, eller rettere sagt kamphønene, kunne ikke gjøre annet enn å skylde på hverandre.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Min sønns versjon var at hans søster startet krangelen hver gang.  Hans mor gikk fri, og ble sett på som offer.  Jeg vet bedre, for begge to er av samme ulla.  Imidlertid konstaterer jeg at datteren er en heftigere psykopat enn moren.  Enda verre var at min sønn hadde flashbacks hvor han opplevde seg selv som treåring som gikk imellom mor og datter, når de kranglet.  Dette må ha skjedd mens jeg var på jobben.  Mitt inntrykk var at mye skjedde da, for jeg fikk høre hele elendigheten ved middagsbordet stort sett hver dag.  Etter middag pleide jeg å gå tur med min sønn, fra han lå i dypvogn og til han kunne gå selv.  Hadde jeg ikke hatt jobben og disse turene, så hadde jeg ikke levd.  I mange år hadde jeg magetrøbbel mellom klokken 16 og 17, når det var middagstid, inntil psykologen jeg fortalte om gjorde det av med problemene.

Min sønn vet det er noe galt med sin søster

Det som min sønn har snakket om etter turen, er at han nå vet at det er noe galt med søsteren.  Dette er et problem for han, for han er lojal mot alle i familien.  Men han var så sint etter den Syden-turen at han byttet ut hennes navn med ‘den drittkjerringa’.  Som sagt synes jeg at både mor og datter er noen drittkjerringer, men jeg vil ikke rokke ved min sønns lojalitet til moren.  Jeg tror likevel at han aner uråd på en eller annen måte, for disse flash-backene har fått han til å gjenoppleve noen ganger jeg møtte veggen.  Han innbilte seg da at jeg var stresset på jobben, for det hadde begge kvinnfolkene tutet ørene hans fulle med.  Han fikk høre min versjon, nemlig det at hvis det ikke hadde vært for jobben, så hadde jeg vært død idag.  Mer sa jeg ikke.  Så får han trekke konklusjonen selv.  Det som iallfall var sannheten, var at mitt valgspråk var ‘Endelig mandag’, og allerede torsdagen begynte jeg å grue meg for helgen.

Hadde jeg blitt fortalt alt dette på flyplassen, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.  Da visste jeg heldigvis ingenting.  Men da jeg så resultatet, bl.a. sykmeldingen og min sønn er såpass langt nede etter Sydenturen, så er jo alle vel forvart på hver sine steder.  Hadde jeg ringt og konfrontert dem, så hadde det vel vært min skyld, som så mange ganger før, enda jeg ikke var der.  Og jeg er en vettug mann, og må prøve å få min sønn opp og gå igjen, uten å prate alfor mye nedsettende om hhv mor og søster.  Når han ble såpass mye nedbrutt på en uke, så er det et mirakel at jeg holdt ut dette regimet i flere år.

Vi skriver nå 2017, og jeg priser meg lykkelig over at jeg slapp å feire sølvbryllup.  Jeg har lest de aller fleste artiklene om første møte med en psykopat, og hvordan kontrollen skjerpes og skjerpes med tiden.  De første dagene var det 1% misstemning og 99% kos, men det endte rimelig kjapt opp med at tallene ble byttet om.  Og misstemningen var det alltid jeg som måtte rette opp i.  Så det var mye jobb.  Eller rettere sagt:  Jeg gikk skoene av meg fra dag 1.  Alle artiklene her på disse nettsidene beskriver mer eller mindre det som jeg opplevde, så det er liten vits i å skrive bok om de årene. 

Livtidsdom

En annen sak er at jeg soner en livstidsdom jeg som de fleste andre med barn, og min sønn har også en mangeårig dom foran seg, for søsteren er kun 10 år eldre.  Det som skiller meg fra andre tilfeller var at både mor og datter er av samme ulla, og at sympatien min lå hos moren den tiden datteren bodde hjemme.  Det benyttet hun seg av.  Etter at min stedatter flyttet ut oppdaget jeg fort hvor landet lå, og som nevnt dro jeg på rømmen.  Barnevernet var orientert på forhånd, og tok hånd om min sønn de første kritiske dagene.  I utgangspunktet var de på min side, men etter at min ekskone hadde bearbeidet dem tilstrekkelig, så snudde de raskt.  Dermed fikk hun den daglige omsorgen.

Min psykolog forsto hva det handlet om

I artiklene står en del om hva man skal gjøre for å frigjøre seg.  Jeg var kjempeheldig.  Jeg møtte en psykolog som forstod problemet, jeg var relativt fri i forbindelse med arbeidslivet, og jeg brøt all kontakt på vårparten, og hadde en god og varm sommer foran meg.  Jeg gikk totalt under jorden, og ingen kunne nå meg på noe annet enn mobilen.  Sporing av telefonen tenkte jeg ikke på, men min forhenværende kone var ikke såpass smart at hun tenkte i de baner heller.  Temaet gikk heller på at jeg var syk, og behøvde behandling.  Til mitt beste, liksom. 

