Narsissisten ødelegger alle rundt seg

Narsissisten ødelegger alle rundt seg

Uttad virker det som om gullungen er høyt elsket og beundret, men også det er kun en fasade der barnet må være konstant på «jobb» for å ikke miste sin «opphøyde» posisjon.  – For gjør gullungen opprør eller ikke klarer å leve opp til narsissistens umulig mål,  er det alltid harde konsekvenser.  Narsissisten vil uten å kny spille søsken opp mot hverandre og gjerne gjøre en syndbukk til gullunge og en gullunge til syndebukk for å så splid og sørge for at de fortsetter å kjempe om hans gunst i deres gitte roller. De vil igonorere gullungen og trekke tilbake goder de er vant til, som straff for å få dem på plass igjen.

Syndebukken har som oppgave å være problemet i en dysfunksjonell familie slik at fasaden utad er en normal familie som bare sliter med et problembarn eller flere. Slik fortsetter et giftig familie-miljø å eksistere uten at narsissisten må ta ansvar,  for syndebukken er problemet.  Slike familier er skam- og fryktbaserte og alt handler om fasaden uttad.  Ved å fokusere på syndebukken som problem, tror narsissisten at fasaden er reddet. Likevel vil både syndebukken og mennesker som observerer familien uttad, gjerne se den som merkelig og problematisk.

Gullungen(e) er gjerne barn narsissisten føler seg mest beslektet med og som ikke gjør opprør mot hans/hennes tyranni  til vanlig. Barnet blir regelrett hjernevasket til å være narsissistens tjener, venn, forsvarer, megler, sykepleier, markedsfører, smisker med mer, og de kan gjerne lyve for og med dem og bane vei for dem i sosiale sirkler. Gullungen blir «belønnet» med ros, gaver, penger, smisk, favorisering og endeløse krav om blind lojalitet og lydighet det er umulig å leve opp til. Gullungen er som en lojal, vedressert hund villig til å gjøre nesten hva som helst for eieren sin.

Syndebukken(e) er gjerne barn som er frittalende og varslere, som gjennomskuer at noe er galt med deres narsissistiske mor/far, og gjør opprør. Eller de er sårbare, sensitive og syke barn. De skjønner noe ikke stemmer og får sin straff for det ved å bli den narsissisten retter sin vrede og forakt mot. Budskapet til syndebukken er at du ødelegger vår familie, du er et dårlig og uverdig menneske og samme hva du gjør er det verken riktig eller bra nok.

I følge Karyl McBride i en artikkel i Psychology Today  er følgende 12 punkter generelle kjennetegn på en dysfunksjonell narsissistisk familie.

