Å leve med en psykopatIntervju

Min datter mistet nesten livet på grunn av psykopaten

Hennes datter ble nesten drept av psykopaten hun var sammen med, ble isolert og psykisk kjørt i senk. Det gikk så langt at hun nesten lykkes med å ta sitt eget liv. Nå står hennes mor, Toril Jønsson, frem i dette intervjuet med sin historie. Hun forteller om hvordan det var å oppleve at sin egen datter nesten gikk til grunne. Om hvordan hun merket at noe var galt, uten at hun kunne gjøre noe. Om isolasjonen og den gradvise forandringen til Veronica. Og ikke minst gir hun råd til andre som måtte være i en lignende situasjon.

All ære til Toril som i likhet med sin datter er en modig kvinne som tør å stå frem offentlig i kampen mot ondskapen! Les intervjuet her.

Hvordan var forholdet mellom deg og Veronica før hun møtte sin nye kjæreste?

Forholdet vårt var tett og fullt av humor og galgenhumor.  Vi hadde jo stått henne nær og støttet henne i mange år. Jeg følte at vi kunne fortelle hverandre om ting som skjedde og løse hva det måtte være av problemer sammen. Vi møttes jevnlig og var ofte sammen og koste oss. Da jeg traff hennes nye mann synest jeg han var kjekk og sjarmerende, men jeg syntes at forholdet utviklet seg for fort og var for intenst. Måten han overtok  herredømmet over alle i huset var skremmende. Det var mange småting som gjorde meg og alle rundt oss litt usikre på han.

På hvilket tidspunkt forstod du at forholdet ikke var bra?

Jeg begynte å lure litt på alle skadene som dukket opp som var synlige på Veronica. Jeg fikk meg ikke helt til å tro at alt dette hadde skjedd på jobben, som Veronica fortalte. Så merket jeg at hun begynte å trekke seg unna. Det skjedde oftere og oftere at hun avlyste avtaler vi hadde. De gangene  vi var sammen med Bill hadde han mange rare spørsmål angående Veronica. Han prøvde å overbevise oss om at hun var skikkelig syk. Veronica ble veldig stille og virket nervøs. Jeg la merke til at hun hele tiden prøvde å gjøre han fornøyd. Hun satt tett inntil  han og ga inntrykk til at alt var bra. Kontakten med meg og oss andre opphørte etter hvert nesten helt da vi etter hvert ba henne om å komme seg vekk fra han. Jeg følte at vi ikke kjente henne lenger. Det var veldig sårt .

Hva sa Veronicas barn til deg?

Veronicas datter fortalte faktisk at hun ikke var trygg på Bill lenger. Hun sa også at han var mye sint, og fortalte at hun hørte de kranglet helt opp til rommet sitt .

Hva tenkte du da du fikk telefon om at han hadde forsøkt å ta livet av henne? Var det noe du trodde kunne skje?

Vi trodde vel aldri at det skulle gå så langt! Jeg visste jo at han hadde et voldsomt sinne. Det hadde jeg selv vært vitne til. Da vi fikk beskjed om at han prøvde å drepe henne ble vi forbannet over at vi ikke selv hadde fjernet han fra huset. Men jeg følte at vi var maktesløse selv om vi forsto at mye var feil  i forholdet. Foreldre vil jo barnets beste og det var veldig vondt å være vitne til at det ikke sto bra til. Jeg var redd for hva jeg kunne finne på om jeg hadde møtt han utendørs! Jeg har nok aldri vært så sint på et annet menneske.

Det var jo gudsjelov slik at hun overlevde mishandlingen eller det som jo var et drapsforsøk. Tiden etter dette ble en vanskelig tid for oss alle, ikke bar meg. Veronica hadde jo fått besøksforbud mot han og egen voldsalarm. Veronica fortalte om alle de truslene hun mottok og det var jo vondt å høre henne fortelle.

Ble du selv truet?

Jeg mottok ingen direkte trusler. Jeg la merke til at jeg fikk mange venneforespørseler på Facebook fra ukjente personer. En gang skrev han melding til meg fra Veronicas  egen chat. Han hadde jo hacket seg inn på alt av hennes elektroniske utstyr!  Han fortalte at han var glad i meg, men at Veronica  var skikkelig syk i hodet. Hun trengte hjelp . Jeg tror ikke han var tøff nok til å true meg direkte eller noen av de andre som sto Veronica nær. Jeg hadde jo også sagt til han ved flere anledninger hva jeg mente om hans oppførsel.

Veronica og hennes mor, Toril Jønsson, 61 år
Veronica og hennes mor, Toril Jønsson, 61 år

Bomben slo jo ned i oss da Veronica forsøkte å ta sitt eget liv. Dette kom tross hvor fælt vi så hun hadde det som et voldsomt sjokk på oss alle.

Var det ingen forvarsler?

Jeg og alle hadde vel egentlig lukket øynene for at det kunne skje. Vi klarte vel ikke å se sannheten i øynene. Jeg husker at vi hadde pratet litt om at hun oppførte seg litt rart da hun leverte datteren sin hos oss. Hun sa at hun hadde vondt i hodet og hadde dårlig tid til en avtale. Hun dro også uvanlig fort og så oss ikke inn i øynene da hun tok farvel. I ettertid har jeg tenkt at hun var redd for at vi skulle se på henne at noe var galt. Vi konsentrerte oss om barnebarnet, men i ettertid forstår jeg at hun allerede hadde bestemt seg. Hun hadde flere ganger sagt at livet var vanskelig og at hun ikke fikk fred fra Bill. Hun fortalte at hun kjente at at han hele tiden var i nærheten og ville psyke henne ned. Jeg tror hun gikk inn i en slags psykose. Jeg er så lei meg i ettertid for at jeg ikke forstod hva som var i ferd med å skje.

