Brudd med en psykopat

Alene i en ny by på 17. mai

Rømte fra psykopaten

Hun har forlatt psykopaten og kommet seg vekk med barna til en ny by. Der står hun blakk og arbeidsledig og på bar bakke med ansvaret for barna. Mens hun ser på 17. Mai toget gjør hun seg sine tanker som hun vil dele med deg. Les denne sterke historien!

LESERHISTORIE: Det var på 17. mai i år at det slo ned i meg. Den totale følelsen av ensomhet. Der stod jeg helt alene,  på et nytt sted, uten å kjennet ett eneste av de festkledde menneskene rundt meg, og det var med tårer i øynene at jeg viftet med flagget til barna i det de toget forbi.  Borte var den euforiske følelsen av frihet, følelsen av mestring og en form for trygghet. Ensomhet og selvforakt var alt jeg følte.

Ett år tidligere pakket jeg bilen i full fortvilelse, med barn og klær og kjørte tjue timer hjem til min gjenlevende forelder.  Enda et svik var påført meg, enda en sjelelig smerte så stor og uoverkommelig, at instinktet mitt endelig fikk meg til å reagere. Nummenheten og depresjonen som hadde tatt over min tidligere blide, sosiale og sterke personlighet, vek nå for et oppdemmet raseri som måtte få utløp. Ingenting ventet på meg, på oss. Ingen jobb og ikke noe sted å bo. Men, der og da spilte det ingen rolle, barna måtte reddes og jeg måtte bort fra smerten. Den sjelelige og evige smerten som gjorde hver dag til et slit, som rev i stykker min selvfølelse og slet meg ut fysisk.

At han, den ekstremt flinke, sporty, intelligente og svært sjarmerende mannen min, bare var et bedrag, stod nå tindrende klart for meg.

Hva hadde jeg gjort? Hva hadde jeg utsatt barna for? Vi som var i ferd med å bygge oss et godt liv etter skilsmissen fra faren deres, hvordan var vi havnet i denne fortvilte situasjonen? Jeg slo meg selv i hodet mens jeg kjørte og ignorerte telefonen som ringte og ringte. Hvordan kunne jeg som var så flink og så stolt, havne her? Hvordan ville det gå med barna? Hva skulle jeg leve av? Igjen slår følelsen av selvforakt inn, mens jeg skriver dette. Det er vanskelig å skrive om. Jeg kjenner utmattelsen sive inn over meg og stemmen i hodet ber meg la være. Det er for slitsomt å skrive om dette. Bare pakk det vekk, dytt det ned, rett deg opp og se fremover.

Og det skal jeg. Jeg har bestemt meg for at det jeg har opplevd de siste årene ikke skal definere meg. Det skal ikke si noe om hvem jeg er.  Men selvforakten er vanskelig å bli kvitt.  Og sviket fra menneskene rundt meg er vanskelig å takle. De aller nærmeste, de som burde ha plukket opp telefonen og spurt hvordan vi har det og om vi trengte noe hjelp. Det har vært dørgende stille.

Ikke føl forakt for deg selv, sa hun

Jeg skal ikke føle forakt for meg selv, sier damen på krisesenteret. Ja, det tok åtte måneder før jeg gikk dit, men jeg måtte snakke med noen. Du er flott og sterk og har kommet deg ut av situasjonen, sier hun. I hodet mitt kan jeg forstå det. Men selvforakten for hva jeg har latt ham gjøre mot meg – og det han gjorde mot barna, vil alltid forfølge meg. Vi står på bar bakke. Arbeidsledig og bor hos mormor. Jeg har passert førti og alle mine bekjente har hus og bil og hytte. De drar på ferier. De kjøper høytrykksspyler.  Jeg skanner avisene etter tilbud på mat.

