Drømmeprinsen var en voldelig psykopat - Psykopaten

Drømmeprinsen var en voldelig psykopat

Voldelige psykopater er livsfarlige

Fra en dansk leser har vi fått denne historien og oversatt den til norsk. Hennes livs mareritt startet nyttårsaften 2007. Hun hennes venner var på en nyttårsfest der hun tilfeldigvis kom til å snakke med ham som skulle bli hennes livs mareritt. Før festen startet skulle alle deltakerne trekke hvem man skulle sitte sammen med. Hun endte opp ved siden av en super søt og sjarmerende mann som var nesten ti år eldre enn henne. Les hvordan det gikk i denne historien:

LESERHISTORIE: Hele kvelden satt han og ga meg små komplimenter om mitt utseende og hørte interessert på de tingene vi snakket om. Det skule dog gå noen måneder før vi møttes igjen, fordi han var i et forhold som han var i ferd med å komme ut av.

Da vi møttes igjen, fortalte han hvor raskt han akkurat kommet ut av en tøff forhold, hvor hans eks hadde behandlet ham dårlig. Jeg lyttet til ham og tenkte det var en skam for denne perfekte mannen. Han var så søt, så jeg kunne ikke forstå hvorfor hans eks hadde vært slik en heks.

Han ga meg ofte små gaver og snakket allerede om fremtiden vi kunne få sammen. Ting gikk derfor fort etter han gikk fra sin eks-kjæreste. Jeg var forelsket og hadde bare et ønsket å være sammen med ham. En måned etter at han ble borte fra sin ex, flyttet jeg til ham. Flere av vennene mine sa at jeg burde gi det mer tid før vi flyttet sammen, men jeg var blind og forelsket, så det var ingen som kunne endre min beslutning.

De første dagene gikk veldig bra. Han var søt, vennlig og vi koste oss med deilig mat og drikke på terrassen.

Sakte begynte han å si negative ting om mine venninner. I begynnelsen forsvarte jeg mine venninner, men etter en stund orket jeg ikke, fordi han var så sint hvis jeg ikke var enig med ham, og jeg ville egentlig ikke at vårt lykkelig forhold skulle bestå i krangling.

Så begynte han å nekte meg å drive med idrett og sa ting som – “Jeg ville virkelig stoppet med dette hvis du spurte meg om det, men du vil ikke gjøre det samme for meg. Hvis du virkelig elsker meg, ville du stoppe! Du har aldri fortalt meg at det var menn i hallen hvor du spiller?”

Psykopaten fikk meg til å slutte med idrett

For å unngå diskusjoner som alltid endte i høylytt krangel, var det lettest å avslutte mine sportslige aktiviteter…

Vi har bare vært sammen i nesten to måneder, da han første gang ble voldelig mot meg. Han var sint for at jeg hadde avtalt med en venninne som jeg skulle på en festival sammen med. Avtalen ble gjort flere måneder før vi begynte å være sammen, så jeg hadde ikke tenkt å avlyse dette. Han prøvde på alle måter å overbevise meg om at min venninne ikke var til å stole på, og vi måtte bli hjemme. Dette nektet jeg. Først truet han med at han ville ta livet av seg hvis jeg dro. Men da jeg sa at det var greit, siden selvmord aldri kan være mitt ansvar, så stoppet han trusselen.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- pluss frakt (kr.40,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Han var rasende for at jeg ikke ville avbryte turen, så en morgen etter at vi hadde kranglet om det, rev han meg ut av sengen og dro meg gjennom huset. Han dro meg til døren og kastet meg ut på asfalten. Jeg var i totalt sjokk! Kan ikke fatte hva som nettopp hadde skjedd. Jeg tenkte det var pinlig om naboene hadde sett noe, så jeg gikk raskt tilbake og fikk kledd på meg.

Da jeg sto i gangen, kom han ut igjen, med øyne som var mørke med raseri og trakk meg etter håret mitt inn i et lite rom ved siden av. Her blokkert han døren for meg og krevde at jeg gjorde som han ønsket. Jeg begynte å få panikk og skrike, men han holdt sin hånd over munnen min. Uten å tenke over det, bet jeg ham på innsiden av hånden, noe som resulterte i at han kastet seg fra meg ned på gulvet. Han satt oppå meg og slo hodet mitt på gulvet … ..

