Hun fikk kontakt igjen med sin eks etter at de begge hadde gått ut av hvert sitt forhold. Hun innrømmer at hun igjen fikk litt følelser for han, men siden det ikke var gjensidig måtte hun ligge unna. Hun klarte likevel ikke å «mase» litt, som hun skriver. Det var en helt annen mann som skulle snu opp ned på livet hennes. Han var uskyldig dømt for overgrep mot barn, fortalte han.
LESERHISTORIE: Han hadde en barndomskamerat boende hos deg. Han foreslo at jeg heller kunne prøve å bli kjent med kompisen hans fordi han mente at han kunne være noe for meg. Men jeg var ganske sårbar og var ikke interessert i det der og da. Plutselig tok kameraten hans å lagra mitt telefonnummer på sin telefon mens min ex hadde latt mobilen ligge igjen på bordet i stua.
Han begynte å sende meg SMS om hvor nydelig jeg var og at han gjerne ville bli kjent med meg. Han virka helt besatt bare over å se bilder på facebook og jeg ble sinna og avviste han og ble så provosert at jeg begynte å skjelle han ut til slutt fordi han aldri tok hintet. Men det virka som at jo mer hissig og spydig jeg ble i replikken jo mer interessert ble han. I stedet for å bli hissig tilbake fortsatte han bare å være enda mere “hyggelig” så jeg ble bare mer og mer kvalm og irritert. Den gangen hadde så vidt smarttelefonene kommet på markedet så jeg hadde ikke det enda. Derfor fikk jeg ikke blokkert nr hans eller lagt det til i søppelpost. Derfor måtte jeg bare fortsette å la meg irritere siden han ikke ville gi seg. Jeg prøvde til og med å slutte å svare men det hjalp ikke.
Han sendte meg også venneforespørsel på facebook og jeg synes han så helt forferdelig ut på bildene sine og blokkerte han med en gang jeg hadde gått igjennom profilen hans. Så gikk det ca 2 måneder. Jeg fikk vite av ei god venninne jeg hadde den gangen at han og hun hadde noe på gang. Da trodde jeg at han hadde gitt opp meg siden han hadde funnet henne i stedet etter jeg avviste han på Facebook og sms. Men der tok jeg dessverre feil. Jeg ble invitert på samtlige fester dit men takka nei hver gang helt til jeg til slutt sa: “ok da” til å komme på en fest i slutten av mars rett før påsken. Det det endte med var at han fulgte etter meg ut i gården når jeg skulle ut å hente noe i bilen. Han lot meg ikke gå inn igjen og holdt meg igjen og tvang meg til å kysse og sa at hvis ikke det hadde vært for min venninne ville han mye heller blitt kjent med meg. “Du er jo den vakreste i hele universet” sa han og så meg rett inn i øynene og manipulerte meg med blikket og ville ha flere kyss før vi gikk inn. Jeg skjønte ingen ting, for jeg like rikke å dolke mine venninner i ryggen på den måten. det er ikke meg.
BESTILL BOKEN I DAG
Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Pris kr. 249,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Han sa også at det var en grunn til at han bodde hos kameraten sin men han ville bli bedre kjent før han fortalte historien. Det er greit sa jeg. Og dessverre så trodde jeg han var snill og grei når vi møttes fordi han hadde humor og virket kul der og da. Og viste masse “empati og forståelse” for det med at jeg hadde blitt avvist av eksen min som vi da var hos. Jeg fjerna blokkeringa hans på Facebook igjen og la han til som venn og vi fikk god kontakt. Jeg lurte på hva vi skulle gjøre med venninna mi, jeg ville ikke såre henne. Det skulle jeg ikke tenke på sa han. Han hadde sagt klart ifra til henne at det bare var “ett overfladisk knull” fra hans side så hu hadde ingen grunn til å ha fått sterke følelser for han eller håp. Så fortalte han meg historien om hvorfor han ikke lenger bodde i huset med sin kone og datter.
