Å leve med en psykopat

Er jeg skadet for livet?

Snu ryggen til psykopaten

Hun har kommet seg løs fra psykopatens sterke grep. Forvirret, sint og motløs. Hun ble fratatt verdigheten, friheten og selvtilliten. Etter ti år klarte hun å komme seg løs. Redningen ble en gammel venn som hadde kjent henne som sterk og selvstendig. Han ble sjokkert over å treffe igjen et menneske fullstendig vingeklippet, livredd for sin egen mann og som unnskyldte seg for alt mulig. Les denne sterke leserhistorien:

LESERHISTORIE: Hvordan kunne det skje meg? Jeg som alltid hadde vært fri som fuglen, som tidligere hadde hatt kjærester som støttet meg og oppmuntret meg til å gå løs på nye utfordringer? Hvordan kunne jeg sitte med telefonen i hånden og bli redd når noen ringte? Redd for at noen skulle tilby meg spennende oppdrag? Aller helst håpet jeg at ingen skulle ringe.

Det knøt seg i magen hver gang jeg fant på platte unnskyldninger. Jeg som egentlig hadde lyst, men som sa nei for at mannen min ikke skulle bli engstelig og redd. Ikke alle aksepterte at jeg sa nei, og tilslutt ble jeg fristet til å si ja til et prosjekt. Mange syntes det var flott at jeg endelig var tilbake. Det eneste stedet hvor nyheten ble mottatt med sinne, harme og motvilje var hjemme hos min mann. Mitt engasjement passet ikke ham og hans jobb-situasjon. Jeg ble bedt om å gjøre om på beslutningen. Da han skjønte at dette ikke var mulig, ble jeg møtt med knugende taushet. Han ville ikke snakke om engasjementet, og gjorde det vanskelig for meg å overholde avtalene mine.

Utroskapen ble begynnelsen på slutten

Etter tre måneder merket jeg at noe ikke stemte. Han var blitt fjern, selvtilfreds på en uvanlig måte. Jeg følte at jeg var luft for ham. Det var noe som ikke stemte. Svaret fikk jeg en lørdag ettermiddag. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Telefonen hans lå på bordet i stuen. Det piplet inn en melding. Det sto bare ”hello and kiss”. Ikke noe mer. Jeg sjekket avsenderen. Vår egen vaskehjelp. 30 år yngre enn min mann.

Jeg scrollet nedover meldingene mellom de to. Grisete sex-meldinger som klart indikerte hva de to holdt på med. Det ble en stor konfrontasjon. Jeg ba ham flytte ut. Han nektet og ville ikke skilles. I munnhuggeriet som oppsto husker jeg bare to utbrudd; ”det passet ham ikke å skille seg nå”, og den andre var ”nå fikk du som fortjent for at du tok den jobben”. Disse setningene brant seg fast. Hvorfor gikk jeg ikke? Hvorfor lot jeg meg overtale til å bli? Var det på grunn av to små barn? Jeg vet ikke. Kanskje var det en holdning hos meg at man skulle forsøke å takle vanskelige dager også. ”Skilsmisse er vondt for barna. Vil du virkelig utsette dine små barn for det”, var min eks-mann mantra i disse dagene? 

Min empati har alltid vært stor. Jeg skjønner at jeg har vært altfor snill mot mange i mine omgivelser. Flere år etter skilsmissen jobber jeg fortsatt med å sette grenser slik at jeg ikke opplever dette marerittet en gang til. Min sjel er skadet. Den er i ferd med å leges, men det tar år å gjenopprette tapt selvtillit, troen på at mennesker rundt deg ikke har samme egoistiske og kontrollerende motiver.

Det har tatt tid å tro på friheten, egen rett til å bestemme hva jeg vil jobbe med og ikke ha dårlig samvittighet over å gjøre noe på egen hånd. Jeg er skadet fordi jeg føler at alt må avklares, alt må forklares eller alt må unnskyldes. Da jeg kom meg ut av marerittet var jeg vant til at alle mine ønsker var feil, at de gjorde livet vanskelig for min mann, at jeg ga ham bekymringer og problemer. Derfor tilpasset jeg meg gang på gang. Mitt liv endte opp med å gjøre hans liv komfortabelt. Når jeg en gang trosset ham ble jeg straffet med utroskap. Det fikk jeg slengt i ansiktet; det var som fortjent.

Full kontroll over mitt liv

En psykopat som er ute etter å kontrollere deg har mange metoder for å rasere selvtilliten. Det kan være snikende bemerkninger om at det ikke passer at kollegaer ringer deg etter arbeidstid, mistenkeliggjøring og insinuasjoner. Det kan være kommentarer om at jeg kledde meg bedre før, at jeg var slankere før jeg fikk barn. Jeg synes ikke du skal ha håret ditt sånn?

