Brudd med en psykopat

Kan psykopaten forbedres?

En psykopat endrer seg ikke

Det er tre år siden hun klarte å komme seg ut av psykopatens grep. Det var hennes egen mann. I dag opplever hun en hevngjerrig ondskap. Hun får lyst til å lære ham folkeskikk og lyst til å forklare hvor mye vondt han påfører sine omgivelser.

LESERHISTORIE: Jeg vet at det ikke nytter, men jeg slår meg aldri til ro med at ondskapen bare skal få strømme fritt. Jeg kan sitte i bilen og holde lange monologer for meg selv. Jeg øver meg. Jeg formulerer meg med omtanke. Hadde jeg bare sagt det på en god måte ville han kanskje ha lyttet, tenkt seg om og forandret væremåte?

Min eks-mann vokste opp med en dysfunksjonell mor. Hun ble til tider medisinert med psykiatriske medisiner, skled inn i psykoser og ble slem og provoserende for sine omgivelser. Min eks-mann mente han hadde hatt foreldreansvaret for sin mor etter at hun ble skilt. Da var han fremdeles et barn. Skilsmissen ble som et stort traume for henne, hun fikk aldri noen ny mann og hun gjorde seg liten og stakkarslig for både barna, venner og annen familie. Hun ble sett på som vanskelig og kverulerende og kunne bli like sta som et barn i trassalderen. Mange ble sinte på henne. Det prellet av. Jeg så henne aldri gråte uansett hvor mye motbør hun fikk. Hun fikk innstendige formaninger om å endre stil. Kontakten med barn og barnebarn var tidvis så vanskelig at de brøt kontakten med henne. Hun slet ut sine omgivelser, beskyldte sine nærmeste for tyveri og var aldri fornøyd. Hans mor hadde klare psykopatiske trekk.

Min mann mente selv at hans mor var en psykopat. Han beskrev en barndom uten varme og omsorg. I voksen alder var han sliten av sin egen mor. Bitter for at hun hadde nektet ham samvær med sin egen far etter den bitre skilsmissen. Det var merkelig å høre min eksmann snakke nedsettende om sin egen mor. Jeg har alltid tenkt at menn som hater kvinner heller ikke kan bli gode ektemenn. Spesielt menn som hater sin egen mor, skal man være oppmerksom på. Menn som snakker nedsettende om sine eks-kjærester, menn som har mange eks-kjærester som alle feiler noe – da bør varsellampene blinke kraftig.

Alt dette glemte jeg. Min eksmann var en manipulator av rang. Han søkte tidlig i ungdommen tilflukt hos en frimenighet og ble en av de mest lovende tungetalerne i menigheten. Hans talegaver var det lite å utsette på. Da jeg møtte denne mannen stusset jeg tidlig over alle konfliktene som florerte mellom hans nære familiemedlemmer. Jeg stusset også over hvorfor de aller fleste konfliktene berørte min mann. Han som ville alle så godt? Han sto midt oppe i de aller fleste konfliktene. Han blendet meg. Jeg så ikke at han var medvirkende til at disse konfliktene oppsto. Det endte med at jeg tok hans parti. Han kranglet med sine voksne barn. Han hadde et av-og-på forhold til sin mor. Han kranglet med sin syke far på dødsleiet og brøt kontakten med ham. Han kranglet med sin svigerbarn. Ingen av dem var bra nok. Svigerbarna syntes han grep alt for mye inn i deres liv og tilslutt brøt de kontakten helt.

Alt dette skulle jeg forsvare. Tilslutt begynte jeg å få problemer med å ta hans parti. Jeg begynte å bli sliten av at alle relasjoner var av-og-på. Krangler og konflikter.

Når ofrene ble borte vendte han ondskapen mot meg

Når familien trakk seg unna og ofrene snudde ham ryggen ble oppmerksomheten rettet mot meg. Han begynte å bli ubehagelig, frekk, nedsettende og kontrollerende. Jeg forsøte å ta opp med ham at familiekranglene ødela mye av min livskvalitet og at jeg savnet et liv der alle kunne inviteres til hygge rundt middagsbordet. Det var alltid noen som var lei seg, furtet eller kriget.

Hver gang jeg forsøkte å ta opp hvordan intrigene gikk inn på meg, snudde ham hele situasjonen på hodet. Jeg ble sittende og synes synd på ham. Stakkars ham som hadde vokst opp med en ikke-fungerende mor. Det endte som regel med at jeg trakk kritikken tilbake. Han trodde situasjonen var under kontroll, men i realiteten bygget jeg opp en følelse av avmakt. I begynnelsen hadde jeg brukt veldig mye krefter på at hans vanskelige mor skulle like meg. Hun hadde ingen evne til å uttrykke takknemlighet. Hun hadde ingen generøsitet i seg. Hennes eneste taktikk var å plante dårlig samvittighet hos alle rundt seg. Hun trodde det var den beste måten å få familien rundt seg til å bry seg. I virkeligheten ble vi mer og mer utslitt av anklager, beskyldninger og barnslig sutring. Jeg har alltid hatt stor respekt for eldre mennesker, men jeg var totalt uforberedt i mitt møte med henne. Hun medisinerte seg selv med sovetabletter og var det man kan kalle en anonym alkoholiker. Det er ikke det man tror om kvinner over 80 år.