Og han. Han sitter der med alle pengene. Han har rundlurt meg økonomisk. Han har terrorisert og utøvd sterk psykisk terror overfor mine barn. Han har løyet og løyet. Han har levd ett parallell – liv i sus og dus. Han har hatt rigid kontroll over mitt liv. Han har kuttet alle sosiale bånd for meg. Bare elsk meg du, så går det bra. Det var mantraet hans. Bare elsk meg du. Det tok ikke lang tid før jeg tenkte at du gjør det faen ikke lett å elske deg.  Men jeg tilga. Tilga når han skrudde på sjarmen og la armene rundt meg.  Tilga når jeg fikk forklaring på det jeg satte spørsmålstegn ved. Tilga selv om stemmen inni meg sa at forklaringene hans ikke hang på greip. Tilga når jeg kjente kvalmen velte seg i meg når jeg hørte på hans karakteristikker av andre mennesker.  Hvordan han snakket om andre til barna, hva slags verdensbilde han skapte. Tilga fordi jeg så gjerne ville at det skulle gå bra, ville at vi skulle leve i harmoni. Tilga når han skremte meg ukentlig med skilsmisse. Tilga når han sviktet meg på det groveste.

Vi gikk til psykolog sammen. På hans befaling. Psykologen var helt på rådløs etter to timer med oss. Han hørte meg. Prøvde å forklare, prøvde å nå inn. Svett og sliten konkluderte han med at vi fikk spørre oss selv om vi elsket hverandre. Nei, jeg elsker deg ikke, tenkte jeg da, jeg er avhengig av deg. Helt og totalt avhengig av deg. Økonomisk har du full kontroll. Sosialt har du full kontroll. Jeg har ingenting.

Han la armene rundt meg utenfor psykologens kontor og sa at det viktigste var at vi elsket hverandre. Alt det andre var bare prøvelser vi ville komme oss gjennom.  Bare elsk meg du så går det bra.

Bra for deg ja, tenkte jeg. Bra for deg. Så lenge jeg oppfyller alle dine behov og utsletter meg selv. Så lenge du får terrorisere og manipulere barna mine som du vil, så lenge du får løpe etter karrieren din, så lenge du får reise hit og dit i et evig jag, så lenge du får alltid være festens midtpunkt, så lenge du får flørte med nabodamen i fred, så lenge du får bestemme over pengene. Så lenge du får fortsette å fremheve din storhet i alle sosiale situasjoner. Så lenge du får slenge om deg med dine negative karakteristikker av alt og alle! Så lenge du får dyrke deg selv og din sosiale status og så lenge jeg opprettholder fasaden, ja da går det bra! Og den usigelige trettheten seg innover meg igjen.

BESTILL BOKEN I DAG

Les Veronica Kristoffersen ærlige bok om livet med psykopaten. Hun er den første som står frem i en bok under fullt navn og forteller ALT. Vi har en avtale med Publica forlag som sender deg boken direkte. Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.

  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Men, igjen et svik. Denne gangen så fundamentalt, så smertefullt og så utilgivelig, at raseriet endelig våknet. Og jeg dro. Frihetsfølelsen var intens. Styrken min vokste. Dagliglivet og barna dro meg opp av sengen hver dag. Så begynte kampen mot byråkratiet. Jakten på penger. Noen penger.

Jobbintervjuene var mange i begynnelsen, men rullegardina gikk ned hos alle arbeidsgiverne under hvert intervju. Alene med fire barn? Takk, men ellers takk. Byråkratene klarte ikke kategorisere meg. Mer dokumentasjon takk. Og enda mer dokumentasjon takk. Ingen spurte hvorfor. Byråkratiet er ikke interessert i hvorfor, de skal bare kategorisere. Men kampen er trettende. Økonomisk usikkerhet et trettende.

Jeg fant en advokat. Hun forstod. Ordnet samværskontrakt. Rådet meg til å kutte all kontakt. Sørget for fri rettshjelp. Men var ikke en skulder å gråte på. Kun juridisk veileder.  Parerte alle krav og anklagelser. Men har ikke fått gjennom skiftet. Pengene gir han ikke fra seg. Han går ikke med på at han har lurt meg. Han nekter for at han har underslått en masse penger i forholdet. Nekter å innfri mine krav. Jeg kunne ha gitt meg. Jeg har vært på nippet mange ganger. Men noe i meg ber meg om å ikke gi opp. For pengen er så viktige, det er der jeg kan svi ham.