Det kan være knusende karakteristikker av gode venner, intriger som gjør det vanskelig å opprettholde gode relasjoner. Det kan starte som uskyldige kommentarer, men hans motvilje mot enkeltpersoner kunne eskalere og gjøre det vanskelig å ha normal vennskapelig omgang. Etter hvert skjønte jeg at alle mine venner var uønsket, spesielt de som kom fra mitt arbeidsmiljø. De representerte en trussel. Det samme gjorde den gode relasjonen jeg hadde til min første samboer. Når barna kom var barnehagen et sted som mishandlet små barn.

VENDEPUNKT 

INGUNN NORHEIM

Mange år i et forhold preget av psykisk vold og mobbing var nær ved å knekke Ingunn. Men hun maktet å bryte ut og vil nå hjelpe andre i samme situasjon. Les om hennes opplevelser i sitt destruktive forholdet og hvordan hun klarte å frigjøre seg og starte på nytt!


Forlagshuset Vest sender deg boken direkte. Pris kr. 298,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Du vil vel ikke at mennesker uten utdannelse skal passe våre barn? Synes du barna har godt av å gå i barnehage når de heller kan være hjemme sammen med en mamma som har tid til dem? Han messet og messet, og tilslutt syntes jeg selvfølgelig at det var best at barna var hjemme hos meg. Hans egentlige motiv var å ha kontroll. Som hjemmeværende med to små barn var det lite annet jeg kunne finne på. Jeg ble derfor gående hjemme med lite sosial omgang. Når han kom hjem fra jobb ble huset fylt med beskyldninger mot egne ansatte, konflikter med egne familiemedlemmer. Det var ikke fred noe sted. Han var i krig, i konfliktrådet, i rettssalen og store krangler med alle og enhver.

I starten av vårt forhold tok jeg hans parti. Etter hvert ble det vanskelig og jeg ble utmattet av alle intrigene som utspant seg rundt ham. Utroskapen ble begynnelsen på slutten. Han viste aldri noen form for anger.

Ville ikke skilles

Han ville riktignok ikke skilles, men han viste aldri at han var lei seg. Livet skled raskt tilbake til vante former. Jeg hadde bestemt meg for å gå videre, men det plaget meg at han ikke endret seg eller ba om unnskyldning. Hos meg ble dette starten på et indre opprør. Jeg begynte å se på ham med forakt. Jeg støttet ham ikke lenger. Jeg fant heller feilen hos ham. Jeg begynte å synes synd på de han gikk i strupen på.

Jeg distanserte meg fra ham og tilslutt var jeg mentalt ferdig med mitt ekteskap.

Det eneste jeg tenkte på var hvordan jeg skulle komme meg ut av fangenskapet.

Gjensynet med min gamle venn ble redningen. Jeg begynte å fortelle min historie. Jeg kjente på skam, men fortsatt skjønte jeg ikke at jeg hadde vært utsatt for et psykisk overgrep. Det tok lang tid før jeg skjønte at jeg hadde levd i et helseskadelig forhold. I lang tid fortsatte jeg å synes synd på ham. Unnskylde ham og ikke minst ønske at han kunne endre seg. Helt til min psykolog fortalte meg hvem jeg hadde levd sammen med.

Det er ikke normalt at man skremmer sin egen kone, stikker av gårde, gjør seg utilgjengelig og lar henne tro at hun har gjort livet så vanskelig for ham at hans eneste utvei er å ta sitt eget liv.

Jeg var så redd at jeg gikk til Politiet og etterlyste ham. De skjønte nok sammenhengen bedre enn meg. Nå virker ikke slike trusler lenger. Ønsker han å gjøre alvor av de, så er det hans eget valg. Det innvirker ikke lenger på mine avgjørelser, men de var et effektivt våpen mens vi var gift. Det endte alltid med at jeg tilpasset meg. Han fikk det som han ville. Jeg ble mindre og mindre for hver gang.

Notorisk løgner

Kampen for å komme ut forholdet har vært hard. Jeg vil si det så brutalt som at ondskapen kjenner ingen grenser. Det har blitt mange runder i retten. Ikke minst om barna. Han ble avkledd som løgner, og det var vondt å lese dommeren skrive at han ”unnskyldes for løgnene, og at de må ses på som et resultat av at han var lei seg for bruddet”. 

Jeg har levd med en notorisk løgner i ti år. Han har også vært notorisk utro. Han er ikke lei seg for bruddet. Få uker etter bruddet var han i ferd med å innlede nye forhold. Ikke bare til én kvinne, men til flere. Han vet ikke hva kjærlighet er. Psykopater aksepterer ikke at den andre tar avgjørelsen om å gå. Det skal være deres egen beslutning. Alt annet blir gjenstand for hevn og ondskap.