  1. Hemmeligheten. Familiens hemmelighet er at foreldrene ikke ivaretar barnas følelsemessige behov, eller at de er støtende på noe vis.  Dette er normen i en narsissistisk familie. Budskapet til barna er; » Ikke fortell omverden  -lat som alt er bra».
  2. Fasaden: I en narsissistisk familie handler alt om fasade. Budskapet er: Vi er større, bedre enn, har ingen problemer og må vise et perfekt ansikt uttad.» Barna skjønner; «Hva tror du naboene vil si? Hva tror du slekten sier? Hva tror du vennene våre ville si?» Dette er gjengs frykt i familien. «Ha alltid et smil på ditt vakre lille ansikt.»
  3. Negative meldinger. Barn blir gitt skrevne og uskrevne regler som de adopterer som: «Du er ikke bra nok»; «Du når ikke opp»; «Du blir verdsatt for hva du gjør, og ikke for hvem du er.»
  4. Manglende foreldre-hierarki. I sunne familier, er det er en sterk foreldre-hierarki der foreldrene har ansvaret og gir kjærlighet, lys, veiledning og oppmuntring til barna. I narsissistiske familier eksisterer ikke et slikt hierarki og det er barna som skal tjene foreldrenes behov.
  5. Manglende emosjonell forståelse. Narsissistiske foreldre mangler evnen til å fange opp deres barns følelelser. De kan ikke føle eller vise empati eller ubetinget kjærlighet, fordi de har ikke empati. I utgangspunktet er de kritiske og fordømmende.
  6. Mangel på effektiv kommunikasjon. Den mest brukte form for kommunikasjon i en narssisistisk familie er triangulering. Informasjon er ikke direkte. Det er fortalt til en person om en annen person, i håp om at det returnerer til den første person. Familiemedlemmer snakker om hverandre til andre i familien, men konfronterer ikke hverandre direkte. Dette skaper passiv-agressiv adferd, spenning og mistillit. Om kommunikasjon er direkte, er det gjerne i form av sinne og raseri
  7. Uklare grenser. Det er få grenser i en narsissistisk familie. Barnas følelser anses ikke som viktig. Private dagbøker blir lest, fysiske grenser blir ikke holdt, og emosjonelle grenser blir ikke respektert. Retten til privatliv er ikke en del av familiehistorien.
  8. En forelder er narsissist – den andre kretser rundt. Om den ene forelderen er narsissist, er det vanlig at den andre må kretse rundt narsissisten for å holde ekteskapet inntakt. Den andre forelderen har ofte forløsende kvaliteter i forhold til barna, men er bundet opp i behovene til deres narsissistiske partner, og klarer heller ikke å imøtekomme barnas behov. Hvem er der for dem?
  9. Søsken er ikke oppmuntret til nære forhold til hverandre. I sunne familier oppmuntrer vi barn til å være kjærlige og emosjonelt nære hverandre. I narsissistiske familier er barn satt opp mot hverandre og opplært til konkurranse. Det er en konstant sammenligning av hvem som gjør det best og ikke. Noen er favorisert  som «gullungen» eller den utvalgte, og andre blir «syndebukken» for foreldrenes projiserte, negative følelser. Søsken fra narsissistiske familier vokser skjelden opp med en følelse av å være emosjonelt knyttet til hverandre
  10. Følelser. Følelser er avvist og ikke diskutert. Barn er ikke opplært til å omfavne følelser og behandle dem på en realistisk måte. De er opplærte til å undertrykke og holde dem inne og at deres følelser ikke betyr noe. Narsissistiske foreldre er vanligvis ikke i kontakt med egne følelser heller og derfor projiserer de sine over på andre. Dette fører til uærlighet og ansvarsfraskrivelse for sine handlinger samt andre psykiske forstyrrelser. Om vi ikke tar våre følelser på alvor, vil de lekke ut på andre usunne måter.
  11. «Ikke bra nok» meldinger. Slike meldinger blir tydelig oppfattet i en narsissistisk familie. Noen foreldre verbaliserer dem og andre viser dem gjennom holdninger til barna. Selv om narsissisten viser en skrytende og arrogant adferd, ligger det og lurer en selvhatende psyke under hos narsissisten, som blir overlevert til barna.
  12. Dysfunksjon— Synlig eller skjult. I narsissistiske familier kan dynamikken være synlig eller skjult. Dysfunskjon som finnes i voldelige og overgripende hjem er vanligvis synlig, mens emosjonell og psykisk mishandling såvel som foreldre som forsømmer sin oppgave, er ofte skjult. Selv om drama innad ikke er vist like åpent til verden utenfor, er det like ille om ikke mer skadelig for barna.

 

Om du føler at disse referansepunktene ligner på din egen familiedynamikk,  skal du vite at det finnes håp og helbredelse. Selv om vi ikke kan endre fortiden, kan vi endre her og nå og gjøre veien videre bedre og sunnere. Vi kan ta tilbake vår makt og blomstre, fremfor å visne i narsissistens negative, nedadgående spiral av  mishandling.

Nettopp ved å vikle deg ut den narsissistiske familiedynamikken, bidrar du til å bryte lenken av dysfunksjon som blir overlevert fra person til person, familie til slekt og sørger for at verden blir et bedre sted for deg selv såvel som andre.

Referanser:

Psychology Today

The international resource center for adult children of narcissistic parents

Barn av narsissister har èn eneste oppgave – å tjene narsissistens ønsker, behov og nykker fra den dagen de blir født.  Er det flere søsken er det vanlig at noen blir «gullungen» og noen blir «syndebukken», og søsken spilles alltid opp mot  hverandre i en evig konskurranse ingen kan vinne. Gullungen blir dyttet frem som en skinnende pokal, en positiv refleksjon av narsissistens falske selv.

LES OGSÅ:

Psykopat eller narsissist? Her er forskjellen

Har du en narsissist nær deg?

De skjulte narsissistene blant oss

Brev til en narsissist – Endelig er jeg fri

 

—-

Besøk også våre Facebooksider.

Vær den første til å kommentere! 

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv “Anonym” om du ikke vil oppgi ditt navn. Din e-postadresse må oppgis, men blir ikke vist noe sted. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som “Leserhistorie – med egne ord”? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer den og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt og vil gjøre det under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut.

Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er for mange en stor hjelp å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

 

8 Comments

  1. Lillyhammer

    June 14, 2015 at 6:52 pm

    Nyhetsoppdatering til bloggen : Les EMPATI PÅ GODT OG VONDT ……..

    Psykopater har masse empati – For uten sympati , er empati negativt .
    De styggeste torturredskaper er utviklet med mye empati .

    • Såså

      February 28, 2018 at 7:22 pm

      Du blander psykopat og sadist.