Damen på krisesenteret sier at jeg gjør alt riktig. At jeg må prøve. At det å isolere seg sosialt er vanlig. At man ikke vil fortelle. Og jeg vil ikke det. Jeg gikk ikke på 30 års jubileet som jeg egentlig hadde gledet meg til. For jeg vil ikke fortelle. Jeg skammer meg.  Jeg forakter meg selv for at jeg ikke er der i livet som jeg burde være. At jeg ga opp alt for en mann.  For å tilfredsstille hans behov.

Jeg som var den flinkeste på trinnet. Elevrådsformann, russepresident. Studerte i utlandet.  Nå er jeg arbeidsledig og alenemor.

Og står alene på et fremmed sted  17.mai og vinker til barna.

LES OGSÅ


Psykopaten – uten samvittighet | forskning.no

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder …

Psykopater kan slå på empatien | forskning.no

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre.

Psykopatenes språk | forskning.no

Psykopater bruker et mer rettferdiggjørende språk når de omtaler forbrytelsene sine, ifølge forskere som har analysert ulike morderes egne fortellinger.

Gjesping er smittsomt. Men hvorfor blir ikke alle like påvirket? En ny undersøkelse bestrider tidligere antydninger om at empati har noe med saken å gjøre.

Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn

Hos www.hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

 

LES OGSÅ: Sjekk anbefalt litteratur og bøker du kan bestille 

 —–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne triste historien? Har du et råd eller en oppmuntring til denne kvinnen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre.

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Latest Posts
  • Jeg skulle gjerne advart mot denne farlige mannen
  • Jeg gjennomskuet narsissisten
  • Narsissistens dumskap
  • Hvordan unnslippe et forhold med en narsissist

Comments (13)

  1. Anonym

    Kjære dig.

    Historien din er nogen lunde identisk med min; bortset fra, at det var mannen min som dro væk fra mig.

    Hvis du kan få tak i boken:» Verden er fuld af idioter», vil den hjælpe dig til at blive fri for selvforakt.
    Jeg brugte den som intens terapi for mig selv og brugte et helt år på læse den.

    Det er rigtigt, at man ikke skal snakke for mye, men du må have et sted å læsse af. Prøv og få en god erfaret psykolog, som kender til psykopater.

    Vejen er lang og stridsom, men du kommer ut af det psykisk også.
    Du får et job, fordi du tror på dig selv og du har også styrken.
    IKKE YNK DIG SELV. Du er MEGET VÆRD. Og du er ikke ham værdig.
    Sig til dig selv, at du har udstået nok.
    Hold total afstand fra manden. Ikke svar på noget og til aller sidst: Ikke stol på systemet. Stol på dig selv, Gud og dine aller nærmeste familie, hvis du har nogen. Du har i hvert fald dit forælder.
    Jeg tænker på dig og sender dig i dette øjeblik en skytsengel og må Gud være med dig og dine fire børn.
    Knus oppe fra
    Nordatlanten

  2. Morten Hansen

    Hei du tøffe og tapre kvinne ! Ønsker å si at du er utrolig tøft som har gjort dette. Det står respekt av det. Vet hvor vanskelig det er å både gjøre og komme seg ut av slikt. Ved å gjøre det blir du i tillegg alenemor for 4 barn…. sterk er du! Min jobb og yrke gjør at jeg følte for å skrive til deg. Trenger du sårt en skulder å gråte på eller et menneske å tømme deg for må du veldig gjerne ta kontakt. Kan tilby deg og barna padling, bading og gode naturopplevelser. Vær så snill og si i fra hvis det kunne være aktuelt for deg, ikke vær redd for det……. Stå på, ikke gi opp!!! Det ordner seg alltid for snille jenter 🙂

    Med hilsen Morten

  3. Anonym

    Du er en inspirasjon . Hør mye på Teal swan når du trenger beroligende eller energigivende .
    Du skriver utrolig godt , dvs du har et godt hode – og det trenger rett næring ;).
    Og styr unna Kano og padletilbud fra Morten —- min psykopat hadde som standard glose : allt ordner seg for snille jenter veit du …… Så reagerte litt der . Take care 🙂

