Barnefordeling

Jeg kom meg vekk men ser ikke lenger barna

Han vet ikke helt hva han har opplevd, men mye er felles med historier han har lest på psykopaten.info. Det har etterhvert gått opp for han at kanskje har møtt på en kvinne med psykopatiske trekk, et møte som skulle få store konsekvenser for han senere i livet. Nå er har slettet som far for sine barn og har ikke lenger kontakt med kvinnen. Eller er det hans barn? Hvordan kunne dette skje?

LESERHISTORIE: Jeg burde ha forstått at noe var galt da jeg traff på en gammel venn som spurte etter henne og kort sa til meg ”Hun var gal”.  ”Det damemennesket må du aldri ta hit til bygda igjen!” Det har tatt mange år å komme unna henne, men nå er jeg fri, og jeg har fulgt det rådet mange følger i slike situasjoner: Snu ryggen til, og ikke se deg tilbake.

Men først, litt forhistorie: Jeg tilhører generasjonen som ”måtte gifte seg”. Forholdet hadde svaiet litt. En mystisk sykdom hadde slått ut min daværende kjæreste. Graviditet skulle være en behandling, og ble det – i noen år. Vi hadde noen gode år før vi bestemte oss for å flytte til heimstedet vårt og bygde hus på  gårdstunet vårt  der.  Da dukket spøkelser fra hennes fortid opp i hodet hennes igjen, og hun måtte bort. Samtidig  fikk jeg en spennende lederjobb. Jeg ble forsøkt knekt med løgner og fandenskap fra de ”kristne”, sterke personene i bygda, og ble syk. Min kone søkte trøst hos andre menn. Vi  gled fra hverandre og veien utenom  skilsmisse var uunngåelig.

Da jeg var lengst nede dukket hun opp

Det var bare spørsmål om når bruddet skulle komme da jeg ble presentert for en ny dame på et arrangement. Hun virket solid og sterk, helt annerledes enn det jeg var vant til heimefra. Jeg  mistet fornuften. Jeg bet på.  Det ble den lille tuen som veltet ekteskapet, men det veltet mer, for det fikk ikke lenge før jeg skjønte at her var det en  dame helt uten følelser og respekt for andre mennesker. Hun bare buste på, dukket opp når jeg minst ventet det, selv om vi bodde langt fra hverandre, sjarmerte mine barn og drev et uhemmet dobbeltspill. Jeg var fanget.

Så kom skilsmissen, der jeg ble truet med å bli nektet å få kontakt med ungene. Dette var midt under Bjugn-saken, og det var lett for en hysterisk mor  å nekte meg normal omgang med barna.  Jeg kunne jo være en potensiell overgriper. Jeg kjempet en tofronts-krig, som jeg var dømt til å tape – på kort sikt. Bedre ble det ikke når fastlegen dro rundt på bygda og snakket om meg. Jeg skiftet fastlege i sinne til ny ved et legesenter i en  by i nærheten, en lege som har fulgt meg og hjulpet meg mye siden.

En dag ringte den nye damen jeg hadde truffet. Jeg skjønte fort at her handlet det om en overdose medisin, og jeg fikk alarmert folk der hun bodde slik at hun reddet livet. Gjennom sitt grep på fastlegen, fikk hun unormalt mye medisin. Medisinskapet var fullt. Min samvittighet og behov for å hjelpe, skulle koste meg dyrt. Hun overlevde.  Året etter flyttet hun til heimplassen min. Jeg var sjakk matt. Jeg ba henne om å holde seg unna, men jeg har jo ingen politimyndighet.  Hun ble snart oppsagt fra sin nye jobb på grunn av sin oppførsel.  Etter en turbulent tid fikk jeg henne til å flytte tilbake til der hun kom fra, og jeg trodde jeg var ferdig med bråket.

Noen uker senere stod hun på kjøkkenet mitt da jeg kom heim.  Jeg var sjanseløs – tofrontkrigen raste og jeg hadde ikke overskudd til begge krigene. Dama styrte på og fikk meg til å tro at noen fra min første kones familie sørget for hærverk som var gjort på tunet utenfor huset mitt – veltede blomsterkasser, løse hjul på bilen og tom radiator. Det er veldig rart at dette sluttet da hun flyttet….