Uskyldig dømt for overgrep mot barn
Han hadde nemlig blitt uskyldig dømt for seksuelle overgrep mot barna til hans og konas tidligere vennekrets. De hadde gjort dette for å ødelegge siden de var sjalue over hvor bra familieliv han, kona og dattera hadde i forhold til de andre. Derfor hadde de gått med løyner til politiet om at han hadde misbrukt barna deres uten annet enn muntlige bevis. Jeg trodde da på han og ofra masse empati og energi på å sørge med han over at noen kunne være så råtne og kalde å gjøre sånn. Men han skulle ta opp saken igjen og han visste at han ville bli frikjent. For han venta da på soning og var allerede dømt “for noe han ikke hadde gjort”. Jeg har jo faktisk hørt om historier tidligere der noen faktisk har blitt uskyldig dømt for overgrep. Derfor trodde jeg jo på det. Han sa han gjerne ville få barn med meg om noen år hvis han ble frikjent og gifte seg med meg. Han elsket meg og det eneste som plaget han var at han ikke hadde møtt meg lenge lenge før. Han hadde aldri vært så forelsket i noen før. Og jeg var bare verdens beste, og jeg danka til og med ut ekskona hans og det skulle mye til.
Han og kona hadde altså blitt tvangsseparert av barnevernet og staten for må sikre datteren deres mot eventuell fare for incest på grunn av dommen hans.
Han sa jeg ikke måtte skrive noe om oss på Facebook eller fortelle noen felles venne rom oss, eller fortelle noe til min venninne som han sa han hadde avslutta alt med at han og jeg hadde noe på gang, for da kunne hun sladre til hans ex-kone, og ex-kona hans hadde sagt at hvis han fant seg noen andre kom hun til må ta livet sitt. Det ville han jo ikke for da kom dattera til å havne under barnevernet siden han aldri hadde fått igjen farsrollen sin på grunn av dommen. Han hadde samvær med sin datter med tilsyn en eller to ganger i uka.
Etterhvert tok min venninne mot til seg å skrev en mld til meg om at han hadde vært hos henne igjen og til henne hadde han så klart sagt han ikke hadde NOE med meg å gjøre. Jeg konfronterte han men selvfølgelig innrømte han jo ingen ting. Det viste seg at han hadde bedratt oss begge hele veien. Pluss ekskona som han gjorde alt for å ha makt over. Han sa også til meg at hvis noen hadde misbrukt dattera på noen måter hans var han villig til å sitte inne for drap på vedkommende i ettertid for dattera sin del.
Han var frelst, sa han
Jeg må for all del ikke glemme at han ble “frelst” på grunn av alt som hadde gått i mot han. Da jeg møtte han var det ca ett halvt år siden han ble frelst. Og han klarte derfor aldri å lyve lenger. Han hadde hele tiden på kors-smykke rundt halsen og kjørte rundt med bibel på dashbordet for å vise alle i trafikken hvor gjennomfrelst og god han var. Han gikk mye på kristne møter og forsamlinger. Etterhvert begynte jeg å gjennomskue han. Han prøvde til og med å flørte med ei venninne av meg som kontakta han på facebook for å hjelpe meg å ordne opp med han. Jeg var så psykisk langt nede. Han sa han hadde reist til Tyskland med bilen som hadde gåent hjullager på alle fire hjula. Han er ufør, derfor kunne han farte rundt så mye han ville og han ville reise og oppleve mest mulig før han skulle inn i fengsel. I fare for å bli drept av medfanger. Fordi det går historier om at pedofilidømte kan risikere å bli slått ihjel hvis medfangene finner ut hva de soner for.
Jeg slukte dette nesten rått og trodde på han. Venninna mi gav meg noen sovemedisiner fordi jeg var så tankefull at jeg ikke fikk sove nesten på mange uker. Jeg levde i en boble. Til slutt hadde han laga så mye kaos i mot hode at jeg måtte gå til legen å be om noe å sove på da jeg ikke hadde klart å sove på tre døgn. Jeg gikk på autopilot på jobben hver dag. Hadde egentlig slutta å røyke fast, men der og da røyka jeg som en svamp igjen. Raste ned i vekt. Jeg var ett vrak. Og hver gang jeg konfronterte han med løgner satt han der like kald og rolig å sa at hvis jeg ikke stolte på han og fortsatte å høre på alle andre så ville de tikke funke mellom oss, og det var da min skyld.