    • Anonym

      Ja enig i det med å styre unna ….og det er jo det som skjer etter et sånt helvete. I det nye verdensbildet vårt har vi med erfaring som gjør at vi tar ting rolig med nye folk – så man kommer ikke til å takke ja til sånt så fort på den måten -uansett om personen mener bare godt!
      Mener absolutt ikke at Morten er noe annet enn snill… 9 av 10 er jo ikke psykopater!!
      Men det han skrev der -er presis hvordan en P ville tatt kontakt om han/hun vil spille høflig og empatisk,
      No offense Morten!!

  4. Anonym

    «Bare du elsker meg så»….. «Bare du elsker meg -uansett hva jeg sier og gjør» osv…..
    For en ignorant! Typisk den type narsissist.
    Veldig bra beskrevet alt sammen! – også det med at det ikke finnes noen å snakke med. Stå på og ikke gi deg.

  5. Anonym medsøster

    Kjære sterke kvinne! Du er en superhelt som har klart å bryte, og som tar hånd om barna dine. Tro ikke du er alene om dette. Mens du stod og så på 17.mai-toget, så stod det meget sannsynlig noen like i nærheten av deg, som har opplevd liknende ting, og som slet med å løfte flagget og vise glede når innsiden var full av sorg. Og flere av de du så i det 17.mai-toget, de var selv ofre for psykopater, og de slet med å skjule tårene. Eller de lå hjemme i sofaen og så TV-programmet fordi de ikke eide krefter til å delta i nasjonalfeiringen. Det er mange av oss. Velkommen i nettverket. Epitel gir et veldig bra tilbud, du finner mange av oss der. Det er en sviende smerte å bli sviktet av så mange, og se at Han surfer avgårde som om ingen ting har hendt, og du og barna bærer konsekvensene. Urettferdigheten er nesten ikke til å bære. MEN DU KOMMER IGJENNOM DET! At det ordner seg for snille piker, er ikke min erfaring. Jeg hadde ikke våget å kontakte «Morten». Vi må stå fast på våre avgjørelser, og sakte men sikkert kommer normaliteten tilbake til livet, og hverdagen kan bli til å leve med. Å møte likesinnede er veldig viktig. I.o.m at 2-5 % av befolkningen har psykopatiske trekk, så betyr det at minst 100 000 mennesker går rundt i dette landet og manipulerer og bedrar. Det betyr at tallet på ofre, være seg det bevisst eller ikke, er ENORMT! Ved at vi finner hverandre, så blir vi sterkere. Alt av varme tanker til deg og dine. Hilsen en medsøster

  6. Anonym

    I denne fasen du er i nå, er ubeskrivelig smertefull; sjokk, tap over et trygt og godt familieliv, svik og til alt overmål ruinert sjel og økonomi. Jeg selv har vært gjennom det.
    Man skal være ydersk forsiktig med å komme med råd, men det kan være lurt å ta kontakt med epitel.info De har svært god kompetanse på området. Jeg fikk god hjelp fra dem. Man er så sårbar I denne fasen, at man fort kan nærmest stupe I et åpent fang slik du blir tilbudt i et tidligere innlegg her. Kanskje er det velmenende fra denne personen, men allikevel kan det være lurt å være reservert.
    Jeg ønsker deg lykke til videre, og hold fast på at du vil komme til å vinne deg selv tilbake. Det kan ta lang tid, og det må det gjøre når man er spist opp til innerst I margen.

  7. Anonym

    Hvis du klarer å snu tankene dine så vil du faktisk synes selv at du er tøffere enn toget.

    La oss begynne:
    1) Du forteller om livet med han hvor han overså deg. Konklusjon: Det har ingenting med deg å gjøre. Det kunne ha vært hvem som helst.
    Snu tankene: Jeg er alene med fire barn men det er millioner av andre kvinner som er det under mye vanskeligere forhold. De har blitt forlatt av sine menn, mennene er døde eller det ble ikke noe av forholdet.

