Kan du drikke deg til å bli psykopat?

Drakk han seg til å bli en psykopat?

Kan du drikke deg til psykopati

Alkoholikere deler mange personlighetstrekk med de vi kjenner igjen fra psykopaten. Men kan du drikke deg til psykopati? Eller har du allerede trekkene slik at de blir tydeligere gjennom et alkoholmisbruk? I en personlig og tragisk historie deler denne kvinnen historien om sitt ekteskap, som endte med alkohol og utroskap, manipulasjoner og løgner. Historien handler også et ekteskap med glede og humor, kjærlighet og tilgivelse. Ikke minst det siste; Tilgivelse. Hun spør seg selv “Utviklet min mann psykopatiske trekk som følge av sitt alkoholmisbruk”?

Vi traff hverandre 1989. Jeg var enslig mor, han var gift og hadde to barn. Han hadde allerede da en utrolig overtalelsesevne og makt over meg! Jeg var opp i skyene forelsket. Han klarte alltid å «lure» til seg , oppmerksomhet, omsorg, overnatting og vennskap. Vi var vel unge og lystige begge to, så at det ofte endte i sex, var vel ikke så uvanlig! Man tror vel kanskje det gir seg litt med tiden. Men, dette «Må ha masse, hele tiden”, gjaldt nok ikke bare sengehyggen for min mann.  Det kunne være klokker, gitarer, piper, boots, skinnjakker, mat og tilslutt og ikke minst alkohol.  Han hadde en flott jobb og god inntekt, så rent økonomisk var det sjelden noen problemer for oss. Han var også veldig intelligent, veltalende og sjarmerende!  Jeg tok denne fråtsingen hans opp noen ganger, men det spøkte han bare vekk, og det endte alltid opp i latter og godmodig mobbing. Nå i ettertid, tenker jeg ofte på at det var ingen person i hele vide verden, som klarte å få meg til å kjenne meg som en dronning og helt uimotståelig! Hans livs store kjærlighet, hans hjertevenn!  Men det var heller ingen som klarte å få meg til å føle meg som ingenting, et null, totalt uten verdi.

Etter tre års som samboere, var vi stadig like forelsket. Det var full rulle, med en livstil som lignet mer og mer på en berg og dalbane. Men vi ville gjerne ha et barn sammen. Eller hvem var det som ville det? Han hadde to barn fra sitt første ekteskap, og ønsket seg så veldig gjerne ett til. Og selvfølgelig ville jeg føde hans kjærlighetsbarn, som han senere kalte vår datter.  Men, det var under svangerskapet at jeg våknet for hans egoisme for alvor.

Totalt fravær på empati

Jeg la merke til hans totale fravær på empati, både for meg og andre.  Det var fremdeles party, party og jeg stilte opp som sjåfør, både hit og dit. Jeg ble så lei dette kjøret at jeg stort sett dro hjem, lenge før han. Og våknet på morgenkvisten av en full og like vellystig mann, hver gang. Når det tilslutt kom meg for øret at han også hadde andre damer, pakket jeg kofferten!  Og da var jeg høygravid.

Da ble det andre boller! Han satte himmel og jord i bevegelse, og kontaktet familierådgivningskontoret, la seg paddeflat, og selvfølgelig skulle det bli slutt på grenseløse alkoholforbruket. Smisket og sjarmerte både meg og familierådgiveren i senk. Og den andre damen, var bare sex. Syntes vel det ble litt lite på hjemmebane i den perioden.  Stakkars mann. Men, det var jo MEG han ville ha.  Og etter tre møter der, flyttet jeg og barna hjem igjen. Jeg hadde på den tiden konstant hodepine, og nå startet maven også og slå seg vrang. Da vi kom heim den dagen, kastet jeg opp på gårdsplassen og det før jeg fikk opp ytterdøra. Mavesår, migrene og høygravid. Det var en utfordrende tid. Nå tenker sikkert mange. Hun hadde jo et valg!