Anita Angelica Meyer Fra offer til heltinne

FRA OFFER TIL HELTINNE

Anita Angelica Meyer ble utsatt for mobbing og incest i barndommen. Traumene i voksen alder var nær ved å knekke henne. Men så fant hun tilbake til seg selv. Anita har som mål å styrke din selvtillit og gi
inspirasjon og håp! Pris kr. 299,- Du betaler når du får boken.


  • Skriv inn din e-post og du kommer til en side hvor du bekrefter din adresse

Jeg har vært heldig. Jeg har fått god hjelp både fra samtalepartnere og en psykolog. Psykopati er tabubelagt. Selv min nærmeste familie forsto ikke hvilket kontrollerende ekteskap jeg hadde levd i. I dag forstår de det bedre, men mye av kontrollen som utøves går nettopp ut på å få ofrene til å fordekke, tie og smile til omverdenen. Fasade betydde alt for min eks-mann. Når den sprakk, kom trollet frem.

Fortsatt store arr

Mange år senere går jeg og føler på det ene og det andre. Jeg går og kjenner etter om jeg virkelig er fri. Og vet dere hva, nå begynner jeg virkelig å tro at livet er kommet på skinner igjen. Jeg kjenner på det hver eneste gang jeg går ut døren alene uten barna. Er det greit for min nye mann? Om han ringer meg når jeg er borte fra hjemmet, så kommer alltid følelsen av at jeg burde komme hjem fortere enn svint. Jeg har svaret klart; ”jeg er snart hjemme”. Blir møtene lengre enn planlagt kommer alltid den ekle følelsen av at dette blir vanskelig og jeg gruer meg for alle de konspiratoriske tankene jeg møter når jeg kommer hjem. Men, så må jeg gripe meg selv i å tenke; Det er jo ikke slik lenger. Det er ingen som er sur når du kommer hjem litt senere enn planlagt. Jeg har en mann som heier på meg. Så hvorfor går jeg fortsatt rundt og føler uro, redsel for at det jeg gjør ikke er akseptert?

En psykopat er i stand til å ødelegge mennesker rundt seg. Det tar lang tid før arrene gror. Kanskje gror de aldri? Jeg er er skeptisk til alle nye mennesker jeg møter. Ser jeg trekk som er forenlig med en psykopat blir jeg redd og trekker meg unna. Jeg klarer ikke en slik runde til. Jeg vil leve med trygge, gode og sunne mennesker resten av livet. Slik skal arrene bli så bleke at de ikke lenger er til sjenanse.

—-

LES OGSÅ: Kjærlighet, psykopaten og julebakst

Du har dannet et psykopatisk bånd med en person når du kjenner deg igjen i det meste av dette:

  • Når de nærmeste rundt deg reagerer negativt på din relasjon med psykopaten, men du dekker over, unnskylder og forsvarer.
  • Når psykopaten viser et mønster hvor han eller hun ikke leverer, men du likevel fortsetter å håpe at løftene skal innfris.
  • Når det er repetitive og ødeleggende krangler som ingen vinner.
  • Når andre er forbauset og forskrekket av hvordan du blir behandlet, men du er det ikke selv.
  • Når du er besatt av å bevise at noen tar feil, som kritiserer relasjonen du har med psykopaten.
  • Når du sitter fast fordi du vet at hva psykopaten gjør er destruktivt, men du tror du ikke kan forandre det.
  • Når du er lojal mot psykopaten selv om du holder hemmeligheter for ham/henne som kan skade andre.
  • Når du i stedet for å flykte faktisk forsøker å komme nærmere psykopaten, i håp om at han/hun da skal stoppe mishandlingen.
  • Når psykopatens karisma, talent eller bidrag gjør at du overser nedverdigende, utnyttende og destruktive handlinger.
  • Når du ikke klarer å løsrive deg fra psykopaten, selv om du har mistet tillit til ham/henne, ikke liker ham/henne eller bryr deg om denne personen.
  • Når du faktisk savner relasjonen med psykopaten og ser tilbake på det med nostalgi, selv om relasjonen var forferdelig og nesten ødela deg.
  • Når du skjuler psykopatens ødeleggende handlinger mot deg fordi han/hun også har gjort gode ting.
  • Når din relasjon med psykopaten har en historie med brutte løfter og avtaler som du blir bedt om å overse.

 

 

LES OGSÅ:

8 tegn på at du svømmer i gift i forholdet

Psykopatens mur av taushet

Hvem er det som blir offer for psykopaten?

10 gode råd – hvordan bryte med psykopaten

—–

Besøk også våre Facebooksider.

Hva tenker du om denne artikkelen? Kjenner du deg igjen? Legg gjerne igjen din kommentar!