    Jeg er heldig som har foreldre og har tak over hodet. Dessuten kan barna endelig se mormor og morfar hver dag. Det er en skjebnens gave. Takk for alt dette,

    2) Du forteller at han tok alle pengene dine. Konklusjon: Det har ingenting med deg å gjøre at det ble sånn. Man kan miste penger på mange forskjellige vis. Du er ikke alene om det. Og det er mange som har dårlig råd her i verden.

    Snu tankene: Endelig kan jeg begynne å bygge meg opp mentalt slik at jeg kan ordne hverdagen slik at jeg kan jobbe. I mellomtiden tar jeg det jeg får for å skaffe penger. Jeg har krav på støtte fra det offentlige og jeg kommer til å søke det. Når jeg begynner å jobbe så sparer jeg litt slik at jeg har litt reserve.

    3) Du forteller at han var slem med barna. Konklusjon: Det er ikke din skyld. Mange andre barn lider av det samme og av mange andre grunner. Du var bare uheldig som traff en slik mann.

    Snu tankene: – Jeg er en bra mor som forsto å sette barnas behov først og dro i tide. Mine barn kan ennå heales og få bra liv. Nå begynner den lyse fremtiden, med eller uten man. Who cares! Alt kommer til å gå på skinner fordi jeg ikke lar fortiden ødelegge fremtiden.

  8. Stærkt skrevet, vejen bliver til mens du går på den, hold ud. Alt i fremtiden bliver bedre, jeg lover dig det. Hold balancen, tro på dig selv, og kæmp. Knus 🙂

  9. Jeg har vært i sammme situasjon. Trodde alt var tapt, men etter lang tids rekreasjon kom jeg ut av depr. Måtte også bo hos mine fofeldre. Null økonomi. Men jeg reiste meg, tok høyskoleutdannelse, fikk jobb. Var også voksen da jeg klarte bryte ut av et nedverdigende og voldelig forhold med barn. Psykopaten plaget oss, men jeg klarte å reise langt unna. Fikk hjelp av politiet som dekket meg. Idag er jeg alene, har en god utdannelse. Psykopaten er død. Må innrømme jeg følte en enorm lettelse da. Flere ganger prøvde jeg å få hjelp av politiet men han overkjørte dem med sjarm og et velsmurt snakketøy. Det var utrolig da jeg endelig ble trodd! Da var jeg enormt forslått. Idag har jeg vonde minner tilbake, gjentagne depr og mye angst i perioder. Men jeg er i live!! Og jeg jobber med psyken. Barna har klart seg bra. Så det er håp selv om det ser svart ut. Gi bare ikke opp! Det er det verste du gjør mot deg selv og barna!! Ønsker deg alt godt.

  10. medsøster

    Sterkt å lese da jeg kunne ha skrevet omtrent samme historien selv. Men oppi det hele har jeg fått så utrolig mye støtte og hjelp fra det offentlige. Det var først da de sto på døra ungene mine og jeg kom oss bort. Jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne klare meg selv før det. Jeg var jo alltid utslitt, hadde ingen penger igjen (han styrte økonomien) osv. Men de offentlige instanser (og ikke minst min advokat) har vært fantastiske!!! Og ja, vi har dårlig råd og det kommer vi alltid til å ha, men det gjør ikke noe så lenge vi har hverandre – for det er ingen selvfølge å få med seg barna etter et slikt forhold. For meg får penger være penger – vi klarer oss uansett tenker jeg – selv etter minstesatser på alt – vi må bare planlegge godt.

  11. Anonym

    Du har min medfølelse og støtte!
    Det er vanskelig for folk å tenke seg til hvordan det er og hvordan det føles å stå der, sånn som du gjør.
    Jeg har stått der før, og står der igjen.. høy utdanning, barn, dårlig økonomi. Jeg har heldigvis jobb. Ellers er det sårt gjenkjennelig.
    Håper du har klart å gjenreise deg selv etter at du skrev dette, og ønsker deg alt godt.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.