Etter at lillejenta kom til verden, ble han en annen mann. Da var han verdens beste mann, far og  stefar!  Vi var inne i en veldig  god periode. Han var oppmerksom, god og snill. Han har aldri lagt sin hånd på verken meg eller barna. Han bremset veldig på inntaket av alkohol også, så da han ville vi skulle gifte oss noen år senere, var det ikke tvil i min sjel.  Etter giftemålet kjøpte vi oss ei hytte. Og det var det vel jeg som maste og insisterte på. Jeg tenkte at familieliv på hytta skulle fri han fra fristelser som et liv i byen kunne gi. Han gikk motvillig med på kjøpet, og en periode med mye oppussing maling, snekkering og diverse fulgte. Han var nok ingen handyman, men betalte gjerne håndverkere som han kunne sitte å se på, kverulere litt med og sjarmere med sitt gode humør og mange historier.  Eller han kunne få en nabo eller kompis til å bistå. Aldri noen som sa nei. Det ble konsumert mye alkohol og mat i den perioden. Han var flink på kjøkkenet, og likte veldig godt å lage mat. Men stillesittende arbeid, mye mat og alkohol, gjorde sitt med helsa tilslutt. Han ble svært overvektig. Han fikk innvilget slankeoperasjon på grunn av astma, høyt blodtrykk og en hirstorie om hjertetproblemer i familien. Vi var på alle slags mulig kurs, og vi fikk klare signal om at en slik operasjon ikke var ufarlig. “Halvparten får alkoholproblem og halvparten blir skilt”, ble jeg fortalt.

Men, det skjer ikke med oss nei, mor» var hans trøst til meg. Det første året gikk over all forventning. Kiloene raste av, han ble veldig flott og staslig igjen og fikk mange fine kommentarer.  Vi startet så smått å trene, og gikk lange turer, både på fjellet og rundt heimen. Vi hadde nå flyttet nærmere sentrum, men det var bare positivt. Til å begynne med…..

Slankeoperasjonen kan ta livet av deg

Jeg oppdaget dessverre etter hvert, at han benyttet seg titt og ofte av at han hadde en kone i turnus arbeid, og at puben lå et lite steinkast unna. Året etter slankeoperasjonen fikk han et lite hjernedrypp. Han lå på sykehuset i en uke, og vi var begge i konsultasjon med legen den dagen han ble utskrevet. Beskjeden var tydelig: Skal du leve til du blir 60, må det noen drastiske tiltak til. Null røyk, kraftig nedtrapping av alkohol og mer trening og sunn kost. Jada, nå har jeg lært. Var svaret. Etter dryppet, gikk alt fra vondt til verre. Han ble plutselig så engstelig, og klarte overhode ikke å ligge alene. Han ringte meg konstant, både når jeg var på jobb og hvis jeg bare var ute og handlet. Han var imidlertid sjelden engasjert i andre enn seg selv.  Og jobben, stakk han bare innom en og annen dag om det passet sånn. Han var jo sjef, så ingen  blandet seg eller kom med spørsmål.  I jula for tre år siden toppet det seg for både meg og barna. Da var nok, nok! Og med kniven på strupen fra vår yngste datter, reiste hennes far seg høytidelig og erklærte full stopp i inntaket av alkohol. Han tok henne i hånden på det.

Da kom den verste tiden i mitt liv. Fra å være en ganske så oppegående, blid og snill mann i edru tilstand, til å bli et monster av abstinenser, humørsvingninger, utbrudd med sinne og sjalusi, urimelige anklager, som tilslutt endte i smgdrikking.  Jeg klarte ikke mer, og ble tilslutt en skygge av meg selv. Gråt på litervis, våre barn beskylte meg for å være handlingslammet og naiv som virkelig trodde på han, og da vår datter tok sin far på fersken med en annen dame, kastet jeg han bokstavelig talt på dør. Endelig tenkte jeg, mellom gråtetokter og fortvilelse, blir det fred å få. Jeg kunne ikke tatt mer feil.