Det  verste eksemplet var nok likevel da hun lurte en psykiater til å komme heim til tunet vårt, fordi hun mente at mine foreldre var gale. Hva den legen tenkte, skjønner jeg ikke den dag i dag, men vi vet jo at også leger kan begå tabber. En annen episode var da en venninne av meg kom heim til oss og krevde at dama måtte slutte med å trakasere henne på telefon. Det ble et basketak, der jeg måtte skjerme venninna mi (vi var bare gode venner – og hadde intet forhold, men psykopaten tålte jo ikke at jeg snakket til andre damer).  Begge anmeldte hverandre. Venninna mi ble frikjent. Psykopaten dømt.

Hun truet meg med kniv

Helvetet fortsatte. Plutselig kunne hun true med kniv. For de som ikke har opplevd det, kan jeg fortelle at å plutselig stå foran en person med en skarp kniv under haka, holdt av en ustabil person, ikke er noen lystig opplevelse. Likevel fortsatte jeg merkelig nok samlivet med henne og vi fikk et barn sammen. To år senere var samboerskapet slutt, og hun forlot meg gravid. Hun flyttet til heimbyen igjen, og kom aldri tilbake. Jeg følte ansvar for barna. Jeg prøvde å være hos barna mine i heimbyen hennes, men det  ble etter et umulig forhold. Hun krevde seksuell omgang for at jeg skulle få møte barna mine. Til slutt maktet jeg det ikke. Vi hadde familierådgiving, men den var til ingen nytte. En gang luktet det fyll av behandleren. Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke slo alarm, men den gang var psykopaten fienden, og jeg prioriterte – galt.

Nå kom mange år med bare rot  – avtaler ble konsekvent motarbeidet, og jeg visste aldri om jeg fikk ta med barna mine hjem som avtalt når jeg kom til byen hennes for å hente barna. Barn har rett på kontakt med begge foreldre, og i vår situasjon er det intet som tilsier at jeg ikke skal ha kontakt med barna mine. Jeg prøvde å protestere med å nekte å betale bidrag, men det ble ingen suksess. Jeg ble tiltalt for dette i tingretten, men frikjent i lagmannsretten, som en av de første her til lands, fordi mor ikke hadde overholdt avtalene.

Det er nå mer enn to år siden jeg har sett barna. Jeg har prøvd en rekke ganger, men hun  spiller høyt. Til slutt oppstod en situasjon der jeg fikk opplysninger fra Politiet som gjorde at jeg mente det var grunn til å kreve farskapstest.  Da fikk hun barnets lege til å skrive en attest, slik at tingretten avviste mitt krav  og min klage til lagmannsretten førte ikke fram.  Her sitter jeg med bidragsplikt for et barn jeg ikke vet om jeg er far til, og jeg nektes å finne det ut – foreløpig.

For noen uker siden fikk jeg endelig møte koordinator og lærer til barna. Det var en liten hyggelig opplevelse. Jeg er som far fullstendig slettet i papirene.  Det kom frem en rekke opplysninger, som gjør at jeg nå starter sak på nytt. Her har veldig mye gått galt.

Men jeg er fri fra henne. Hun prøver seg fortsatt med anonyme telefoner, men kommer et ukjent nummer opp på telefondisplayet, svarer jeg at jeg ikke tar anonyme telefonsamtaler og legger på, eller jeg lar være å svare.

Å legge slike ting bak seg, er vanskelig, men jeg har heldigvis klart det. God hjelp fra fastlegen min og egen overbevisning om at jeg har rett. Jeg har lenge tenkt å fortelle denne historien.

Jeg har i dag et godt liv, mange bekjente og spennende oppgaver i jobben. Jeg har truffet en ny venninne, men denne gang har jeg det ikke travelt – jeg vil være sikker på at vi vil fungere godt sammen før vi blir et par, men det ser lovende ut. Og jeg, som evig optimist, satser. Jeg ser framover, under mottoet: Det er viktig å kunne sin egen historie, og lære av det, men det er i fremtiden vi skal leve.

—-

Besøk også våre Facebooksider.

 Vær den første til å kommentere! Klikk helt nederst på «Leave a reply» Da fremstår du med det navnet du oppgir, email synest ikke, men den må være korrekt for å bli publisert. Din kommentar blir da lagt ut med det navnet du oppgir.  (Vil du være anonym skriver du «anonym» som navn.)

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som «Leserhistorie – med egne ord»? Send til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg med teksten. Vi legger den enten ut som leserhistorie, eller bearbeider den redaksjonelt og i noen tilfeller bruker den som hovedoppslag. Send da en mail til leserhistorie@psykopaten.info –  Om du ber om det sender vi deg teksten til gjennomsyn før den legges ut. Husk at mange finner hjelp og trøst i å lese andres historier og lære at de ikke er alene om sine opplevelser!

Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.

 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.