Jeg trodde da at alt var min skyld og var så redd for å miste han at jeg lovte å ikke høre på andre lenger.
Jeg ble mer og mer skeptisk og følte noe skurra. Jeg begynte å å merke hvor kald han var og følelsesløs , og til slutt slo tanken meg, er det dett som er en ekte psykopat? En dag ble jeg så frustrert og lei over at han ikke kom når han sa han skulle komme på middag eller besøk. Han svikta meg stadig. Og jeg mista der og da all respekten og skrev en irritert status på Facebook. Jeg skrev at jeg er lei mannfolk som svikter og ikke holder avtaler. En bekjent som også kjente til han hadde da lest statusen jeg la ut og forsto hvem den handla om. Han kom på chatten og spurte om det var han jeg mente. Ja, det er han svarte jeg. Da fikk jeg vite det at han er god til å snakke for seg og manipulere men det skal noe til å bortforklare sædspor. Og da kjente jeg at jeg fikk frysninger i hele kroppen og ble anspent og iskald, kvalm og svimmel, og fly forbanna samtidig. Han sa til meg at han var dømt uten DNA i saken som bevis, og at det eneste beviset var at ungene sa i retten at han hadde gjort ditt og datt fordi foreldrene hadde lurt ungene til å juge. Han sa jeg ikke måtte fortelle han hvem som fortalte dette til meg og det løftet holdt jeg. Men jeg konfronterte han med at noen hadde fortalt meg det.
Drapstrusler
Da kom han med helt syke drapstrusler og skulle komme å ødelegge bilen min mens jeg sov eller komme på døra mi å ta meg. Jeg hadde fortalt han at jeg hadde gått til legen og fått sovemedisiner på grunn av han. Da brukte han også dette imot meg at jeg burde ikke sove så godt fremover. Han ville ikke tatt så mye sovemedisiner hvis han var meg. For jeg burde være på vakt, for nå skulle jeg få se hvordan han kunne bli når man havna på vrangsiden hans. Og jeg skulle ikke få fred før jeg hadde fortalt hvem det var som fortalte disse “falske ryktene” om sædspor. Og jeg burde bare passe meg for han kjente masse torpedoer og hele pakka som han kunne sende på meg. Dissa truslene kom han med over Skype skriftlig.
Politianmeldelsen ble henlagt
Jeg satt der å var litt nervøs og samtidg som jeg godtet meg over hvor dum han var som kom med skriftlige trusler og til og med var smart nok til å skrive at han hadde en colt 43 i bilen i hanskerommet. Jeg printa ut alt han skrev og dro på politikammeret for andre gang. De hadde nemlig sagt at første trussel var for lite å anmelde, men jeg skulle komme igjen om det ble mer. Saken ble selvfølgelig henlagt fordi jeg hadde framprovosert det selv i følge etterforskeren jeg anmeldte hos. Men det er ikke rart jeg ble forbanna når jeg hadde blitt så rundlurt på det groveste og brukt så mye energi og empati og omsorg og følelser på en lystløgner av en drittsekk. Den tida får jeg aldri tilbake. Den følelsen av å bare ha blitt utnytta psykisk for empati og i tillegg miste noen venner på veien.
Han har heldigvis ikke utnytta meg for penger eller ting. Men det kosta meg så mye energi bare på noen få måneder. Til slutt fikk jeg vite at han hadde blitt satt inn i fengsel for sone dommen han venta. Jeg var da så langt nede at jeg var på nippet til å kaste opp, drømte mareritt om han og våkna med hetetokter osv. Ett års tid gikk og jeg ble tilfeldigvis kjent med mor til en av barna han hadde misbrukt. Vi kom inn på temaet og jeg fikk vite i detaljer hva han hadde gjort med tre barn pluss at han hadde barneporno på sin PC. Da hadde jeg hatt ett år på å fordøye det første jeg fikk vite men hadde jeg fått alle detaljene første gangen hadde jeg antakelig kasta opp. Jeg fikk igjen frysninger i hele kroppen og ett så sterkt hat som jeg aldri har opplevd noen sinne. Det å vite at man har vært intim med en som har misbrukt små barn. Det kan ikke beskrives hvor ekkelt det er. Jeg hater pedofile også har jeg elsket med en? Jeg føler meg som ett offer på en grotesk skrekkfilm.