GUNN BERIT LANDA SOLDAL Luftslottet

GUNN BERIT LANDA SOLDAL

BESTILL BOKEN I DAG

Les Gunn Berits bok Luftslottet som handler om hvordan det kan være å leve i et dysfunksjonelt forhold, se tegnene og ta noen grep. Diktnovellen viser også at det finnes håp for framtiden. Kanskje en tankevekker for noen i en lignende situasjon, og en hjelp til å snakke sant om livet. Dikt om lengt og svik, nederlag og knuste drømmer, men også om Guds kjærlighet og oppreising. Publica forlag sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?
Hidden Content

Han bosatte seg da hos denne damen, noe som falt våre barn og meg tungt for brystet. For drikkingen ble slett ikke bedre, av den nyoppdagede kjærligheten. Snarere tvert imot. Han fikk ikke jo  lenger nyte en dråpe alkohol i vår hjem. Han lovet bot og bedring, og jeg tok han tilbake flere ganger. Det endte ofte med smugdrikking, og siste gang var det vår datter som overasket sin far på vaskerommet.  Han ble igjen kastet ut, men hva gjorde vel det? Døra til elskerinnen var jo alltid åpen. Jeg sendte henne et brev, der jeg ba innstendig om at hun måtte hjelpe han, for han hadde et betydelig alkoholproblem. Og det at hennes dør alltid var åpen, ikke hjalp på problemet hans. Da fikk jeg bare hånlige beskyldninger, om at han ikke drakk i hennes nærvær. Og at jeg var årsaken til hans alkoholproblem. Og det at barna ikke ville ha kontakt med sin far,  var bare min egen skyld. Jeg var manipulerende og hadde ødelagt en fantastisk flott mann. Jeg var så ødelagt i den perioden at det trodde jeg faktisk på. Det var vel jeg som var problemet..

Jeg ble tvansginnlagt

Etter dette ble jeg syk. Forferdelig syk. Jeg mistet helt livsgnisten og ble for første gang i mitt liv suicidal. Våre barn ble forferdelig oppgitt og tilslutt ble jeg tvangsinnlagt på sykehus. Mest på grunn av mangel på søvn. Min psykiater og barna hadde tydeligvis snakket sammen, for jeg ble fratatt telefonen og tilgang på mail, for å få fred og ro mens jeg var innlagt. På en uke hadde jeg over 100 ubesvarte anrop fra min mann.  Barna slo helt hånden av han, og ga beskjed om at han skulle la meg få fred, og vente med noen som helst kontakt før jeg ble utskrevet. Den dagen hadde han bursdag, og jeg hadde så lyst til å gratulere han med dagen!! Jeg glemmer aldri vår datters fortvilte utrykk og tårefylte øyne, da jeg sa dette. Hun trodde vel egentlig ikke sine egne ører. Mamma, du hadde bursdag for en uke siden. Og den dagen var den eneste dagen du ikke fikk oppringing fra han. Forstår du ikke at han tyranniserer deg??  Han gjør hva som helst for å få deg ut av balanse. Jeg fikk aldri fred. Ikke da jeg var syk heller. Han var en verdensmester i å «lure» meg. Enten med hvite eller svarte løgner. Jeg ble helt manisk i forhold til å samle bevis. Det var både SMS, mailer og brev. Og flaskene som jeg fant over alt, etter at han hadde flyttet ut for godt, tok jeg bilde av og arkiverte.  Det var jo så ille at jeg trodde det nesten ikke selv. Jeg måtte bare ha bevis.

I ettertid er det  nå først skjønner jeg hvor ødelagt jeg var. Og nå er det gått tre år. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ikke gikk til anmeldelse? Eller hvorfor jeg ikke fikk skiftet telefonnummer? Og hva var det han egentlig  ville meg alle gangene?  Det finnes ikke den forklaringen, som han ikke har brukt. Han ville flytte hjem igjen, og han var så veldig glad i meg og barna våre. Vi var de viktigste i livet hans, og han kunne ikke leve uten oss. Dama hans likte ikke sex, hun hadde aldri vært den riktig for han, slik som jeg. Det var det dummeste han hadde gjort, og hun hadde lurt han. Og så hadde han forresten brystsmerter og ville bare besvime og fikk ikke puste. Hundrevis av forskjellige unnskyldninger, eller forklaringer.  Og jeg, ble like redd og fortvilet hver gang. Tilslutt trodde jeg at bare døden kunne gi meg fred.