Mens familie-relasjonene rundt min eks-mann ble rasert én etter én ble mye av hans aggresjon rettet mot meg. Jeg ga uttrykk for fortvilelse over situasjonen, han svarte med å gå etter meg og isolere meg. Var han redd for å miste meg? Var det derfor jeg opplevde at kontrollen ble skjerpet? Han var etter meg hver eneste gang en ny mulighet bød seg. Ikke skulle jeg jobbe. Ikke skulle barna i barnehage. Gamle venner var en trussel. Konspirasjonsteoriene florerte. Jeg ble straffet for å jobbe. Da jeg avslørte hans utroskap med en 30 år yngre kvinne fikk jeg slengt i meg at dette hadde jeg fortjent, jeg som hadde tatt på meg et oppdrag mot hans vilje. Det ble begynnelsen på slutten. I de årene vi var sammen hadde han strukket samvittigheten min så langt det var mulig. Etter utroskapen begynte jeg å se på ham med forakt. Jeg begynte å tenke at dette går ikke lenger. Dette vil jeg ikke lenger. Vi var ikke kjærester lengre. Jeg hadde gitt opp, og det virket ikke som om han savnet det heller.

Jeg kom meg unna

Det gikk som det måtte gå. Jeg traff en annen mann og det ble redningen for meg. Men, du går aldri ustraffet fra en psykopat. Det ble begynnelsen på et helvete på jord. Det går ikke an å gjøre avtaler med en psykopat. Han vil ikke inngå enighet om verken barn, personlig økonomi eller skifte. Vi har vært i retten for alle forhold som skal løses. Han har tapt alle sakene bortsett fra pengene han skylte meg. Jeg hadde betalt hans personlige utgifter i en lengre periode hvor hans  virksomhet sto på randen av konkurs. Da jeg ville skilles, vedkjente han seg ikke at han skyldte meg flere hundre tusen kroner. I dommen var kravet foreldet, og dessuten har ektefeller gjensidig plikt til å underholde hverandre. Økonomiske saker er allikevel ikke det verste. Det vanskeligste er at han er far til mine barn. Barn han ikke viste noen stor interesse for da vi var gift. Etter skilsmissen var et faktum er barna hans beste våpen for å ramme meg. Han gjør det samme med mine barn som han gjorde meg sine barn fra første ekteskap. Han manipulerer, forsøker å skape en foreldrefiendtlighet og viser ingen evne til å samarbeide slik vanlige mennesker gjør. Han opptrer irrasjonalt og uvennlig. Bitter og uforsonlig.

Derfor har jeg sittet utallige timer i bilen og holdt monologer for meg selv. Jeg skulle ønske det var mulig å snakke fornuft til ham. Få ham til å innse at han skader seg selv med sin ondskap. Få ham til å innse at han må opptre annerledes. Få ham til å forstå hvordan ekte vennskap fungerer. Få ham til å forstå at raushet og generøsitet må til for at barn og svigerbarn skal kunne trives i hans selskap. Nå flykter alle. Han krangler med samarbeidspartnere i næringslivet, saksøker, stevner, blir stevnet og ligger i krig med flere av sine ansatte. Han er som en ”umulius” som er umulig å snakke til rette. Min psykolog, som har fulgt meg de siste fire årene, forteller at det ikke er mulig å snakke en psykopat til rette. I lyse øyeblikk vet jeg at han har rett. Likevel har jeg altså dette ønsket om å snakke ham til rette. Få ham til å forstå hvor store ødeleggelsene er rundt ham. Det blir med høylydte monologer i bilen. Innerst inne vet jeg at det ikke har noen hensikt.

Han fortsetter i samme spor. Vi flykter én etter én. Han finner seg nye ofre. Venner har han ikke. Det er mange bekjentskaper, men de trekker seg alle unna etter en tid. Han har ingen kvaliteter som gjør at han blir en venn. Han utnytter alle rundt seg. Han er en ”tomsing” i sosiale sammenhenger. Han har sin ”plate”. Når den er spilt så er det egentlig ganske tomt på innsiden.

Det eneste som har gode kår hos ham er ondskapen.

 

Hva skal du være oppmerksom på?