Da jeg våknet, lå jeg på soverommet og kjæresten min satt ved siden av meg. Han hadde tårer i øynene og strøk meg forsiktig over håret. Han spurte om jeg kunne huske hva som skjedde. Jeg var fortsatt omtåket og i sjokk så turte ikke si noe. Han tok hånden min og sa at jeg hadde vært helt ukontrollerbar, så han hadde, for min skyld, prøvde å beherske meg litt, og det var derfor jeg nå jeg lå i sengen.

Naboer måtte ikke høre noe og begynne å stille spørsmål – Jeg kunne nok forstå!

Dagene etter var han igjen søt og omtenksom, og jeg tilga ham det han hadde gjort. Jeg trodde selv at han jo er så glad i meg!

Jeg ville rett og slett ikke forstå at jeg, som kommer fra en ressurssterk familie, hadde havnet i en voldsomt forhold med en psykopat.

Et par uker etter ble han tilbudt en jobb i en storby, og ønsker å flytte dit. Jeg liker denne byen, så jeg ønske å bli med. Dagen vi måtte stå opp for å se på vår nye leilighet, smiler jeg ikke nok når han kom og hentet meg for turen. Han skjelte meg ut og sa at jeg ikke så fornøyd ut da han kom. Jeg forsvarte meg med at jeg var sliten etter jobb, og selvfølgelig det ikke var ment jeg ville se misfornøyd ut, men ingenting hjalp. Vi kom ut på motorveien og han skrudde på rockemusikk på fullt volum og trykket på gassen. Farten nærmet seg 180-190 km / t. Jeg var veldig redd og ba ham om å roe seg ned og skru ned musikken. Han fortsatte imidlertid og slo etter meg om jeg forsøkte å dempe musikken.

Etter ca 30 minutter slo jeg av musikken og hylte at han skulle kjøre skikkelig. Han sto påbremsene, stoppet og dyttet meg ut. Jeg ble stående igjen på motorveien mens han kjørte sakte videre. Jeg var redd og følte meg helt alene. Det var helt folketomt rundt meg – bare landbruk. Jeg gikk fremover og tenkte jeg måtte finne en avkjørsel og deretter hjelp. Så så jeg han – han hadde stoppet langs veikanten og var på vei mot meg. Han dro meg i armen og ba meg om å komme inn i bilen. Det var ulovlig og dumt av meg å gå rundt på motorveien!

Hele veien videre kranglet vi høylytt. Likevel kom vi til leiligheten og spilte det perfekte par. Leiligheten var stor og lys og var nær sentrum, så vi burde være fornøyd, mente han.

Da vi flyttet til den nye leiligheten, han begynte å isolere meg på alvor. Jeg fikk ikke lov til å ha kontakt med andre enn en enkelt venn (hun hadde et barn var var derfor i hans øyne ingen trussel). Jeg kunne ikke engang gå inn i byen.

Men jeg var ivrig etter å komme i gang med min nye jobb, som jeg ikke ønsket å dra hjem fra. Det ble raskt slik at han ville bringe og plukke meg opp, han sa det var for at jeg skulle komme hjem trygt. En gang jeg tok bussen og var 20 minutter for sent på grunn av trafikken. Han slo meg og kalte meg en løgner. Han hadde egentlig holdt et øye med tiden, slik at han var overbevist om at årsaken til min forsinkelse var fordi jeg hadde vært utro mot ham .

Han synes alltid at jeg gjorde noe galt, og hvis det ikke passer ham hva jeg sa og gjorde, så straffet han meg. Nesten hver kveld holdt han meg våken. Jeg tror jeg i gjennomsnitt fikk jeg 4 timers søvn, og det var ikke engang sammenhengende søvn. Jeg var så sliten og fant det vanskelig å holde sammen og gjøre jobben min. I tillegg begynte jeg sakte men sikkert å slutte å bry meg om meg selv.

Psykopaten truet med å ta livet mitt

Da han truet med til å kaste meg ut fra 4. etasje, sa jeg ingenting til til det, jeg tenkte bare at jeg fikk da endelig fred for ham. Hver dag hadde jeg blåmerker på armene mine og underkroppen – selvfølglig ikke slik at andre kunne se dem. Da han tok kvelertak eller truet meg med kniver brydde jeg meg ikke om det. I min skrudde tankegang, tenkte jeg at jeg ville dø hvis han gjorde alvor sin for trusler og så ville han ha et problem …. Jeg ville i hvertfall være kvitt mitt problem!