Så startet helbredelsen. Min helbredelse. For jeg var like syk som han, Kanskje verre?? Det var jo jeg som var årsaken til hans alkoholforbruk, til hans utroskap og at barna ikke ville ha kontakt med han. Og dette trodde jeg fullt og fast på. Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at det gikk opp et lys. Det var mens skiftesaken pågikk, og hans advokat forlangte at jeg skulle flytte fra leiligheten vår. Og det med øyeblikkelig virkning. Ellers ville han forlange hytta vår lagt ut på tvangssalg. Paradiset vårt!! Var det jeg som skulle straffes denne gangen også? Da forsto jeg. Han skyr ingen midler. Han kaster meg ut av hjemmet mitt, når det er han som har drukket seg fra sin familie og vært utro så det holdt.  Jeg skulle få svi! Hevnen var søt, og når jeg ikke ville ha han tilbake, ble han egentlig ganske vanvittig. Innen en uke hadde jeg flyttet ut og kjøpt meg hus.  Den første kvelden i eget hus, kjente jeg på en fred og ro jeg ikke hadde følt på årevis. Da ringte det på døra. Sjokkert ser jeg min eksmann stå der, full og gal og ber om at jeg må komme hjem. Du kan ikke bo i dette rottereiret, hikstet han.  Men, da ba jeg han om å la meg få slippe mer ondt. Nå ville jeg bare ha fred. Og han kunne ta kontakt med meg i edru tilstand. Det klarte han selvfølgelig ikke, og jeg mistet vel tellingen tilslutt på hvor mange ganger jeg fikk «besøk» og telefoner til alle døgnets tider.

Jeg brukte all min tid og energi på mitt nye hus. Det ligger mye terapi i en malingskost.  Like før jul forrige året, kunne jeg si meg fornøyd.  Og det lignet slett ikke et rottereir lengre. Alle barna var heime på julebesøk og vi hadde det veldig hyggelig. Ingen som brakte skam over seg selv eller familien, og som ikke kunne kjenne på samholdet og kjærligheten i en familie.

Tilgivelsen

Like over nyttår i fjor, ble han syk. Virkelig syk. Den nye venninnen ville plutselig ikke ha noe mer med han å gjøre, og jeg svelget verdens største kamel og tok vare på det som var igjen av et mennesket! Hvor hadde det blitt av den flotte og sjarmerende, intelligent mannen min, med verdens herligste humor. Det var ingen ting igjen. Alkoholen hadde gjort sitt. Og nå forsto jeg at det hadde gått forlangt. Jeg tok han med meg på hytta noen dager, passet på han som en smed, tørket oppkast og det som verre var.  Kokte suppe og ga han den omsorg og pleie han trengte. Han sovnet i fanget mitt på sofaen første kvelden, morgen etter bestemte han seg endelig, for å søke hjelp. Profesjonell hjelp. ENDELIG.

Jeg hadde et mål: Det var å få han edru, slik at barna kunne komme på besøk.  Og så edru at de kunne bli villige til å ta kontakt med sin far igjen. Og nå ønsket han faktisk selv å legge seg inn og få profesjonell hjelp. Ting så virkelig lysere ut en periode. Da vi kjørte fra hytta siste gangen, sa han til meg. Var du noen gang i tvil du mor, om at det ble oss to tilslutt. Ja, sa jeg. Det er jeg fremdeles.  Det er ikke jeg, sa han. Det har jeg aldri vært.