Lever du i et forhold som etter hvert utvikler seg til å bli både manipulerende og kontrollerende, skal du ikke slå deg til ro med at dette endrer seg eller blir bedre. Maktovergrepet begynner i det små. Det blir alltid verre. Du skal aldri tro at en psykopat kan endre seg. Han/hun vil være troende til å love at alt skal bli bedre, og for hver eneste gang han viser en snill og tilsynelatende forståelsesfull side av seg selv setter han deg mange skritt tilbake i din nødvendige løsrivelsesprosess. Fra psykopatens side er ikke dette annet en ren manipulasjon. For hver gang du blir, mister psykopaten mer og mer respekten for deg. Psykopaten lar ingen ofre slippe frivillig unna. Det strider mot hans/hennes natur at ofrene skal ta tilbake kontrollen over sitt eget liv. Psykopaten henter sin energi fra å kontrollere deg, mishandle deg psykisk og manipulere deg. Forsvinner du, reagerer han med hevn. Denne historien er fortalt av en kvinne. Kvinnelige psykopater kan følge samme mønster som de mannlige.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Når du er fanget i en dysfunksjonell relasjon er det bemerkelsesverdig hvor mange ofre som lever stilletiende med overgrepene uten å fortelle et eneste ord til venner og familie. Det er fortsatt forbundet med skam å bli psykisk voldtatt av et annet menneske. Psykopaten er en manipulator av rang og et av hans viktigste våpen er å få deg til å tie om overgrepene. Du ender mest sannsynligvis opp med å legge skylden på deg selv. Om du betror deg til en annen part ender du senere opp med å be om unnskyldning og bagatellisere din egen oppførsel. Det er også skambelagt å snakke om psykopati etter at man har brutt ut av et forhold. Ofrene har mange hensyn å ta. Er det barn inne i bildet velger man heller å opptre korrekt. Du er ikke en som rakker ned på andre. Det skaper et stort mulighetsrom for en psykopat. Derfor er det mange historier aldri kommer frem i lyset. Psykopati er et stor samfunnsproblem. Hjelpeapparatet står mange ganger helt maktesløs. For ofrene kan det være livreddende å bli trodd, ikke bare av hjelpeapparatet, men også av venner og familie.

Psykopatens hjerne er koblet annerledes enn normale hjerner

VG hadde et oppslag som het «Psykopaters hjerne ser annerledes ut enn hjernen til «vanlige» folk, viser ny forskning.» Du finner link til artikkelen her

I NRK ble professor James Fallon intervjuet etter at han hadde gjort sitt livs oppdagelse. I 2005 jobbet professoren i psykiatri og menneskelig adferd ved Universitetet i California med det som interesserte han mest – hjernen til drapsmenn. Han forsket på hjerner og fant til sinSkjermbilde 2014-11-28 kl. 22.43.22 store overraskelse at han selv hadde en psykopats hjerne. Tilfeldigheter og en veldig stramt regissert oppvekst har gjort at han til tross for dette (som et udsedvanlig sjeldent unntak( har vokst opp og lever tilsynelatende «normalt». (Selv om mange har merket seg at han ikke er helt som andre.)

Hjernen hos en psykopat er fysisk annerledes enn hos normale mennesker. De mangler den delen av hjernen som gir evnen til empati.

SE NRK: Intervju med James Fallon

 

——————————————————————————————————

Besøk også våre Facebooksider.

Har du vært utsatt for en psykopat? Din kommentar er velkommen! Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du vil kommentere anonymt, eller ditt navn

LES OGSÅ:

Du er dømt til å tape mot psykopaten – her er hvorfor du må komme deg vekk

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

10 kjøreregler du bør følge for å sikre at bruddet med psykopaten blir endelig

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Latest Posts
  • Hvordan unnslippe et forhold med en narsissist
  • 10 hovedgrunner til hvorfor du fortsetter å date narsissister
  • Hva er narsissisme? Definisjoner av narsissisme
  • Hvordan stoppe en narsissist fra å manipulere deg

Comments (1)

  1. Maylill

    Veldig vondt å lese denne historien. Årelangt slit med et sykt menneske som ingen ting nytter med. Jeg vet at psykopatene ikke kan hjelpes til å bli normal. Det nytter ikke. Sier man noe til dem, så preller det av. De reagerer ikke. Og etter som de mangler hjernemasse, så er de uhelbredelige. Godt at hun har en annen mann nå, og at hun har en psykolog som forstår. Jeg kjenner igjen den barnslige trassen, og uskyldiggjøringen av seg selv som psykopaten gjør. De er 100 % sikker på at de er normale.
    Men hvorfor i all verden er det så få psykologer som vet hva en hverdagspsykopat er? Det er jo forferdelig. Etter som det er ca. 50 000 fullblods psykopater i Norge, så er det jo helt sikkert flere mennesker rundt dem som de har torturert. Dette blir jo flere hundre tusen menn, kvinner og barn. I tillegg kommer mørketallene med hverdagspsykopatene og narsissistene. Enten er det en stor mangel i undervisningen for psykologene. Eller så vet de hva det er, men vil ikke. Jeg tror de lever i en psykologi-boble hvor de skyver fra seg sannheten.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.