Veronica Kristoffersen

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen personlige bok som oppfølging til suksessboken "Jeg er fremdeles her". Boken står støtt på egne ben og tar deg gjennom en reise fra hun våknet opp etter sitt selvmordsforsøk. Hun kommenterer sin reise og deler sine opplevelser med små dikt. Hun er den første som sto frem i en bok under fullt navn og fortalte ALT om livet med en psykopat. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 249,- pluss frakt (kr.50,-) Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet og se at det også er håp?

Min en venn som jeg kan ha litt kontakt med, begynte etter hvert å mistenke at noe var galt. Hun sa ofte at hun følte jeg hadde blitt en skygge av meg selv. En dag etter at jeg hadde blitt slått, ringte jeg henne – uten å avsløre nøyaktig hva som hadde skjedd. Hun sa hun at hun kom i løpet av 3 timer. Jeg ville ikke ha besøk, fordi jeg var redd for hva han skulle gjøre når han fant ut at hun kom. Merkelig nok, han reagerte vennlig nok på at jeg skulle få besøk. Det imidlertid vise seg bare å være et skuespill.

Ganske snart etter at min venninne kom, var han sint på meg. Han kunne ikke kontrollere sitt sinne og oppførte seg som et barn. Han hvisket til meg at når hun dro igjen, ville jeg ha store problemer. Nå hadde jeg

involvert noen utenfor forholdet vårt. Jeg var da i ferd med å kollapse, fordi jeg prøvde hele tiden å opprettholde fasaden at alt var normalt, mens det var i ferd med å falle helt fra hverandre. Jeg løp gråtende ned trappen med venninnen min i hælene. Min venninne og jeg fikk oss sneket oss ut på en kafé, og jeg fortalte henne at jeg var i en umulig situasjon. Hun støttet meg og gjort en avtale med meg, om hvordan jeg kunne kontakte henne. Samtidig ga hun meg en nøkkel til leiligheten hennes, så jeg kunne komme dag og natt hvis det ble nødvendig.

Selv om jeg visste at mannen var farlig for meg, så jeg var forvirret og kunne ikke tenke rasjonelt. Jeg turte ikke å forlate ham. Jeg kunne ikke se noen vei ut, fordi jeg visste at hvis jeg forlot ham, ville han komme etter meg eller min familie. Min søster hadde nettopp fått et barn på den tiden, og jeg hadde dødsangst for at han ville gjøre min søsters barn vondt. Jeg satt fast i mitt personlige helvete!

Jeg ble daglig beskyldt for utroskap og han sa ofte jeg kan ikke forstå hvordan du kan være et slik menneske som du er … Jeg hatet det uttrykket, han fikk meg til å føle at jeg var et lite menneske uten empati og omtanke for andre. Jeg gråt mye og gikk ned mange kilo i vekt. Mine foreldre var bekymret, men jeg kom bare på dårlige unnskyldninger og turte ikke fortelle dem sannheten om kjæresten min.

Han angrep meg flere ganger med slag i ryggen, mage, armer og lår. Han kastet meg inn i en radiator, slo meg, tok tingene mine og ødela mange av dem. Han prøvde å kvele meg med en pute eller bare hendene, og så var det alltid nedlatende på sitt eget språk til meg. Jeg følte meg virkelig fanget i et edderkoppnett.

Jeg hadde ofte planer om å  flykte om natten, men jeg var så redd for at han ville finne meg og at livet mitt ville blir enda verre enn det var.

Løsningen kom av seg selv en dag i november. Jeg hadde lenge lurt på hvordan jeg kunne komme meg ut av mitt helvete.

Vi hadde en fest i vår gamle hjemby, sammen med en av hans venner som kjørte i bilen. Jeg var 10 minutter forsinket på grunn av joben, så da han plukket meg opp var han allerede sint fordi jeg var forsinket. På turen hjem fra jobb kranglet vi høylytt. Stemningen var veldig tung når vi kom til leiligheten. Siden hans venn var der, ble han ikke voldelig. Vennen gjorde akkurat som han ikke høre eller se noe. Kjæresten min kunne ikke komme over sitt raseri om at jeg var 10 minutter forsinket. Han mente at jeg må ha gjort noe med en mannlig kollega i garderoben.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si, for jeg visste godt at jeg ville tape,, uansett. Jeg bestemte meg derfor for å ikke si noe som helst. Han var så rasende at han tok mine sminkesaker og knuste de på gulvet.