  2. Bianca

    June 15, 2015 at 10:11 am

    Det er usedvanlig sjelden at to narsissister kommer sammen i ett forhold. Noe som er opplagt da det en narsissist trenger , er en snill, omsorgsfull, medfølelende og en han kan hekte til seg. Mest sannsynlig en helt vanlig flott kvinne. Noen har kanskje en følelse av “jeg er ingenting uten en mann ” bare jeg er snill nok vil
    alle like meg. Det er pleasere og de kan havne i en dårlig dans med narsissisten som kan gå utover barn. Min er erfaring er at narsissister i ekteskap, for å i det hele tatt klare å spille i rollen som det lykkelige og perfekte ekteskap, enten
    jobber døgnet rundt, eller har en hobby som sluker mye narsissistens tid. Gjerne politikk eller annet frivillig arbeid, hvor de har en “scene ” for beundring og oppmerksomhet. Da har den sunne i ekteskapet tid til barna alene. Barn i ett slikt forhold, opplever noe av det du skriver, spesielt det med kommunikasjon og følelser, men mest følelsen av at den ene ikke bryr seg og at de som voksne forventer ingen ting og vil ikke bli en naturlig del av deres voksne liv. De vet tidlig at den ene av foreldrene er spesiell og ikke som andre. Narsissisten får ofte de rundt seg til å synes synd på seg, ved manipulering og barn og andre vil hjelpe. Til de oppdager at de ikke får noe tilbake og blir bare brukt..men som skrevet tidlige narsissisme er komplisert og den narsissisten jeg bor med er ikke voldelig, noe ikke alle er.

  3. Christiane

    July 1, 2015 at 9:11 pm

    Barn som må vokse opp i samme hus som en narsissit, vil trenge mye terapi som voksen for å få skikkelig kontakt med selvverdet sitt – uansett om det er fysisk vold eller ikke er min erfaring.
    Å ikke bli sett, eller bli satt av nok tid til -bare det er nok til å komme inn under emosjonell vold.

    Psykisk, verbal, eller fysisk vold trengs ikke for at barn skal lure på om de er verdt noe.
    Manipulering, få barna eller andre tll å synes synd på seg, og alt det andre naisissiter driver med – mener jeg virkelig er minst både emosjonell og psykisk vold i heldige tilfeller.

    Jeg skulle ønske dette ble et fag på skolen, det er mye helbredelse i å få forståelse for hva som skjer -få riktige ord på det.
    Barn som lever med en mentalt syk eller personlighetsforstyrret – burde få vite hva det er og kalles temmelig nøye og fullstendig , sånn at de virkelig helt gjennomgripende tar innover seg at det ikke er noe de kan gjøre noe med -og at det hører til den eller den diagnosen mamma eller pappa har – med riktig navn brukt….
    Så de gjennomgripende – FOSTÅR at f.eks:
    DERFOR er han/hun som regel alltid på jobb og lite hjemme, derfor er det så viktig for han/hun at du fikk gullmedaljen og følte deg usett ellers…ikke ble hørt når du hadde noe å fortelle,
    derfor husker han/hun ikke når du har bursdag eller fotballkamp, derfor vil han/hun plutselig være og er midtpungtet når det er fest med flere her -men sjelden gjør noe for oss i hverdagen,
    derfor er han/hun stadig syk eller forteller om helsa si, derfor skryter han/hun så mye av seg selv, derfor forstår han/hun ikke at han/hun virkelig sårer deg og derfor må vi bare velge å leve med hverandre og se han/hun når han stikker innom, og håpe han er oftest mulig i godt humør!..Det er jo tross alt bedre å holde sammen på død og liv ikke sant, da kan vi bo her i huset osv ?
    …..
    Men siden narisissister svært sjelden får en diagnose – fordi de rett og slett ikke mener de trenger terapi.
    Er det jo veldig vanskelig å skulle hjelpe ungene med dette…. Narsissiten vil og bli rasende så klart om noen begynner å påstå det er noe sånt med han/henne…
    Så egentlig, bare flytt og la ungene slippe den belastningen det er for dem å leve tett på en sånn en dersom du mener han har mange narsissitiske trekk og partner ikke har selvinnsikt til å engang vurdere terapaut for familiens skyld.

    Det er ødeleggende for barn å leve sånn.

    Dersom narsissiten er hjemom i det hele tatt før ungene har sovnet -så LEGG merke til -om/NÅR -de utvikler seg en rebell og en pleacer – og sørg for Guds skyld for å sette ord på det. Hjelp dem!
    Det er fullstendig normalt i en sånn dysfunkjonell situasjon at ett barn blir -JA nettopp varsleren, rebellen, syndebukken og en pleaceren og gullet.
    Pass på at du da ikke blir med på det spillet dersom du må bli værende der -det er nemlig også sånn at om man ikke knekkes av en narsissistisk partner – så kan man ubevisst bli en krenker sjøl over tid.