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?
Hidden Content

Min mann gikk i koma 14 dager etter dette, og våknet dessverre aldri mer. Vi var alle til stede og tok farvel. Vi satt ved hans side i en uke før det var slutt. Nyrer, lever, lunger og hjerte ville ikke mer.  Jeg tilga han. Og det viste han. Og det mente jeg også.

Jeg vet fremdeles ikke om det var alkoholismen som gjorde han til det han ble, eller om det hadde ligget der hele tiden. Hadde vel sett tendenser tidligere også.  Hva er dette uvesenet som vi liker å kalle psykopat. Kan vi læres opp til å mestre og stå imot denne kraften, som raser så vondt i noen. Kan den medisineres? Kan alkoholisme forvandle en ganske så normal person til et monster av egoisme, sjalusi, storhetstanker, uten skam, anger og empati? Jeg tok et valg: Jeg valgte å hjelpe han den siste tiden av livet hans. Jeg sparker ikke noen som ligger nede. Jeg tilga han, for min egen del. Ikke for hans. Jeg tilga han for å slippe å være sint, slippe å la bitterhet og frustrasjon ødelegge resten av mitt liv. Men enkelt har det ikke vært. Det har kanskje vært enda mer vanskelig å tilgi henne, som med åpne øyne gikk inn i forhold til en gift syk alkohol misbrukende mann. Og bare ikke ville se, unnlot å se, hvor ille det var. I stedet hånet meg og våre barn for en virkelighets oppfattelse som grenser til sykdom. Og som når den første lykkerusen har gitt seg, vender en dødssyk mann ryggen. Fordi det ble for mye problemer. Det har ingenting med kjærlighet å gjøre i alle fall. Kan på et annet vis forstå hvor blendet hun ble også. Ble da det selv. Den største forskjellen på oss, er vel at jeg vet jeg ble lurt og forsøkt manipulert og løyet for. Hun vet det ikke, og vil ikke nok aldri få vite det heller. Sanninger i livet kan være vanskelig å bære for noen. Men vi to i vårt ekteskap, hadde noe ingen kunne ta fra oss, vi var sjelevenner.  Enkelt og greit.

Håper mine barn tilgir meg en dag, for at jeg har tatt de valg jeg har tatt. Et valg er fremdeles vanskelig for meg selv å tilgi, det er at jeg utsatte mine barn for dette. Men, jeg vet at jeg skal leve godt med de fleste valgene jeg tok. Jeg vendte ikke noen ryggen som trengte meg og ba om det. Selv om denne personen hadde gjort meg forferdelig mye vondt. Men, det betyr ikke at jeg ikke kan føle kjærlighet, omsorg og empati. Det er jo ikke jeg som var syk.  Ikke nå lenger. Jeg føler fred. Og det håper jeg også han har.

LES OGSÅ:

Nyter andres smerte | forskning.no

De er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater. Innen psykologien blir …


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn

Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

Psychopathy and antisocial personality disorder among alcoholic inpatients.

Narcissistic victim-syndrome a new diagnosis

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne kvinnen? Tror du hun har klart å å komme seg vekk? Har du råd til henne? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

10 Comments

  1. Redaksjonen

    May 15, 2015 at 2:46 pm

    Anonym kommentar: “Han utviklet en stor grad av misunnelse pga at jeg har bedre utdannelse enn han. Han bygde seg opp i forholdet med å gå mange mil på ski, flere dager i påskeuka på hytta. Om sommeren tok han det igjen på rulleski. Jeg måtte bare ikke tro at jeg var noe bedre enn han, nei!

    Jeg har MS fatique, han forlot meg da sykdommen slo meg ut, å jeg ble liggende mye på sofaen. Etter møte med familievernkontoret, hvor han holdt et lengre foredrag om hvor trasig forholdet vårt var, kom han å sa at det var best at vi flyttet hver for oss!
    En av svigersønnene mine møtte ham på gata etter at han var flyttet for seg selv, da svigersønnen lurte på hvor han bodde, sa han at han bodde fint hos en barndomskjærest, og at han hadde flyttet fra meg, fordi jeg ble syk.
    Han kondolerer meg ikke da foreldrene mine døde. Nei, det var ikke noe å snakke om!
    Han sveve og levde godt på pengene som jeg arvet fra foreldrene mine. Han nektet for å ha brukt. pengene mine til noe som jeg ikke visste hva var!