Låste meg inne og forlot meg

Vennen hans listet seg ut av leiligheten og sa at han ville vente på oss i bilen. Etter at han hadde gått, dyttet kjæresten min meg inn på soverommet (hvor han tidligere har tatt vekk dørhåndtak på innsiden). Så stengte han meg inne og sa han vill dra med sin venn, så kunne jeg sitte der og råtne hele helgen.

Det var en tung eikedør, så jeg hadde ingen sjanse til å komme meg ut. Jeg får litt panikk, men plutselig så jeg følte jeg en indre fred. Det var i det øyeblikket jeg innså at jeg burde bare komme meg bort, koste hva det koste ville. Jeg satt på senga og visste at han ville komme tilbake. Ganske riktig. Kort tid etter  kom han. Han spyttet på meg og kastet meg ned på sengen. Jeg turte ikke å gjøre noe, ville jeg ikke eskalere situasjonen. Han ble rasende og åpnet døren (med håndtaket som han hadde med seg) for for å stenge meg inne igjen. Jeg løp etter ham for å komme meg ut, og da dyttet meg tilbake og begynte å klemme mine fingre i døra. Han stoppet bare når jeg ropte at det ville være bevis mot ham hvis han knakk dem. Han var i et blindt raseri og stormet deretter inn i stua – og skrek at han gjorde dette fordi han ikke kunne stå meg som et menneske!

I stuen ble han klar over griseriet med min sminkesaker som han hadde kastet og ville plutselig ha det rengjort før vi dro..

I mellomtiden, kom hans venn tilbake for å se hva som skjedde. Jeg ropte til ham at hans venn (kjæresten min) var gal, og skrek at jeg måtte få hjelp. Vennen snudde seg og sa at han ikke vil bli blandet inn i noe. Jeg løp gråtende etter ham ut på trappen og sa igjen at han måtte hjelpe meg! Han bare gikk! Jeg løp tilbake inn i leiligheten, fikk tak i mitt Visa-kort, nøkler og telefon, samt posen med klær jeg hadde pakket for helgen med meg og løp ut på trappen. Kjæresten min kom etter da han så jeg løp. Han fanget meg i 2. etasje.

Jeg vet ikke hvor jeg fikk denne plutselige styrke fra, men jeg freste til ham og sa at han aldri skulle røre meg igjen, og hvis han ikke blir stoppet nå, så ville jeg skrike så høyt at alle naboene ville komme ut og ringe politiet.

Plutselig ble øynene hans fylt med tårer, og han sa at han aldri ville gjøre meg noe vondt. Han tilbød at han og hans venn skulle kjøre meg hjem til mine foreldre, og så kunne vi skilles som venner. Til dette sa jeg OK, fordi jeg visste det ikke ville skje meg noe “farlig” så lenge hans venn var i bilen. Men jeg fortalte ham at jeg ville ringe politiet hvis han rørte meg på vei hjem i bilen.

Tabu!

BESTILL BOKEN I DAG

Tor Halstved ble fra han var tre til sju år seksuelt misbrukt av begge sin foreldre. Det var også grov vold med i bildet. I Tabu! forteller han for første gang om overgrepene. Dette er første gang en mann i Norge i bokform forteller om overgrepene han ble utsatt for. Tor vil sette søkelyset på kanskje det største sosiale problemet vi har i Norge, nemlig at svært mange gutter og jenter blir seksuelt misbrukt som barn.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse
  • Kanskje kan du lære noe for livet?

Da vi nesten var fremme i min hjemby, ba jeg de sette meg av hos min venninne i stedet. Jeg tok mine ting og jeg så meg aldri tilbake.

Min venninne åpnet opp for meg, og så snakket vi hele natten. Min eks-kjæreste prøvde å kontakte meg på både sms og telefon hele natten og neste dag, samt at han ringte min venninne og meg, men jeg svarte ham ikke.

Jeg kom hjem til mine foreldre dagen etter, og de hjalp meg med alt det praktiske. Jeg bodde hos de en tid til jeg var samlet og noenlunde meg selv.

Jeg gikk til legen og fikk en legeattest som dokumenterer skadene han hadde forårsaket, og gikk til politiet og fikk en hemmelig adresse og telefonnummer. Heldigvis for meg, fant han raskt en ny kjæreste, og de fikk et barn sammen, så han mistet interessen for meg. Det tok meg mange år å komme til hektene igjen. Jeg er ikke lenger redd for han, men jeg vil ikke på noen måte han han skal begynne å tenke på meg igjen!

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». NB! Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.