Deretter kom raseriet og all ryktespredningen.  På høsten roet det hele seg, og jeg flyttet på hybel med noen få eiendeler.  Men hele sommeren overholdt jeg samværsretten, og hadde gode venner til å hjelpe meg.  Da jeg hadde etablert meg, gikk jeg til behandling hos psykologen i flere år til jeg var bra.  Men jeg kan ikke si meg helt fri fra retraumatisering, for jeg har hatt noen episoder på situasjoner som har lignet på de årene jeg var gift med en viss person.  Og da har jeg i enkelte tilfeller reagert så heftig at folk må tro at det er jeg som er psykopaten.  Til trøst kan jeg si at det er en viss fremgang, for før bar jeg alt dette inni meg.  Jeg har satt opp regelen med å trekke meg tilbake i slike tilfeller, av hensyn til andre og til meg selv.

Planlegg rømningen

Som en oppsummering når det gjelder frigjøring:  Planlegg rømningen like omhyggelig som om du skal rømme fra Alcatraz.  Gjør det drastisk og endelig.  Ha den innstilling at ikke engang en milliard kroner vil få deg til å gå tilbake.  Og vær borte så lenge som praktisk mulig, og gjør deg immun mot overtalelser, anger og trusler.  Om motparten truer å ta livet av seg, så husk at denslags mennesker kan bli 100 år, for de vil alltid finne noen å henge seg på og suge livet utav.  Du må holde dem på avstand resten av livet.  Oppsøk nye miljøer, og selvtilliten vil sakte men sikkert gå fra null til normalverdien.  Det å komme inn i et normalt miljø hvor alle speiler hverandre på en naturlig måte er den beste medisin.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Så ønsker jeg å skrive litt om hva det er å tjene på de erfaringene som jeg har gjennomgått.  Vel – de aller fleste i det såkalte hjelpeapparatet har ikke noe greie på problematikken i det hele tatt, og tar alle som en psykopatens parti.  I parentes bemerket var jeg heldig med valg av psykolog, og det er ikke sikkert at dere er så heldige.  Tilbake til erfaringer – det er så mange av oss nå med erfaringer at vi faktisk kan starte et hjelpeapparat selv.  Eller en motekspertise.  Jeg personlig er blitt et sterkere menneske etter alle viderverdighetene, men jeg kunne like gjerne ha vært død.  Ved å innlate meg på det jeg gjorde, så spilte jeg russisk rulett.

Opplevelser som jeg har hatt etter at jeg frigjorde meg er flere møter med andre psykopater.  Det er slik at når du er blitt kvitt en psykopat, så står det andre og venter.  Synd å si det, men alle vil før eller siden møte en psykopat i en eller annen sammenheng.  Det er viktig å slå fast at det er viktigere å forebygge enn å helbrede.  Mine neste møter med psykopater har vært på overflaten, hvor de er såååå hyggelige og trivelige folk, eller har hatt det såååå forferdelig i livet, og vært utsatt for veeeeeldig mange forferdelige folk, men jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har vært nødt til å avsløre dem av hensyn til andre.  Den russiske ruletten jeg har gjennomført har gitt meg noen ekstra antenner. 

Stereotype vesener

Psykopater er stereotype vesener, og stort sett har de kun 3 registre å spille på, nemlig sjarmør, tyrann og offer.  Hvis man da greier å tolke rollene deres riktig, og så avslører dem, så vil de holde seg langt unna deg.  Eventuell baksnakking er det bare å heve seg over.  Verste skrekken en psykopat har er å bli avslørt.

Skal man se samfunnsmessig på problematikken, så har jeg en mistanke til både ledere og politikere.  Likevel så tilsløres alle fakta når det er mange mennesker tilstede.  I samfunnslivet er det mer vanlig med overfladiske kontakter i profesjonell sammenheng, slik at det ikke alltid er like lett å forstå situasjoner utenfra.  De det gjelder forstår sikkert ikke alt heller.  Det som står i avisene i slike tilfeller er ikke alltid sant.  Enkelte tilfeller er ikke bare skivebom, men feil skytebane.  Etter mange år kommer det en eller annen biografi som handler om en eller annen versjon av hendelser, steder og folk.  Andre kommer med at ‘sånn var det ikke’, og så har vi debatten gående.