Dette er det tungt å lese om i boka, selv så lenge at det skjedde. Det vet jeg jo at det også er for Veronica. Det er vanskelig å ikke bebreide meg selv når det gjelder min egen datter. Heldigvis overlevde hun selvmordsforsøket og er på beina igjen.

Hva tenker du om Veronica i dag? Er du trygg på henne?

Jeg og hele familien har det mye bedre, men jeg legger ikke skjul på at redselen over at det kan skje igjen vel alltid vil være der. Det positive er at vi prater åpent om det som har skjedd med venner og familie og det hjelper. Ja, vi stoler på henne, men er kanskje mye mer opptatt av å følge med henne. Jeg prøver også å ikke være for ovebeskyttende og er bevisst på at jeg må la Veronica få dager i fred uten at jeg ringer for å høre om at alt er ok. Veronica har nok litt arbeide som gjenstår for å finne helt tilbake til sitt gode, gamle jeg. Men jeg synest hun er blitt mye bedre selv om jeg jo registrerer at hun enkelte dager har det litt vanskelig. Jeg tror også hun oftere blir sliten og usikker .

Er det noe du har lært som du vil fortelle de som leser dette intervjuet? Denne situasjonen kan jo oppstå for hvem som helst, ikke bare ens eget barn?

Det er vel noe av det vanskeligste en mamma kan oppleve. Det jeg tenker på mest i ettertid som jeg kunne gjort annerledes er at jeg skulle ha oppsøkt henne hjemme uventet. Da kunne jeg bedre fåt et overblikk av hva som skjedde der hjemme! Men det er ikke så lett, når vi snakker om voksne personer som har egen familie. Det er ikke bare å trenge seg på. Hadde jeg gjort dette kunne jeg vitnet om mine observasjoner om hva som skjedde. Det kunne vært nok til å sende inn en bekymringsmelding til både politi og barnevern.

Jeg har tenkt mye på dette i ettertid, og det er det beste jeg kan anbefale andre som er i en lignende situasjon, enten det er ens barn, venn eller nabo. Det viktigste er nok å bryte isolasjonen som et offer til en psykopat gradvis blir utsatt for. Ikke gi opp når den du er bekymret for ikke vil ha kontakt. Særlig gjelder det når du har en magefølelse på at noe er galt!

 

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Veronica anbefalte i sitt intervju at det er viktig å ta kontakt med støtteapparatet rundt deg så hendelser blir registrert.  Dette er viktig for deg selv i ettertid. Barnevernet er et sted og anbefale om du har havnet i en liknende situasjon som meg, sa Veronica – de tar deg på alvor. Og de er der for å hjelpe deg, ikke for å gjøre saken verre. Hun mente også at det å ta kontakt med noen du ikke kjenner, kan være det beste. Snakk med en person som ikke tar parti. Det kan bli og være en reddende faktor for deg!

 

LES OGSÅ INTERVJUENE MED VERONICA:

 Jeg er fremdeles her

Selvmordsforsøket

 

 

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om dette intervjuet? Har du spørsmål til Veronica? Legg gjerne igjen din kommentar eller spørsmål anonymt.

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comments (4)

  1. Maylill

    Å ta kontakt med «støtteapparat» har gjort alt verre her hos oss. Men Veronica opplevde jo fysisk vold og drapsforsøk. Og da ble hun trodd. Tenk at det må gå så langt. Årsaken til at vi ikke blir trodd, er nok mye det feil-bildet folk har inni seg om hva en psykopat er. De tror også at de kan se det utenpå, men det er IKKE sant. Politiet Må ha bevis, heter det. Og bevisbyrden blir lagt på oss alene. Psykopaten jobber alltid i det skjulte, og vil heller dø enn at du skal få se hans/hennes sanne jeg. Hvordan skal vi da klare å bevise sannheten når det er straffbart å avlytte og overvåke med video hva psykopaten gjør uten at han/hun vet om det? Det er jo umulig. Og det er tortur mot oss å kreve noe så vanvittig. Når psykopaten vet at han/hun blir filmet eller avlyttet, så vil de jo opptre korrekt. Jeg mener at der det er mistanke om overgrep/psykopati, der skulle man få tillatelse til overvåking uten at overgriperen vet om det. Noe må gjøres med dette i framtiden. Det kan ikke fortsette slik.

  2. Anonymous

    Svar til kommentaren over^
    Det er helt lovt til å ta opptak med hvem som helst uten deres samtykke og viten, hvis man selv er med i samtalen/opptaket! Så vet du det:) Håper det hjelper..

  3. Anne Mette

    Svar til Maylill^
    Hvis du selv er aktiv i samtalen så er det helt lovlig å ta lydopptak uten at vedkommende samtykker eller viten. Håper du ser dette svare og håper det hjelper♡!

  4. Anonym

    Desværre kan jeg kun sige det modsatte. Jeg blev ikke trodd. Og jeg blir stadig ikke trodd. Faderen vinder i alt.
    Jeg blev pålagt at betale faderen børnepenge i et halvt år efter, at han barnet havde vendt hjem til mig. Dette ; også slev om jeg kjøpte alt tøj til ungen i det året, faderen havde pligt til at forsørge barnet.
    Mange synlige voldsmærker; fotos og utallige ( minst 20-30) henvendelser til børneværn. INTET har hjulpet barnet. De stod alle og så på.
    Hacking af email, telfon….stalking, trusler, vold, politi……INTET har hjulpet.
    Jeg har kun tiltro til min Gud, mig slev og mine aller aller nærmeste, samt psykologen.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.