    Det ble viktig for han å bygge opp sin status etter at han tok mesterbrevet som murer! Han skulle vel helst ha ordet “mester” trykt i panna! PC’n på kontoret hjemme ble for primitivt for han”

  2. Marie

    May 16, 2015 at 1:08 am

    Denne historie mener jeg er mest en historie om en alkoholiker, hans liv og hvor vanskelig livet til de pårørende blir med dette problemet. Ut fra det jeg leste her er det ikke mye som tyder på psykopati, men ser den avhengige meget godt beskrevet her. De tidlige tendenser hun i historien hadde sett før (til psykopati) tenker jeg fremdeles er en avhengigs sinn. Avhengighet starter ofte i alderen mellom 15 og 20 år, og akselerere jo eldre man blir (det er jo en progressiv sykdom). Så vidt jeg kunne forstå har ikke mannen her hatt noen spesielt lange pauser i sin drikking, han har stort sett smugdrukket hele veien. Angsten er også meget typisk for en alkoholiker, hører med til de siste faser av sykdommen. Så alt i alt mener jeg dette er en alkoholiker med hans ruspersonlighet (som kan minne mye om psykopaten), men ikke noen psykopat.
    Trist at han skulle gå bort så tidlig i sin tilfriskning så han ikke rakk å få livet tilbake – sender også en klem til henne og datteren, livet med en alkoholiker er absolutt ikke enkelt (vil kalle det umulig), men tror innerst inne var dette en bra mann ødelagt av rusproblemet sitt – desverre..

  3. Shrink

    October 4, 2016 at 7:57 pm

    Alkohol forandrer ikke personligheten¨. Anbefaler Hirigoyen, Ecans og Martinez-Lewi.

    • Marie

      October 5, 2016 at 9:52 pm

      Alkoholen i seg selv forandrer ingen, men avhengighet gjør. Boka “Avhengighet” av Craig Nakken beskriver dette bra.

      • Shrink

        October 6, 2016 at 10:58 pm

        Mange blir lengre enn nødvendig på grunn av benektelse. De tror det skyldes alkohol/piller/cannabis e.l. Som initiavtakerne bak denne nettsiden sier, ikke vent hjelp fra hjelpeapparatet. Du må lese deg opp på litteratur og lære self-reference. Med andre ord, stole på magefølelsen.

        • Marie

          October 7, 2016 at 9:04 am

          Jeg er vokst opp med en psykopat, og jobber som rus-terapeut. Psykopater/Narsisister og aktive avhengige har mye av samme adferd. Forskjellen er at en med rusavhengighet kan behandles, det kan en psykopat ikke. Jeg anbefaler ingen å ha en relasjon til hverken en psykopat eller til en aktiv rusavhengig.

  4. Shrink

    October 8, 2016 at 9:52 pm

    ¨Som Marie France-Hirigoyen skriver: alkohol gjør deg ikke psykisk voldelig.Men det gjør deg lettere i stand til å utøve vold.

  5. Evelyn

    March 4, 2017 at 5:55 pm

    Jeg tenker at denne kvinnen trenger å jobbe med det hun kaller kjærlighet. For meg som leser, er dette ikke kjærlighet men avhengighet. Hun var “hekta” som Sissrl Gran kaller det i sin bok.
    Push-pull teknikker frembringer sterke følelser men det er ikke kjærlighet den som blir utsatt for dette føler.

  6. Stigma

    September 29, 2019 at 6:15 pm

    Nei, man kan ikke “drikke seg til å bli psykopat”!
    Like lite som myten om at “cannabis forårsaker schizofreni”!

    Begge myter er tull og tøys om MEDFØDTE mentale diagnoser

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.