    Varsleren og pleaceren… de kan få et nært forhold har jeg erfart.
    Fordi de MÅ gjennom terapi -som voksne om ikke før – så skjønner de jo etterhvert hva de har levd med…Og begge to vil ha like stor forrakt for foreldrene blandet med å synes synd på dem.
    Begge to vil hate det sykdomspratet f.eks til narsissiten og selvskrytet – begge to har og nå ENDELIG sjansen til å se gjennom det.
    Pleaceren vil fortsette å pleace med de fordelene det gir -som smiger og bedre gaver eller mer oppmerksomhet, men også hate det. Og snakke om det med rebellen, men ikke klare å stoppe tiltross for magefølesen av å stille opp i ett kjør med et grøss i seg samtidig.
    Gullet vil desverre lettere kunne få ganske mange slitsomme narsissitiske trekk sjøl og virker det som.

    Rebellen vil holde seg mer unna, fortsette å bli baktalt, gjort narr av og hakket på, og også nå i tillgegg bli kaldt kald eller egoistisk, ikke “bryr” seg om narsissisten.
    Men sannheten er at rebellen har forsøkt å snakke med narsissisten og forklart hvorfor hun ikke orker å snakke mer om sykdom eller fasaden, forklart og gitt eksempler på hva narsissisten sa eller gjorde og ble møtt med ” DET har jeg ALDRI sagt, JEG har aldri sagt noe sånt- de ordene finnes ikke i mitt vokabuar – så nå tror jeg du kanskje er helt forvirret ” osv el lign
    Rebellen liker så klart ikke de middagsselskapene “hjemme”, føler alltid at “hvorfor kom jeg egentlig til middagen” – for den hakkingen og latterliggjøringen -er virkelig SÅ utrolig infam at ikke noen kan forstå det – før andre nevner det dersom du er heldig.
    Hvorfor reagerer ikke folk når en person er morsom på en annens bekostning??? Og hvorfor oppfører narsissisten seg sånn?
    Jeg har faktisk kommet til at, det der med å lage splid mellom ungene, hakke i all evighet på mest en av de osv… dvs -når rebellen er der alene -så snakkes det faktisk nedsetende om pleaseren og… da gjelder det at rebellen er en rebell og sier STOPP…
    Men når begge ungene er tilstede – går alt utover rebellen…Hvorfor?
    Vet ikke, må ha noe med sjalusi, grådighet, tomhet å gjøre…

    Barn av en narsissit har full forståelse for og full rett til å verne seg. Begrense omgangen, eller kutte ut personen.
    Men det er jo moren din/faren din!! DET kan du IKKE gjøre!!!?!
    JO det kan du, og det bør du dersom du vil bli sunn og hel.
    En narsissit elsker ikke engang sine barn -og DET er IKKE ungene sin skyld -det er en helt for jævlig personlighetsforstyrrelse.

    • Anonym

      April 1, 2017 at 2:59 pm

      Får vondt i magen av å lese dette, er enig med deg,,, Dette burde vært tatt opp i skole eller helsevesen.. ofte..
      Hva om dette rammer barn som har foreldre som er eneforsørgere? og barnet er dømt til å leve med sin mor/far som er N/S.. Vet eksempel på at barn “adopterer” adferden til den forelderen som hadde adferds/pesonlighetsforstyrrelser, der barnet ble så psykisk syk av forelderens adferd at barnet måtte innlegges, mens forelderen som var årsaken gikk å slo seg på brystet og nøt oppmerksomheten som “stakkars forelder” da barnet ble innlagt… Mens barnet ikke fikk oppmerksomhet hverken fra de flyvende apekattene eller forelderen.. Og de i familien som hvirkelig brydde seg om barnet fikk beskjed om å holde seg unna og ikke blande seg inn. De passet jo selvfølgelig ikke inn i bildet som N/S hadde skapt om hvor ille det var å være forelder til et psykisk sykt barn. I ettertid viste det seg at “sykdommen” til barnet var depresjon og sorg etter tapet av den andre forelderen som døde brått og uventet under tragiske omstendigheter. Noe som ble bagatellisert og latterliggjort av N/S helt til det punktet hvor det kunne utnyttes til å oppnå medlidenhet til seg selv ..og ikke barnet som mistet en forelder.

  4. Susanne

    August 23, 2015 at 11:37 am

    Please er det noen som kan anbefale en psykolog/psykiater som kan noe om dette?
    Bor i Oslo så hadde vært fint om det var i nærheten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.