Så står det en del pussige saker i kommentarfeltene på nettsider som handler om psykopater.  Ett eksempel er dette med Ayn Rands bøker som angivelig skal fremelske psykopatiske holdninger blant folk som leser dem.  Så skriver en annen at det ikke var psykopati som var problemet, men autisme, for Ayn Rand skulle ha vært autist.  Da lo jeg rått, og etter at jeg hadde ledd ferdig, så skjønte jeg mer av boken ‘De som beveger verden’.  Folk betrakter denne boken som en høyreorientert sak, men settingen – Amerika en eller annen gang i 1920-årene – har ikke noe å si for budskapet, som er uavhengig av politisk farge.

Tendensen har vært at maktmennesker har en tendens til å trykke andre folk ned.  Hvis man er dyktig i det man jobber med, så blir man utnyttet av maktmenneskene.  De som reellt sett burde hatt makt, er ikke ute etter makt i det hele tatt – de vil bare gjøre en god jobb.  Hvis et sånt menneske får makt, så vil han/hun faktisk kunne bygge opp noe bra.  Når denne lederen en eller annen gang i fremtiden blir byttet ut med ett eller annet maktmenneske, så raser hele greia, og så har vi en masse bortforklaringer.  Som regel straffes dyktige folk for sin dyktighet. 

Ordspråket ‘Kom dere av veien’ er jo nettopp et budskap til psykopatene i romanen.  Dette innbefatter direktør Ditt og professor Datt, en rekke politikere, og noen familiemedlemmer som burde være lett kjennelige hvis noen skulle slumpe til å lese boken.  Og akkurat de ordene er bra å avslutte med i denne artikkelen, for psykopater og maktmennesker har skapt nok lidelse her i verden. 

LES OGSÅ:

Han ber meg ringe min døde mamma 

Vår gale nabo

Har du en narsissist nær deg?


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen en kommentar! Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

2 Comments

  1. Marita

    January 7, 2017 at 10:44 am

    Artikkelen om “Mitt liv på rømmen fra psykopaten” gikk rett inn til meg.Kjente meg igjen på det meste.Jeg var gift i 30 årmed en mann som etterhvert var den drevne psykopat.Nå i dag er ettervirkningene store.jeg har prøvd å få psykologhjelp.byttet fastlege fl ganger.men får allikevel avslag på hjelp.Har flyttet til nytt sted og kjenner ingen så godt enda etter to år.Har et nytt forhold.men jeg har store ettervirkninger fra det lange ekteskapet som sliter nesten daglig..Hva skal jeg gjøre for å få hjelp? Skal jeg bare ha det sånn.Harikke råd til å gå til privatpraktiserende psykolog. Marita

  2. Anonym

    January 14, 2018 at 9:38 pm

    Jeg flyttet ut mens min psykopatkone var på ferie hos sine foreldre. Meningen var at jeg skulle komme etter henne etter én uke, men jeg visste at jeg skulle avslutte ekteskapet. Alt hadde jeg planlagt. Jeg brukte firedager på å flytte det jeg kunne få med meg, ut av huset. Så sendte jeg melding til henne og fortalte at jeg hadde flyttet ut, ate ekteskapet hennes var over, og at jeg gikk til skilsmisse, og at jeg hadde en advokat. Ham hadde jeg tatt kontakt med ett år i forveien. Alle papirer vedr huskjøpet vårt hadde jeg kopiert ut på forhånd, og takst på huset vårt hadde jeg også fått. Etter å ha sendt den første meldingen til henne på SMS, fikk jeg denne tilbake: “Du har å komme til Flisa. Når kan jeg hente deg!”. Jeg svarte: “Jeg er lei av at du kommanderer meg. Ekteskapet med deg skal avsluttes. Jeg kommer ikke!” Neste melding fra henne:”jeg vil vite hva du har tatt med deg, ellers vil det føles som et nytt innbrudd!” Jeg: “jeg har bare tatt med mine ting, og ikke noe fra felleseiet!” Så ble det stille fra henne. Her hadde jeg fått strøket det gamle mobilnummeret, og fått et nytt som var hemmelig. Så forsøkte hun å ringe meg på jobben, men ble satt feil slik at hun aldri fikk snakket noe mer med meg. Da jeg traff henne etter en avtale advokatene i mellom, sa hun at jeg var så vanskelig å få kontakt med. Så ville hun gjennom sin advokat vite hvor jeg bodde. Det fikk hun vite mot at hun ikke oppsøkte meg, men det virket som om hun hadde vært der allikevel. Hun lurte også på om jeg noen gang hadde hørt om noen som fikk skilsmissen på SMS? Tre år før jeg gjorde det, leste jeg om en sveitsisk mann som hadde gjort det samme som meg. ÅgeJ

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.