BESTILL BOKEN I DAG!
Les Torunn Hansens ærlige bok om misbruk av sin egen onkel. Det skjedde utallige ganger gjennom oppveksten. Dessverre er dette noe som skjer i flere hjem enn vi aner!
Modige Torunn står frem og ønsker med denne boken å fortelle sin historie. Se hvilke tegn du skal se etter hos barn! Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.
- Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
Jeg føler meg fremdeles dårlig og skitten i dag og sliter enda mer enn det jeg egentlig selv vet. Da jeg fikk vite at han var ute igjen av fengsel etter tre år i fengsel var jeg konstant uvel og irritert og var litt redd for min reaksjon hvis jeg ville treffe på han da vi bor i samme fylke og i hver vår nabokommune. Jeg måtte kutte all kontakt med felles kjente som fortsatt valgte å omgås han da han kom ut igjen fordi dem ikke forstod alvoret. Litt senere fikk jeg vite at han hadde blitt satt inne igjen nå rett før jul. Han hadde ikke en gang rukket gå ut prøveløslatelsen før han begikk samme handling igjen!
Han hadde gjort seksuelle overgrep mot sin egen datter opptil flere ganger og innrømmet det selv. Da burde han kanskje tenke tilbake på løftet han hadde gitt seg selv om å drepe den som måtte finne på å misbruke dattera hans. Men å sone i 21 år for det etterpå kan da være litt vrient. Nå sitter han i varetekt men jeg holder fremdeles avstand fra de som ikke trodde på sannheten jeg fortalte, men valgte å fortsette å ha kontakt med han. Når han får dommen vet jeg ikke men jeg håper han får mange år. Så lenge han er i en “karantene” så kan jeg på en måte leve som at han ikke eksisterer, fordi da er jeg ikke i fare for å møte på han. Jeg liker ikke tanken på at jeg plutselig kan møte han i butikken eller på gata. Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere: om jeg vil klare å holde meg og bare heve meg kaldt og gå forbi, eller om jeg ville sett rødt og fått noen prikker i vandelsattesten. Det vet jeg ikke før det skjer. Derfor har jeg det best så lenge han sitter inne.
Jeg har hatt syke fantasier om hvilke metoder jeg ville brukt for å torturere han, hvordan jeg ville drept han og bortført liket uten å etterlate spor og annet. Jeg har aldri tidligere hatt sånne tanker. Jeg har aldri opplevd det. Men det er vel kanskje ikke så rart? Det skal ganske mye til å vekke sånne syke tanker hos meg, men jeg hadde nok aldri gjort det. Han er så aldeles ikke verd det.
Han har ødelagt meg nok. Jeg hadde aldri villet ødelagt mere av livet mitt ved å sitte inne for mord av en verdiløs dritt. Men jeg håper virkelig at han har fått så mye juling i fengsel, at han ikke er i fysisk stand til å så mye som å ta hånda borti en unge når han kommer ut igjen. Også håper jeg at alle ofrene hans og jeg slipper å se han igjen.
—–
Besøk også våre Facebooksider.
Hva tenker du om denne historien? Legg gjerne igjen en kommentar! Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.
Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info – Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.
Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner!
Fy fader jeg føler virkelig med deg…for en forbanna jævel rett og slett! Ønsker deg all mulig lykke i framtida, det fortjener du virkelig. Min egen historie som forfølger meg m skam daglig er ikke så drøy som din så jeg håper du en dag kan gå videre og sove godt… Klemmer ❤️
Hei og tusen takk for svar <3 Jeg sover godt nå. Jeg bor ikke der jeg bodde lenger. Nå bor jeg i 2. tasje i ett annet hus. Den gangen bodde jeg i kjeller så det hadde vært alt for lett for han å komme inn. Men nå har jeg desværre min nærmeste nabo som mun nye psykopat. Ikke gøy det heller.