Klikk helt nederst på «Leave a reply». Skriv «Anonym» om du ikke vil oppgi ditt navn. Vi du fremstå med ditt fulle navn, skriver du det i stedet for «Anonym». Din e-postadresse må oppgis, men den blir ikke synlig for andre. 

Har du en personlig historie du ønsker å få presentert som Leserhistorie – med egne ord? Send din historie til oss! Du trenger ikke være redd for hvor godt du skriver, vi hjelper deg gjerne med teksten. Vi redigerer den, passer på at den er anonymisert, illustrerer og legger den ut som leserhistorie. Du kan også sende signerte innlegg om du ønsker å skrive generelt under fullt navn. Send mail til redaksjonen@psykopaten.info –  Om ønskelig sender vi deg teksten til deg for gjennomsyn før den legges ut.

Kunnskap er det beste våpenet i kampen mot psykopati. Du hjelper deg selv og andre om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Å være utsatt for en psykopat er skambelagt, og det er til stor hjelp for andre ofre er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å komme fri fra psykopatens grep. Husk at det kan være ofre for psykopaten blant dine venner! 

Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
×
Redaksjonen Administrator
Psykopaten.info har siden 2014 vært norges ledende nettsted om psykopater, narsissister og andre med dyssosiale personlighetsforstyrrelser. Vårt mål er å støtte ofrene!
Latest Posts
  • Hvordan unnslippe et forhold med en narsissist
  • 10 hovedgrunner til hvorfor du fortsetter å date narsissister
  • Hva er narsissisme? Definisjoner av narsissisme
  • Hvordan stoppe en narsissist fra å manipulere deg

Comments (2)

  1. Ja blir vi noengang helt fri? Jeg kjenner meg godt igjen i konsekvensene erfaringene har fått for ditt videre liv, men jeg håper det vil lette litt etter litt. På noen felt merker jeg fremgang. For noen få år siden våget jeg ikke å gå på kino eller bytur med ungene, med mindre jeg hadde med meg en venninne eller min nærmeste familie. Jeg var for redd for å møte på min eks, eller noen han hadde spredd vonde løgner til. Man kan nok si at jeg hadde utviklet en slags sosial angst, som bare slo til dersom jeg ikke hadde «ryggdekning» av en jeg stolte på. Det er en stor seier at jeg nå går på kino, teater, bytur, osv., bare meg og ungene. Men den trygge personen jeg var før… nei, den blir jeg nok aldri fullt ut igjen!

    Jeg tror man må tillate seg selv å ha arr etter de opplevelsene vi har hatt. Med det mener jeg ikke at vi skal stagnere, og ikke forsøke å bryte hemningene litt etter litt, men at vi skal gi oss selv tid, og ikke minst forståelse i forhold til at vi bærer arr, og vi bærer ennå noen åpne sår. Vi er likevel survivors! Vi har klart oss gjennom alt, og vi har klart å bryte fri. Det viser en utrolig styrke! Det må vi ikke glemme, selv om fortiden noen dager synes å bite oss fremdeles.

    Du har gode grunner til å være stolt, og det har jeg også- og alle de kvinner og menn som har gått gjennom det vi har gått gjennom, og ennå står. Om vi står litt på skjeve- helt ok! Selv de stolteste og sterkeste eiketrær kan blåses vindskjeve i orkan, men veden er like edel og hard likevel! 😉

  2. Cecilie

    Vil si at jeg fremdeles har store arr, tjue år etterpå. Hos hvert eneste menneske jeg møter, leter jeg etter lignende trekk som min eks hadde. Det kan være kommentarer ang utseende, jobb eller generelt om min livsførsel. Jeg har fått såpass fornuft tilbake, at jeg ser at det kanskje ikke er vondt ment, men ofte sårer slike kommentarer mer eller mindre. Så hvorfor lar jeg det fremdeles gå inn på meg, kan man spørre. Føles som om det er sementert fast. Med fornuften så vet jeg at jeg kan jobbe meg ut av det, få et mer sammensatt syn på folk rundt meg. Men det er en stor og vanskelig jobb. Jeg leter også etter slike trekk hos mine barn, men de ser ut til å greie seg bra. Så, hvorfor denne selvpiningen? Fordi jeg ikke kan tillate meg å utsette meg for verken vennskap eller forhold med det minste snev av psykopati. Dette fører ofte til perioder jeg trekker meg unna folk. Jeg må ha mye alenetid for å tenke gjennom ting som har blitt gjort og sagt. Men det er en måte å overleve på. Ønsker alle som har blitt utsatt for denne behandlingen, en god tilfriskningsprosess. Det tar tid, men jeg tror at vi kan få vår sunne fornuft tilbake.

Comment here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.